Røde speidere

Røde speidere Norges Røde Speiderforbund
Stiftet:	1922
Lagt ned:	1930-årene
Forbund:	Røde speidere, også benevnt som Norges Røde Speiderforbund

Røde speidere er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om Røde speidere? Bidra du også! [1]

Pike- og guttetropper av Røde speidere i Kristiania 1924. Midt i andre rekke sitter lederne, fra venstre: Rolf Johannsen, Nils Madsen og Mary Almgren, fra Sondre Ljoså: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet

De Røde speidere i Oslo deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjonen i 1924, fra Sondre Ljoså: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet

De røde speiderne i 1. mai-demonstrasjonen med parolene «Slik har vi det» – «Slik vil vi ha det», fra Sondre Ljoså: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet

Norges Røde Speiderforbund holdt sitt konstituerende landsmøte 15. mars 1925. På bildet står til venstre Rolf Johannsen, som ble valgt til sekretær, og speidersjef Nils Madsen. Mary Almgren ble valgt til visesjef og leder for piketroppene. Fra Sondre Ljoså: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet

Røde speidere - Norges Røde Speiderforbund

	«Etter beste evne at alltid være en god kamerat»
– Speiderlovens første bud, Arnfinn Vik i Veiledning for kommunistiske speidere, –

En samleside for speiderlignende arbeid drevet av Arbeiderbevegelsen, ved Det Norske Arbeiderpartiet og Det Norske Kommunistparti. I det arbeiderbevegelsen opplevde en brytningstid og splittelse i 1920-årene, ble også dets speiderarbeid offer for dette, arbeidet var i 1925 delt opp i tre ulike forbund og etter en stund fortsatte arbeidet som kommunistiske ungpionerer og i Framfylkingen.

Bakgrunn

I mellomkrigsårene ble flere deler av norsk samfunnsliv mer politisert. I idrettsbevegelsen ble det for eksempel opprettet egne arbeideridrettslag. Arbeiderbevegelsen hadde også fokus på å oppdra og påvirke barn og ungdom, og speiderideer ble brukt i et arbeid som ble kalt Røde speidere. Dette arbeidet var nok også en protest og en kritikk mot den organiserte speiderbevegelses fundament på konge, fedreland og Gud og på oppdragelse til - slik noen ville oppfatte det - borgerlige dyder.

Glimt fra historien

I 1922 ble det utarbeidet en landsdekkende plan for de røde speiderkorpsene. Deltakerne var uniformert med gulbrune skjorter og røde skjerf. I 1923 var det røde speiderarbeidet i vekst, og man fikk sin egen håndbok; Den røde speiderbok. I Trondheim bestemmer skolestyret - med 13 mot 4 stemmer - at det kommunistiske speiderkorps ikke får benytte skolens gymnastikklokaler til øvelse. "Det offentliges plikt til at støtte ungdommens fysiske opdragelse gjælder ikke ovenfor kommunister."

I 1926 var det 18 lag med røde speidere som var tilsluttet barnefylkingen, og det var en nedgang. Arbeiderbevegelsen var i denne perioden splittet.

Målet med dette arbeidet ble beskrevet slik av Arnfinn Vik i håndboka i 1923:

	«Den røde speider har respekt for arbeidet og kjærlighet til far og mor som bygger det frem, derfor vil han være med og erobre landet tilbake til det arbeidende folk og ved sit friluftsliv bli kamerater og under denne diciplin lære at bli i stand til at løse denne opgave,»
– Arnfinn Vik i Veiledning for kommunistiske speidere, –

De Røde speidere var ikke knyttet til norsk eller internasjonal speiderbevegelse. Men man hadde et fellesskap innen sosialistiske og kommunistiske internasjonale nettverk.

Norsk Speidergutt-Forbund nevner i sin årsoversikt for 1925: Arbeidet på våre industrisentrer og ved grubebyer har for endel vært vanskelig, idet "De røde speidere" har forsøkt å få innpass på disse steder. Det viser sig dog at disse Røde speidere får liten tilslutning. .

Dette barnearbeidet ble etter hvert ført videre gjennom Framfylkingens arbeid.

Fra Arbeidernes leksikon kan vi lese dette: Røde speidere kaltes de speiderkorps som blev dannet av Det Norske Arbeiderparti og ungdomsfylkingen i 1920-årene for å trekke arheiderbarn bort fra den borgerlige speiderbevegelses innflvtelse. Leder for Røde speidere var Nils Madsen. Organisasjonene falt sammen efter noen tid. I 1933 vedtok D.N.A.s landsmøte å organisere en ny speiderbevegelse.

Arbeiderbevegeslesn snakket om offensivt arbeid for barn, men man arbeidet fikk ikke det omfang man følte man trengte og ønsket. Einar Gerhardsen var sekretær i arbeiderbevegelsen i 1930, og sier: "Arbeiderbevegeslen har i de siste åra fullstendig forsømt arbeidet blandt barna. På landsmøtene er det riktignok vedtatt retningslinjer for organisering av barnelag og røde speidere, men det er blitt med beslutningen".

Lokallag

I løpet av 1920-årene vokste de Røde speidere og hadde mange lokallag.

Abildsø, Røde speidere Askim, Røde speidere Bergen, Røde speidere Bøn, Eidsvoll, Røde speidere Drammen, Røde speidere Gjøvik, Røde speidere Grünerløkken, Røde speidere

Hamar, Røde speidere Horten, Røde speidere Høybråten, Røde speidere Høvik, Røde speidere Kjelsås, Røde speidere Moss, Røde speidere 1. guttetropp Sandvika, Røde speidere

2. guttetropp Sandvika, Røde speidere Trondheim Røde speidere Randsfjord, Røde speidere 1. guttetropp Oslo, Røde speidere 2. guttetropp Oslo, Røde speidere 3. guttetropp Oslo, Røde speidere 1. piketropp Oslo, Røde speidere

Lederskikkelser

Se artikkelsiden om lederskikkelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid

Organisasjoner

Se artikkelsiden om organisasjoner i arbeiderbevegelsens speiderarbeid

Litteratur

Se artikkelsiden om litteratur i Røde speidere / Norges Røde Speiderforbund

Utklipp og minner

• 

  1923: - 1. utgave av Den røde speiderbok, Norges Røde Speiderforbund, ble skrevet av Arnfinn Vik, med bidrag fra Ola Hofmo og Erling Paasche Aasen.

• 

  1924:
  Faksimile fra forsiden av Den unge kamerat, julehefte utgitt av Norges Røde Speiderforbund og Norges Kommunistiske Barnefylking, foto: Arbeiderhistorie 2007

• 

  Logo Røde speidere, fra Arbeiderhistorie 2007

• 

  Fra Arbeidernes leksikon b6

• 

  1923: Om Røde speidere, Arbeiderpartiets årsberetning for 1923

• 

  1926: Arbeider-Avisa i Trondheim hadde jevnlig notiser om "Trondhjems Røde Speidere", her fra 25. februar 1926.

• 

  1927: Artikkel i Norges kommunistblad, 25. november 1927, gjengitt i Lederen nr. 1 1928

• 

  To av "Arbeiderpartiets speidere", ifølge bildet fra Nasjonalbiblioteket. Fotograf: Narve Skarpmoen. 1920-1930. Fri gjenbruk av bildet.

• 

  Gruppe med "Arbeiderpartiets speidere", ifølge bildet fra Nasjonalbiblioteket. Fotograf: Narve Skarpmoen. 1920-1930. Fri gjenbruk av bildet.

Ukens artikkel

Røde speidere er presentert slik i ukens artikkel, uke 40, 2022 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 40, 2022

For 100 år siden denne måneden kom speiderarbeidet innen arbeiderbevegelsen i gang med de røde speidere.

Arbeiderbevegelsen hadde fokus på å oppdra og påvirke barn og ungdom, og speiderideer ble brukt i et arbeid som ble kalt Røde speidere. Dette arbeidet var nok også en protest og en kritikk mot den organiserte speiderbevegelses fundament på konge, fedreland og Gud og på oppdragelse til - slik noen ville oppfatte det - borgerlige dyder. De var litt ulikt organisert gjennom 1920-årene med mange sterke skikkelser fra en gryende arbeiderbevegelse og en urolig mellomkrigstid i Europa, vi har forsøkt å samle litt av historien.

Kanskje du har noen gode historier rundt dette? Bidra du også! [2]

Les mer om de røde speidere her

Vis · På forsiden fra 3. oktober 2022(2022-10-03) til 9. oktober 2022(2022-10-09)

Utfyllende informasjon

• Om "Den røde speideraand" fra FriFagbevegelse.no: [3]
• Fra wikipedia: [4]
• Fra Arbeiderhistorie, Sondre Ljoså [5]
• I boka "Teater i krig" forteller Jens Bolling om sitt liv som rød speider, - og som "vanlig speider".... Se fra side 33 i denne boka: [6]

Fra Norges kommunistblad

I Norges kommunistblad, 25. november 1927, står det en ganske illustrerende artikkel om bakgrunnen for Røde speidere:

Den borgelige speiderbevegelse Den farligste barnebevegelse borgerskapet har er speiderbevegelsen. Disse speiderkorps og troppers driver gjennom et systematisk arbeid, i korps, tropper og ikke minst i de minste avdelinger, patruljene, for å oppdra arbeidrbarna, som jo de fleste er til forsvar mot de rike, mot arbeiderne, mot deres egne foreldre. De som går inn i en speidertropp må avlegge tre løfter hvorav det første er: "Å gjøre sin plikt mot gud og fedrelandet". Med et sådant løfte forstår vi at arbeiderbarna skal oppfatte det som sin plikt å dyktiggjøre seg for å verne det kapialistiske samfunn, bekjempe alle de som gjennom kamp vil forandre det og bygge opp et arbeidernes og bøndenenes samfunn hvor den skrikende urettferdighet som nu herved skal avskaffes. I en artikkel i Speiderguttboken kan vi lese følgende: En norsk speidergutt vil lære sitt land å kjenne og alt hva der angår. - Men så vil du også ved selvsyn lære ditt land å kjenne. Den beste måten er med skreppen på ryggen å dra gjennom større eller mindre deler av landet. Og overalt kan du si: Dette er landet mitt. Tenk, det er mitt fedreland". Et annet sted står det: "For en norsk speidergutt er Norge det herligste land i verden". Vi arbeidergutter og arbeiderjenter har ikke råd til å befare større og mindre deler av vårt land. Var det ikke bedre å anbefale en tur gjennom Oslo og andre byers østkant, så innom de små husmannsplasser på landet, og se hvordan størsteparten av det norske folk lever i "vårt herlige fedreland". Men ble det gjort så tror jeg ikke tilslutningen til den borgelige speiderbevegelse ble så stor. Vi skal bekjempe denne bevegelse på alle måter. De som blir oppslukt av den borgelige speiderbevegelse vil bekjempe arbeiderklassen. Det er jo derfor den bevegelse er. Vi må forklare våre kamerater på skolen og i gaten, at de som går inn i den borgelige speiderbevegelse, de opplæres til å bli forrædere mot arbeiderklassen. Og pionerene selv skaper nå den organisasjon som kan gi arbeiderguttene og arbeiderjentene det friluftsliv og den anledning til å bli et dyktig selvstendig menneske. Ikke for å verne det borgelige samfunn. Ikke for å forsvare de rikes pengepung. Men for å dyktiggjøre seg selv til den tid da arbeiderne selv skal ta makten, få urettferdigheten vekk og bygge på det sosialistiske samfunn, hvor alt er bygget på frihet, likhet og brorskap.

«Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså»

En oversiktelig artikkel om speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Les artikkelen Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså på en egen artikkelside her

Om Røde speidere / Norges Røde Speiderforbund

Røde speidere / Norges Røde Speiderforbund

Om verdenskrigene

Artikkelsider om speiding under den første verdenskrig 1914 - 18

Hovedside 1914-1918 I skyggen av krigen 1913-1914 Krigsutbruddet i Europa 28. juli 1914 Speiding under den første verdenskrig 1914-1918 Norges rolle i den første verdenskrig 1914-1918
Våpenhvile 11. november 1918 Gjenoppbygging 1918- Godtørn 1914-1920 Spanskesyken 1918-1920 Mellomkrigstiden 1918-1939 Speidingens fredsarbeid

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1914 – 1915 – 1916 – 1917 – 1918
Den 1. verdenskrig er et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [7]

Artikkelsider om speiding i Norge under den andre verdenskrig 1939 - 45

Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945
Den 2. verdenskrig er foreløpig et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [8]

Kilder

• Hodne, Ørnulf: "Folk og fritid. En mellomkrigsstudie i norsk arbeiderbevegelse", Novus 1994
• Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså
• En avisartikkel om Alf Folmer og hans tid i Røde speidere

Referanser

Vet du mer om "Røde speidere"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!