Forskjell mellom versjoner av «Sør-Afrika»
(→{{PAGENAME}}) |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
:''Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom {{PAGENAME}} og [[Norge]], og / eller er tatt med grunnet [[internasjonale arrangementer]] i dette landet.'' | :''Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom {{PAGENAME}} og [[Norge]], og / eller er tatt med grunnet [[internasjonale arrangementer]] i dette landet.'' | ||
=={{PAGENAME}}== | =={{PAGENAME}}== | ||
+ | |||
+ | [[Republikken Sør-Afrika]] er et land i det sørlige [[Afrika]] som grenser til [[Botswana]], [[Lesotho]], [[Mosambik]], [[Namibia]], [[Eswatini]] og [[Zimbabwe]]. {{PAGENAME}}s moderne historie startet i 1652, da det [[Nederland|nederlandske ostindia-kompaniet]] grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom [[Europa]] og [[Asia]] ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen [[Kappstaden]] eller [[Cape Town]], og ekspanderte, og ble til [[Kappkolonien]]. Da [[Storbritannia]] besatte [[Kappkolonien]] i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de [[Nederland|nederlandske]] settlerne, etter hvert kalt boere. Da [[Storbritannia]] i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse mot en gudegitt orden, store grupper av boerne migrerte derfor nordover gjennom ørkenen på jakt etter bedre land og for å grunnlegge en egen republikk. Denne utvandringen har siden blitt legendarisk i boernes nasjonsbyggingsprosjekt under betegnelsen det store trekket. Den mest kjente av boerrepublikkene var [[Transvaal]] eller [[de Zuid-Afrikaansche Republiek]].Konflikter fulgte og det hele kulminerte i to kriger: Transvaalkrigen, også kalt 1. boerkrig 1880–1881, hvor boerne beholdt retten til å styre i [[Transvaal]]. Den store boerkrigen 1899–1902 tapte imidlertid boerne. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom [[Storbritannia|briter]] og boere, og i [[1910]] ble [[Unionen Sør-Afrika]] dannet som et selvstyrende dominion i [[Storbritannia|Det britiske samveldet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref> | ||
{{PAGENAME}} er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig [[Storbritannia]] og tidl. [[Storbritannia|britiske]] kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra [[Storbritannia|Det britiske imperiet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref> | {{PAGENAME}} er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig [[Storbritannia]] og tidl. [[Storbritannia|britiske]] kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra [[Storbritannia|Det britiske imperiet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref> |
Revisjonen fra 25. jun. 2019 kl. 01:32
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Sør-Afrika og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.
Innhold
- 1 Sør-Afrika
- 2 Glimt fra historien
- 3 Forbund i Sør-Afrika
- 4 Leirsteder i Sør-Afrika
- 5 Arrangementer i Sør-Afrika
- 6 Om norske forbindelser til Sør-Afrika
- 7 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sør-Afrika
- 8 Hederstegn og utmerkelser i Sør-Afrika til norske personer
- 9 Utklipp og minner
- 10 Eksterne lenker
- 11 Referanser
Sør-Afrika
Republikken Sør-Afrika er et land i det sørlige Afrika som grenser til Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Eswatini og Zimbabwe. Sør-Afrikas moderne historie startet i 1652, da det nederlandske ostindia-kompaniet grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom Europa og Asia ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen Kappstaden eller Cape Town, og ekspanderte, og ble til Kappkolonien. Da Storbritannia besatte Kappkolonien i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de nederlandske settlerne, etter hvert kalt boere. Da Storbritannia i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse mot en gudegitt orden, store grupper av boerne migrerte derfor nordover gjennom ørkenen på jakt etter bedre land og for å grunnlegge en egen republikk. Denne utvandringen har siden blitt legendarisk i boernes nasjonsbyggingsprosjekt under betegnelsen det store trekket. Den mest kjente av boerrepublikkene var Transvaal eller de Zuid-Afrikaansche Republiek.Konflikter fulgte og det hele kulminerte i to kriger: Transvaalkrigen, også kalt 1. boerkrig 1880–1881, hvor boerne beholdt retten til å styre i Transvaal. Den store boerkrigen 1899–1902 tapte imidlertid boerne. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom briter og boere, og i 1910 ble Unionen Sør-Afrika dannet som et selvstyrende dominion i Det britiske samveldet. [1]
Sør-Afrika er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidl. britiske kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra Det britiske imperiet. [2]
Glimt fra historien
1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Sør-Afrika i oppstartsårene av speiderbevegelsen: (…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [3] |
Sør-Afrika var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.
1928: Sør-Afrika har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [4]
1937: Sør-Afrika har vært medlem i WOSM siden 1937. [5]
Knut Korsvold skriver i Lederen: Den 10. internasjonale speiderkonferanse, Rainey Hall i Edinburgh, 26. - 28. juli 1939. (…) Antall speidere i verden oppgis til 3.305.149, hvilket vil si en stigning på ca. 500.000 siden 1937. I to-års perioden er godkjent tre nye organisasjoner, nemlig Kina, Syd-Afrika og India. (…) |
1950: Sør-Afrika hadde totalt 31.854 speidergutter og ledere. [8]
Forbund i Sør-Afrika
2019: Sør-Afrikas forbund for både jenter og gutter er Scouts South Africa. [9]
2019: Sør-Afrikas forbund for jenter er Girl Guides Association of South Africa. [10]
Leirsteder i Sør-Afrika
Arrangementer i Sør-Afrika
Årstall | Arrangementer i Sør-Afrika | Land / sted | Antall deltakere | Referanser |
---|---|---|---|---|
1999 | 35. verdenskonferanse (WOSM) | Sør-Afrika, Durban | 116 nasjoner | |
2008 | 33. verdenskonferanse (WAGGGS) | Sør-Afrika, Johannesburg | ||
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [7] |
Om norske forbindelser til Sør-Afrika
- I 1949 deltok rovere fra Sør-Afrika på 4th World Rover Moot, Skjåk, 1949 (International Bureau)
Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sør-Afrika
Hederstegn og utmerkelser i Sør-Afrika til norske personer
Utklipp og minner
1960: Om medlemsland og aspirantland i WAGGGS, oversikten viser medlemslandene Australia, Belgia, Brasil, Burma, Canada, Ceylon, Colombia, Danmark, Egypt, Filippinene, Frankrike, Haiti, Hellas, India, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Pakistan, Sør-Afrika, Suomi—Finnland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og aspirantlandene Argentina, Chile, Costa Rica, Cuba, Guatemala, Israel, Japan, Korea, Libanon, Panama, Spania, Sudan og Østerrike. fra Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund. [11]
2019: Språkmerket for engelsk språk, (Norges speiderforbund)
2019: Språkmerket for hindi, (Norges speiderforbund)
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [1]
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [2]
- ↑ Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [3]
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [4]
- ↑ Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
- ↑ Lederen, nr. 5 1939
- ↑ Medlemsbladet Jamboree august 1951, International Bureau.
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [5]
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [6]
- ↑ Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund