Norske Gutters Speiderkorps
Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.
Innhold
Historie
|
Jens Sundberg Høynes startet - i følge Nordlands avis 30. januar 1959 - en tropp i Kristiania 15. november 1909, se 1. Kristiania (NGSK).
Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant Olaf Herman Huseby på Asker Middelskole i september 1909, se Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK). Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at Husebys tropp sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra Bertel Andreas Grimeland i Centralforeningen.
I Indherredsposten 18. februar 1910 orienteres det om at "Centralforeningen til udbrædelse av idræt" har nedsatt en komite bestående av Grøttum og Grimeland. Disse skulle utarbeide utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps.
12. februar 1910 – Speidergutkomiteen fremla detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet Centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøtum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.
Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet på grunnlag av disse "idrettstroppene" forbundet i 1910 og var dens første speidersjef. Norske Gutters Speiderkorps ble dannet som en underavdeling av Centralforeningen, det som senere ble Norges Idrettsforbund.
- Se også beretningen om Finn Seeberg i Kristiania og hans patrulje.
- Se også historien til Johannes C. Bull.
Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
|
Rittmester Grøttum forteller i et intervju i Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912:
- Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i, foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen,
Aalesund, Molde, Bodø, Harstad, Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv. [4]
- Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i, foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen,
I 1912 deltok en stor gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund, les mer om den olympisk scoutlägeren. [5].
1914 Finn Seeberg jr. melder seg inn i Norsk Speidergutt-Forbunds 11. Kristiania som troppsfører. [6]
Grupper
|
Kjente grupper i NGSK:
|
1911
I et intervju i Trondhjems Adresseavis 30/6 1911 forteller Jacob Pedersen Grøttum at korpset har følgende avdelinger: Kristiania, Trondheim, Stavanger, Bergen, Ålesund, Molde, Bodø, Harstad, Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemarken, Sandefjord, Flekkefjord osv. [9]
Distrikter/kretser
For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for NGSK. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd. Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også! [2]
- Agder distrikt (NGSK), dekker Aust-Agder og Vest-Agder
- Buskerud distrikt (NGSK), dekker Buskerud
- Hedmark distrikt (NGSK), dekker Hedmark
- Hordaland distrikt (NGSK), dekker Hordaland
- Kristiania / Oslo distrikt (NGSK), dekker Oslo og Akershus
- Møre og Romsdal distrikt (NGSK), dekker Møre og Romsdal
- Nordland distrikt (NGSK), dekker Nordland
- Oppland distrikt (NGSK), dekker Oppland
- Telemark distrikt (NGSK), dekker Telemark
- Troms distrikt (NGSK), dekker Troms
- Trøndelag distrikt (NGSK), dekker Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
- Rogaland distrikt (NGSK), dekker Rogaland
- Vestfold distrikt (NGSK), dekker Vestfold
- Østfold distrikt (NGSK), dekker Østfold
Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. Sogn og Fjordane og Finnmark.
Medlemsutvikling
(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.)
Organisasjon
Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.
Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:
- Axel Thallaug, stortingsmann, formann
- kaptein Ivar Aavatsmark
- skolebestyrer Bertel Andreas Grimeland
- rittmester Jacob Pedersen Grøtum
- rektor Carl Knap
- Joh. Skau
Lov og løfte
Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:
Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.
Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:
I will do my duty to my God and the King.
Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.
I Grøttum og Grimelands utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:
- a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
- b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
- c) Jeg lover at gjøre mit bedste for at hjælpe andre - koste hvad det koste vil"
Avisa Indherredsposten forteller at Grøttum og Grimeland presenterte sitt forslag for Centralforeningens bestyrelse, hvor de ble bifaldt.
Men i følge Stavanger Aftenblad 31/5/1910 ble løftet justert litt i møtet i "den forsterkede speidergutkomite" på møtet sist i mai 1910:
- "1. Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam af mig.
- 2. Jeg lover at overholde Speiderkorpsets love.
- 3. Jeg lover at hjelpe andre det bedste, jeg kan."
Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.
Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at Norske gutters speiderkorps hadde sitt motto - kjennelig også for senere speidere:
- Vær beredt og gjør din pligt.
Gradsmarkeringer
Norske Gutters Speiderkorpss program fra 1910 er det et gradsystem veldig likt slik Lord Baden-Powell presenterte det i 1908. Her er det to grader for vanlige patruljebarn (første og andre klasse) og patruljeførere og assistenter er speidere av tredje klasse. [11]
Tredje klasse, tisvarende Førstegraden. Illustrasjon fra Haandbok for Norske Speidergutter, 1910. [12]
NGSK vs. NSF
Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.
Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.
Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[13]
Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etterhvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [14]
At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.
Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.
Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [15]
Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergutforbund." [16]
I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.
Mange år senere har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:
"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.
Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.
Gasman vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.
Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". [Teksten fortsetter....] [3]
Arrangementer
I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [17].
Litteratur
Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.
Mer om Norske Gutters Speiderkorps
|
1909: Avisa Indtrøndelagen omtaler allerede 22. november 1909 speiderbevegelsen!
1909: Asker og Bærum budstikke omtaler 8. desember 1909 speiderne til Olaf Herman Huseby.
1910: Indherredsposten orienterer 18/2 1910 om vedtatte lover for Norske Gutters Speiderkorps. Ref Bertel Andreas Grimeland og Rittmester Grøttum.
1910: Asker og Bærum budstikke refererer 16/4/1910 fra Rittmester Grøttums artikkel i Dagbladet. Der er en omfattende referanse til en lærer, sannsynligvis Wilhelm Retz i Lillesand.
1910: Jacob Pedersen Grøtum får statlig støtte til studietur til England. Fra Stavanger Aftenblad 23. april 1910.
1910: Nordenfjeldske tidende omtaler 20. mai 1910 Norsk idrettsblad og dette blads omtale av den nye speiderbevegelsen.
1910: I mai presenteres speiderløftet og organiseringen av Norske Gutters speiderkorps. Her fra Stavanger Aftenblad 31. mai 1910.
1910: Stavanger Aftenblad orienterer 5. november 1910 om speiderbevegelsen.
5. april 1951: VG forteller om Finn Brønner, Løvepatruljen i Trondheim og om det som de tror kan ha vært Norges første speidergutter i Trondheim.
1959: Jens Sundberg Høynes skriver om speiderarbeidets første tid. Fra Nordlands avis 13. oktober 1959.
1910: Aftenposten melder 15. mars 1910 at "Pædagogisk Samfund" oppnevner adjunkt Knap til medlem av Speidergutkomiteen.
1911: Stavanger Aftenblad rapporterer 30. januar 1911 om at Wilhelm Retz holder foredrag om speiderbevegelsen.
1911: Finn Brønner skriver - med stort engasjement og med fokus på ideologi og på unge gutters behov og utvikling - om speiderarbeid i Norge og Trondheim. [18]
4. mars 1911 gir Trondhjems adresseavis plass for en artig artikkel om speidersaken i Trondheim. En ung pasient hos tannlege Finn Brønner beretter om speidersaken, om oppstarten i Trondheim, om voldsom interesse og om organisering med instruktører (ledere), distriktsråd, patruljeførere, pautruljer m.m..
1911: Christian Dons orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.
1912: Kristiania-kino viser bilder fra høstmanøver 1912
1959: Femti år etterpå omtaler Nordlands avis speiderbegynnelsen og jubileet
1911: Drammen Speiderkorps klar for parade for HM Kong Haakon 7. på Drammen bys 100-årsdag 19. juni 1911. Rolf Berg i midt og front. [19]
Fra Axel Thallaugs fotoalbum
Thallaugs dattersønn, Pål Storvold i Grimstad, oppbevarer enkelte minner etter sin morfar. I et gammelt fotoalbum finnes noen foto av speidere eller ungdom som kanskje var speidere. Et nærmere studium vil forhåpentligvis avklare hvem og hva dette er. Siden det også opptrer pikespeider på bildet er dette sannsynligvis bilder fra tiden etter at Thallaug var engasjert i Norske Gutters Speiderkorps. Det kan være at dette er Thallaugs barn, og at disse var speidere på Lillehammer?
Om NGSK
Eksterne lenker
Steinkjerleksikonet: [4]
Referanser
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Speideren nr. 5. 1911
- ↑ Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
- ↑ Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
- ↑ "Minner og tradisjoner. 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" s 70
- ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 36. 1961
- ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 35. 1961
- ↑ Trondhjems adresseavis 30/6/1912
- ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
- ↑ Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg
- ↑ Haandbok for Norske Speidergutter, 1910
- ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
- ↑ Trondhjems adresseavis 14/2 1911
- ↑ Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.