Patruljen
Speidermetodens hovedside – Forpliktelse gjennom lov og løfte – Speiderløftet – Speiderloven – Learning by doing – Bruk av patruljesystemet – Friluftsliv
Samfunnsengasjement – Symbolikk, rammer og lek – Progresjon i aktiviteter og ferdigheter – Medbestemmelse og ansvar – Ideologi
Annet av speidingens særtrekk: Fredsarbeid – Vennskap – God tørn – Bestemors lov – Treningsprogram – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Internasjonalt samarbeid
Sentrale historiesider:
Tidlige speidergutter –
Tidlige speiderpiker –
Norske Gutters Speiderkorps –
Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS
Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon
Se også sidene Stifinner-, Vandrer- og Storspeiderarbeidet, i tillegg til Patruljefører .
Innhold
Patruljen
Patruljen er den viktigste enheten innenfor speidingen, gjennom alle tider. Lord Baden-Powell skriver om patruljen og dens ulike navn og nevner at alle dyre- og fuglenavn kan brukes, unntatt apen!
Patruljesystemet er ikke et system å drive speiding etter, det er det eneste systemet. | ||
– Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her – |
Slik skrev Baden-Powell i sin rapport etter Brownsea Island i 1907. "Vi delte guttene inn i patruljer med fem i hver, og med en av de eldste som patruljefører. Denne organiseringen var nøkkelen til vår suksess. Hver patrulje ble gitt det hele ansvar for patruljens oppførsel til enhver tid, i leiren og i terrenget. Patruljen var enheten i arbeid og lek, og hver patrulje hadde sitt leirområde."
Baden-Powell fant ut at gjennom patruljen kunne man realisere speidingens mål, gi mulighet til selvstendig arbeid, læring og sosial trening. Patruljen skal bare bestå av speidere – altså ingen voksne ledere. Når dette er satt i system mente han at speiderne lærer bedre. De skal gjøre tingene selv – lære ved egenaktivitet.
Patruljen som arbeidsmetode
Fra Norges speiderforbund [1] :
- Som speiderleder skal du tilrettelegge for:
- at speideren føler trygghet i patruljen og opplever seg selv som en viktig del av den
- at speideren lærer å respektere og gjøre bruk av de enkelte patruljemedlemmenes ulikheter, samt at den enkelte kan ha skiftende roller og funksjoner i patruljen i forskjellige situasjoner
- at patruljeaktivitetene i seg selv oppleves som en del av en helhet, og at speideren kan se mening med og sammenheng i speiderarbeidet
- at det er gjensidig påvirkning mellom barn og voksne
- Patruljesystemet betyr fellesskap og samhørighet i små grupper over tid. I patruljen lærer du både å samarbeide i en gruppe samtidig som du utvikler deg som selvstendig individ. Speideren skal føle trygghet i å oppleve seg selv som en nødvendig del av patruljen. Speideren lærer av å bli ledet av, og selv lede, jevnaldrende speidervenner. [2]
Patruljesærpreg
Fra den første tid, organiserte speiderne seg i patruljer. Scouting for boys kom med noen eksempler på egnede patruljenavn. Norsk Speidergutt-Forbund kom også med dette, tilegnet norske forhold. I tillegg til et patruljenavn, lagde de et system med patruljemerker, patruljens farger og kallesignal. I tillegg burde hver patrulje ha et banner.
Minner og utklipp
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene
Førskole: kolonileder 1. - 4./5. klasse: kulleder · flokkleder · ringleder · meiseleder 4./5. - 10. klasse +: patruljefører · troppsfører og -leder · delingsfører · lag-, rover- og rangerleder
Gruppenivå: gruppeleder · gruppestyret · gildemester Krets- og distriktsnivå: avdelingsfører og -leder · kretschef og -leder · kretsstyret · distriktsgildemester
Korps- og forbundsnivå: korpsleder · korpsstyret · landsgildemester · landssjef · forbundsstyret · speidersjef · speiderstyret
Andre kallenavn og betegnelser: · "blåspeidere" · "brunspeidere" · "speidermor" · "speiderpappa" · "speideronkel" · Old Guidesmedlem · St. Georgsgildemedlem
IC · DCC og ADCC · ulike æresbenevnelser
Aldersenheter: bever · harer · ulvunge · meiser · oppdager · småspeider · stifinner · vandrer · storspeider · sjøspeider · rover · ranger · leder · familiespeider
Referanser
<references>