Forskjell mellom versjoner av «Norsk Speidergutt-Forbunds historie»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(1920 - 1929)
(1920 - 1929)
(36 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Norsk Speidergutt-Forbund boks}}
+
{{Mal:Speiderhistoriske tips}}
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
+
{{Om Norsk Speidergutt-Forbund}}
|- style="font-style: italic; color: green;"
+
==Glimt fra historien, tiår for tiår==
|
 
: '''Se også artiklene om <big> [[Tidlige speiderpiker]] og [[Tidlige speidergutter]] </big> som tar for seg spor fra [[1909]]/[[1910]] frem til [[1920]].'''
 
|}
 
==Historien tiår for tiår==
 
  
 
''Særtrekket med speidingen, slik [[Lord Baden-Powell]] ville at det skulle være, ble avgjørende for speidingens utvikling i Norge. Det manglet ikke på tidlige initiativ. Vi tar med her hovedpunkter for forbundet, fra den spede starten i [[1908]]/[[1911]] til [[1978]]. I [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s periode på 67 år, ble det 15 landsleirer og 6 speidersjefer.''
 
''Særtrekket med speidingen, slik [[Lord Baden-Powell]] ville at det skulle være, ble avgjørende for speidingens utvikling i Norge. Det manglet ikke på tidlige initiativ. Vi tar med her hovedpunkter for forbundet, fra den spede starten i [[1908]]/[[1911]] til [[1978]]. I [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s periode på 67 år, ble det 15 landsleirer og 6 speidersjefer.''
  
<!--Koden under tvinger innholdsfortegnelsen under innledningen. Dermed blir siden penere. ~~~~~--->
+
===1908 - 1909===
__TOC__
 
 
 
===1908 - 1910===
 
 
'''[[1908]] - [[1909]]:'''
 
'''[[1908]] - [[1909]]:'''
 
   
 
   
Linje 20: Linje 13:
 
[[Bilde:Christian_Dons.jpg|110px|thumb|right|[[Christian Dons]]]]
 
[[Bilde:Christian_Dons.jpg|110px|thumb|right|[[Christian Dons]]]]
 
[[Bilde:1916-Ekstra-Bergensleiren.JPG|110px|thumb|right|[[Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)]]]]
 
[[Bilde:1916-Ekstra-Bergensleiren.JPG|110px|thumb|right|[[Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)]]]]
 +
 +
===1910 - 1919===
  
 
'''[[1910]]:'''
 
'''[[1910]]:'''
Linje 27: Linje 22:
 
Den andre var grosserer [[Christian Dons]], som stiftet [[1. Kristiania]] i mai [[1910]], og som arbeidet helt etter [[Lord Baden-Powell]]s prinsipper om speiding, slik det var beskrevet i hans bok [[Scouting for boys]].
 
Den andre var grosserer [[Christian Dons]], som stiftet [[1. Kristiania]] i mai [[1910]], og som arbeidet helt etter [[Lord Baden-Powell]]s prinsipper om speiding, slik det var beskrevet i hans bok [[Scouting for boys]].
  
===1911 - 1919===
 
 
'''[[1911]]:'''
 
'''[[1911]]:'''
  
 
I januar [[1911]] ble [[2. Kristiania]] stiftet av [[Hans Møller Gasmann]] og påfølgende februar ble [[Norsk Speidergutt-Forbund]] stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars [[1911]] - som samsvarer med [[Christian Dons]] fødselsdag. Som første formann, som det da kaltes, ble [[Christian Dons]] valgt.  
 
I januar [[1911]] ble [[2. Kristiania]] stiftet av [[Hans Møller Gasmann]] og påfølgende februar ble [[Norsk Speidergutt-Forbund]] stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars [[1911]] - som samsvarer med [[Christian Dons]] fødselsdag. Som første formann, som det da kaltes, ble [[Christian Dons]] valgt.  
 +
 
I mai [[1911]] kom det første [[Speideren]] ut, i regi av [[Norsk Speidergutt-Forbund]].
 
I mai [[1911]] kom det første [[Speideren]] ut, i regi av [[Norsk Speidergutt-Forbund]].
  
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
+
:{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|
 
|
Linje 40: Linje 35:
 
''[[Norsk Speidergutt-Forbund]]s første tropper i [[1911]]/[[1911|11]] var [[1. Oslo|1. Kristiania]] med troppsfører [[Christian Dons|Dons]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] med troppsfører [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]], [[3. Oslo|3. Kristiania]] med troppsfører [[Arne Godal|Godal]], [[5. Oslo|5. Kristiania]] med [[Edvard Eckhoff|Eckhoff]] og [[1. Bygdøy]] med troppsfører [[Atle Angell|Angell]]. [[4. Oslo|4. Kristiania]] var reservert [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]], som ønsket å dele troppen sin i to. [[6. Oslo|6. Kristiania]] ble senere dannet i [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]]s gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i [[1911]] med troppsfører [[Ellef Ramnæs|Ramnæs]].'' <ref> Se [[Fredrik Rieber-Mohn]], [[1921]] - [[Masteroppgave i historie]], [[Sondre Ljoså]], Universitetet i Oslo, våren [[2007]] </ref>
 
''[[Norsk Speidergutt-Forbund]]s første tropper i [[1911]]/[[1911|11]] var [[1. Oslo|1. Kristiania]] med troppsfører [[Christian Dons|Dons]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] med troppsfører [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]], [[3. Oslo|3. Kristiania]] med troppsfører [[Arne Godal|Godal]], [[5. Oslo|5. Kristiania]] med [[Edvard Eckhoff|Eckhoff]] og [[1. Bygdøy]] med troppsfører [[Atle Angell|Angell]]. [[4. Oslo|4. Kristiania]] var reservert [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]], som ønsket å dele troppen sin i to. [[6. Oslo|6. Kristiania]] ble senere dannet i [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]]s gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i [[1911]] med troppsfører [[Ellef Ramnæs|Ramnæs]].'' <ref> Se [[Fredrik Rieber-Mohn]], [[1921]] - [[Masteroppgave i historie]], [[Sondre Ljoså]], Universitetet i Oslo, våren [[2007]] </ref>
 
|}
 
|}
 +
 +
[[Fil:19110521 Morgenbladet - om to speiderforbund.JPG|thumb|right|110px|1911: Morgenbladet orienterer 21. mai 1911 om hvorfor Norge har to speiderforbund]]
  
 
"[[Norsk Speidergutt-Forbund|Norsk speidergutforbund]]" er dannet av [[Christian Dons|Chr. Dons]] og [[Hans Møller Gasmann|H. Møller Gasmann]], som vil fastholde det store princip i den engelske speiderbevægelse: Religionen. [[Speiderløftet]] lyder derfor ogsaa i dette forbund: "Jeg lover efter evne at søke at gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet." - Praktiske, selvhjulpne, sunde friluftsmennesker, gode borgere og sunde kristne vil forbundet søke dannet av de gutter som der blir med. Et bedre maal kan det heller ikke sætte sig." <ref>Norske Gutter 10/7 1911</ref>
 
"[[Norsk Speidergutt-Forbund|Norsk speidergutforbund]]" er dannet av [[Christian Dons|Chr. Dons]] og [[Hans Møller Gasmann|H. Møller Gasmann]], som vil fastholde det store princip i den engelske speiderbevægelse: Religionen. [[Speiderløftet]] lyder derfor ogsaa i dette forbund: "Jeg lover efter evne at søke at gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet." - Praktiske, selvhjulpne, sunde friluftsmennesker, gode borgere og sunde kristne vil forbundet søke dannet av de gutter som der blir med. Et bedre maal kan det heller ikke sætte sig." <ref>Norske Gutter 10/7 1911</ref>
  
{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;"
+
:{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|
 
|
Linje 66: Linje 63:
  
 
Den første landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Hovedøya]], Oslo, med 200 deltagere. Dette ble en suksess, med [[Hans Møller Gasmann]] og [[Edvard Eckhoff]] i spissen.
 
Den første landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Hovedøya]], Oslo, med 200 deltagere. Dette ble en suksess, med [[Hans Møller Gasmann]] og [[Edvard Eckhoff]] i spissen.
 +
 +
:{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
''I [[Speideren]] nr. 1 [[1948]] fortelles [[Christian Dons]] om 1914:''
 +
[[Fil:Christian Dons.jpg|right|40px]]
 +
[[1914]] var et underlig år for vårt land. Det var jo 100-årsminnet om Riksforsamlingen på Eidsvoll og grunnloven som skulle feires. [[Oslo]] stod i jubileumsutillingens tegn, den største mønstring som noen hadde vært holdt i Norge. Og den ble en stor begivenhet. Men speiderne skulle også holde mønstring, - [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleir]] for første gang - etter fire års arbeid. (…) Jeg sa at [[1914]] var et underlig år. I august måned brøt [[den første verdenskrig]]en ut, og det ble alvor for noen hver innen speidernes rekker. Men speidersaken vokste med rivende fart, og [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|den første landsleiren]] hadde gitt mersmak.
 +
:[[Christian Dons]], fra [[Speideren]] nr. 1 [[1948]].<ref name="[[Speideren]] nr. 1 [[1948]]">[[Speideren]], nr. 1 [[1948]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
|}
 +
 +
:{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
I [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Norske speidere]], [[1936]] nevnes {{PAGENAME}}:
 +
[[Fil:Norske speidere NSF25 l.jpg|right|60px]]
 +
[[Fil:1 verdenskrig ill.JPG|right|60px]]
 +
(…) Efter [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Hovedøleiren]] drog [[Hans Møller Gasmann|Møller Gasmann]] over til [[England]] med en del av sin tropp, til gjenbesøk til mr. Nevill, som året forut hadde gjestet [[Oslo]] med et hold [[England|engelske]] speidere. Hensikten med reisen var ikke minst å studere den [[England|engelske speiderbevegelse]] på nært hold, og han kom da også hjem med mange og gode ideer. Men han kom også hjem med inntrykk fra et land i krig. [[Den første verdenskrig|Verdenkrigen]] var brutt ut! Allerede da guttene lå i [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|leir på Hovedøen]], banket krigsskyene sig op over Europa. Etter fyrstemordet i Sarajevo 28. juni fulgte en skarp noteveksling mellem [[Østerrike-Ungarn]] og [[Serbia]]. Stadig nye spenningsmomenter kom til, andre land blev trukket inn i forviklingene; det politiske hasardspill begynte, samvittighetsløse politikere pustet i ilden — og før folk flest i Europa var klar over hva som egentlig foregikk, smalt det første skudd — så var Ragnarok løs. I fire lange, lange år hvilte krigen som en mare over Europa, lammet landenes produksjon, skar over sans ferdselslinjene, stanset en hel verdensdel i dens utvikling og bragte skam over hele den hvite rase.
 +
 +
Lenger var man altså ikke kommet i sivilisasjon! Alle tenkelige og utenkelige grusomheter blev tatt i bruk, kløkt i hjerner overgikk hverandre i opfinnsomhet når det gjald i å tilintetgjøre motstanderne — og alle kjempet de for rette, rettferdige sak! Og i krigens fotspor fulgte pest, hungersnød, fordervelse og forfall — dens snert rammet alle, og vi lider ennu under dens følger.
 +
 +
Vårt land klarte heldigvis — skjønt det ofte var kritisk nok — å holde sig blandt «de nøitrale». Men selv de nøitrale stater led vondt. Med vareknappheten fulgte dyrtid og rasjonering, og blokaden hadde som konsekvens ubarmhjertige torpederinger av våre skuter, nøitralitetsvakter lå stadig ute, og nervøsiteten var stor — når som helst kunde vi bli tvunget inn i krigen. Godt for landet vårt at vi slapp. Men slemme år var det. Mange led vondt, mange mistet sine kjære ute på sjøen - krigsspøkelsets slagskygge dekket oss alle. I slike tider gjaldt det — som Bjørnson sa i [[1905]] — å holde sammen. «Også norske speidergutter vil i denne tid ha sin opgave å løse,» skrev [[Christian Dons|Chr. Dons]], «Mange av vårt lands menn ligger rede til å forsvare vår nøitralitet. Mange av dem er folk med familie, som nu gjennemgår vanskelige tider, og det er vår plikt å hjelpe disse så langt vi evner. Det er en tid som maner oss alle til nøisomhet og næstekjærlighet. Bruk ikke penger i disse dager til unødige ting. Forsak litt selv og del med dem som er omkring dig i nød, fordi deres kjære har slått vakt om vårt fedreland. (…) <ref name="Norske speidere-1936">[[Norske speidere]], [[1936]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
|}
 +
 +
:{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
I [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Norske speidere]], [[1936]] nevnes oppstarten av [[Norsk Speidergutt-Forbunds Depot]] høsten [[1914]] under den [[Den første verdenskrig]]:
 +
[[Fil:1914 Speideren 10 NSGF Depot reklamerer.JPG|right|60px]]
 +
(…) Eftersom speiderarbeidet tok fatt og adopterte nye momenter, blev det spørsmål efter mere og bedre utstyr av forskjellig art. Visstnok var [[Speiderdrakten|uniform]] ikke nødvendig; men de fleste av guttene skaffet sig den — klær måtte de så allikevel ha, og [[Speiderdrakten|uniformen]] var smart og praktisk. Hittil hadde [[Samson Co. A/S]] vært [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundets]] godkjente leverandør. Firmaet gikk nu inn, og [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]] besluttet, da herefter selv å forhandle sine effekter. (…) [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]] hadde hittil hatt en liten fortjeneste på salg av [[Forbunds- og korpsmerker|liljer]], [[Dyktighetsmerker|merker]] o. s. v., som sammen med patruljekontingenten skaffet midlene til driften. Man fant det nu fornuftig å ha fortjenesten også på andre effekter selv, og vareskapet blev plassert i et patruljeværelse i [[Munkedamsveien 12|Pipervikskirken]] og holdt åpent hver onsdag 6-8 em. Det var begynnelsen til [[Speiderdepotet A/S|Speiderdepotet]]! Dessverre la [[Den første verdenskrig|krigen]] vanskeligheter i veien for depotets drift. Det blev snart uråd å skaffe de nødvendige merker og effekter fra [[England]], det tok optil 5 måneder å få en sending, dessuten steg prisene raskere enn kjøpeevnen. Omsetningen var da i løpet av [[1915]] heller ikke større enn 681 kroner. (…) <ref name="Norske speidere-1936">[[Norske speidere]], [[1936]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
|}
  
 
'''[[1915]]:'''
 
'''[[1915]]:'''
 +
 +
Den første utgaven av [[Speidersangboka]] ble samlet og redigert av [[Christian Dons]], [[Ragnvald Martens]], [[Edvard Eckhoff]] og [[Fredrik W. Rieber-Mohn]]. <ref name="Norske speidere-1936">[[Norske speidere]], [[1936]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
  
 
Den andre [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1915|generalforsamlingen]] blir avholdt i Bergen.  
 
Den andre [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1915|generalforsamlingen]] blir avholdt i Bergen.  
Linje 85: Linje 114:
  
 
'''[[1918]]:'''
 
'''[[1918]]:'''
 +
 +
[[31. oktober]] [[1918]] ble det organisert et Forbundsråd i Norsk Speidergutt-Forbund, med medlemmer utenom [[Norsk Speidergutt-Forbund]], dette skulle stå som en rådgivende komite og danne bindeleddet mellom hjemmet, skolen og samfunnet og speidersaken. <ref name="Norske speidere-1936">[[Norske speidere]], [[1936]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
  
 
'''[[1919]]:'''
 
'''[[1919]]:'''
Linje 92: Linje 123:
 
===1920 - 1929===
 
===1920 - 1929===
 
[[Bilde:moller_gasmann_crop.jpg|110px|thumb|right|[[Hans Møller Gasmann]]]]
 
[[Bilde:moller_gasmann_crop.jpg|110px|thumb|right|[[Hans Møller Gasmann]]]]
[[Bilde:1928-Åndalsnes-Landsleir-NSF-Merke.jpg|110px|thumb|right|[[Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)]]]]
+
[[Bilde:1928-Åndalsnes-Landsleir-NSF-Merke.jpg|110px|thumb|right|[[Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Landsleiren på Åndalsnes i 1928]] <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref>]]
  
 
'''[[1920]]:'''
 
'''[[1920]]:'''
  
Den tredje landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Trondheim]], med 800 deltakere. [[Hans Møller Gasmann]] overtar som speidersjef, etter [[Christian Dons]]. De utgir [[Grunnregler, bestemmelser og anvisninger]] som en kjørebok for arbeidet i forbundet.
+
Den tredje landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Trondheim]], med 800 deltakere.  
 +
 
 +
[[1st World Scout Jamboree|Den første verdensjamboreen]] blir arrangert i [[England]], med 54 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
 +
 
 +
[[Hans Møller Gasmann]] overtar som speidersjef, etter [[Christian Dons]].  
 +
 
 +
Det blir utgitt [[Grunnregler, bestemmelser og anvisninger]] som en kjørebok for arbeidet i forbundet.
  
 
'''[[1921]]:'''
 
'''[[1921]]:'''
Linje 117: Linje 154:
  
 
Det sjette [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1924|landsmøtet]] blir avholdt på Hamar.
 
Det sjette [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1924|landsmøtet]] blir avholdt på Hamar.
 +
 +
[[2nd World Scout Jamboree|Den andre verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Danmark]], med 35 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1925]]:'''
 
'''[[1925]]:'''
Linje 133: Linje 172:
  
 
Det åttende [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1928|landsmøtet]] blir avholdt i Åndalsnes.
 
Det åttende [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1928|landsmøtet]] blir avholdt i Åndalsnes.
 +
 +
[[3rd World Scout Jamboree|Den tredje verdensjamboreen]] blir arrangert i [[England]], med 330 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1929]]:'''
 
'''[[1929]]:'''
Linje 145: Linje 186:
  
 
Den sjette landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Mandal]]
 
Den sjette landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Mandal]]
 +
 +
Det niende [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1932|landsmøtet]] blir avholdt i Mandal.
  
 
'''[[1933]]:'''
 
'''[[1933]]:'''
 +
 +
[[4th World Scout Jamboree|Den fjerde verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Ungarn]], med 130 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1934]]:'''
 
'''[[1934]]:'''
Linje 155: Linje 200:
  
 
Den sjuende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Jeløy]]
 
Den sjuende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Jeløy]]
 +
 +
Det tiende [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1932|landsmøtet]] blir avholdt på Jeløy.
  
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
Linje 164: Linje 211:
  
 
'''[[1937]]:'''
 
'''[[1937]]:'''
 +
 +
[[5th World Scout Jamboree|Den femte verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Nederland]], med 400 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1938]]:'''
 
'''[[1938]]:'''
Linje 170: Linje 219:
  
 
===1940 - 1949===
 
===1940 - 1949===
 
+
[[Fil:1940 NSFs årsberetning 001.jpg|110px|thumb|right|[[Årsmelding for 1940 Norsk Speidergutt-Forbund]], gjengitt i [[Lederen]] nr. 4 [[1945]] <ref> [[Lederen]] nr. 4 [[1945]] </ref>]]
 
'''[[1940]]:'''
 
'''[[1940]]:'''
  
Linje 182: Linje 231:
  
 
'''[[1945]]:'''
 
'''[[1945]]:'''
 +
 +
Det 11. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1945|landsmøtet]] blir avholdt i Trondheim.
  
 
[[Birger L. D. Brekke]] overtar etter [[Hans Møller Gasmann]], som har vært speidersjef i 25 år.  
 
[[Birger L. D. Brekke]] overtar etter [[Hans Møller Gasmann]], som har vært speidersjef i 25 år.  
Linje 190: Linje 241:
  
 
'''[[1947]]:'''
 
'''[[1947]]:'''
 +
 +
[[6th World Scout Jamboree|Den sjette verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Frankrike]], med 150 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1948]]:'''
 
'''[[1948]]:'''
  
 
Den åttende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Mandal]]
 
Den åttende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Mandal]]
 +
 +
Det 12. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1948|landsmøtet]] blir avholdt i Mandal.
  
 
'''[[1949]]:'''
 
'''[[1949]]:'''
Linje 206: Linje 261:
  
 
'''[[1951]]:'''
 
'''[[1951]]:'''
 +
 +
[[7th World Scout Jamboree|Den sjuende verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Østerrike]], med 153 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1952]]:'''
 
'''[[1952]]:'''
  
 
Den niende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Verdal]], med 4200 deltakere.
 
Den niende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Verdal]], med 4200 deltakere.
 +
 +
Det 13. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1945|landsmøtet]] blir avholdt i Verdal.
  
 
'''[[1953]]:'''
 
'''[[1953]]:'''
Linje 216: Linje 275:
  
 
'''[[1955]]:'''
 
'''[[1955]]:'''
 +
 +
[[8th World Scout Jamboree|Den åttende verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Canada]], med 4 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1956]]:'''
 
'''[[1956]]:'''
  
 
Den tiende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Voss]].  
 
Den tiende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Voss]].  
 +
 +
Det 14. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1956|landsmøtet]] blir avholdt i Voss.
  
 
[[Bernhard Müller]] overtar etter [[Birger L. D. Brekke]] som speidersjef.
 
[[Bernhard Müller]] overtar etter [[Birger L. D. Brekke]] som speidersjef.
  
 
'''[[1957]]:'''
 
'''[[1957]]:'''
 +
 +
[[9th World Scout Jamboree|Den niende verdensjamboreen]] blir arrangert i [[England]], med 341 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1958]]:'''
 
'''[[1958]]:'''
  
 
'''[[1959]]:'''
 
'''[[1959]]:'''
 +
 +
[[10th World Scout Jamboree|Den 10. verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Filippinene]], med 2 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
===1960 - 1969===
 
===1960 - 1969===
Linje 235: Linje 302:
  
 
Den ellevte landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Brunlanes]]
 
Den ellevte landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Brunlanes]]
 +
 +
Det 15. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1960|landsmøtet]] blir avholdt i Brunlanes.
  
 
'''[[1961]]:'''
 
'''[[1961]]:'''
Linje 241: Linje 310:
  
 
'''[[1963]]:'''
 
'''[[1963]]:'''
 +
 +
[[11th World Scout Jamboree|Den 11. verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Hellas]], med 145 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1964]]:'''
 
'''[[1964]]:'''
  
 
Den tolvte landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Bodø 1964 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Bodø]]
 
Den tolvte landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Bodø 1964 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Bodø]]
 +
 +
Det 16. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1964|landsmøtet]] blir avholdt i Bodø.
  
 
'''[[1965]]:'''
 
'''[[1965]]:'''
Linje 251: Linje 324:
  
 
'''[[1967]]:'''
 
'''[[1967]]:'''
 +
 +
[[12th World Scout Jamboree|Den 12. verdensjamboreen]] blir arrangert i [[USA]], med 43 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1968]]:'''
 
'''[[1968]]:'''
  
 
Den trettende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Lillehammer]].  
 
Den trettende landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Lillehammer]].  
 +
 +
Det 17. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1968|landsmøtet]] blir avholdt i Lillehammer.
  
 
[[Knut Enger]] overtar etter [[Bernhard Müller]] som speidersjef.
 
[[Knut Enger]] overtar etter [[Bernhard Müller]] som speidersjef.
Linje 265: Linje 342:
  
 
'''[[1971]]:'''
 
'''[[1971]]:'''
 +
 +
[[13th World Scout Jamboree|Den 13. verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Japan]], med 41 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
  
 
'''[[1972]]:'''
 
'''[[1972]]:'''
  
 
Den fjortende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Røros]]
 
Den fjortende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Røros]]
 +
 +
Det 18. [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1972|landsmøtet]] blir avholdt på Røros.
  
 
'''[[1973]]:'''
 
'''[[1973]]:'''
 +
 +
Det 19. [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1973|speiderting]] blir avholdt i Oslo.
  
 
'''[[1974]]:'''
 
'''[[1974]]:'''
 +
 +
Det 20. [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1974|speiderting]] blir avholdt i Lillehammer.
  
 
'''[[1975]]:'''
 
'''[[1975]]:'''
 +
 +
Det 21. [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1975|speiderting]] blir avholdt i Ås.
 +
 +
[[14th World Scout Jamboree|Den 14. verdensjamboreen]] blir arrangert i [[Norge]], med 600 norske deltagere fra [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]].
 +
 +
I FNs kvinneår hadde [[Norsk Speidergutt-Forbund]] 17 kvinnelige gruppeledere, i tillegg til 8 blant korpsgruppene. <ref name="Lederen nr. 6 1975">I en artikkel i [[Lederen]] nr. 6, [[1975]] om [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSFs]] 25 kvinnelige ledere</ref>
  
 
'''[[1976]]:'''
 
'''[[1976]]:'''
  
 
Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Åndalsnes]]. [[Kjell Melhus]] overtar etter [[Knut Enger]] som speidersjef.
 
Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Åndalsnes]]. [[Kjell Melhus]] overtar etter [[Knut Enger]] som speidersjef.
 +
 +
Det 22. [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1976|speiderting]] blir avholdt i Tønsberg.
  
 
'''[[1977]]:'''
 
'''[[1977]]:'''
 +
 +
Det 23. [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1977|speiderting]] blir avholdt i Fredrikstad.
  
 
'''[[1978]]:'''
 
'''[[1978]]:'''
 
   
 
   
 +
Det 24. og siste [[Speidertinget i Norsk Speidergutt-Forbund 1978|speiderting]] blir avholdt i Trondheim.
 +
 
[[Norsk Speidergutt-Forbund]] og [[Norsk Speiderpikeforbund]] slår seg sammen og dannet [[Norges speiderforbund]].
 
[[Norsk Speidergutt-Forbund]] og [[Norsk Speiderpikeforbund]] slår seg sammen og dannet [[Norges speiderforbund]].
  

Revisjonen fra 10. jul. 2019 kl. 19:47

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Glimt fra historien, tiår for tiår

Særtrekket med speidingen, slik Lord Baden-Powell ville at det skulle være, ble avgjørende for speidingens utvikling i Norge. Det manglet ikke på tidlige initiativ. Vi tar med her hovedpunkter for forbundet, fra den spede starten i 1908/1911 til 1978. I Norsk Speidergutt-Forbunds periode på 67 år, ble det 15 landsleirer og 6 speidersjefer.

1908 - 1909

1908 - 1909:

Om speidingens start i Norge har Sondre Ljoså skrevet en mastergradsoppgave, den kan du laste ned, se link: [1].

I 1908 kom Scouting for boys ut, og generalsekretær Finn Seeberg sr. i Centralforeningen, senere Norges Idrettsforbund, hadde fått tilsendt denne boken. Hans sønn Finn Seeberg jr. startet opp en patrulje i 1908 og ble den første speider, med diplom Centralforeningens scout nr. 1. Han avla speiderløftet 13. november 1909. 15. desember 1909 ble således den første speidertroppen stiftet av Kristiania Idrettsforening, nå Oslo Idrettslag, med Jens Sundberg Høynes som troppsleder, les mer om 1. Kristiania (NGSK).

1910 - 1919

1910:

Uavhengig av hverandre begynte to menn å arbeide for speidersaken. Den ene var rittmester Jacob Pedersen Grøtum, som stiftet Norske Gutters Speiderkorps.

Den andre var grosserer Christian Dons, som stiftet 1. Kristiania i mai 1910, og som arbeidet helt etter Lord Baden-Powells prinsipper om speiding, slik det var beskrevet i hans bok Scouting for boys.

1911:

I januar 1911 ble 2. Kristiania stiftet av Hans Møller Gasmann og påfølgende februar ble Norsk Speidergutt-Forbund stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars 1911 - som samsvarer med Christian Dons fødselsdag. Som første formann, som det da kaltes, ble Christian Dons valgt.

I mai 1911 kom det første Speideren ut, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.

Fra Masteroppgave i historie av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:

Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG

Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [1]

1911: Morgenbladet orienterer 21. mai 1911 om hvorfor Norge har to speiderforbund

"Norsk speidergutforbund" er dannet av Chr. Dons og H. Møller Gasmann, som vil fastholde det store princip i den engelske speiderbevægelse: Religionen. Speiderløftet lyder derfor ogsaa i dette forbund: "Jeg lover efter evne at søke at gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet." - Praktiske, selvhjulpne, sunde friluftsmennesker, gode borgere og sunde kristne vil forbundet søke dannet av de gutter som der blir med. Et bedre maal kan det heller ikke sætte sig." [2]

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [3] [4]

1911: Christian Dons orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.

1912:

Hans Møller Gasmann blir første forfatter av Speiderguttboken. De to forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg.

1913:

Den første ordinære generalforsamling blir avholdt i Kristiania.

Deltakerne på generalforsamlingen i 1913 - fra Speideren nr. 9 1913

1914:

Den første landsleiren går av stabelen på Hovedøya, Oslo, med 200 deltagere. Dette ble en suksess, med Hans Møller Gasmann og Edvard Eckhoff i spissen.

I Speideren nr. 1 1948 fortelles Christian Dons om 1914:

Christian Dons.jpg

1914 var et underlig år for vårt land. Det var jo 100-årsminnet om Riksforsamlingen på Eidsvoll og grunnloven som skulle feires. Oslo stod i jubileumsutillingens tegn, den største mønstring som noen hadde vært holdt i Norge. Og den ble en stor begivenhet. Men speiderne skulle også holde mønstring, - landsleir for første gang - etter fire års arbeid. (…) Jeg sa at 1914 var et underlig år. I august måned brøt den første verdenskrigen ut, og det ble alvor for noen hver innen speidernes rekker. Men speidersaken vokste med rivende fart, og den første landsleiren hadde gitt mersmak.

Christian Dons, fra Speideren nr. 1 1948.[5]

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes Norsk Speidergutt-Forbunds historie:

Norske speidere NSF25 l.jpg
1 verdenskrig ill.JPG

(…) Efter Hovedøleiren drog Møller Gasmann over til England med en del av sin tropp, til gjenbesøk til mr. Nevill, som året forut hadde gjestet Oslo med et hold engelske speidere. Hensikten med reisen var ikke minst å studere den engelske speiderbevegelse på nært hold, og han kom da også hjem med mange og gode ideer. Men han kom også hjem med inntrykk fra et land i krig. Verdenkrigen var brutt ut! Allerede da guttene lå i leir på Hovedøen, banket krigsskyene sig op over Europa. Etter fyrstemordet i Sarajevo 28. juni fulgte en skarp noteveksling mellem Østerrike-Ungarn og Serbia. Stadig nye spenningsmomenter kom til, andre land blev trukket inn i forviklingene; det politiske hasardspill begynte, samvittighetsløse politikere pustet i ilden — og før folk flest i Europa var klar over hva som egentlig foregikk, smalt det første skudd — så var Ragnarok løs. I fire lange, lange år hvilte krigen som en mare over Europa, lammet landenes produksjon, skar over sans ferdselslinjene, stanset en hel verdensdel i dens utvikling og bragte skam over hele den hvite rase.

Lenger var man altså ikke kommet i sivilisasjon! Alle tenkelige og utenkelige grusomheter blev tatt i bruk, kløkt i hjerner overgikk hverandre i opfinnsomhet når det gjald i å tilintetgjøre motstanderne — og alle kjempet de for rette, rettferdige sak! Og i krigens fotspor fulgte pest, hungersnød, fordervelse og forfall — dens snert rammet alle, og vi lider ennu under dens følger.

Vårt land klarte heldigvis — skjønt det ofte var kritisk nok — å holde sig blandt «de nøitrale». Men selv de nøitrale stater led vondt. Med vareknappheten fulgte dyrtid og rasjonering, og blokaden hadde som konsekvens ubarmhjertige torpederinger av våre skuter, nøitralitetsvakter lå stadig ute, og nervøsiteten var stor — når som helst kunde vi bli tvunget inn i krigen. Godt for landet vårt at vi slapp. Men slemme år var det. Mange led vondt, mange mistet sine kjære ute på sjøen - krigsspøkelsets slagskygge dekket oss alle. I slike tider gjaldt det — som Bjørnson sa i 1905 — å holde sammen. «Også norske speidergutter vil i denne tid ha sin opgave å løse,» skrev Chr. Dons, «Mange av vårt lands menn ligger rede til å forsvare vår nøitralitet. Mange av dem er folk med familie, som nu gjennemgår vanskelige tider, og det er vår plikt å hjelpe disse så langt vi evner. Det er en tid som maner oss alle til nøisomhet og næstekjærlighet. Bruk ikke penger i disse dager til unødige ting. Forsak litt selv og del med dem som er omkring dig i nød, fordi deres kjære har slått vakt om vårt fedreland. (…) [6]

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes oppstarten av Norsk Speidergutt-Forbunds Depot høsten 1914 under den Den første verdenskrig:

1914 Speideren 10 NSGF Depot reklamerer.JPG

(…) Eftersom speiderarbeidet tok fatt og adopterte nye momenter, blev det spørsmål efter mere og bedre utstyr av forskjellig art. Visstnok var uniform ikke nødvendig; men de fleste av guttene skaffet sig den — klær måtte de så allikevel ha, og uniformen var smart og praktisk. Hittil hadde Samson Co. A/S vært Forbundets godkjente leverandør. Firmaet gikk nu inn, og Forbundet besluttet, da herefter selv å forhandle sine effekter. (…) Forbundet hadde hittil hatt en liten fortjeneste på salg av liljer, merker o. s. v., som sammen med patruljekontingenten skaffet midlene til driften. Man fant det nu fornuftig å ha fortjenesten også på andre effekter selv, og vareskapet blev plassert i et patruljeværelse i Pipervikskirken og holdt åpent hver onsdag 6-8 em. Det var begynnelsen til Speiderdepotet! Dessverre la krigen vanskeligheter i veien for depotets drift. Det blev snart uråd å skaffe de nødvendige merker og effekter fra England, det tok optil 5 måneder å få en sending, dessuten steg prisene raskere enn kjøpeevnen. Omsetningen var da i løpet av 1915 heller ikke større enn 681 kroner. (…) [6]

1915:

Den første utgaven av Speidersangboka ble samlet og redigert av Christian Dons, Ragnvald Martens, Edvard Eckhoff og Fredrik W. Rieber-Mohn. [6]

Den andre generalforsamlingen blir avholdt i Bergen.

Edvard Eckhoff blir ansatt som forbundssekretær.

Edvard Eckhoff, Oslo og Christian Dons, Oslo mottar de første Sølvulven-hederstegnene i Norge.

H. M. Gasmann i Åstvedtskogen under landsmøtet i Bergen i 1919

1916:

Den andre landsleiren går av stabelen i Sverresborg, Bergen, med 400 deltagere.

1917:

Den tredje generalforsamling blir avholdt i Nittedal. Edvard Eckhoff dør og Birger L. D. Brekke blir ansatt som forbundets første fastlønnede sekretær.

1918:

31. oktober 1918 ble det organisert et Forbundsråd i Norsk Speidergutt-Forbund, med medlemmer utenom Norsk Speidergutt-Forbund, dette skulle stå som en rådgivende komite og danne bindeleddet mellom hjemmet, skolen og samfunnet og speidersaken. [6]

1919:

Den fjerde generalforsamling blir avholdt i Bergen.

1920 - 1929

1920:

Den tredje landsleiren går av stabelen i Trondheim, med 800 deltakere.

Den første verdensjamboreen blir arrangert i England, med 54 norske deltagere fra NSF.

Hans Møller Gasmann overtar som speidersjef, etter Christian Dons.

Det blir utgitt Grunnregler, bestemmelser og anvisninger som en kjørebok for arbeidet i forbundet.

1921:

Den femte generalforsamling blir avholdt på Gjøvik.

Forbundet feirer 10 år og nedsetter et jubileumsfond, hvor rentene brukes til speidere som skal på forbundsleirer eller utenlandske leirer.

1922:

I april etterfølger Erik Rasmussen som ny forbundssekretær etter Birger L. D. Brekke.

1923:

Dette året kom Lederen ut for første gang, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.

1924:

Den fjerde landsleiren går av stabelen i Hamar, med 1800 deltagere.

Det sjette landsmøtet blir avholdt på Hamar.

Den andre verdensjamboreen blir arrangert i Danmark, med 35 norske deltagere fra NSF.

1925:

I Lederen nr. 2 1925 står det i referatet fra forbundstyremøtet 6. april - 7. april 1925 under sak 13 av i alt 17 saker: Besluttedes at forandre skrivemåten av Forbundets navn gradvis i overensstemmelse med rettskrivningen av 1917.

1926:

1927:

Det sjuende landsmøtet blir avholdt i Haugesund.

1928:

Den femte landsleiren går av stabelen i Åndalsnes.

Det åttende landsmøtet blir avholdt i Åndalsnes.

Den tredje verdensjamboreen blir arrangert i England, med 330 norske deltagere fra NSF.

1929:

1930 - 1939

1930:

1931:

1932:

Den sjette landsleiren går av stabelen i Mandal

Det niende landsmøtet blir avholdt i Mandal.

1933:

Den fjerde verdensjamboreen blir arrangert i Ungarn, med 130 norske deltagere fra NSF.

1934:

1935:

1936:

Den sjuende landsleiren går av stabelen på Jeløy

Det tiende landsmøtet blir avholdt på Jeløy.

Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936: Jubileumsåret ble en spore til videre innsats, selv om det også etter denne landsleiren viste seg å bli et lite frafall i rekkene. Høydepunkter gir ofte tilbakeslag, men heldigvis er disse alltid snart blitt rettet opp igjen. [8]

1937:

Den femte verdensjamboreen blir arrangert i Nederland, med 400 norske deltagere fra NSF.

1938:

1939:

1940 - 1949

1940:

1941:

1942:

1943:

1944:

1945:

Det 11. landsmøtet blir avholdt i Trondheim.

Birger L. D. Brekke overtar etter Hans Møller Gasmann, som har vært speidersjef i 25 år.

Fra slutten av 1945 var HKH. Kronprins Olav Norsk Speidergutt-Forbunds høye beskytter. [10]

1946:

1947:

Den sjette verdensjamboreen blir arrangert i Frankrike, med 150 norske deltagere fra NSF.

1948:

Den åttende landsleiren går av stabelen i Mandal

Det 12. landsmøtet blir avholdt i Mandal.

1949:

4th World Rover Moot ble arrangert i Skjåk.

1950 - 1959

1950:

1951:

Den sjuende verdensjamboreen blir arrangert i Østerrike, med 153 norske deltagere fra NSF.

1952:

Den niende landsleiren går av stabelen i Verdal, med 4200 deltakere.

Det 13. landsmøtet blir avholdt i Verdal.

1953:

1954:

1955:

Den åttende verdensjamboreen blir arrangert i Canada, med 4 norske deltagere fra NSF.

1956:

Den tiende landsleiren går av stabelen i Voss.

Det 14. landsmøtet blir avholdt i Voss.

Bernhard Müller overtar etter Birger L. D. Brekke som speidersjef.

1957:

Den niende verdensjamboreen blir arrangert i England, med 341 norske deltagere fra NSF.

1958:

1959:

Den 10. verdensjamboreen blir arrangert i Filippinene, med 2 norske deltagere fra NSF.

1960 - 1969

1960:

Den ellevte landsleiren går av stabelen i Brunlanes

Det 15. landsmøtet blir avholdt i Brunlanes.

1961:

1962:

1963:

Den 11. verdensjamboreen blir arrangert i Hellas, med 145 norske deltagere fra NSF.

1964:

Den tolvte landsleiren går av stabelen i Bodø

Det 16. landsmøtet blir avholdt i Bodø.

1965:

1966:

1967:

Den 12. verdensjamboreen blir arrangert i USA, med 43 norske deltagere fra NSF.

1968:

Den trettende landsleiren går av stabelen i Lillehammer.

Det 17. landsmøtet blir avholdt i Lillehammer.

Knut Enger overtar etter Bernhard Müller som speidersjef.

1969:

1970 - 1978

1970:

1971:

Den 13. verdensjamboreen blir arrangert i Japan, med 41 norske deltagere fra NSF.

1972:

Den fjortende landsleiren går av stabelen på Røros

Det 18. landsmøtet blir avholdt på Røros.

1973:

Det 19. speiderting blir avholdt i Oslo.

1974:

Det 20. speiderting blir avholdt i Lillehammer.

1975:

Det 21. speiderting blir avholdt i Ås.

Den 14. verdensjamboreen blir arrangert i Norge, med 600 norske deltagere fra NSF.

I FNs kvinneår hadde Norsk Speidergutt-Forbund 17 kvinnelige gruppeledere, i tillegg til 8 blant korpsgruppene. [11]

1976:

Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i Åndalsnes. Kjell Melhus overtar etter Knut Enger som speidersjef.

Det 22. speiderting blir avholdt i Tønsberg.

1977:

Det 23. speiderting blir avholdt i Fredrikstad.

1978:

Det 24. og siste speiderting blir avholdt i Trondheim.

Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund slår seg sammen og dannet Norges speiderforbund.

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Referanser

Vet du mer om "Norsk Speidergutt-Forbunds historie"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!