Perneshytta

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 4. jan. 2022 kl. 05:54 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (→‎Lenker)
Hopp til:navigasjon, søk
Perneshytta
Pernesmars2012ny.jpg
Eier: tidl. 4. Fredrikstad
Forbund: NSF
Innviet 4. juni 1967
Bygget 1600-tallet
Sted: Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad, Østsidenmarka

Sted

Stoffmerket "Perneshytta" ble solgt siden 1980-årene.
Småspeidernes kretsleir i Fredrikstad krets (NSF), går av stabelen i Pernes 2011

Speiderhytte og leirsted

Hytta har plass til ca. 20 personer. Leirplassen er stor, med en god drenert gressplen. Her får en fint slått opp telt til 200 personer.

Pernes som speiderhytte

1965 - 1967 - Speidertiden begynner!

1965

Georg R. Apenes forteller om foranledning til at speiderne fikk Perneshytta:
Ideen var min, og da oberst Thorleif Salterød og frue var ventet til en middag mine foreldre arrangerte og der jeg også skulle være med, fant jeg det naturlig å nevnte for min far at jeg ville ta problemstillingen opp under middagen. Rimeligvis syntes nok obersten at det var mer interessant at initiativet kom fra sorenskriver Christian B. Apenes, enn fra denne sønn -stud.jur. Georg R. Apenes. Pernes var primærturområde for Ravnepratruljen i 4. Fredrikstad, og vi hadde mange ganger sett at hytte sto der uten brukere og uten særlig meget vedlikehold. Derfor.....!

Etter Georg R. Apenes sitt initiativ, ble en avtale om Pernes som speiderhytte undertegnet 7. september samme år. 4. Fredrikstad fikk bruks- og eiendomsrett over Pernes, i et gavebrev ved oberst Thorleif Salterød ved Fredrikstad Kommandantskap. Vitterlig gjorde Forsvaret her en generaltabbe, da de kun forpaktet området, slik at de ga bort noe de egentlig lånte. Denne juridiske nøtten ble løst til vårt beste 45 år senere.

1967 Perneshytta ble høytidlig åpnet 4. juni, etter omfattende vedlikeholdsarbeider, med en hyttekomite med blant annet Knut Åmli og Einar Steinsrud som primus motor.

1970 Dalskog, nord for Pernes, blir revet.

1968 - i dag - Pernes som speiderhytte

I 1986 startet daværende roverlag med "Åpen hytte", hvor en solgte vafler og kaffe til turfolket.

2009: Vi besluttet etter en del dårlige besøkte søndager, og heller legge kreftene på speiderarbeidet. Likevel har vi Turdagen på høsten og Pernesdagen på våren, slik at turhyttetilbudet holdes i hevd.

2010: Dette ble et flott år i Pernes! 4. Fredrikstad får endelig eiendomsretten til Perneshytta etter 42 år og leier området rundt av Fredrikstad kommune, etter overdragelse av området til de fra Skifte Eiendom, Forsvaret. Gressklipper blir kjøpt inn for å holde sletta nede og brukbar til speideraktiviteter. Kretsbannerkonkurransen og småspeiderdagen ble avholdt på Pernes med suksess dette året. Byggmester og TD Lasse Kristiansen bygger tårn sammen med speiderne og en egen klatretrase ble klargjort. I tillegg hadde vi to ledere fra Malawi på besøk i august og Fredslyset fra Betlehem og St. Georgsgildene varmet oss i desember.

2011: Utenom en lang vinter, åpnet den gamle skivebua for våre roveraspiranter. I siste helgen i mai skal kretsens småspeiderleir gå av stabelen. I mai har vi begynt å legge inn et strømanlegg med lys via et aggregat. I august tok vi i mot Home Hospitality, 20 speidere fra Østerrike, som hadde et fint opphold i Pernes.

2012: Vi får sponsormidler fra Vita Miljøfond til en linjeglidingsbane. I januar fikk vi også ferdigstilt "Kulturhistorisk turkart for Pernes, Neskilen og Gansrødbukta", med foreldrene Ronny Leere og Tom Grunde Garshol og lederne Lasse Kristiansen og Gunnar Stromness-Andresen som hovedaktører i utformelse og sponsorarbeid. Lasse Kristiansen blir utnevnt til hyttesjef på gruppetingets årsmøte i februar. 25. mars hadde vi Vaffelsøndag i Pernes med over 400 besøkende i et herlig vårvær, med overnatting og dugnadsarbeid i forkant. Både foreldre, speidere og samtlige ledere bidro til å gjøre dette til en flott helg. 21. - 22. april lånte vi hytta ut til Fredrikstad MS, som sto for årets KBK og Småspeiderdag. I den forbindelse satte Lasse Kristiansen opp en nytt toalett, som skal bli en septiktank-basert toalett. Vi hadde også en del dugnadsarbeid i forkant med denne helgen, hvor 220 av kretsens små og store speidere deltok. 29. april hadde vi igjen Vaffelsøndag i Pernes med bra besøk, også denne gang i et herlig vær. Ellers denne våren har vi hatt fokus på vedhogst og å rydde området. Nye grenser for Naturreservatet gjør at vi nå ligger midt i dette. På sensommeren var vi plaget av hærverk og innbrudd, og brukte en del energi på å rydde opp i dette. Nye skilter med kontaktinfo ble bestilt og skrudd opp. Turdag og vaffelsøndag i september ble arrangert med overnatting fra lørdagen. I oktober har Lena Aasheim og Åshild Stromness-Andresen malt hele første etasje og ryddet opp i utstyr med mere. Nytt hyttebanner ble kjøpt inn.

2013: Enda en lang og hard vinter, men vi har vårt faste ukentlige møte for patruljene i Pernes. 100-årsjubiellet blir feiret i januar, små og store medlemmer. En innendørs vegg blir revet og husmannsstua får sin mer opprinnelige form. Grunde Garshol monterer sin gave til gruppa, nemlig solcellepanel for belysning av toalettet. Måking av veien ned blir gjort jevnlig og etter behov. I påskeuka er Grunde Garshol og Gunnar Stromness-Andresen i gang med å lage ny støttemur. I slutten av april hadde vi vårens eneste vaffelsaøndag.

2014: Fra Årsmelding for 2014 i 4. Fredrikstad Speidergruppe: Pernes er forsøkt ivaretatt utifra de midler gruppen har og det er nedlagt et betydelig arbeid på speiderstedet vårt. Lasse Kristiansen har vært hyttefut for Pernes i 2014. Våren foretok Skifte Eiendom minesøk i nedfallsområdet for M72-banen og vi samarbeidet om tid og bruk denne våren. Befaring med Fylkesmannens miljøvern-avdeling, Østfold er gjennomført. Vi har hatt fire vaffelsøndager, Ekornpatruljen og deres foreldre har stått for dette. Litt hærverk har det vært i 2014.

2021: 4. Fredrikstad blir nedlagt. Pernes blir overført krets, som skal finne nye eiere.

Ildsjeler gjennom tidene

En speiderhytte gjør seg ikke selv. Noen personer kommer 4. Fredrikstad ikke utenom når en skal hedre ildsjeler opp i gjennom årene, slik at 4. Fredrikstad frem til 2021 kunne glede seg over ett herlige speidersted.

Christian B. Apenes og Georg R. Apenes for sin kontakt med oberst Thorleif Salterød i Forsvaret i forbindelse med overdragelsen i 1965.
Knut Åmli og Einar Steinsrud i hyttekomiteen i 1965 - 1967.
Bjarne Larsen for sitt engasjement helt frem til midten på 1990-tallet.
Finn Yngvar Andersen for sin historiske arbeid og dugnadsarbeide, også ivrig i hyttekomiteen fra 1980-tallet frem til 1990-tallet.
Tore Fahlstrøm for sitt engasjement i hyttekomite og dugnadsarbeider på 1990-tallet.
Jon Olav Heksem for sitt pågående arbeid, frem til 2012.

Perneshytta som husmannsplass

En mer idyllisk, men samtidig praktisk plassering i terrenget enn det stua på Pernes har, kan en vanskelig tenke seg. Stua er plassert på en fjellhylle, vest for området som var dyrkbart, med knappe 200 meter til strandlinjen og utsikt utover Neskilen. Dette er plasseringen slik en kjenner den fra mange husmannsplasser i distriktet.

Pernes var en plass under Ulfeng gård, som en av fire kjente husmannsplasser, Pernes, Wiskop, Langslet og Navnløs (1753). Pernes ~ Persnes ~ Pærnes ~ Pærsnes ~ Pernis

1600 - 1800 - Fattigdommens tid

1600-? Dette var rike fiskeplasser og ser en på Pernesstuas plassering i terrenget og bygning som er solid og forseggjort i tømmer, skal en ikke se bort i fra at det har vært en strandsitter her ganske tidlig. Olle Andersson flyttet til Norge i 1690 og er ikke en naturlig navngiver til Pernes. Dette forsker vi videre på...

Milekart, 1775

1710 Olle Andersson står oppført som husmann og stenhugger i Pernes. Han ble født i Wigaden, Bohuslen. I amtmann Wærenschiolds register over tilflyttede svensker, datert 1710, har han bodd i Norge i 20 år. Han bodde her i hvertfall til 1723. (Manntall 1723).

1746 Henrik Nilsen (1704-1784) er husmann, giftet seg med Gunhild Jonsdatter (1712-1784) i året 1746. Han var en fattig husmann, som fikk hjelp i fra fattigkassa i 1778 og 1779. De fikk sønnen Peder Henriksen (1747-1826). Paret døde med kun fire måneders mellomrom. De bodde her i hvertfall til 1762.

1750 Kongelig forordning om kontrakter for husmenn og tinglysning. Men det var først 100 år senere dette kom i ordnede forhold.

1765 Hans Andersen (ca. 1722-1772) var husmann på Pernes i hvert fall fra 1765 - 1772 og gift med Anna Eriksdatter og fikk fire barn i sammen, Anders, Inger, Grethe Cathrine og Anne (født på Pernes).

1775 Pernes inntegnet på milekart.

Oppmåling av hytta, Finn y. Andersen,1993

1785 Trillingfødsel på Pernes. Se arkiv. Peder Henriksen (1747-1826), sønn til Henrik Nilsen, er husmann. Han er giftet seg i 1777 med Gunhild Gregersdatter (1752-1830), datter av Gregers Andersen (1709-) og (Gunhild Asbjørnsdatter) og og får 10 barn, seks jenter og fire gutter. De hadde de stritt og fikk hjelp av fattigkassa. Peder Henriksen døde av alderdom som legdsfattig på gården Gretnes, hos sin datter Anne. De bodde her i hvert fall fra 1777 - 1803. (Kirkebok 1777).

1791 Pernes inntegnet på et Jegerkorpskart. Se arkiv. Lars Pedersen (1791-?) var en av sønnene til Peder Henriksen og Gunhild Gregersdatter. Han bodde på Pernes i 1801.

1800 - 1900 - Stenhuggere og rikere hverdag

1803 Margrethe Pedersdatter (1777-1829) datter av Peder Henriksen og Gunhild Gregers-datter, flyttet fra Pernes og giftet seg med Johannes Christiansen i 1803. De får fem barn, blant annet et tvillingpar. Margrethe Pederdatter dør av forkjølelse i 1829. En underlig historie dukker opp om henne i 1813, hvor hun var jordmor for en omstreifende jente, Ellen, kalt Snabba, hvor barnet var dødfødt med seks fingre på hver hånd og med sortflekket hud. Barnets far var angivelig tambur.

1816 Henrik Pedersen bor på Pernes. Kirkebok 1816).

1831 Ole Christiansen og Karen Olsdatter bor på Pernes. (Kirkebok 1831).

1833' Dysenteri eller "blodgang" herjet blant bygdas fattige.

1834 Koleraen herjet i bygda.

1837 Johannes Olsen og Elen Jonsdatter, Kile bor på Pernes. (Kirkebok 1837).

1840 Christian Svendsen (1803-1862) og Kirstine Christensdatter (1814-1869) bodde på mange husmannsplasser, blant annet Pernes. Vi vet ikke eksakt når lenge. (Kirkebok 1840).

1844 Ole Christiansen og Oliane Henriksdatter bor på Pernes. Får sønnen Petter Olsen, (1844-?), som giftet seg med Inger Marie Andreasdatter (1845-1887). De bor på Pernes i hvert fall i 1844. (Kirkebok 1844).

1851 Ny husmannslov som ga husmannen flere rettigheter.

1865 Johannes Olsen, (ca. 1819-), født i Krogstad, Sverige, står oppført som jordarbeider og husmann uten jord under Ulfeng gård, mest sannsynlig ikke på Pernes... Han er gift med Anne Larsdatter (1821-), og har fem barn i sammen, Ole (1843-)og Lars (1850-) Johannesen og Johanne (1853-), Mathilde (1859-) og Caroline (1862-) Johannesdatter.

1868 Andreas Olsen (ca. 1830-?) flytter til Pernes med familie frem til 1871. Gift med Anne Johanne Andersdatter (1834-?). Får 7 barn i samen, blant annet Johan Peter som i 1868 blir født på Pernes. I 1881 utvandret de til Amerika.

1875 Johannes Olsen står oppført som husmann (Folketelling over svenskfødte).

? Lars Hansen, (1831-?) sønn av Fredrikke Marie Christensdatter (1810-1896) og Hans Gundersen, fra Skalle. Gift med Karoline Knudsdatter og de har bodd på Pernes. Vi vet ikke eksakt når.

1900 - 1965 - Øvingsområde og sommerhytte

1905 Andreas Svendsen (1849-?) med familie flytter til Pernes. Han var født i ődeborg, Färglanda i älvsborg len, Sverige, sønn av Anna Maja Andersdotter og Svend Andersson Träff. Andreas Svendsen giftet seg i 1874 med Julianne Mathea Pettersdatter (1852-?), datter av Anne Marie Pedersdatter og Petter Hansen, Hestholmen. Andreas og Julianne bodde i Glemmen, og på plassene Holmen, Kjelsås og Nebba før de flyttet til Pernes i 1905. Her bodde han og livnærte seg som stenhugger frem til han flyttet til Dalskog i 1920. Andreas og Julianne fikk 8 barn i sammen, Alma, Helga Marie, Petroline Sophie (gift Hansen, flyttet til Vaterland), Karen Bolette, Helga Marie enda en gang, Adel Hjalmar og Petter. Julianne hadde et barn fra tidligere, Johan Hartvig Johansen. Om Andreas og Julianne vet vi at de meldte seg ut av statskirken og inn i baptistsamfunnet i 1889. Andreas med sin store familie var altså de siste fastboende på Pernes.

1918 Kommunen kjøper opp området syd for Ulfeng og Gansrød.

1919 Andreas Svendsen (født i Sverige 1849-?), Pernes siste fastboende, flytter med sin familie fra Pernes og de bygger et nytt hus ved Dalskog, i bakken nord for Pernes. Dette sikkert på grunn av at kommunen overtok eiendommen (g.nr 68, b.nr. 3) og leiet ut området til Fredrikstad Kommandantskap. En annen grunn kan være Pernesstua sin dårlige forfatning.

1925 Hermann Andersen (1875-1952) leier Pernes som sommerstue for 5,- kroner pr. år, fra Fredrikstad Kommandantskap, ved oberst Allum. Se leieavtale og bilder i arkiv.

Leieavtale, 1925

Hermann Andersen bodde i Gamlebyen, med kone og fire døtre. Pernes hadde da stått ubebodd i flere år og var i sterkt forfall, noe leiekontrakten viste til og ville rette opp gjennom at Herman Andersen måtte pusse opp. En gammel grue ble revet og ny pipe ble muret opp. Nye vinduer, ytterdør ble satt inn og taket ble lagt om med nye taksten. En vedkomfyr ble satt opp på kjøkkenet og en etasjeovn ble montert i stua. I hele tatt gjorde Herman Andersen et stort stykke arbeid for å holde stua i god stand. En hage syd for hytta ble også anlagt, med flotte syrinbusker rett ved hytta. Både hans familie og barnebarn brukte hytta ofte i årene frem til krigsutbruddet. Jordstykket ble forpaktet og drevet av Petter Eriksen på Bjerringløkka, noe som kunne skape problemer med adkomsten til hytta. Det ble nemlig pløyet tett i tett med fjell og helt til strandkanten.

1940 Tyskerne disponerte området, men var ikke særskilt interessert i å benytte Pernes som rekreasjon. Dette sikkert grunnet at Jens "Disch" Andersen hadde et tilbud i Gangsrødbukta, med utsalg av saftis og nødbrus, badeplass og friområde. Se mer om dette i arkivet. Herman Andersen fikk nyte sommerstua si stort sett i fred, men litt hærverk og noen innbrudd ble det utsatt for, øde som det er...

1945 Oberst Hagle ved Fredrikstad Kommandantskap, som nå er ny kommandant, sier opp leieavtalen og setter i gang en rehabilitering ved hjelp av innkommanderte soldater. Etasjeovnen blir byttet ut med den peisen vi har i dag og det ble satt inn et vindu i sydgavlen, slik at en fikk brukt hemsen. På nordgavlen ble det laget en utvendig trapp, med dør. Hytta ble malt og beiset, inn- og utvendig. Oberst Hagle brukte hytta ofte, og det var først da han ga seg at forfallet og hærverket fikk fotfeste igjen.

1950 Forpakteren av Ulfeng, Amund Eriksen, dyrket korn på jordstykket vest for Pernes.

1964 1. januar dette året ble Gangsrød og Ulfeng innlemmet i Fredrikstad Kommune.

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Om 4. Fredrikstad

Gruppebånd 4 Fredrikstad 002.jpg 4. Fredrikstad drev speiding i årene 1913–2021 og er nå nedlagt.
Hovedside – Historie – Leirer – Ledere – Årsberetninger – Perneshytta – Gansrødstua – Vesleheim – Internasjonalt samarbeid
Kretsbannerkonkurranser – Speideravisa "Varden" – Litteratur – Varden-ordenen – Fotoalbum – Merker og bannere
Følg sporene til 4. Fredrikstad, se: Fredrikstad 2 - fusjonert i 1991 og 5. Fredrikstad - samarbeidsgruppe fra 2013–2020

Lenker

  • Arkivet etter 4. Fredrikstad ble levert Østfoldmuseene i januar 2022, etter en utleveringsavtale inngått høsten 2021. Denne inneholder alt av gruppetingspapirer, mye korrespondanse om aktiviteter, Pernes for årene 1965-2021, publikasjoner og tidsbilder av aktivitet og organisering av enhetene og foreldreforening, med en del foto, slides, ordnet av Gunnar Stromness-Andresen.

Referanser

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Perneshytta&oldid=322251»