Olympisk scoutläger Stocholm 1912

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 20. jun. 2022 kl. 12:47 av Jardar (diskusjon | bidrag) (Troppene)
Hopp til:navigasjon, søk
Olympisk scoutläger
Lägeret på Gärdet
Om leiren
Olympiske ringer.jpg
Sted: Stockholm
Land: Flagg Sverige.png Sverige
Deltagertall: ≈ 2500 - 3000
Dato 1. juli - 15. juli 1912
Den norske kontingenten
Antall nordmenn: ≈ 60 - 70 stk.
Kontingentleder: Nikolai Ramm Østgaard
1912 De norske speiderne i den Olympisk scoutläger Stocholm 1912. Fra minneheftet utgitt etter leiren. [1]
Skisse over sydlige deler av Djurgården, 1866, tatt med for å illustrere naturomgivelsene.[2]
Speidere i telefontjeneste, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland [1]
Matlagning, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland [1]
Teltorden, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland [1]
En speider i tjeneste, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland [1]
I 1912 deltok Bergensspeidere på Olympisk scoutläger Stocholm 1912 i Stockholm.
Leirens ledelse og ulike kontigentledere, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Mange av leirens speiderledere, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Fra leiren, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Deltagerne på leiren har gramofonkonsert, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Leirens musikkorps, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Leirens vaktkorps, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
De danske speiderne, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
De tyske speiderne, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
De norske speiderne, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Parade for de svenske kongelige, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Speidernes turnoppvisning på Stockholms Olympiastadion, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Leirens yngste deltager hilser på den svenske kronprinsessen, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Den svenske kronprinsparet med sine barn og den tyske prins Friedrich Carl av Preussen ser på speidernes øvinger, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Leiren får besøk av den svenske prinsessen Ingeborg med sine barn, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Leiren får besøk av svenske prinsen Wilhelm og prinsesse Maria, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Speiderne hilser flagget, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. Vær oppmerksom på deltagernes flagghilsen, såkalt "stor hilsen" ble brukt, den var vanlig i speidingen frem til slutten av 1930-årene, da Tysklands tredje rikes regime kopierte denne fra gammelt av "romerske hilsen" og speiderbevegelsen endret sin flagghilsen. [4] [3]
Åpningsseremoni for olympiske sommerlekene i 1912, Stockholms Olympiastadion må ha vært inspirerende for alle deltagere av Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [2]
De olympiske ringene. [2]
Poster for de olympiske lekene i Stockholm, 1912, laget av den svenske kunstneren Olle Hjortzberg [2]
Skisse over Djurgården, 1845, tatt med slik at en kan orientere seg i bybildet.[2]
Storfyrstedømmet Finland deltok i de olympiske lekene, selv om de var en del av Russland. Resultatene til disse to ble telt opp hver for seg. Under åpningsseremonien gikk de under med det uoffisielle flagget for de svenskspråklige finner. Dette er tatt med i denne speidersammenhengen, da kan hende også deltok på Olympisk scoutläger Stocholm 1912 finner under svensk flagg og ledelse? [2]

Om Olympisk scoutläger

Olympisk scoutläger Stocholm 1912 gikk av stabelen 1. juli - 15. juli 1912, mens de olympiske lekene begynte 5. mai, ble åpnet 6. juli og avsluttet 22. juli 1912. Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund deltok med en felles tropp. Dette regnes som første landsleir til Sveriges scoutförbund, som ble stiftet tidl. dette året. [5] [2]

Verdt å merke seg når en leser artikkelsiden i ett retrospektiv perspektiv, er at Centralforeningen som stod bak Norske Gutters Speiderkorps, var den samme organisasjonen som sendte idrettsdeltagere til de olympiske lekene. De byttet navn til Norges Riksforbund for Idræt i 1910, mens Centralforeningen fortsatte i en aller annen form frem til 1919. Norske Gutters Speiderkorps som var det første norske speiderforbundet og med stor tilslutning på denne tiden, ga seg utover 1913 / 1914. Men dette viste en ikke i et prospektivt perspektiv, da Olympisk scoutläger Stocholm 1912 var en meget stort arrangement i speidingens tidlige år.

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [4]

Sted

Flagg Sverige.png Djurgården, Stockholm, Sverige

Olympisk scoutlägerets program og gjennomføring, dag for dag

Mandag 1. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Tirsdag 2. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Onsdag 3. juli

Hovedtema/-aktivitet: Avreise fra Kristiania til Stockholm med jernbane for alle utenom de fra Trondheim. Leirslagning. [6]

Torsdag 4. juli

Hovedtema/-aktivitet: Trondheim-speiderne kommer til leiren. Leirslagning. [6]

Fredag 5. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Lørdag 6. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Søndag 7. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Mandag 8. juli (Åpningsseremoni for de olympiske leker på Stockholms Olympiastadion)

Hovedtema/-aktivitet:

Tirsdag 9. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Onsdag 10. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Torsdag 11. juli

Hovedtema/-aktivitet: Den nationella sångarefästtåget ogh flaggbæring på Stockholms Olympiastadion [7]

Fredag 12. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Lørdag 13. juli

Hovedtema/-aktivitet: Oppvisning på Stockholms Olympiastadion [7]

Søndag 14. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Mandag 15. juli

Hovedtema/-aktivitet: Gymoppvisning på Stockholms Olympiastadion og overvære prisutdelingen. [7]

Tirsdag 16. juli

Hovedtema/-aktivitet: Idrettsleker i i leiren i Djurgården.

Onsdag 17. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Torsdag 18. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Fredag 19. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Lørdag 20. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Søndag 21. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Mandag 22. juli (Avslutningseremoni for de olympiske leker på Stockholms Olympiastadion)

Hovedtema/-aktivitet:

Litt om programmet

Ifølge den svenske avisen "Kalmar" 23. mars 1912 dukket ideen om den Olympisk scoutläger Stocholm 1912 først opp i den olympiske gymnastikk-komite, man så for seg en masseoppvisning i svensk gymnastikk i løpet av olympiaden. Etter som ideen utvikles ser man for seg at speiderne kan gjøre mer enn å vise frem gymnastikk, men også delta som programselgere, førstehjelpere, språkmektige guider, sykkelbud samt en rekke andre oppdrag etter behov. [8]

Ovennevnte oppgaver var sikkert også hoveddelen av oppgavene til speiderne under lekene på Stockholms Olympiastadion, som ble åpnet 6. juli og avsluttet 22. juli 1912. Noen dager var det opptil 600 speidere i tjeneste i ulike oppgaver. [2]

I den svenske avisen Dalpilen, 25. juni 1912 finner vi følgende informasjon om den planlagte leiren: [7]

"Den 12. (eventuellt den 14) juli komma scouterna att anordna nöjesafton i stadion omfattande:

1. Defilering af samtliga kårer. 2. Musik af scouter. 3. Gymnastikuppvisning (ledare v. scoutchefen, kapten B. K. Littorin). 4. Musik af scouter. 5. Scoutöfningar og lekar. 6. Lägerliv [?].

Den 13. juli komma scouterna att deltaga i det stora nationella sångarefästtåget och den därmed förenade hyllningen för konungaparet i Stadion, scouterna bärande svenska flaggor.

Den 15. juli deltaga samtliga scouter i gymnastikupvisningen och närvara vid den stora prisutdelningen i Stadion.

Dessutom komma scouterna att i olika befattningar biträda vid själfva spelen.

Aftenposten melder 13/7:

De norske speidergutter var idag attacherede paa Stadion, hvor de iaftes opptraadte sammen med svenske Scoutboys i en meget morsom og instruktiv opvisning.

16/7 1912 rapporterer Aftenposten at en planlagt speideroppvisning på Stadion ble utsatt. I leiren i Djurgaardsparken har speiderne hatt en rekke idrettskamper. De norske guttene seiret i høydehopp og dragkamp.

Aftenpostens utsendte medarbeider - "F.F." - rapporterer 4/7. Han er særlig begeistret for vennlighet og hjelpsomhet i byen, og speiderne bidrar positivt:

En bagatel som denne - for at nævne et exempel - den trop speidergutter, som har taget opstilling paa pressetribunen for at gaa avisfolkene til tjeneste. Et telegram er ferdigskrevet, et brev skal sendes, strax staar der en liden kjæk speider af sig selv parat til at bringe telegramet eller brevet til expedition. Ikke en øre skal han have for sin umag - haanden paa hatteskyggen, nei tak! Han er piccolo med frimerker og brevark og kellner med "sockerdrycka" og andre forfriskninger. - Til tjeneste, min herre! Mange af dem taler lidt tysk og engelsk.

En av oppgavene speiderne hadde var også å være flaggbærere ved enkelte anledninger.

I Aftenposten 7/7 1912 rapporteres det fra speiderguttleiren "under Djurgaardens ege". Det legges vekt på at norske og svenske speidere på kort tid hadde gjenopprettet det broderskap mellom folkene som deres foreldre hadde brukt år på å utslette. Speiderne fikk - i alle fall enkelte dager - mat på "Manilla døvstummeinstitutt". Det rapporteres om "omtrent tusinde speidergutter". I løpet av leiren fikk man besøk av det svenske kronprinsparet med sine småprinser og av prins Wilhelm med gemalinne. Den svenske avisen Kalmar melder 3/7 1912 at man regner med 1200 gutter som deltakere på denne leiren. Deltakerne kom fra Sverige, Norge, Danmark og Tyskland.

Dagsorden

Deltagere og tropper - internasjonalt

Flagg Sverige.png Flagg Danmark.png Flagg Russland.png Flagg Norge.png Flagg Storbritannia.png Flagg England.png Flagg Tyskland 1867–1919.png

Deltagende nasjoner

Sverige, Danmark, Storbritannia, (Storfyrstedømmet Finland), Tyskland og Norge. [6]

(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for deltagelse.)

De ulike kontigenters ledere

Deltakere og tropper - Norge

Flagg Norge.png

Troppene

(Norsk Speidergutt-Forbund) / (Norske Gutters Speiderkorps)

(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for deltagelse.)

Ca. 60 speidere fra forskjellige steder i landet reiste. Her er kildene uenige, noen sier 60, andre 75 og andre igjen opptil 200 stk.

Bergen Distrikt av NSF hadde en liten tropp på 8 mann fra 1. Bergen tropp som deltaker i leiren. troppen ble ledet av Eugen Krantz. En annen kilde, Bergens Tidende, oppgir at det var "11 gutter samt en speiderfører fra Bergen" som deltok. [10]

I tillegg hadde Bergen to utenom Norsk Speidergutt-Forbund med, Fredrikstad hadde en tropp på 4 stk, Sandefjord to stk, Drammen 5 stk, Hamar 4 stk og Kristiania sto for resten av deltagerne. Om deltagerne utenom de fra 1. Bergen, vites ei om hvilket forbund de representerte.

29. juni reiste fire gutter fra Trondheim Guttespeiderkorps til Olympisk scoutläger Stocholm 1912 som ble arrangert i forbindelse med OL. [11] I boken Hører du hornet kaller navngies disse til å være Johs. A. Jacobsen, Per Vinje, Viggo Krag-Rønne og Olaf Sollie, alle medlem av Løvepatruljen i Trondheim [12].

Halvdan Feen, 1. Sandefjord deltok. [13]

Aftenposten meddeler i juli 1912:

Aftenposten-logo.png

60-70 speidergutter afreiser imorgen tidlig til de olympiske lege i Stockholm. Det er 10 fra Bergen, 4 fra Hamar 4 fra Fredriksstaad, 5 fra Drammen, 2 fra Sandefjord og resten fra Kristiania. Leitnaut Østgaard, lærer Eckersberg og student Kierulf medfølger sow tropchefer. Som leder for Bergensafdelingen medfalgaz hr. Krantz. [14]

Kontingentledelsen

Da Ragnar Kierulf rundet 60 år ble han intervjuet av Aftenposten, 28. september 1954:

Aftenposten-logo.png

I den sammenheng kommer han inn på speiderengasjementet sitt: (...) i Drammen. Der laget jeg den første speidertropp i landet, og i 1912 ble jeg norsk leder for den olympiske tropp til Olympisk scoutläger Stocholm 1912, men da mammaene fikk se meg, sa de nei, han er for ung! Jeg var 18 (eller 17? red anm.) - og så ble Nikolai Ramm Østgaard med. [15]

I det svenske speiderbladet Scouten nr. 11 og 12 , juli 1912, finner vi noen beskrivelser omkring den norske kontingenten og norsk organisert speiderbevegelse:

"Norrmännen äro i sitt land tyvärr splittrade i flere olika scoutsammanslutningar. Vid utskrivandet av inbjudningarna erhölls en adress från Norge. Brevet gick til denna organisationen, Norske Gutters Speiderkorps, och äro de andra norska scoutorganitationerna ledda som denna, då skulle vi gärna velat ha dem med i bunkalaset, ty grabbarna från Norge var det kläm och ruter i. Deras ledare var löjtnant Nikolai Ramm Østgaard, en ung Frithiofstyp, skarp scoutledare, något litet tystlåten men styv pianist. Hans närmaste man, läroverkslärare "Ekesberg" (Henrik Andreas Eckersberg), var däremot inte tystlåten als. Hans spesialitet var att hälla tal och det uppdraget klarade han av med en kraft och en verv så bladen på Djurgårdens ekar dansade som för morgonsvepet från sjön." [16]

Besøkende

Reisen

Tema og særpreg

Pris

De norske deltagerne skulle hver betale 0,75 kroner pr. dag, i alt 12 ,- kroner, omtrentlig 755,- kroner i 2020-verdi. [6] [4]

Bespisning

Deltagerne ble i blant servert mat på Manilla Døvstummeinstitut. [17]

Utenom dette ble det laget mat over bål i leiren. [1]

Leiravis

Leirsang

Minner og omtaler fra leiren

Morgenbladet 6. juli 1912: Da norske Gutter slog Leir ved Stockholm.

Morgenbladet gml logo.PNG

I Speider-leiren paa Djurganten avsluttes nu netop on "Entente cordiale" mellem svenske og norske Gutter, skriver "Sr. D.". Det, som deres Fedre og Mødre bruker aarevis for at slette ut, det klarer Ungdommene ved første Øiekast, og allerede elende den første Kveld var "Återforbrödringen" mellem de tidligere Brødrefolks yngste Ælliinger en avgjort Kjendsgjerning, bare avbrutt av Fotballkampenes fredelige Turnering.

Torsdag Formiddag laa Teltleiren og gosset sig i Solsteken, og bare Teltenes Antal gav en Forestilling om, at man her hadde foran sig det provisoriske Hjem for et Tusen Speidere. Store Mængder av Landsens Speidere hadde naturligvis begit sig ind til Byen, som lokket med det Ukjendtes hemmelighetsfulde Magt. De Norske Gutter var imidlertid noksaa mandsterkt samlet og la siste hånd paa Arbeidet med at slaa op Telter i Skyggen bak blaa hvit røde Flag. Og midt i Gutteflokken vandret den norske Oberstløytnant Seeberg i fuld Uniform med Ordener og Medaljer og tok interessert del i det som foregik.

I leirens ene Utkant ligger Marktenteriet, og dette Aate hadde naturligvis samlet Flertallet av de unge Ørne omkring Brusen og de søter Saker til Skade for de mere ømfindtlige Maver. Mon Sykevogterne er paapasselige og ingen Upasselighet undgaar deres Argusøine. Forresten er Helbredestilstanden i det Store og Hele udmerket. Det er bare indrullet et alvorligere Tilfelde, da en liten Speider maatte ændnu til Maria Sykehus.

Fra først av tydet Symptomene paa Blindtarmsbetennelse, men det viste sig snart, at det var en mild Lungekatarr, og han er allerede utenfor Fare. I en Leir. hvor der er samlet saa meget bævegelig Ungdom, forefalder der selvfølgelig endel lettere Ulykkestilfælle, og Dr. Grønberg og en Sykevogtertrop under Jægermeister af Sèllens Ledelse har nok hat litt at gjøre. Et Par Gutter besvimte paa Grund av Solsteken, men de kom sig igjen etter en passende Behandling med Vandposer o.s.v.

— Det er bare Bondevernep'ige, som besvimer, erklærte tappert en Vestgötaspeider av allermindste Format.

Ved "Ambulansen" holder man paa at forbinde en opridset Fot, da Signalet lyder. Speiderkorpsene stiller sig op avdelingsvis og tager med skranglende Mugger og Bliktallerkener mot Manilla Døvstummeinstitut, i hvis ene Fløi den vanlige Torsdagsmat lages til. En appetitlig Duft av nykokte slaar en imøte, blander sig med Skogens tusenfoldige Duft og paaskynder de Sultnes Skridt. Underveis forteller en liten Västeråspojk, at "Bakerne måtte begynde at steke Pandekaker alt igaar, saa dom er nok ikke saa verst varme". Det er nok rimelig, for der skal store Forraad til for at mætte tusen Speidere med den mest uforfalsket glupende Appetit. Alt er imidlertid godt og rikelig, og Begeistringen over de udmerkede Matforhold er likesaa almindelig som Ønsket om at faa fat paa den Morsgris av en Speider, som har skrevet hjem til sine Forældre og klaget paa Maten. Han kommer nok til at faa vite, at han lever! Alle Papaer og Mamaer, som ikke har skjænket bort sine Barn, kan derfor være rolige for Guttene sine. De er i de bedste Hænder, og hvis ikke den olympiske Speiderleir 1912 kommer til at staa indridset i deres Minder som noget ubeskrivelig stort sollyst, og muntert, da er det ingen riktig Ungdom, som har leiret sig under de skyggefulde Eketrær paa Djurgården! [17]

DDS Det Danske spejderkorps 1910 1935 forsiden.jpg

Fra boken Det Danske Spejderkorps 1910 - 1925 kan vi lese om leiren:

I spejderleiren i Stockholm knyttet til den 5. Olympiade deltager 57 spejdere under Ledelse av Rittmester Zeemann og Premlt. K. V. Høyer. 7. - 17. Juli. 1200 Spejdere i Lejren. Danskerne viser Stokkeslag, Signalering og Tovtrækning. [9]

1912: Internasjonal speiderleir, Stockholm, deltagelse fra 1. Sandefjord. Utdrag fra Halvdan Feens uttalelse til 25-årsjubileet i 1937 (Feen var speider i troppen fra stiftelsestidspunktet og troppsfører i perioden 1923-1929: [13]

(...) Men aller best husker jeg selvsagt den første internasjonale leiren som I. tropp var representert ved. Det var sommeren 1912, i Stockholm, hvor de olympiske leker arrangertes det år. Vi var 2 gutter her fra Sandefjord som reiste til Oslo for å slutte oss til de øvrige deltagere i den norske representasjonstropp. Her inne hadde guttene et par dagers fellestrening før avreisen. Trening — ja, dere speidere av idag (1937) må ikke misforstå mig. Det var ikke leirslagning, kokekunst, førstehjelp e. l. vi syslet med. Nei, det var Iøp, fotball og dragkamp. Så drog vi tidlig en morgen fra Oslo ø og arriverte til Stockholm ut på aftenen. Å, hvor vi var imponerte: Utenfor Centralbanestasjonen blev vi mottatt av en stor skare, der blev holdt taler, og så bar det avsted til Djurgården hvor der på forhånd var reist en liten teltby for oss. Byen som hadde ca. 1200 innbyggere, huset først og fremst svenske, men også engelske, tyske, danske og norske gpeidere. Den norske tropp talte ca. 60 gutter. Å gå i detalj kan ikke nytte. Jeg får nøie mig med å nevne at vi gjorde vakttjeneste på Stadion, at vi fartet rundt Sveriges hovedstad, at vi var på Saltsjøbaden hos den norske minister (Norges ambassadør til Sverige), at vi var en tur ute i Stockholms skjærgård. Men først og fremst deltok vi i konkurranser i fotball, dragkamp og løp. Det var nogen uforglemmelige dager, og selvom leiren ikke hadde så meget tilfelles med de speiderleire som arrangeres nu, så struttet vi av stolthet. Vi var imponert over oss selv fordi vi hadde vært i utlandet, fordi vi var speidere, men allermest fordi vi syntes at vi hadde representert mor Norge på en verdig måte. Seir blev det nemlig i alle de konkurranser som vi deltok i. (...)

Organisering

Flagg Sverige.png

Leirkomite

Olympisk scoutlägerets bakgrunn og planlegging

I følge avisen "Kalmar" 23. mars 1912 dukket ideen om den Olympisk scoutläger Stocholm 1912 først opp i den olympiske gymnastikk-komite. Man så for seg en masseoppvisning i svensk gymnastikk i løpet av olympiaden. Spørsmålet ble forelagt styret for Stockholms speidertropper, og spørsmålet ble så sendt rundt i Sverige. Etter som ideen utvikles ser man for seg at speiderne kan gjøre mer enn å vise frem gymnastikk. Stockholms-lederen, kaptein Littorin, tenker seg at speiderne kan delta som programselgere, førstehjelpere, språkmektige guider, sykkelbud samt en rekke andre oppdrag etter behov. [8]

Invitasjon til norsk deltagelse

I Aftenposten 6/6 1912 meldes det om den olympiske speiderleiren. Det fortelles at Sveriges scoutforbund har sendt innbydelse til "den norske speidergutorganisation" om å sende inntil 50 norske speidergutter til det scoutstevne som vil bli avholdt i Stockholm under de olympiske leker. Det meldes at i tiden fra 1. til 15. juli vil det for svenske speidergutter bli arrangert en stor teltleir i nærheten av Stadion. Speiderne skal bl.a. delta i en speideroppvisning på Stadion. "Ritmester Jacob Pedersen Grøtum, speidergutbevægelsens chef, modtager anmeldelser fra norske speidergutter, som ønsker at deltage".

I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger Stocholm 1912, etter invitasjon fra det svenske speiderforbundet i gjennom Norsk Idrætsblad, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [18]

Invitasjonen gikk ut i juni, og avreise var i juli.

Norske Gutters Speiderkorps ved Finn Seeberg har en annen vri på historien rundt invitasjonen: Fra Lord Baden-Powell kom det invitasjon til Norske Gutters Speiderkorps til jamboreen i Stockholm, som velvillig inviterte også speidere fra Norsk Speidergutt-Forbund.

I Trondhjems Adresseavis 17. juni 1912 formidles Grøttums spørsmål til Finn Brønner:

Trondhjems Adresseavis.JPG

Speidergutter til Stockholm?

- "om der i Trondhjem er speidergutter som skulde ha lyst - og raad - til at delta i en norsk speidergutrepresentation ved de olympiske leke. Turen kommer til at koste omkring 30 kroner". [19]

Minneprodukter fra leiren

Olympisk scoutläger Stocholm 1912 hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Har du originale og dokumenterte leireffekter fra denne verdensomspennende leiren, kan du sikkert få en god slump penger, men bedre samvittighet ved å gi disse med en historie, til en av Norges speidersamlinger. Og er du samler selv, husk at det er mye kopiert der ute. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[5]] På forhånd takk!

Litteratur

Utklipp og minner

Hilsener, gaver og utmerkelser til Norge etter Olympisk scoutläger

1912:

1913:

  • Aftenposten melder om at alle deltagere og stab i den norske deltagelsen ved Olympisk scoutläger Stocholm 1912, får sin minnemedalje og minnebok. [20]

Om Norske Gutters Speiderkorps

Speiderkorps.jpg Norske Gutters Speiderkorps

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne linker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Ole Uglands foto- og speiderhistoriske samling, Grimstad.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [2].
  3. 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 3,16 3,17 3,18 3,19 3,20 3,21 3,22 3,23 3,24 3,25 3,26 3,27 3,28 Flagg Sverige.png Opplysninger fra det svenske "Scoutarkivet, sendt på forespørsel, februar 2021.
  4. 4,0 4,1 Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  5. 5,0 5,1 Flagg Sverige.png Opplysninger fra det svenske "Scoutarkivet.
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis, 30. juni 1912.
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 Flagg Sverige.png Avisen Dalpilen, 25. juni 1912, Falun, Sverige
  8. 8,0 8,1 Flagg Sverige.png Avisen Kalmar, 23. mars 1912, Kalmar, Sverige
  9. 9,0 9,1 Flagg Danmark.png Opplysninger gitt og brukt med tillatelse fra det danske "Esbjerg Spejder Museum". [3]
  10. Bergens Tidende.png Bergens Tidende, 8. mars 1913.
  11. Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis, 28. juni 1912.
  12. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  13. 13,0 13,1 Sandefjords Blad 8. januar 1937, artikkel omkring 25-års jubileet av Halvdan Feen
  14. 14,0 14,1 Aftenposten-logo.png Aftenposten, juli 1912 1954.
  15. Aftenposten-logo.png Aftenposten, 28. september 1954.
  16. Flagg Sverige.png Scouten nr. 11 og 12 , juli 1912.
  17. 17,0 17,1 17,2 Morgenbladet gml logo.PNG Morgenbladet, 6. juli 1912.
  18. Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, UiO, våren 2007.
  19. Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis, 17. juni 1912.
  20. 20,0 20,1 Aftenposten-logo.png Aftenposten, 3. april 1913.
  21. Aftenposten-logo.png Aftenposten, 2. august 1912.
  22. Aftenposten-logo.png Aftenposten, 27. juli 1912.
  23. Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis 8. mars 1913