Forskjell mellom versjoner av «Norsk Speiderpikeforbunds historie»
(→1921 - 1929) |
(→1930 - 1939) |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 73: | Linje 73: | ||
:''(...)'' Høsten [[1922]] ble [[Norsk Speiderpikeforbund]] invitert av denne [[WAGGS|komiteen]] til å delta i [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen i Cambridge i 1922]]. Det var [[Brit Taraldset]], to ledere fra [[Bergen]], 1 fra [[Trondheim]] og frk. [[Liska Michelet]] som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. [[Liska Michelet]], [[Else Christie Kielland]], [[Brit Taraldset]], frk. [[Ingeborg Rieber-Mohn]] og frk. [[Anna Konow]] ''(...)'' <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Stoffet er skannet fra [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]] og finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref> | :''(...)'' Høsten [[1922]] ble [[Norsk Speiderpikeforbund]] invitert av denne [[WAGGS|komiteen]] til å delta i [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen i Cambridge i 1922]]. Det var [[Brit Taraldset]], to ledere fra [[Bergen]], 1 fra [[Trondheim]] og frk. [[Liska Michelet]] som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. [[Liska Michelet]], [[Else Christie Kielland]], [[Brit Taraldset]], frk. [[Ingeborg Rieber-Mohn]] og frk. [[Anna Konow]] ''(...)'' <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Stoffet er skannet fra [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]] og finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref> | ||
|} | |} | ||
+ | |||
+ | |||
+ | <gallery captions widths=210px heights=210px> | ||
+ | Fil:1922 WAGGGS konferansedeltakere.JPG|'''[[1922]]''': De delegerte til [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen]] i Cambridge i [[1922]], den første konferansen hvor også [[Norsk Speiderpikeforbund]] var representert. [[Lady Baden-Powell]] sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. [[Brit Taraldset]] (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom [[Danmark]]s og [[Sverige]]s utsendinger. Frk. [[Liska Michelet]] sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. [[Ingeborg Rieber-Mohn]] fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk [[Anna Konow]] fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter [[Juliette Low,]] landssjef for speiderpikene i [[USA|U.S.A.]]. [[Else Christie Kielland]] ikke nevnt. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> | ||
+ | </gallery> | ||
'''[[1923]]:''' | '''[[1923]]:''' | ||
Den første landsleir ble holdt i [[Landsleir Brandbu 1923 (NSPF)|Brandbu]] i [[1923]] med 300 deltakere. Her ble det [[Landsmøte 1923 (NSPF)|første ordinære landsmøte]] også avholdt. <ref> [[Speiderpikeboken]], [[1945]] </ref>. Gjennom hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom [[Speiderloven|Speiderpikeloven]] og [[Speiderloven|Speiderpikeløftet]], grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 11, [[Landsleirene i 20-åra]], [[2002]], red. [[Eivind Strømman]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 11, [[De to første landsleirene]], [[2001]], red. [[Eivind Strømman]], [[Speidermuseet]].</ref> Leiren ble betegnet som en samling, og ikke en skikkelig leir, siden speiderpikene ikke overnattet ute i telt, men på inne på en stor låve. Med sine 300 deltakere ble dette en vellykket leir, som bidro til å øke interessen for speiding i Norge. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | Den første landsleir ble holdt i [[Landsleir Brandbu 1923 (NSPF)|Brandbu]] i [[1923]] med 300 deltakere. Her ble det [[Landsmøte 1923 (NSPF)|første ordinære landsmøte]] også avholdt. <ref> [[Speiderpikeboken]], [[1945]] </ref>. Gjennom hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom [[Speiderloven|Speiderpikeloven]] og [[Speiderloven|Speiderpikeløftet]], grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 11, [[Landsleirene i 20-åra]], [[2002]], red. [[Eivind Strømman]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 11, [[De to første landsleirene]], [[2001]], red. [[Eivind Strømman]], [[Speidermuseet]].</ref> Leiren ble betegnet som en samling, og ikke en skikkelig leir, siden speiderpikene ikke overnattet ute i telt, men på inne på en stor låve. Med sine 300 deltakere ble dette en vellykket leir, som bidro til å øke interessen for speiding i Norge. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | ||
+ | |||
+ | |||
+ | <gallery captions widths=210px heights=210px> | ||
+ | Fil:NSPF-50år med NSPF 1971 (2) s5.jpg|[[Trondheim 1 (NSPF)]] i [[1923]] | ||
+ | </gallery> | ||
'''[[1924]]:''' | '''[[1924]]:''' | ||
Linje 91: | Linje 101: | ||
Et depot ble opprettet i [[Ålesund]], som ble drevet av [[Anna Meyer]]. Det hadde vært et mindre fungerende depot i [[Bergen]] siden [[1925]], og speiderpikenes utstyr som lå der ble nå flyttet til [[Ålesund]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | Et depot ble opprettet i [[Ålesund]], som ble drevet av [[Anna Meyer]]. Det hadde vært et mindre fungerende depot i [[Bergen]] siden [[1925]], og speiderpikenes utstyr som lå der ble nå flyttet til [[Ålesund]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | ||
− | [[Landsmøte 1927 (NSPF)|Det tredje landsmøtet]] ble holdt på [[Lillehammer]], der kretssjefen i [[Trøndelag]], [[Kari Aas]] ble valgt til landssjef. Det ble også opprettet en komite som arbeidet med å skaffe en egen sangbok for forbundet (ble ferdig i [[1929]]) og en ordenskomitee hvor [[Liska Michelet]] var medlem (de ble ferdig med sitt arbeid rett før [[Landsleir Steinkjersannan 1929 (NSPF)|landsleiren på Steinkjersannan]], der de første orener ble utdelt). Før dette landsmøtet har det meste av forbundsarbeidet foregått muntlig og det finnes ingen forhandlings-protokoller fra de tidligere seks årene, det meste hadde blitt vidreført muntlig. Fra og med [[1927]] ble forbundets organisasjon "sveiset sammen". Det ble mer liv og samarbeid mellom kretsene, der det ble holdt kretsleirer. Det ble også mer sammarbeid i landsstyret, da både landssjefen og sekretær holdt til i samme by. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | + | [[Landsmøte 1927 (NSPF)|Det tredje landsmøtet]] ble holdt på [[Lillehammer]], der kretssjefen i [[Trøndelag]], [[Kari Aas]] ble valgt til landssjef. Det ble også opprettet en komite som arbeidet med å skaffe en egen sangbok for forbundet (ble ferdig i [[1929]]) og en ordenskomitee hvor [[Liska Michelet]] var medlem (de ble ferdig med sitt arbeid rett før [[Landsleir Steinkjersannan 1929 (NSPF)|landsleiren på Steinkjersannan]], der de første orener ble utdelt). Før dette landsmøtet har det meste av forbundsarbeidet foregått muntlig og det finnes ingen forhandlings-protokoller fra de tidligere seks årene, det meste hadde blitt vidreført muntlig. Fra og med [[1927]] ble forbundets organisasjon "sveiset sammen". Det ble mer liv og samarbeid mellom kretsene, der det ble holdt kretsleirer. Det ble også mer sammarbeid i landsstyret, da både landssjefen og sekretær holdt til i samme by. Frem til dette landsmøtet hadde hovedstyret kun bestått av tre medlemmer, nå ble utvidet til fem. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> |
[[Føreren]] ble utgitt for første gang. | [[Føreren]] ble utgitt for første gang. | ||
Linje 98: | Linje 108: | ||
'''[[1929]]:''' | '''[[1929]]:''' | ||
+ | NSPFs [[Landsleir Steinkjersannan 1929 (NSPF)|tredje landsleir]] ble arrangert, sammen med det [[Landsmøte 1929 (NSPF)|fjerde landsmøtet]] på Steinkjersannan. Her ble 900-1000 speidere fra hele Norge samlet til NSPFs første leir hvor deltakerne sov ute i telt. Før denne leiren hadde forbundet ferdigstilt sangboken, leirdrakten og speiderpikedrakten med fullstendige distinksjoner, et tredelt gradsystem og dyktighetsmerker. | ||
+ | Ett nytt [[Hovedstyret i Norsk Speiderpikeforbund|hovedstyre]] ble valgt, og de fikk i oppgave å jobbe videre med [[Blåmeisboken]] (som i grunn var en oversettelse av den engelske utgaven) og [[Speiderpikeboken]] (som ble utgitt i [[1930]]. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref> | ||
<gallery captions widths=210px heights=210px> | <gallery captions widths=210px heights=210px> | ||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
Fil:NSPF logo.jpg|[[NSPF]], [[Forbunds- og korpsmerker|forbundsmerke]] | Fil:NSPF logo.jpg|[[NSPF]], [[Forbunds- og korpsmerker|forbundsmerke]] | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 113: | Linje 120: | ||
[[Norsk Speiderpikeforbund]] utga [[Speiderpikeboken]] | [[Norsk Speiderpikeforbund]] utga [[Speiderpikeboken]] | ||
+ | |||
+ | <gallery captions widths=210px heights=210px> | ||
+ | Fil:Speiderpikeboken 1945.jpg|[[Speiderpikeboken]] utkom fra høsten [[1930]]. | ||
+ | </gallery> | ||
'''[[1931]]:''' | '''[[1931]]:''' |
Revisjonen fra 11. sep. 2019 kl. 22:00
Hjelp til å komme i gang –
Hvorfor speiderhistorie? –
Skriv om gruppen din her –
Intervjuguide veteraner –
Historiske kilder –
Presentasjon og publisering –
Aktiviteter –
Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene –
Tekniske tips –
Kildekritikk –
Bål av gamle glør –
Ukjente foto –
Kritikk og debatt –
Speiderhistorisk skrift –
Speidermuseer og samlinger –
Ulike uttrykk –
Vær varsom
Sentrale historiesider:
Tidlige speidergutter –
Tidlige speiderpiker –
Norske Gutters Speiderkorps –
Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS
Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge
Norsk Speiderpikeforbund | |
---|---|
Stiftet: | 1. juli 1921 |
Fusjonert | 23. april 1978 |
Viktige sider | NSPF forside |
Innhold
De første spor av speiderpiker
|
Lederen for Dansk Pikespejerforbund kom i 1916, etter invitasjon fra dronning Maud til Kristiania og holdt et foredrag, noe som resulterte i en arbeidskomité, men ikke noe landsforbund. Norges KFUK-speidere ble stiftet 3. november 1920. Forbundets eldste tropp, Trondheim 1 (NSPF) ble stiftet 2. oktober 1915 i Trondheim. [1]
Allerede i 1910 forteller "Norske Gutter" om at speiderarbeidet har spredt seg til pikene. En artikkel fra "Norske Gutter" tas f.eks. inn i Stavanger Aftenblad 20. april 1910.
|
1913: Aftenposten forteller 28/3 1913 om organisering av speiderpiker i Sverige.
Glimt fra historien, tiår for tiår
1921 - 1929
1921:
|
I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:
Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet: «Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.» |
Norsk Speiderpikeforbund sin offisielle stiftelsesdato er 1. juli 1921. Dette er en valgt dag som markerte en sammenslutning av enkeltstående grupper og tropper. Det første styret besto av Landssjef Brit Taraldset, Else Rieber-Mohn og sekretær Fredrik W. Rieber-Mohn, dette etter en overenskomst mellom troppene som da fantes i Bergen, Trondheim og Fredrikstad, med cirka 900-1000 medlemmer. [4]
Det første styret hadde mye å gjøre, for det fantes svært lite materiell og utstyr for pikespeidere. Mye av utstyret som ble benyttet av pikespeiderne, slik som sang- og instruksjonsbok, ble lånt av speiderguttene. Fredrik W. Rieber-Mohn, medlem av Norsk Speidergutt-Forbund og sekretær i NSPF bidro til å gjøre dette mulig. Styret fikk også ordnet med en egen blå drakt til speiderpikene etter hvert. [5]
1922:
Den offisielle godkjennelsen fikk Norsk Speiderpikeforbund på 2. verdenskonferanse i WAGGGS i Cambridge i 1922. [6]
|
1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, den første konferansen hvor også Norsk Speiderpikeforbund var representert. Lady Baden-Powell sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. Brit Taraldset (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom Danmarks og Sveriges utsendinger. Frk. Liska Michelet sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. Ingeborg Rieber-Mohn fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk Anna Konow fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter Juliette Low, landssjef for speiderpikene i U.S.A.. Else Christie Kielland ikke nevnt. [7]
1923:
Den første landsleir ble holdt i Brandbu i 1923 med 300 deltakere. Her ble det første ordinære landsmøte også avholdt. [9]. Gjennom hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom Speiderpikeloven og Speiderpikeløftet, grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. [10] Leiren ble betegnet som en samling, og ikke en skikkelig leir, siden speiderpikene ikke overnattet ute i telt, men på inne på en stor låve. Med sine 300 deltakere ble dette en vellykket leir, som bidro til å øke interessen for speiding i Norge. [5]
1924:
1925: Den andre landsleiren ble holdt i Stabekk i 1925, ledet av leirsjef Hildur Ulleberg. Denne leiren ble også betegnet som en samling, og ikke en leir, siden de 400 deltakerne bodde inne på en skole. Også under denne leiren ble det holdt landsmøte der Hildur Ulleberg ble valgt som landssjef. Siden hun var den første landssjefen som ble valgt på et landsmøte, regnes hun som den første fungerende landssjefen. [5]
1926:
Etter at 50 heldige speidere fra patruljeførere og oppover fikk delta på den første skandinaviske speiderpikeleiren som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark, der de fikk ideen om at forbundet skulle utgi sitt eget medlemsblad (Speiderpiken), kom det første eksemplaret ut første gang i november 1926. [11]
1927: Et depot ble opprettet i Ålesund, som ble drevet av Anna Meyer. Det hadde vært et mindre fungerende depot i Bergen siden 1925, og speiderpikenes utstyr som lå der ble nå flyttet til Ålesund [5]
Det tredje landsmøtet ble holdt på Lillehammer, der kretssjefen i Trøndelag, Kari Aas ble valgt til landssjef. Det ble også opprettet en komite som arbeidet med å skaffe en egen sangbok for forbundet (ble ferdig i 1929) og en ordenskomitee hvor Liska Michelet var medlem (de ble ferdig med sitt arbeid rett før landsleiren på Steinkjersannan, der de første orener ble utdelt). Før dette landsmøtet har det meste av forbundsarbeidet foregått muntlig og det finnes ingen forhandlings-protokoller fra de tidligere seks årene, det meste hadde blitt vidreført muntlig. Fra og med 1927 ble forbundets organisasjon "sveiset sammen". Det ble mer liv og samarbeid mellom kretsene, der det ble holdt kretsleirer. Det ble også mer sammarbeid i landsstyret, da både landssjefen og sekretær holdt til i samme by. Frem til dette landsmøtet hadde hovedstyret kun bestått av tre medlemmer, nå ble utvidet til fem. [5]
Føreren ble utgitt for første gang.
1928:
1929: NSPFs tredje landsleir ble arrangert, sammen med det fjerde landsmøtet på Steinkjersannan. Her ble 900-1000 speidere fra hele Norge samlet til NSPFs første leir hvor deltakerne sov ute i telt. Før denne leiren hadde forbundet ferdigstilt sangboken, leirdrakten og speiderpikedrakten med fullstendige distinksjoner, et tredelt gradsystem og dyktighetsmerker. Ett nytt hovedstyre ble valgt, og de fikk i oppgave å jobbe videre med Blåmeisboken (som i grunn var en oversettelse av den engelske utgaven) og Speiderpikeboken (som ble utgitt i 1930. [5]
1930 - 1939
1930:
Norsk Speiderpikeforbund utga Speiderpikeboken
Speiderpikeboken utkom fra høsten 1930.
1931:
I 1931 ble Norsk Speiderpikeforbunds lederfond opprettet, etter gaver fra NSPFs ledere i anledningen 10-årsjubileet.
1932:
1933:
1934:
1935:
1936:
1937:
|
1938:
1939:
Norge deltar på Pax Ting i Ungarn.
1940- 1949
1940:
1941:
1942:
1943:
1944:
1945:
1946:
1947:
1948:
1949:
I 1949 var NSPF til sammen 10.404 medlemmer, med 489 tropper fordelt på 27 kretser. [12]
Logo brukt i 1946
Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år er jubileumsboken utgitt til forbundets 25-årsjubileum i 1946.
Metallmerke fra et patruljelederkurs på Håøya, 1956
1950- 1959
1950:
1951:
I 1951 feiret Norsk Speiderpikeforbund sitt 30-årsjubileum. Les om Lederbladets markering av dette, gjennom tekst av blant annet Gunvor Lykken, i artikkelen Norsk Speiderpikeforbund 30 år - Lederbladet.
1952:
1953:
1954:
1955:
1956:
1957:
1958:
1959:
1960- 1969
1960:
1961:
1962:
1963:
1964:
1965:
1966:
1967:
1968:
1969:
Stoffmerke utgitt i anledning at forbundets markerte 40 år i 1961.
1970- 1978
1970:
|
1971:
Gjennom alle disse 50 årene har jeg hatt uendelig mye glede, mange morsomme og eventyrlige opplevelser, reiser, turer og leirer. Tilbakeblikket får meg til å føle uendelig takknemlighet for at jeg har fått lov å være med i verdens festligste bevegelse. | ||
– – Dagmar Maalstad fra heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971, se flere speidersitater her – |
1972:
1973:
1974:
1975:
1976:
1977:
1978:
Til 50-årsjubileet i 1971 gav de ut heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund. [2]
Historiebøker
- Til 25-årsjubileet i 1946 ble boken Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år utgitt.
- Til 50-årsjubileet i 1971 gav de ut heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund. [2]
Utklipp og minner
Om Norsk Speiderpikeforbund
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Speiderpikeboken, 1945
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ Gunvor Lykken i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946,
- ↑ Speiderpikeboken, 1945
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: Dagfrid Anderssen
- ↑ Speiderpikeboken, 1945
- ↑ 7,0 7,1 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speiderpikeboken, 1945
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
- ↑ Speiderpikeboken, 1945
- ↑ Lederbladet nr. 4 1949
- Vet du mer om "Norsk Speiderpikeforbunds historie"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!