Forskjell mellom versjoner av «Sør-Afrika»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
({{PAGENAME}})
({{PAGENAME}})
 
(26 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
[[Fil:Flagg Sør-Afrika.png|120px|thumb|right|Flagg {{PAGENAME}}]]
+
[[Fil:Flagg Sør-Afrika.png|120px|thumb|right|Flagg {{PAGENAME}} {{Ref Wikipedia}}]]
[[Fil:Flagg Samveldet av nasjoner.png|120px|thumb|right|Flagg Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations.]]
+
[[Fil:Kart av Afrika av Martin23230.png|120px|thumb|right|Kart over [[Afrika]] {{Ref Wikipedia}}]]
[[Fil:Kart av Afrika av Martin23230.png|120px|thumb|right|Kart over [[Afrika]], [https://no.wikipedia.org/wiki/Afrika#/media/File:Africa_(orthographic_projection).svg illustrasjon fra wikipedia.org].]]
 
 
:''Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom {{PAGENAME}} og [[Norge]], og / eller er tatt med grunnet [[internasjonale arrangementer]] i dette landet.''
 
:''Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom {{PAGENAME}} og [[Norge]], og / eller er tatt med grunnet [[internasjonale arrangementer]] i dette landet.''
 
=={{PAGENAME}}==
 
=={{PAGENAME}}==
  
[[Republikken Sør-Afrika]] er et land i det sørlige [[Afrika]] som grenser til [[Botswana]], [[Lesotho]], [[Mosambik]], [[Namibia]], [[Eswatini]] og [[Zimbabwe]]. {{PAGENAME}}s moderne historie startet i 1652, da det [[Nederland|nederlandske ostindia-kompaniet]] grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom [[Europa]] og [[Asia]] ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen [[Kappstaden]] eller [[Cape Town]], og ekspanderte, og ble til [[Kappkolonien]]. Da [[Storbritannia]] besatte [[Kappkolonien]] i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de [[Nederland|nederlandske]] settlerne, etter hvert kalt boere. Da [[Storbritannia]] i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse og de dannet boerrepublikkene var [[Transvaal]] eller [[de Zuid-Afrikaansche Republiek]] lenger nord i landet. Konflikter fulgte og det hele kulminerte i to kriger: Transvaalkrigen, også kalt 1. boerkrig 1880–1881, hvor boerne beholdt retten til å styre i [[Transvaal]]. Den store boerkrigen 1899–1902 tapte imidlertid boerne, hvor blant annet [[B-P]] var utstasjonert i [[Mafeking]], dagens [[Mahikeng]]. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom [[Storbritannia|briter]] og boere, og i [[1910]] ble [[Unionen Sør-Afrika]] dannet som et selvstyrende dominion i [[Storbritannia|Det britiske samveldet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
:Fra wikipedia.org:
 +
[[Republikken Sør-Afrika]] er et land i det sørlige [[Afrika]] som grenser til [[Botswana]], [[Lesotho]], [[Mosambik]], [[Namibia]], [[Eswatini]] og [[Zimbabwe]]. [[:Kategori:Hovedsteder|Hovedstedene]] er [[Pretoria]] (administrativ), [[Cape Town]] (lovgivende) og [[Bloemfontein]] (jurisk). {{Ref Wikipedia}}
  
{{PAGENAME}} er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig [[Storbritannia]] og tidl. [[Storbritannia|britiske]] kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra [[Storbritannia|Det britiske imperiet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
+
{{Commonwealth of Nations}}
 +
|}
 +
 
 +
{| style="color: black; background-color: #B0E0E6;"
 +
|- style="font-style: italic; color: darkblue;"
 +
|
 +
{{Nasjoner og tidl. staters historie}}
 +
 
 +
{{PAGENAME}}s moderne historie startet i 1652, da det [[Nederland|nederlandske ostindia-kompaniet]] grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom [[Europa]] og [[Asia]] ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen [[Kappstaden]] eller [[Cape Town]], og ekspanderte, og ble til [[Kappkolonien]]. Da [[Storbritannia]] besatte [[Kappkolonien]] i [[1806]], oppsto det uro mellom administrasjonen og de [[Nederland|nederlandske]] settlerne, etter hvert kalt boere. Da [[Storbritannia]] i [[1833]] forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse og de dannet boerrepublikkene var [[Transvaal]] eller [[de Zuid-Afrikaansche Republiek]] lenger nord i landet. Konflikter fulgte og det hele kulminerte i to kriger: Transvaalkrigen, også kalt 1. boerkrig [[1880]]–[[1881]], hvor boerne beholdt retten til å styre i [[Transvaal]]. Den store boerkrigen [[1899]]–[[1902]] tapte imidlertid boerne, hvor blant annet [[B-P]] var utstasjonert i [[Mafeking]], dagens [[Mahikeng]] i [[Protektoratet Bechuanaland]]. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom [[Storbritannia|briter]] og boere, og i [[1910]] ble [[Unionen Sør-Afrika]] dannet som et selvstyrende dominion i [[Storbritannia|Det britiske samveldet]].
 +
 
 +
'''Om [[Mafeking]] i [[B-P]]s samtid:''' Under den store boerkrigen [[1899]]–[[1902]], mellom boerne og [[Det britiske imperiet]], var [[B-P]] var utstasjonert i [[Mafeking]], dagens [[Mahikeng]]. [[Mafeking]] var hovedstaden i [[Protektoratet Bechuanaland]], men beliggende i [[Kappkolonien]]. Dagens nasjoner i dette geografiske området er [[Botswana]] og [[Sør-Afrika]]. {{Ref Wikipedia}}
 +
 
 +
[[Fil:Flagg Storbritannia.png|20px]] [[Det britiske imperiet]] og dets dominioner var etter hvert i stor grad selvstyrte og gjennom "Statute of Westminster", [[1931]] gitt selvstendighet, {{PAGENAME}} var ett av disse. {{Ref Wikipedia}}
 +
 
 +
Tidl. [[flagg]] i det [[20. århundre]]: [[Fil:Flagg Kappkolonien 1876 1910.png|20px]] [[Kappkolonien]] <small>([[Storbritannia]])</small> [[1876]]&ndash;[[1910]], [[Fil:Flagg Unionen Sør-Afrika 1910 1928.png|20px]] [[Unionen Sør-Afrika]] <small>([[Storbritannia]])</small> [[1910]]&ndash;[[1928]], [[Fil:Flagg Sør Afrika 1928 1994.png|20px]] {{PAGENAME}} [[1928]]&ndash;[[1994]]. {{Ref Wikipedia}}
 +
|}
 +
 
 +
Ved tilstelninger i [[Norge]] hvor flere nasjoners [[flagg]] er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på [[Frankrike|fransk]] med dets kortform og det [[Norge|norske]] [[Flagg|flagget]] skal alltid heises først og fires sist. Det [[Frankrike|franske]] navnet på {{PAGENAME}} er "[[Afrique du Sud]]". {{Ref Flagg, Norsk Gardistforbund}} {{Ref Wikipedia}}
  
 
==Glimt fra historien==
 
==Glimt fra historien==
 +
 +
'''[[1908]]''': Ifølge en grov oversikt i boka "[[Boy scouts in five continents]]", fantes de første spor av speiding i {{PAGENAME}} i en eller annen form i [[1908]] og fra [[1937]] med i [[International Bureau]], senere [[WOSM]]. {{Ref Boy scouts in five continents}}
  
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
Linje 19: Linje 41:
 
(…) Da [[B-P|Robert Baden-Powell]] utga [[Scouting for boys]] i [[1908]] hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra [[Storbritannia|britisk]] ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de [[Storbritannia|britiske]] koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det [[Storbritannia|britiske]] imperiet ([[Irland]], [[Canada]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Zimbabwe]], [[Sør-Afrika]] og [[India]] i [[1909]] og [[1910]]), men også land som [[Chile]], [[Danmark]], [[USA]] og [[Russland]] ([[1909]]), [[Brasil]], [[Frankrike]], [[Finland]], [[Tyskland]], [[Hellas]], [[Holland]] og [[Norge]] ([[1910]]), og [[Belgia]], [[Estland]], [[Sverige]], [[Malaysia]] og [[Singapore]] ([[1911]]). [[B-P|Baden-Powells]] speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. [[Scouting for boys]] ble i løpet av [[1920-årene|1920-talle]]t publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det [[20. århundre|tyvende århundre]]. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement ([[WOSM]]) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) <ref name="Speiderbevegelsen sett innenfra">Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av [[Espen Schaanning]] i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 [[2013]], gjengitt med tillatelse fra forfatteren.</ref>
 
(…) Da [[B-P|Robert Baden-Powell]] utga [[Scouting for boys]] i [[1908]] hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra [[Storbritannia|britisk]] ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de [[Storbritannia|britiske]] koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det [[Storbritannia|britiske]] imperiet ([[Irland]], [[Canada]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Zimbabwe]], [[Sør-Afrika]] og [[India]] i [[1909]] og [[1910]]), men også land som [[Chile]], [[Danmark]], [[USA]] og [[Russland]] ([[1909]]), [[Brasil]], [[Frankrike]], [[Finland]], [[Tyskland]], [[Hellas]], [[Holland]] og [[Norge]] ([[1910]]), og [[Belgia]], [[Estland]], [[Sverige]], [[Malaysia]] og [[Singapore]] ([[1911]]). [[B-P|Baden-Powells]] speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. [[Scouting for boys]] ble i løpet av [[1920-årene|1920-talle]]t publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det [[20. århundre|tyvende århundre]]. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement ([[WOSM]]) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) <ref name="Speiderbevegelsen sett innenfra">Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av [[Espen Schaanning]] i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 [[2013]], gjengitt med tillatelse fra forfatteren.</ref>
 
|}
 
|}
 +
 +
'''[[1920]]''': [[Unionen Sør-Afrika]] <small>([[Storbritannia]])</small> deltok på [[1st World Scout Jamboree|1st World Scout Jamboree, London England, 1920]] <small> ([[International Bureau]]) </small> {{Ref Wikipedia}} {{Ref pinetreeweb}}
  
 
{{PAGENAME}} var med som stiftelsesland av [[International Council]], senere [[WAGGGS]].
 
{{PAGENAME}} var med som stiftelsesland av [[International Council]], senere [[WAGGGS]].
  
'''[[1928]]:''' {{PAGENAME}} har vært medlem i [[WAGGGS]] siden [[1928]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_World_Association_of_Girl_Guides_and_Girl_Scouts_members] </ref>
+
'''[[1928]]:''' {{PAGENAME}} har vært medlem i [[WAGGGS]] siden [[1928]]. {{Ref Wikipedia}}
  
'''[[1937]]''': {{PAGENAME}} har vært medlem i [[WOSM]] siden [[1937]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_World_Organization_of_the_Scout_Movement_members] </ref>
+
'''[[1937]]''': {{PAGENAME}} har vært medlem i [[WOSM]] siden [[1937]]. {{Ref Wikipedia}}
  
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
Linje 40: Linje 64:
 
== Forbund i {{PAGENAME}} ==
 
== Forbund i {{PAGENAME}} ==
  
'''[[2019]]:''' {{PAGENAME}}s forbund for både jenter og gutter er [[Scouts South Africa]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_World_Organization_of_the_Scout_Movement_members] </ref>
+
'''[[2019]]:''' {{PAGENAME}}s forbund for både jenter og gutter er [[Scouts South Africa]]. {{Ref Wikipedia}}
  
'''[[2019]]:''' {{PAGENAME}}s forbund for jenter er [[Girl Guides Association of South Africa]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_World_Association_of_Girl_Guides_and_Girl_Scouts_members] </ref>
+
'''[[2019]]:''' {{PAGENAME}}s forbund for jenter er [[Girl Guides Association of South Africa]]. {{Ref Wikipedia}}
  
 
==Leirsteder i {{PAGENAME}} ==
 
==Leirsteder i {{PAGENAME}} ==
Linje 63: Linje 87:
  
 
* I [[1949]] deltok rovere fra {{PAGENAME}} på [[4th World Rover Moot|4th World Rover Moot, Skjåk, 1949]] <small> ([[International Bureau]]) </small>
 
* I [[1949]] deltok rovere fra {{PAGENAME}} på [[4th World Rover Moot|4th World Rover Moot, Skjåk, 1949]] <small> ([[International Bureau]]) </small>
 +
 +
* I [[1975]] deltok 330 deltakere fra {{PAGENAME}} på [[14th World Scout Jamboree|14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975]] <small> ([[WOSM]]) / ([[Norden]]) / ([[Norsk Speidergutt-Forbund]]) </small>
  
 
== Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra {{PAGENAME}}==
 
== Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra {{PAGENAME}}==
Linje 73: Linje 99:
  
 
<gallery captions widths=210px heights=210px>
 
<gallery captions widths=210px heights=210px>
 +
 +
Fil:WAGGGS konferanse 1952 Speidermuseet.jpg|'''[[1952]]:''' {{PAGENAME}} var representert på [[14. verdenskonferanse i WAGGGS|14. verdenskonferanse, Dovre, 1952]] <small> ([[WAGGGS]]) / ([[Fellesrådet for speiderpiker]])</small>. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift nr. 20]]">[[Speiderhistorisk skrift nr. 20]], [[Norge og WAGGGS]], [[2012]], red. [[Inger Sjønnesen]], [[Ingrid Hauge]], [[Øystein Gonsholt]] og [[Carsten Pihl]], [[Speidermuseet]].</ref>
  
 
Fil:Speiderpiken 1 1960 Om WAGGGS.png|'''[[1960]]:''' Om medlemsland og aspirantland i [[WAGGGS]], oversikten viser medlemslandene [[Australia]], [[Belgia]], [[Brasil]], [[Burma]], [[Canada]], [[Ceylon]], [[Colombia]], [[Danmark]], [[Egypt]], [[Filippinene]], [[Frankrike]], [[Haiti]], [[Hellas]], [[India]], [[Irland]], [[Island]], [[Italia]], [[Liechtenstein]], [[Luxembourg]], [[Mexico]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Norge]], [[Pakistan]], [[Sør-Afrika]], [[Finland|Suomi—Finnland]], [[Storbritannia]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Tyskland]], [[USA]] og aspirantlandene [[Argentina]], [[Chile]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Guatemala]], [[Israel]], [[Japan]], [[Korea]], [[Libanon]], [[Panama]], [[Spania]], [[Sudan]] og [[Østerrike]]. <small> fra [[Speiderpiken]] nr. 1 [[1960]], [[Norsk Speiderpikeforbund]]. </small> <ref name="Speiderpiken 1 1960">[[Speiderpiken]] nr. 1 [[1960]], [[Norsk Speiderpikeforbund]]</ref>
 
Fil:Speiderpiken 1 1960 Om WAGGGS.png|'''[[1960]]:''' Om medlemsland og aspirantland i [[WAGGGS]], oversikten viser medlemslandene [[Australia]], [[Belgia]], [[Brasil]], [[Burma]], [[Canada]], [[Ceylon]], [[Colombia]], [[Danmark]], [[Egypt]], [[Filippinene]], [[Frankrike]], [[Haiti]], [[Hellas]], [[India]], [[Irland]], [[Island]], [[Italia]], [[Liechtenstein]], [[Luxembourg]], [[Mexico]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Norge]], [[Pakistan]], [[Sør-Afrika]], [[Finland|Suomi—Finnland]], [[Storbritannia]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Tyskland]], [[USA]] og aspirantlandene [[Argentina]], [[Chile]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Guatemala]], [[Israel]], [[Japan]], [[Korea]], [[Libanon]], [[Panama]], [[Spania]], [[Sudan]] og [[Østerrike]]. <small> fra [[Speiderpiken]] nr. 1 [[1960]], [[Norsk Speiderpikeforbund]]. </small> <ref name="Speiderpiken 1 1960">[[Speiderpiken]] nr. 1 [[1960]], [[Norsk Speiderpikeforbund]]</ref>
 +
 +
Fil:1962 Lederen 7 Om verdenskonferansen og medlemsland.png|'''[[1962]]:''' [[Lederen]] nr. 7 [[1962]] viser fotografi av [[17. verdenskonferanse i WOSM|17. verdenskonferanse, New Delhi, India]] <small> ([[International Bureau]]) </small> og forteller om {{PAGENAME}} som medlemsland pr. [[august]] [[1962]], <ref name="Lederen nr. 7 1962">[[Fil:Lilje.JPG|link=Norsk Speidergutt-Forbund|20px]] [[Lederen]] nr. 7 [[1962]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
 +
Fil:19651104 aftp holger fangel om internasjonal speiding.jpg|'''[[1965]]:''' {{PAGENAME}} er nevnt i [[Holger Fangel]]s intervju i [[Aftenposten]] om (internasjonal) speiding i forbindelse med [[20. verdenskonferanse i WOSM]]. <ref name="[[Aftenposten]], [[4. november]] [[1965]]">[[Fil:Aftenposten-logo.png|60px]] [[Aftenposten]], [[4. november]] [[1965]].</ref>
 +
 +
Fil:1970 Lederen 3 WOSM medlemsland.png|'''[[1970]]:''' [[Lederen]] nr. 3 [[1970]] viser {{PAGENAME}} som medlemsland i [[WOSM]]. <ref name="Lederen nr. 3 1970">[[Fil:Lilje.JPG|link=Norsk Speidergutt-Forbund|20px]] [[Lederen]] nr. 3 [[1970]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
  
 
Fil:Mandela, nelson - fra scout.jpg|[[Nelson Mandela]], her med [http://en.wikipedia.org/wiki/Africa_Scout_Region_(World_Organization_of_the_Scout_Movement) utmerkelsen "Bronseelefanten", fra den afrikanske speiderregionen, 2004].
 
Fil:Mandela, nelson - fra scout.jpg|[[Nelson Mandela]], her med [http://en.wikipedia.org/wiki/Africa_Scout_Region_(World_Organization_of_the_Scout_Movement) utmerkelsen "Bronseelefanten", fra den afrikanske speiderregionen, 2004].
 +
 +
Bilde:Tg.jpg|[[Woodbadge]], symbolet på [[Trekløver Gilwell]]-treningen, treperlene (wood bagdes) er kopier av leddene i et halskjede som [[Lord Baden-Powell|B-]]P tok i fra den berømte zuluhøvdingen Dinuzulu kaCetshwayo, fra [[Zuluriket]] i dagens [[Sør-Afrika]], i [[1888]], kopioriginalen henger i [[Gilwell Park]], [[England]]. Les mer om Dinuzulu her: [https://en.wikipedia.org/wiki/Dinuzulu_kaCetshwayo] {{Ref Wikipedia}}
 +
 +
Fil:Dinuzulu kaCetshwayo.jpg|Zuluhøvdingen Dinuzulu kaCetshwayo kan du lese mer om her: [https://en.wikipedia.org/wiki/Dinuzulu_kaCetshwayo] {{Ref Wikipedia}}
  
 
Fil:Speidersport-Norges-speiderforbund-Språkmerker-Engelsk.jpg|'''[[2019]]:''' [[Språkmerket]] for [[England|engelsk]] språk, <small> ([[Norges speiderforbund]]) </small>
 
Fil:Speidersport-Norges-speiderforbund-Språkmerker-Engelsk.jpg|'''[[2019]]:''' [[Språkmerket]] for [[England|engelsk]] språk, <small> ([[Norges speiderforbund]]) </small>

Nåværende revisjon fra 21. feb. 2022 kl. 20:04

Flagg Sør-Afrika [1]
Kart over Afrika [1]
Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Sør-Afrika og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

Sør-Afrika

Fra wikipedia.org:

Republikken Sør-Afrika er et land i det sørlige Afrika som grenser til Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Eswatini og Zimbabwe. Hovedstedene er Pretoria (administrativ), Cape Town (lovgivende) og Bloemfontein (jurisk). [1]

Sør-Afrika er medlem av Flagg Samveldet av nasjoner.png Samveldet av nasjonerCommonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av over femti suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidl. britiske kolonier, tidl. kjent som det britiske samveldet og har sitt opphav fra det britiske imperiet. [1]

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Sør-Afrika". [2]

Sør-Afrikas moderne historie startet i 1652, da det nederlandske ostindia-kompaniet grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom Europa og Asia ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen Kappstaden eller Cape Town, og ekspanderte, og ble til Kappkolonien. Da Storbritannia besatte Kappkolonien i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de nederlandske settlerne, etter hvert kalt boere. Da Storbritannia i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse og de dannet boerrepublikkene var Transvaal eller de Zuid-Afrikaansche Republiek lenger nord i landet. Konflikter fulgte og det hele kulminerte i to kriger: Transvaalkrigen, også kalt 1. boerkrig 18801881, hvor boerne beholdt retten til å styre i Transvaal. Den store boerkrigen 18991902 tapte imidlertid boerne, hvor blant annet B-P var utstasjonert i Mafeking, dagens Mahikeng i Protektoratet Bechuanaland. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom briter og boere, og i 1910 ble Unionen Sør-Afrika dannet som et selvstyrende dominion i Det britiske samveldet.

Om Mafeking i B-Ps samtid: Under den store boerkrigen 18991902, mellom boerne og Det britiske imperiet, var B-P var utstasjonert i Mafeking, dagens Mahikeng. Mafeking var hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland, men beliggende i Kappkolonien. Dagens nasjoner i dette geografiske området er Botswana og Sør-Afrika. [1]

Flagg Storbritannia.png Det britiske imperiet og dets dominioner var etter hvert i stor grad selvstyrte og gjennom "Statute of Westminster", 1931 gitt selvstendighet, Sør-Afrika var ett av disse. [1]

Tidl. flagg i det 20. århundre: Flagg Kappkolonien 1876 1910.png Kappkolonien (Storbritannia) 18761910, Flagg Unionen Sør-Afrika 1910 1928.png Unionen Sør-Afrika (Storbritannia) 19101928, Flagg Sør Afrika 1928 1994.png Sør-Afrika 19281994. [1]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Sør-Afrika er "Afrique du Sud". [3] [1]

Glimt fra historien

1908: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Sør-Afrika i en eller annen form i 1908 og fra 1937 med i International Bureau, senere WOSM. [4]

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Sør-Afrika i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [5]

1920: Unionen Sør-Afrika (Storbritannia) deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) [1] [6]

Sør-Afrika var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: Sør-Afrika har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [1]

1937: Sør-Afrika har vært medlem i WOSM siden 1937. [1]

Knut Korsvold skriver i Lederen: Den 10. internasjonale speiderkonferanse, Rainey Hall i Edinburgh, 26. - 28. juli 1939.

(…) Antall speidere i verden oppgis til 3.305.149, hvilket vil si en stigning på ca. 500.000 siden 1937. I to-års perioden er godkjent tre nye organisasjoner, nemlig Kina, Syd-Afrika og India. (…)

Knut Korsvold. [7] [8]

1950: Sør-Afrika hadde totalt 31.854 speidergutter og ledere. [9]

Forbund i Sør-Afrika

2019: Sør-Afrikas forbund for både jenter og gutter er Scouts South Africa. [1]

2019: Sør-Afrikas forbund for jenter er Girl Guides Association of South Africa. [1]

Leirsteder i Sør-Afrika

Arrangementer i Sør-Afrika

Årstall Arrangementer i Sør-Afrika Land / sted Antall deltakere Referanser
1999 35. verdenskonferanse (WOSM) Flagg Sør-Afrika.png Sør-Afrika, Durban 116 nasjoner
2008 33. verdenskonferanse (WAGGGS) Flagg Sør-Afrika.png Sør-Afrika, Johannesburg
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5]

Om norske forbindelser til Sør-Afrika

Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sør-Afrika

Hederstegn og utmerkelser i Sør-Afrika til norske personer

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [3].
  2. Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
  3. Flagg Norge.png Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
  4. Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
  5. Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
  6. Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [4].
  7. Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
  8. Lederen, nr. 5 1939
  9. Medlemsbladet Jamboree august 1951, International Bureau.
  10. Speiderhistorisk skrift nr. 20, Norge og WAGGGS, 2012, red. Inger Sjønnesen, Ingrid Hauge, Øystein Gonsholt og Carsten Pihl, Speidermuseet.
  11. Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
  12. Lilje.JPG Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
  13. Aftenposten-logo.png Aftenposten, 4. november 1965.
  14. Lilje.JPG Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.