Forskjell mellom versjoner av «Norske Gutters Speiderkorps»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(NGSK vs. NSF)
(Mer om Norske Gutters Speiderkorps)
(32 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
 
|}
 
|}
  
==Historie==
+
==Glimt fra historien==
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
Linje 20: Linje 20:
 
: '''Se også artiklene om <big> [[Tidlige speiderpiker]] og [[Tidlige speidergutter]] </big> som tar for seg spor fra [[1909]]/[[1910]] frem til [[1920]].'''
 
: '''Se også artiklene om <big> [[Tidlige speiderpiker]] og [[Tidlige speidergutter]] </big> som tar for seg spor fra [[1909]]/[[1910]] frem til [[1920]].'''
 
|}
 
|}
 +
 +
{| class="wikitable sortable" style="text-align:middle=align=left style="background-color:#F0FFF0"
 +
|-
 +
! '''Referanser til aktivitet <br />i {{PAGENAME}}''' !! 1908 !! 1909 !! 1910 !! 1911 !! 1912 !! 1913 
 +
|-
 +
| || || <ref> [[Nordlands avis]] 30. januar [[1959]] </ref> || || || ||
 +
|-
 +
|}
 +
 
[[Fil:1911 1. Kristiania NGSK 001.jpg|right|thumb|300px|'''[[1911]]:''' [[Sommerleir Sandumsæter, Norefjell 1. Kristiania (NGSK) 1911|Sommerleir]] til Sandumsæter på Norefjell, [[1. Kristiania (NGSK)]], [[1911]], [[Jens Sundberg Høynes]] i midten og foran til venstre [[Finn Seeberg]]. <small> Foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]]. <ref> [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </ref> </small>]]
 
[[Fil:1911 1. Kristiania NGSK 001.jpg|right|thumb|300px|'''[[1911]]:''' [[Sommerleir Sandumsæter, Norefjell 1. Kristiania (NGSK) 1911|Sommerleir]] til Sandumsæter på Norefjell, [[1. Kristiania (NGSK)]], [[1911]], [[Jens Sundberg Høynes]] i midten og foran til venstre [[Finn Seeberg]]. <small> Foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]]. <ref> [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </ref> </small>]]
 
[[Fil:Aftenposten østgaard etter stockholm 1912.jpg|300px|right|thumb|'''[[1912]]:'''Fra [[Aftenposten]], [[1912]] ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.]]
 
[[Fil:Aftenposten østgaard etter stockholm 1912.jpg|300px|right|thumb|'''[[1912]]:'''Fra [[Aftenposten]], [[1912]] ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.]]
[[Fil:19100218 indherredsposten - om Norske gutters speiderkorps utklipp.jpg|right|thumb|300px|'''[[18. februar]] [[1910]]:''' Artikkel i [[Indherredsposten]] om [[NGSK]]s organisering]]
+
[[Fil:19100218 indherredsposten - om Norske gutters speiderkorps utklipp.jpg|right|thumb|300px|'''[[18. februar]] [[1910]]:''' Artikkel i [[Indherredsposten]] om {{PAGENAME}}s organisering]]
 
[[Fil:090126 OU 0011 - Fra bladet Norske gutter - lørdag 5. juli 1913.jpg|300px|right|thumb|'''[[1913]]:'''Fra bladet [[Norske Gutter]], lørdag 5. juli [[1913]]]]
 
[[Fil:090126 OU 0011 - Fra bladet Norske gutter - lørdag 5. juli 1913.jpg|300px|right|thumb|'''[[1913]]:'''Fra bladet [[Norske Gutter]], lørdag 5. juli [[1913]]]]
 
[[Fil:1916 Skildring overgang guttekorps til speiding - Speideren 8-1916.jpg|right|thumb|300px|'''[[1916]]:''' I [[Speideren]] nr. 8 [[1916]] gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.]]
 
[[Fil:1916 Skildring overgang guttekorps til speiding - Speideren 8-1916.jpg|right|thumb|300px|'''[[1916]]:''' I [[Speideren]] nr. 8 [[1916]] gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.]]
 
[[Fil:1912 NGSP Olympisk speiderleir Sverige fra Scouten nr10-11.jpg|right|thumb|300px|'''[[1912]]:''' [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, fra [[Scouten]], [[1912]].]]
 
[[Fil:1912 NGSP Olympisk speiderleir Sverige fra Scouten nr10-11.jpg|right|thumb|300px|'''[[1912]]:''' [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, fra [[Scouten]], [[1912]].]]
 +
 +
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
: '''Se også artikkelsiden om <big> [[Norske Gutters Speiderkorps historie]] </big>'''
 +
|}
 +
 +
'''[[1907]]'''
 +
 +
I boka "Store forretningsmenn: Tolv små romaner fra nutiden" av [[Christian Gierløff]], ([[Gyldendals Norsk Forlag]], [[1927]]) finner vi en historie av litt uklar bevisbyrde. I kapittelet "Emigranten" står det en historie om [[Johannes C. Bull]] og hans deltakelse ved innføringen av speiderbevegelsen til Norge. Vi vet ikke i hvor sterk grad denne historien er bygget på faktiske hendelser, men den er tydelig skrevet med klar referanse til det som skjedde i perioden [[1907]]-[[1910]].
 +
 +
Men forfatteren av denne boka, [[Christian Gierløff]], har selv en interessant rolle i speiderbevegelsens første tid i Norge. Det skal ha vært ham som i [[1909]] fikk tak i et eksemplar av "[[Scouting for Boys]]". Som redaksjonssekretær i [[Dagbladet]] ba han [[Mathieu Berckenhof]] om å skrive en omtale. Og det skal være første gang speider-begrepet brukes i Norge, i [[Dagbladet]] [[14. august]] [[1909]].
 +
 +
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
:'''"Emigranten"'''
 +
 +
:[...] På besøk i London fra Glasgow kom [[Johannes C. Bull|han]] tilfeldigvis en dag i [[1907]] til å se [[B-P|Baden Powells]] første scout-patruljer. Straks tenkte han, og straks skrev han hjem til Norge: dette er akkurat noget for oss norske gutter! Dette var i scout'enes aller første dager, bevegelsen var ikke videre kjent utenfor [[B-P|Baden Powells]] krets i London. Han henvendte sig til [[B-P|Baden Powell]], fikk hvad denne hadde skrevet om tingen og alt materiale, sendte det hjem.
 +
 +
:Nogen tid senre opnevnte "[[Centralforeningen|Centralforeningen til utbredelse av idrett]]" på hans optak en komite - rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] og skolebestyrer [[Bertel Andreas Grimeland|Grimeland]] - for å se om bevegelsen kunde omplantes på norsk grunn. Hurtig blev komiteen klar over at det kunde den. [[12. februar]] [[1910]] fremla den sitt detaljerte forslag til dannelse av "[[Norske Gutters Speiderkorps]]", tilsluttet [[centralforeningen]], og oberstløitnant [[Frantz Gustav Seeberg|Seeberg]], rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] og skolebestyrer [[Bertel Andreas Grimeland|Grimeland]] førte saken videre ved en rekke foredrag.
 +
 +
:Norge var det første land utenfor [[England]], hvor der blev slått til lyd for bevegelsen. [[Johannes C. Bull]] blev den norske speiderbevegelsens grunnlegger fordi han, den store norske forretningsmannen derute i den store verden, aldri kunde glemme sine egne guttedager i Norge og "de ville, eventyrlystne norske guttene våre"."
 +
|}
 +
 +
'''[[1908]]'''
  
 
'''[[1909]]'''
 
'''[[1909]]'''
Linje 31: Linje 66:
 
[[Jens Sundberg Høynes]] startet - i følge [[Nordlands avis]] 30. januar [[1959]] - en tropp i Kristiania [[15. november]] [[1909]], se [[1. Kristiania (NGSK)]].
 
[[Jens Sundberg Høynes]] startet - i følge [[Nordlands avis]] 30. januar [[1959]] - en tropp i Kristiania [[15. november]] [[1909]], se [[1. Kristiania (NGSK)]].
  
Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)|speidertroppen]] her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant [[Olaf Herman Huseby]] på Asker Middelskole i [[september]] [[1909]], se [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)]]. Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist [[Mathieu Berckenhof]] skrev i [[Dagblade]]t samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)|Husebys tropp]] sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra [[Bertel Andreas Grimeland]] i [[Centralforeningen]].
+
Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)|speidertroppen]] her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant [[Olaf Herman Huseby]] på Asker Middelskole i [[september]] [[1909]], se [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)]]. Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist [[Mathieu Berckenhof]] skrev i [[Dagbladet]] samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at [[Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK)|Husebys tropp]] sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra [[Bertel Andreas Grimeland]] i [[Centralforeningen]].
  
 
'''[[1910]]'''
 
'''[[1910]]'''
Linje 46: Linje 81:
  
 
[[Norske Gutters Speiderkorps]] utga [[Haandbok for Norske Speidergutter]] i [[1910]]. Den ble utgitt på eget forlag av [[Speidergutkomiteen]]. Den var et forsøk på å tilpasse [[Scouting for boys]] til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
 
[[Norske Gutters Speiderkorps]] utga [[Haandbok for Norske Speidergutter]] i [[1910]]. Den ble utgitt på eget forlag av [[Speidergutkomiteen]]. Den var et forsøk på å tilpasse [[Scouting for boys]] til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
 +
 +
Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. [[Centralforeningen]] nedsatte en komite, [[Speidergutkomiteen]], for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.
 +
 +
Ved utgivelsen av [[Haandbok for Norske Speidergutter]] i [[1910]] var følgende medlemmer av [[Speidergutkomiteen]]:
 +
*[[Axel Thallaug]], stortingsmann, formann
 +
*kaptein [[Ivar Aavatsmark]]
 +
*skolebestyrer [[Bertel Andreas Grimeland]]
 +
*rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum]]
 +
*rektor [[Carl Knap]]
 +
*[[Joh. Skau]]
  
 
'''[[1911]]'''
 
'''[[1911]]'''
Linje 52: Linje 97:
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|
 
|
:[[Speideren]] nr. 5. [[1911]] refererte fra [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] på besøk i Oslo [[31. august]] [[1911]]  
+
[[Speideren]] nr. 5. [[1911]] refererte fra [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] på besøk i Oslo [[31. august]] [[1911]]  
 
[[Fil:Header Speideren 1911 1919.jpg|right|110px]]
 
[[Fil:Header Speideren 1911 1919.jpg|right|110px]]
:Om ettermiddagen umiddelbart før [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]]s foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] trådte inn i hesteskoen blåste [[2. Kristiania]] tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at [[Jacob Pedersen Grøtum|Rittmester Grøttum]] hadde talt til guttene om [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] (på norsk), talte [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] på engelsk med [[Christian Dons|grosserer Dons]] som tolk. Så gikk [[B-P|generalen]] langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe [[speiderliljen|liljen]] i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] foldet ut og overrakte nye flagg til [[1. Oslo|1. Kristiania]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] og [[5. Oslo|5. Kristiania]]. (i [[Norsk Speidergutt-Forbund]], red.anm). Samtidig overrakte han [[1. Kristiania (NGSK)]] og [[Turnforeningens Speidertropp, Oslo (NGSK)|Turnforeningens tropp]] (i [[Norske Gutters Speiderkorps]], red.anm) deres [[flagg]]. Deretter formanet han troppene å gjøre [[flagg]]et ære. <ref> [[Speideren]] nr. 5. [[1911]] </ref> <ref> [[Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911]] </ref>
+
<blockquote>Om ettermiddagen umiddelbart før [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]]s foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] trådte inn i hesteskoen blåste [[2. Kristiania]] tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at [[Jacob Pedersen Grøtum|Rittmester Grøttum]] hadde talt til guttene om [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] (på norsk), talte [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] på engelsk med [[Christian Dons|grosserer Dons]] som tolk. Så gikk [[B-P|generalen]] langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe [[speiderliljen|liljen]] i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] foldet ut og overrakte nye flagg til [[1. Oslo|1. Kristiania]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] og [[5. Oslo|5. Kristiania]]. (i [[Norsk Speidergutt-Forbund]], red.anm). Samtidig overrakte han [[1. Kristiania (NGSK)]] og [[Turnforeningens Speidertropp, Oslo (NGSK)|Turnforeningens tropp]] (i {{PAGENAME}}, (red.anm) deres [[flagg]]. Deretter formanet han troppene å gjøre [[flagg]]et ære. <ref> [[Speideren]] nr. 5. [[1911]] </ref> <ref> [[Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911]] </ref> </blockquote>
 
|}
 
|}
  
'''[[1912]]'''
+
*Høsten 1911 søker Grøttum og {{PAGENAME}} om å få leie Uranienborg skoles gymnastikksal "til teoretisk instruksjon". "Mod formandens stemme besluttedes andragendet ikke anbefalt."<ref>Uranienborg skole 100 år. 1886-1986"</ref>
 +
 
 +
Våren [[1911]]: 2000 medlemmer <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 34. [[1961]] </ref>
 +
 
 +
(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I [[1911]] var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.)
 +
 
 +
'''[[1912]]''':
  
[[Jacob Pedersen Grøtum|Rittmester Grøttum]] forteller i et intervju i [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]]:  
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
::''Tilslut meddelte [[Jacob Pedersen Grøtum|Ritmesteren]] at [[Norske Gutters Speiderkorps]] nu har avdelinger i, foruten i [[Oslo|Kristiania]] og Trondhjem, Stavanger, Bergen, <br />Aalesund, Molde, Bodø, Harstad, Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv.'' <ref> [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]] </ref>
+
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
[[Jacob Pedersen Grøtum|Rittmester Grøttum]] forteller i et intervju i [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]]:
 +
[[Fil:Trondhjems Adresseavis.JPG|right|210px]]
 +
<blockquote>''Tilslut meddelte [[Jacob Pedersen Grøtum|Ritmesteren]] at {{PAGENAME}} nu har avdelinger i, <br />foruten i [[Oslo|Kristiania]] og [[Trondheim Guttespeiderkorps|Trondhjem]], [[Stavanger Speiderkorps|Stavanger]], [[Bergen Speiderkorps|Bergen]], [[Ålesund Speiderkorps|Aalesund]], [[Molde Guttespeiderkorps|Molde]], [[Bodø Speiderkorps|Bodø]], [[Harstad Speiderkorps|Harstad]], <br />[[Narvik Speiderkorps|Narvik]], [[Tromsø Speiderkorps|Tromsø]], [[Hedmark distrikt (NGSK)|Hedemarken]], [[Hamar Speiderkorps|Hamar]], [[Drammen Speiderkorps|Drammen]], [[Notodden Speiderkorps|Notodden]], [[Skien Speiderkorps|Skien]], [[Telemark distrikt (NGSK)|Telemark]], [[Sandefjord Spederkorps|Sandefjord]], [[Flekkefjord Speiderkorps|Flekkefjord]] osv.'' <ref> [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]] </ref> </blockquote>
 +
|}
  
 
I [[1912]] deltok en stor gruppe norske speidere på en [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, organisert av [[Jacob Pedersen Grøtum]]. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både [[Norske Gutters Speiderkorps]] og [[Norsk Speidergutt-Forbund]], les mer om [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|den olympisk scoutlägeren]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007</ref>.
 
I [[1912]] deltok en stor gruppe norske speidere på en [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, organisert av [[Jacob Pedersen Grøtum]]. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både [[Norske Gutters Speiderkorps]] og [[Norsk Speidergutt-Forbund]], les mer om [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|den olympisk scoutlägeren]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007</ref>.
Linje 74: Linje 130:
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|
 
|
:'''En del av gruppenavnene er foreløpige arbeidstitler på det samlede [[NGSK]]-arbeidet i en by/tettsted.
+
:'''En del av gruppenavnene er foreløpige arbeidstitler på det samlede arbeidet av {{PAGENAME}} i en by/tettsted.
 
|}
 
|}
  
Kjente grupper i [[NGSK]]:
+
Kjente grupper i {{PAGENAME}}:
 
 
 
{|
 
{|
 
|
 
|
Linje 84: Linje 139:
 
*[[Bergen Speiderkorps]]
 
*[[Bergen Speiderkorps]]
 
*[[Drammen Speiderkorps]]
 
*[[Drammen Speiderkorps]]
 +
*[[Flekkefjord Speiderkorps]]
 +
*[[Fredriksten speiderkorps]]
 
*[[Glemminge Speiderkorps]]
 
*[[Glemminge Speiderkorps]]
 
* [[Hamar Speiderkorps]] <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 36. [[1961]] </ref>
 
* [[Hamar Speiderkorps]] <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 36. [[1961]] </ref>
 
*[[1. Kristiania (NGSK)]] (Kristiania Idrettsforening)
 
*[[1. Kristiania (NGSK)]] (Kristiania Idrettsforening)
 +
*[[Kristiansand Speiderkorps]] / [[1._Kristiansand#Kaptein_Hertzbergs_tropp|Kaptein Hertzbergs tropp i Kristiansand]]
 
|
 
|
*[[Kristiansand Speiderkorps]] / [[1._Kristiansand#Kaptein_Hertzbergs_tropp|Kaptein Hertzbergs tropp i Kristiansand]]
 
 
*[[Molde Guttespeiderkorps]]
 
*[[Molde Guttespeiderkorps]]
 +
*[[Notodden Speiderkorps]]
 
*[[Tjalve Turnforenings Speidertropp, Oslo (NGSK)]] <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 35. [[1961]] </ref>
 
*[[Tjalve Turnforenings Speidertropp, Oslo (NGSK)]] <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 35. [[1961]] </ref>
 +
*[[Trondheim Guttespeiderkorps]]
 
*[[Turnforeningens Speidertropp, Oslo (NGSK)]], senere [[7. Oslo]]  
 
*[[Turnforeningens Speidertropp, Oslo (NGSK)]], senere [[7. Oslo]]  
 
*[[Seiersborg Speiderkorps]]
 
*[[Seiersborg Speiderkorps]]
 +
*[[Skien Speiderkorps]]
 
*[[Stavanger Speiderkorps]]
 
*[[Stavanger Speiderkorps]]
*[[Trondheim Guttespeiderkorps]]
+
 
 
|
 
|
 
|}
 
|}
  
===1911===
+
'''[[1912]]'''
I et intervju i Trondhjems Adresseavis 30/6 1911 forteller [[Jacob Pedersen Grøttum]] at korpset har følgende avdelinger:
+
 
Kristiania, Trondheim, Stavanger, Bergen, Ålesund, Molde, Bodø, Harstad, Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemarken, Sandefjord, Flekkefjord osv. <ref>Trondhjems adresseavis 30/6/1912</ref>
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
[[Jacob Pedersen Grøtum|Rittmester Grøttum]] forteller i et intervju i [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]]:
 +
[[Fil:Trondhjems Adresseavis.JPG|right|210px]]
 +
<blockquote>''Tilslut meddelte [[Jacob Pedersen Grøtum|Ritmesteren]] at {{PAGENAME}} nu har avdelinger i, <br />foruten i [[Oslo|Kristiania]] og [[Trondheim Guttespeiderkorps|Trondhjem]], [[Stavanger Speiderkorps|Stavanger]], [[Bergen Speiderkorps|Bergen]], [[Ålesund Speiderkorps|Aalesund]], [[Molde Guttespeiderkorps|Molde]], [[Bodø Speiderkorps|Bodø]], [[Harstad Speiderkorps|Harstad]], <br />[[Narvik Speiderkorps|Narvik]], [[Tromsø Speiderkorps|Tromsø]], [[Hedmark distrikt (NGSK)|Hedemarken]], [[Hamar Speiderkorps|Hamar]], [[Drammen Speiderkorps|Drammen]], [[Notodden Speiderkorps|Notodden]], [[Skien Speiderkorps|Skien]], [[Telemark distrikt (NGSK)|Telemark]], [[Sandefjord Spederkorps|Sandefjord]], [[Flekkefjord Speiderkorps|Flekkefjord]] osv.'' <ref> [[Trondhjems Adresseavis]] [[30. juni]] [[1912]] </ref> </blockquote>
 +
|}
  
 
==Distrikter/kretser==
 
==Distrikter/kretser==
''For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for [[NGSK]]. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd.'' ''Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også!'' [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Spesial:Ettersp%C3%B8r_konto]
+
''For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for {{PAGENAME}}. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd.'' ''Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også!'' [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Spesial:Ettersp%C3%B8r_konto]
  
 +
{|
 +
|
 
*[[Agder distrikt (NGSK)]], dekker [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]
 
*[[Agder distrikt (NGSK)]], dekker [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]
 
*[[Buskerud distrikt (NGSK)]], dekker [[Buskerud]]
 
*[[Buskerud distrikt (NGSK)]], dekker [[Buskerud]]
Linje 112: Linje 180:
 
*[[Møre og Romsdal distrikt (NGSK)]], dekker [[Møre og Romsdal]]  
 
*[[Møre og Romsdal distrikt (NGSK)]], dekker [[Møre og Romsdal]]  
 
*[[Nordland distrikt (NGSK)]], dekker [[Nordland]]
 
*[[Nordland distrikt (NGSK)]], dekker [[Nordland]]
 +
|
 
*[[Oppland distrikt (NGSK)]], dekker [[Oppland]]
 
*[[Oppland distrikt (NGSK)]], dekker [[Oppland]]
 
*[[Telemark distrikt (NGSK)]], dekker [[Telemark]]
 
*[[Telemark distrikt (NGSK)]], dekker [[Telemark]]
Linje 119: Linje 188:
 
*[[Vestfold distrikt (NGSK)]], dekker [[Vestfold]]
 
*[[Vestfold distrikt (NGSK)]], dekker [[Vestfold]]
 
*[[Østfold distrikt (NGSK)]], dekker [[Østfold]]
 
*[[Østfold distrikt (NGSK)]], dekker [[Østfold]]
 
+
|
 +
|}
 
Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. [[Sogn og Fjordane]] og [[Finnmark]].
 
Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. [[Sogn og Fjordane]] og [[Finnmark]].
  
Linje 126: Linje 196:
 
*Våren [[1911]]: 2000 medlemmer <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 34. [[1961]] </ref>
 
*Våren [[1911]]: 2000 medlemmer <ref> [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]s jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], side 34. [[1961]] </ref>
  
(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I [[1911]] var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.)
+
(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I [[1911]] var det over 30 tropper tilknyttet {{PAGENAME}}, med over 3000 medlemmer.)
  
 
==Organisasjon==
 
==Organisasjon==
Linje 140: Linje 210:
  
 
== Lov og løfte ==
 
== Lov og løfte ==
[[Norske Gutters Speiderkorps]] hadde sitt eget [[Speiderløftet|speiderløfte]]:
+
{{PAGENAME}} hadde sitt eget [[Speiderløftet|speiderløfte]]:
 
<blockquote>
 
<blockquote>
 
'''Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.'''
 
'''Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.'''
Linje 149: Linje 219:
 
'''I will do my duty to my God and the King.'''  
 
'''I will do my duty to my God and the King.'''  
 
</blockquote>
 
</blockquote>
Utelatelsen av religionen i [[Speiderløftet]] var en av grunnene til at [[Christian Dons]] og [[Hans Møller Gasmann]] i [[1911]] ønsket å starte [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ved siden av [[Norske Gutters Speiderkorps]].
+
Utelatelsen av religionen i [[Speiderløftet]] var en av grunnene til at [[Christian Dons]] og [[Hans Møller Gasmann]] i [[1911]] ønsket å starte [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ved siden av {{PAGENAME}}.
  
  
I [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] og [[Bertel Andreas Grimeland|Grimeland]]s utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:
+
I [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] og [[Bertel Andreas Grimeland|Grimeland]]s utkast til lover for {{PAGENAME}} - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:
 
:a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
 
:a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
 
:b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
 
:b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
Linje 165: Linje 235:
 
Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.
 
Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.
  
Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at Norske gutters speiderkorps hadde sitt [[motto]] - kjennelig også for senere speidere:
+
Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at {{PAGENAME}} hadde sitt [[motto]] - kjennelig også for senere speidere:
 
:'''Vær beredt og gjør din pligt'''.
 
:'''Vær beredt og gjør din pligt'''.
  
 
==Gradsmarkeringer==
 
==Gradsmarkeringer==
  
[[Norske Gutters Speiderkorps]]s program fra [[1910]] er det et gradsystem veldig likt slik [[Lord Baden-Powell]] presenterte det i [[1908]]. Her er det to grader for vanlige patruljebarn ([[Tredjegraden|første]] og [[Annengraden|andre klasse]]) og patruljeførere og assistenter er speidere av [[Førstegraden|tredje klasse]]. <ref> Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg </ref>
+
{{PAGENAME}}s program fra [[1910]] er det et gradsystem veldig likt slik [[Lord Baden-Powell]] presenterte det i [[1908]]. Her er det to grader for vanlige patruljebarn ([[Tredjegraden|første]] og [[Annengraden|andre klasse]]) og patruljeførere og assistenter er speidere av [[Førstegraden|tredje klasse]]. <ref> Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg </ref>
  
 
<gallery caption= widths="90px" heights="90px" perrow="9">
 
<gallery caption= widths="90px" heights="90px" perrow="9">
 
Fil:NGSK 3 klasse merke fra Haandboken.jpg|[[Førstegraden|Tredje klasse]], tisvarende [[Førstegraden]]. <small> Illustrasjon fra [[Haandbok for Norske Speidergutter]], [[1910]]. <ref> [[Haandbok for Norske Speidergutter]], [[1910]] </ref> </small>  
 
Fil:NGSK 3 klasse merke fra Haandboken.jpg|[[Førstegraden|Tredje klasse]], tisvarende [[Førstegraden]]. <small> Illustrasjon fra [[Haandbok for Norske Speidergutter]], [[1910]]. <ref> [[Haandbok for Norske Speidergutter]], [[1910]] </ref> </small>  
 +
 +
Fil:1910 Speideremblem NGSK - fra Parelius artikkel om Molde speiderkorps.JPG|Fra [[Nils Parelius]] artikkel i Romsdal sogelags årsskrift 1983 - om [[Molde Guttespeiderkorps]]
 
</gallery>
 
</gallery>
  
Linje 180: Linje 252:
 
[[Christian Dons]], som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i [[1910]]. Troppen fikk betegnelsen [[1. Kristiania]]. Han kom i kontakt med [[Hans Møller Gasmann]] som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden [[1911]]. Denne troppen fikk senere betegnelsen [[2. Kristiania]].
 
[[Christian Dons]], som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i [[1910]]. Troppen fikk betegnelsen [[1. Kristiania]]. Han kom i kontakt med [[Hans Møller Gasmann]] som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden [[1911]]. Denne troppen fikk senere betegnelsen [[2. Kristiania]].
  
Våren [[1911]] bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. Uenigheten med [[Norske Gutters Speiderkorps]] gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen. <blockquote>''Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og [[Hans Møller Gasmann]] fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.''<ref>Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref> </blockquote>
+
Våren [[1911]] bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. Uenigheten med {{PAGENAME}} gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen. <blockquote>''Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og [[Hans Møller Gasmann]] fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.''<ref>Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref> </blockquote>
  
Da [[Lord Baden-Powell]] var i Kristiania i august [[1911]] ga han uttrykk for at [[Norsk Speidergutt-Forbund]] hadde oppfattet hans idé riktig, men også [[Norske Gutters Speiderkorps]] fikk gehør. [[Lord Baden-Powell]] hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etterhvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og [[Lord Baden-Powell]] hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i [[1912]] oppløste [[Norske Gutters Speiderkorps]] seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>  
+
Da [[Lord Baden-Powell]] var i Kristiania i august [[1911]] ga han uttrykk for at [[Norsk Speidergutt-Forbund]] hadde oppfattet hans idé riktig, men også {{PAGENAME}} fikk gehør. [[Lord Baden-Powell]] hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etter hvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og [[Lord Baden-Powell]] hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i [[1912]] oppløste {{PAGENAME}} seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>  
  
 
At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet [[Norske Gutter]] lørdag 5. juli [[1913]] hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.
 
At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet [[Norske Gutter]] lørdag 5. juli [[1913]] hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.
Linje 188: Linje 260:
 
[[Centralforeningen]]s generalforsamling i juni [[1912]] refereres i [[Aftenposten]] 19/6 [[1912]]. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.
 
[[Centralforeningen]]s generalforsamling i juni [[1912]] refereres i [[Aftenposten]] 19/6 [[1912]]. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.
  
Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for [[Norske Gutters Speiderkorps]]. [[Haandbok for Norske Speidergutter]] fantes i salg utover våren og forsommeren [[1913]], og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september [[1913]], da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>
+
Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for {{PAGENAME}}. [[Haandbok for Norske Speidergutter]] fantes i salg utover våren og forsommeren [[1913]], og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september [[1913]], da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>
  
Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergutforbund." <ref>Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>
+
Sondre Ljoså omtaler avviklingen av {{PAGENAME}} - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet {{PAGENAME}} fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i [[Norges Speidergut-Forbund]]." <ref>Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>
  
 
I "[[Speideren]]" nr 8-[[1916]] har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som [[buekorps]]) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.
 
I "[[Speideren]]" nr 8-[[1916]] har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som [[buekorps]]) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.
  
Mange år senere har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding:
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
I [[1981]] har [[Odd Dahl]] en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom [[Hans Møller Gasmann|Gasmann]] og [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttums]] tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:
 +
[[Fil:Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg|right|110px]]
 +
<blockquote> "Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] tror jeg var den første som søkte å samle gutter om [[B-P|Baden-Powells]] idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.
 +
::
 +
Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under [[Jacob Pedersen Grøttum|Grøttum]], mens mange andre havnet i troppen til [[Hans Møller Gasmann|pastor Gasmann]], en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av [[speiderdrakten|uniformen]] og var i så måte bedre utstyret enn noen annen [[troppsleder|troppsjef]] jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt [[Speiderløftet|speiderløfte]] ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.
 +
::
 +
[[Hans Møller Gasmann|pastor Gasmann]] vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i [[Oslo|Kristiania]], hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.
 +
::
 +
Så hørte jeg om en [[troppsfører]] ved navn [[Carl Søyland]] og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "[[10. Oslo|10. Kristiania Tropp]]". (Teksten fortsetter....) [http://www.nb.no/nbsok/nb/78e744bbd4193bd8785da129721e358f?index=10 Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981]
  
xxx
+
'''Les mer om [[Odd Dahl]]s speiderminner i <big> [[I knebukser, Odd Dahl]] </big>, utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.'''
 +
</blockquote>
 +
|}
  
 
==Arrangementer==
 
==Arrangementer==
  
I [[1912]] deltok en gruppe norske speidere på en [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, organisert av [[Jacob Pedersen Grøtum]]. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både [[Norske Gutters Speiderkorps]] og [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007</ref>.
+
I [[1912]] deltok en gruppe norske speidere på en [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]] i Stockholm, organisert av [[Jacob Pedersen Grøtum]]. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både {{PAGENAME}} og [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. <ref>Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007</ref>.
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
[[Norske Gutters Speiderkorps]] utga [[Haandbok for Norske Speidergutter]] i [[1910]]. Den ble utgitt på eget forlag av [[Speidergutkomiteen]]. Den var et forsøk på å tilpasse [[Scouting for boys]] til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
+
{{PAGENAME}} utga [[Haandbok for Norske Speidergutter]] i [[1910]]. Den ble utgitt på eget forlag av [[Speidergutkomiteen]]. Den var et forsøk på å tilpasse [[Scouting for boys]] til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
  
 
'''Se også siden [[Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps]]'''.
 
'''Se også siden [[Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps]]'''.
Linje 218: Linje 303:
 
Fil:19091208 Asker og bærum budstikke - om speideraktivitet i Asker.jpg|'''[[1909]]:''' [[Asker og Bærum budstikke]] omtaler [[8. desember]] [[1909]] speiderne til [[Olaf Herman Huseby]].
 
Fil:19091208 Asker og bærum budstikke - om speideraktivitet i Asker.jpg|'''[[1909]]:''' [[Asker og Bærum budstikke]] omtaler [[8. desember]] [[1909]] speiderne til [[Olaf Herman Huseby]].
  
Fil:19100218 indherredsposten - om Norske gutters speiderkorps utklipp.jpg|'''[[1910]]:''' [[Indherredsposten]] orienterer 18/2 1910 om vedtatte lover for [[Norske Gutters Speiderkorps]]. Ref [[Bertel Andreas Grimeland]] og [[Rittmester Grøttum]].
+
Fil:19100218 indherredsposten - om Norske gutters speiderkorps utklipp.jpg|'''[[1910]]:''' [[Indherredsposten]] orienterer 18/2 1910 om vedtatte lover for {{PAGENAME}}. Ref [[Bertel Andreas Grimeland]] og [[Rittmester Grøttum]].
  
 
Fil:19100416 Asker og bærums burdstikke - artikkel v Grøttum.jpg|'''[[1910]]:''' [[Asker og Bærum budstikke]] refererer 16/4/1910 fra [[Rittmester Grøttum]]s artikkel i Dagbladet. Der er en omfattende referanse til en lærer, sannsynligvis [[Wilhelm Retz]] i Lillesand.
 
Fil:19100416 Asker og bærums burdstikke - artikkel v Grøttum.jpg|'''[[1910]]:''' [[Asker og Bærum budstikke]] refererer 16/4/1910 fra [[Rittmester Grøttum]]s artikkel i Dagbladet. Der er en omfattende referanse til en lærer, sannsynligvis [[Wilhelm Retz]] i Lillesand.
Linje 226: Linje 311:
 
Fil:19100520 Nordenfjeldske tidende om norsk idrettsblad og speiding.jpg|'''[[1910]]:''' [[Nordenfjeldske tidende]] omtaler [[20. mai]] [[1910]] [[Norsk idrettsblad]] og dette blads omtale av den nye speiderbevegelsen.
 
Fil:19100520 Nordenfjeldske tidende om norsk idrettsblad og speiding.jpg|'''[[1910]]:''' [[Nordenfjeldske tidende]] omtaler [[20. mai]] [[1910]] [[Norsk idrettsblad]] og dette blads omtale av den nye speiderbevegelsen.
  
Fil:19100531 Stavanger Aftenblad - om organisering av NGSK.jpg|'''[[1910]]:''' I mai presenteres [[speiderløftet]] og organiseringen av [[Norske Gutters speiderkorps]]. Her fra [[Stavanger Aftenblad]] [[31. mai]] [[1910]].
+
Fil:19100531 Stavanger Aftenblad - om organisering av NGSK.jpg|'''[[1910]]:''' I mai presenteres [[speiderløftet]] og organiseringen av {{PAGENAME}}. Her fra [[Stavanger Aftenblad]] [[31. mai]] [[1910]].
  
 
Fil:19101105 Stavanger Aftenblad om speiderbevegelsen.jpg|'''[[1910]]:''' [[Stavanger Aftenblad]] orienterer [[5. november]] [[1910]] om speiderbevegelsen.
 
Fil:19101105 Stavanger Aftenblad om speiderbevegelsen.jpg|'''[[1910]]:''' [[Stavanger Aftenblad]] orienterer [[5. november]] [[1910]] om speiderbevegelsen.
Linje 237: Linje 322:
  
 
Fil:19110130 Stavanger Aftenblad - Wilhelm Retz holder foredrag om speiderbevegelsen.jpg|'''[[1911]]:''' [[Stavanger Aftenblad]] rapporterer [[30. januar]] [[1911]] om at [[Wilhelm Retz]] holder foredrag om speiderbevegelsen.
 
Fil:19110130 Stavanger Aftenblad - Wilhelm Retz holder foredrag om speiderbevegelsen.jpg|'''[[1911]]:''' [[Stavanger Aftenblad]] rapporterer [[30. januar]] [[1911]] om at [[Wilhelm Retz]] holder foredrag om speiderbevegelsen.
 
  
 
Fil:19110214 Trondhjems adresseavis - Finn brønner om speiding.jpg|1911: [[Finn Brønner]] skriver - med stort engasjement og med fokus på ideologi og på unge gutters behov og utvikling - om speiderarbeid i Norge og Trondheim. <ref>Trondhjems adresseavis 14/2 1911</ref>
 
Fil:19110214 Trondhjems adresseavis - Finn brønner om speiding.jpg|1911: [[Finn Brønner]] skriver - med stort engasjement og med fokus på ideologi og på unge gutters behov og utvikling - om speiderarbeid i Norge og Trondheim. <ref>Trondhjems adresseavis 14/2 1911</ref>
  
 
Fil:19110304 Trondhjems Adresseavis - om speiding og Brønner.jpg|4. mars 1911 gir Trondhjems adresseavis plass for en artig artikkel om speidersaken i Trondheim. En ung pasient hos tannlege [[Finn Brønner]] beretter om speidersaken, om oppstarten i Trondheim, om voldsom interesse og om organisering med instruktører (ledere), distriktsråd, patruljeførere, pautruljer m.m..
 
Fil:19110304 Trondhjems Adresseavis - om speiding og Brønner.jpg|4. mars 1911 gir Trondhjems adresseavis plass for en artig artikkel om speidersaken i Trondheim. En ung pasient hos tannlege [[Finn Brønner]] beretter om speidersaken, om oppstarten i Trondheim, om voldsom interesse og om organisering med instruktører (ledere), distriktsråd, patruljeførere, pautruljer m.m..
 +
 +
Fil:19110411 Stavanger Aftenblad - Grøttum om speiderantall og planer.jpg|1911: [[Jacob Pedersen Grøtum]] siteres - fra Dagbladet - at han regner med 2 - 3.000 speidere "i marken". Det satses på å sette i gang instruktør-utdannelse fordi der er en viss mangel på disse. Grøtum forteller også om [[Wilhelm Retz|Retz]] og aktiviteten i Stavanger.
 +
 +
Fil:19110521 Morgenbladet - om to speiderforbund.JPG|1911: Morgenbladet orienterer 21. mai 1911 om hvorfor Norge har to speiderforbund. Det er interessant at Dons og Møller Gasmann så tidlig og tydelig informerer almennheten om denne ulikheten.
  
 
Fil:19110624 Stavanger Aftenblad referer fra landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund - der Chr. dons redegjorde for speiderarbeidet.jpg|'''[[1911]]:''' [[Christian Dons]] orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i [[Norges KFUK-KFUM|Norges kristelige ungdomsforbund]]. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.
 
Fil:19110624 Stavanger Aftenblad referer fra landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund - der Chr. dons redegjorde for speiderarbeidet.jpg|'''[[1911]]:''' [[Christian Dons]] orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i [[Norges KFUK-KFUM|Norges kristelige ungdomsforbund]]. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.
 +
 +
Fil:19120528 FVN Hertzberg om speiding og speiderguttbok.jpg|1912: I Fædrelandsvennen 28/5 1912 skriver idrettshelten og offiseren [[Jens Skjelderup Hertzberg]] en relativt omfattende omtale av den nye [[Speiderguttboken]]. Han gjengir deler av innholdet i boka. Han kommenterer rimelig innsiktsfullt ideologiske ulikheter mellom [[Norsk Speidergutt-Forbund]] og [[Norske Gutters Speiderkorps]]. Han løfter også fram verdien av godt speiderarbeid med gode ledere.
  
 
Fil:19120919 aftp om høstmanøver NGSK.jpg|'''[[1912]]:''' Forhåndsomtale av høstmanøver i Nord-Marka i [[1912]]
 
Fil:19120919 aftp om høstmanøver NGSK.jpg|'''[[1912]]:''' Forhåndsomtale av høstmanøver i Nord-Marka i [[1912]]
 +
 
Fil:19120924 aftp bilder el film fra speidermanøver i nordmarka på kino i oslo.jpg|'''[[1912]]:''' [[Oslo|Kristiania]]-kino viser bilder fra høstmanøver [[1912]]
 
Fil:19120924 aftp bilder el film fra speidermanøver i nordmarka på kino i oslo.jpg|'''[[1912]]:''' [[Oslo|Kristiania]]-kino viser bilder fra høstmanøver [[1912]]
  
Linje 267: Linje 358:
 
==Om NGSK==
 
==Om NGSK==
  
{{Organisasjoner og personer i NGSK}}
+
{{Mal:Stor mal om NGSK}}
  
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==

Revisjonen fra 16. des. 2016 kl. 14:29

Norske Gutters Speiderkorps
Speiderkorps.jpg
Stiftet: 1910
Lagt ned: 1912 / 1913

Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.

Norske Gutters Speiderkorps er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGSK? Bidra du også! [1]

Glimt fra historien

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.
Referanser til aktivitet
i Norske Gutters Speiderkorps
1908 1909 1910 1911 1912 1913
[1]
1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961. [2]
1912:Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.
18. februar 1910: Artikkel i Indherredsposten om Norske Gutters Speiderkorpss organisering
1913:Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913
1916: I Speideren nr. 8 1916 gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.
Se også artikkelsiden om Norske Gutters Speiderkorps historie

1907

I boka "Store forretningsmenn: Tolv små romaner fra nutiden" av Christian Gierløff, (Gyldendals Norsk Forlag, 1927) finner vi en historie av litt uklar bevisbyrde. I kapittelet "Emigranten" står det en historie om Johannes C. Bull og hans deltakelse ved innføringen av speiderbevegelsen til Norge. Vi vet ikke i hvor sterk grad denne historien er bygget på faktiske hendelser, men den er tydelig skrevet med klar referanse til det som skjedde i perioden 1907-1910.

Men forfatteren av denne boka, Christian Gierløff, har selv en interessant rolle i speiderbevegelsens første tid i Norge. Det skal ha vært ham som i 1909 fikk tak i et eksemplar av "Scouting for Boys". Som redaksjonssekretær i Dagbladet ba han Mathieu Berckenhof om å skrive en omtale. Og det skal være første gang speider-begrepet brukes i Norge, i Dagbladet 14. august 1909.

"Emigranten"
[...] På besøk i London fra Glasgow kom han tilfeldigvis en dag i 1907 til å se Baden Powells første scout-patruljer. Straks tenkte han, og straks skrev han hjem til Norge: dette er akkurat noget for oss norske gutter! Dette var i scout'enes aller første dager, bevegelsen var ikke videre kjent utenfor Baden Powells krets i London. Han henvendte sig til Baden Powell, fikk hvad denne hadde skrevet om tingen og alt materiale, sendte det hjem.
Nogen tid senre opnevnte "Centralforeningen til utbredelse av idrett" på hans optak en komite - rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland - for å se om bevegelsen kunde omplantes på norsk grunn. Hurtig blev komiteen klar over at det kunde den. 12. februar 1910 fremla den sitt detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.
Norge var det første land utenfor England, hvor der blev slått til lyd for bevegelsen. Johannes C. Bull blev den norske speiderbevegelsens grunnlegger fordi han, den store norske forretningsmannen derute i den store verden, aldri kunde glemme sine egne guttedager i Norge og "de ville, eventyrlystne norske guttene våre"."

1908

1909

Jens Sundberg Høynes startet - i følge Nordlands avis 30. januar 1959 - en tropp i Kristiania 15. november 1909, se 1. Kristiania (NGSK).

Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant Olaf Herman Huseby på Asker Middelskole i september 1909, se Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK). Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at Husebys tropp sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra Bertel Andreas Grimeland i Centralforeningen.

1910

I Indherredsposten 18. februar 1910 orienteres det om at "Centralforeningen til udbrædelse av idræt" har nedsatt en komite bestående av Grøttum og Grimeland. Disse skulle utarbeide utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps.

12. februar 1910Speidergutkomiteen fremla detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet Centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøtum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.

Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet på grunnlag av disse "idrettstroppene" forbundet i 1910 og var dens første speidersjef. Norske Gutters Speiderkorps ble dannet som en underavdeling av Centralforeningen, det som senere ble Norges Idrettsforbund.

  • Se også beretningen om Finn Seeberg i Kristiania og hans patrulje.

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

1911

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, (red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [3] [4]

  • Høsten 1911 søker Grøttum og Norske Gutters Speiderkorps om å få leie Uranienborg skoles gymnastikksal "til teoretisk instruksjon". "Mod formandens stemme besluttedes andragendet ikke anbefalt."[5]

Våren 1911: 2000 medlemmer [6]

(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.)

1912:

Rittmester Grøttum forteller i et intervju i Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912:

Trondhjems Adresseavis.JPG

Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i,
foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen, Aalesund, Molde, Bodø, Harstad,
Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv.
[7]

I 1912 deltok en stor gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund, les mer om den olympisk scoutlägeren. [8].

1913

1914 Finn Seeberg jr. melder seg inn i Norsk Speidergutt-Forbunds 11. Kristiania som troppsfører. [9]

Grupper

En del av gruppenavnene er foreløpige arbeidstitler på det samlede arbeidet av Norske Gutters Speiderkorps i en by/tettsted.

Kjente grupper i Norske Gutters Speiderkorps:

1912

Rittmester Grøttum forteller i et intervju i Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912:

Trondhjems Adresseavis.JPG

Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i,
foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen, Aalesund, Molde, Bodø, Harstad,
Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv.
[12]

Distrikter/kretser

For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for Norske Gutters Speiderkorps. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd. Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også! [2]

Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. Sogn og Fjordane og Finnmark.

Medlemsutvikling

(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet Norske Gutters Speiderkorps, med over 3000 medlemmer.)

Organisasjon

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

Lov og løfte

Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:

Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.

Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:

I will do my duty to my God and the King.

Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.


I Grøttum og Grimelands utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:

a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
c) Jeg lover at gjøre mit bedste for at hjælpe andre - koste hvad det koste vil"

Avisa Indherredsposten forteller at Grøttum og Grimeland presenterte sitt forslag for Centralforeningens bestyrelse, hvor de ble bifaldt.

Men i følge Stavanger Aftenblad 31/5/1910 ble løftet justert litt i møtet i "den forsterkede speidergutkomite" på møtet sist i mai 1910:

"1. Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam af mig.
2. Jeg lover at overholde Speiderkorpsets love.
3. Jeg lover at hjelpe andre det bedste, jeg kan."

Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.

Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt motto - kjennelig også for senere speidere:

Vær beredt og gjør din pligt.

Gradsmarkeringer

Norske Gutters Speiderkorpss program fra 1910 er det et gradsystem veldig likt slik Lord Baden-Powell presenterte det i 1908. Her er det to grader for vanlige patruljebarn (første og andre klasse) og patruljeførere og assistenter er speidere av tredje klasse. [14]

NGSK vs. NSF

Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.

Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.

Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[16]

Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etter hvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [17]

At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.

Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.

Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [18]

Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters Speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergut-Forbund." [19]

I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg

"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls speiderminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Arrangementer

I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [20].

Litteratur

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.

Mer om Norske Gutters Speiderkorps

Se også siden Hederstegn i Norske Gutters Speiderkorps .

Fra Axel Thallaugs fotoalbum

Thallaugs dattersønn, Pål Storvold i Grimstad, oppbevarer enkelte minner etter sin morfar. I et gammelt fotoalbum finnes noen foto av speidere eller ungdom som kanskje var speidere. Et nærmere studium vil forhåpentligvis avklare hvem og hva dette er. Siden det også opptrer pikespeider på bildet er dette sannsynligvis bilder fra tiden etter at Thallaug var engasjert i Norske Gutters Speiderkorps. Det kan være at dette er Thallaugs barn, og at disse var speidere på Lillehammer?

Om NGSK

Eksterne lenker

Steinkjerleksikonet: [3]

Referanser

  1. Nordlands avis 30. januar 1959
  2. Femti år for norske gutter, 1961
  3. Speideren nr. 5. 1911
  4. Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  5. Uranienborg skole 100 år. 1886-1986"
  6. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
  7. Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912
  8. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  9. "Minner og tradisjoner. 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" s 70
  10. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 36. 1961
  11. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 35. 1961
  12. Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912
  13. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
  14. Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg
  15. Haandbok for Norske Speidergutter, 1910
  16. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  17. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  18. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  19. Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  20. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  21. Trondhjems adresseavis 14/2 1911
  22. Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.