Norske Gutters Speiderkorps

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 2. apr. 2016 kl. 22:18 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Historie)
Hopp til:navigasjon, søk
Norske Gutters Speiderkorps
Speiderkorps.jpg
Stiftet: 1910
Lagt ned: 1912 / 1913

Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.

Norske Gutters Speiderkorps er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGSK? Bidra du også! [1]

Historie

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.
Referanser til aktivitet
i Norske Gutters Speiderkorps
1908 1909 1910 1911 1912 1913
[1]
1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961. [2]
1912:Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.
18. februar 1910: Artikkel i Indherredsposten om Norske Gutters Speiderkorpss organisering
1913:Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913
1916: I Speideren nr. 8 1916 gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.
Se også artikkelsiden om Norske Gutters Speiderkorps historie

Grupper

En del av gruppenavnene er foreløpige arbeidstitler på det samlede arbeidet av Norske Gutters Speiderkorps i en by/tettsted.

Kjente grupper i Norske Gutters Speiderkorps:

1911

I et intervju i Trondhjems Adresseavis 30/6 1911 forteller Jacob Pedersen Grøttum at Norske Gutters Speiderkorps har følgende avdelinger: Kristiania, Trondheim, Stavanger, Bergen, Ålesund, Molde, Bodø, Harstad, Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemarken, Sandefjord, Flekkefjord osv. [5]

Distrikter/kretser

For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for Norske Gutters Speiderkorps. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd. Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også! [2]

Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. Sogn og Fjordane og Finnmark.

Medlemsutvikling

(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet Norske Gutters Speiderkorps, med over 3000 medlemmer.)

Organisasjon

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

Lov og løfte

Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:

Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.

Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:

I will do my duty to my God and the King.

Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.


I Grøttum og Grimelands utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:

a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
c) Jeg lover at gjøre mit bedste for at hjælpe andre - koste hvad det koste vil"

Avisa Indherredsposten forteller at Grøttum og Grimeland presenterte sitt forslag for Centralforeningens bestyrelse, hvor de ble bifaldt.

Men i følge Stavanger Aftenblad 31/5/1910 ble løftet justert litt i møtet i "den forsterkede speidergutkomite" på møtet sist i mai 1910:

"1. Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam af mig.
2. Jeg lover at overholde Speiderkorpsets love.
3. Jeg lover at hjelpe andre det bedste, jeg kan."

Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.

Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt motto - kjennelig også for senere speidere:

Vær beredt og gjør din pligt.

Gradsmarkeringer

Norske Gutters Speiderkorpss program fra 1910 er det et gradsystem veldig likt slik Lord Baden-Powell presenterte det i 1908. Her er det to grader for vanlige patruljebarn (første og andre klasse) og patruljeførere og assistenter er speidere av tredje klasse. [7]

NGSK vs. NSF

Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.

Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.

Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[9]

Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etter hvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [10]

At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.

Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.

Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [11]

Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters Speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergut-Forbund." [12]

I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg

"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls speiderminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Arrangementer

I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [13].

Litteratur

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.

Mer om Norske Gutters Speiderkorps

Se også siden Hederstegn i Norske Gutters Speiderkorps .

Fra Axel Thallaugs fotoalbum

Thallaugs dattersønn, Pål Storvold i Grimstad, oppbevarer enkelte minner etter sin morfar. I et gammelt fotoalbum finnes noen foto av speidere eller ungdom som kanskje var speidere. Et nærmere studium vil forhåpentligvis avklare hvem og hva dette er. Siden det også opptrer pikespeider på bildet er dette sannsynligvis bilder fra tiden etter at Thallaug var engasjert i Norske Gutters Speiderkorps. Det kan være at dette er Thallaugs barn, og at disse var speidere på Lillehammer?

Om NGSK

Eksterne lenker

Steinkjerleksikonet: [3]

Referanser

  1. Nordlands avis 30. januar 1959
  2. Femti år for norske gutter, 1961
  3. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 36. 1961
  4. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 35. 1961
  5. Trondhjems adresseavis 30/6/1912
  6. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
  7. Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg
  8. Haandbok for Norske Speidergutter, 1910
  9. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  10. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  11. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  12. Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  13. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  14. Trondhjems adresseavis 14/2 1911
  15. Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.