Sjøspeiderarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 2. mai 2019 kl. 18:15 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (→‎Minner og utklipp)
Hopp til:navigasjon, søk
Sjøspeidingens artikler og merker i Norge Flagg Norge.png, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon
1922: Mittet & Co Kunstforlag utga denne serien på 10/11 speiderpostkort av Karl Dahl for Norsk Speidergutt-Forbund, her er speiderloven § 8 illustrert, fra nettstedet www.slettebo.no.
SitatHvor lang er en kabellængde, en skandinavisk kvartmil og en sjømil og hvordan måler man farten med en logline og hvordan blir vakter ordnet om bord?Sitat
– "Hvad enhver speider bør vite", en artikkel i Speideren nr. 5 1913, se flere speidersitater her –

Sjøspeiderarbeidet

Ulike forbund har drevet sjøspeiderarbeid opp i gjennom årene. Disse er omtalt på egen sider.

Historie

Oppstarten i Norge Det har blitt drevet sjøspeiderarbeid siden speidingens oppstart i Norge, men det organiserte arbeid ble innført i 1946.

1921: Fra Aftenposten 22. juli 1921: Fra speidernes møde. Hatten ombyttes med lue. [1]

Aftenposten-logo.png

Et specialtelegram til Aftenposten fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og teltslagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. Speiderdragten blev taget opp til diskusion. Filthatten afløses af en lue. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om laupargrupper, sjøspeidere og ulvunger. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af Rieber Mohn, Bergen, tropschef Jensen, tropchef Røed og tropchef Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. [2]

I Norsk Speidergutt-Forbunds Forbundsrådsmøte 9.–11. februar 1946 under sak 20. vedtas det: Sjøspeiderarbeidet besluttet opptatt og en komite nedsatt for å utarbeide retningslinjer for arbeidet: Emil Herje, Trondheim, formann, Vidkun Hveding, p.t. Trondheim og Karsten Sunde, Kristiansand. Korresponderende medlemmer: Victor Carlsen, Haugesund, Finn Knudsen, Arendal og Øistein Jørgensen, Oslo. [3]

Tidligere sjøspeidergrupper

Kjente sjøspeiderbåter

Se også egen side for Sjøspeiderbåter

Ombudsmann for sjøspeiding

Norske lederskikkelser innenfor sjøspeiderarbeidet

Skipsadopsjon

I 1961 startet Norsk Speidergutt-Forbund med skipsadopsjon.

Dagens sjøspeiderarbeid


Sjøspeiderarbeidets seremonier og særeegenheter


Hefter og bøker i sjøspeiderarbeidet

Minner og utklipp

Retningslinjer om banner for sjøspeidere

Om merker etter tema og ulike forbund

Dyktighetsmerker etter tema

Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv

Dyktighetsmerker etter forbund og aldersenheter

Om speidingens særtrekk

Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn
Ulike titler/roller og alderenheter i speidingen (Vise- og -assistent og styremedlemmer og vara er benevnt på det enkelte vervets side)

Førskole: kolonileder 1. - 4./5. klasse: kulleder  · flokkleder  · ringleder  · meiseleder 4./5. - 10. klasse +: patruljefører  · troppsfører og -leder  · delingsfører  · lag-, rover- og rangerleder
Gruppenivå: gruppeleder  · gruppestyret  · gildemester Krets- og distriktsnivå: avdelingsfører og -leder  · kretschef og -leder  · kretsstyret  · distriktsgildemester
Korps- og forbundsnivå: korpsleder  · korpsstyret  · landsgildemester  · landssjef  · forbundsstyret  · speidersjef  · speiderstyret

Andre kallenavn og betegnelser:  · "blåspeidere"  · "brunspeidere"  · "speidermor"  · "speiderpappa"  · "speideronkel"  · Old Guidesmedlem  · St. Georgsgildemedlem
IC  · DCC og ADCC  · ulike æresbenevnelser

Aldersenheter: bever  · harer  · ulvunge  · meiser  · oppdager  · småspeider  · stifinner  · vandrer  · storspeider  · sjøspeider  · rover  · ranger  · leder  · familiespeider

Aldersenheter i norsk speiding

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Lenker

Referanser

  1. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  2. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  3. ↑ Referat fra forbundsrådets møte i Lederen nr. 1-2, 1946
  4. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  5. ↑ Speideren, nr. 5 og 6 1957, Norsk Speidergutt-Forbund.
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Sjøspeiderarbeidet_i_Norsk_Speidergutt-Forbund&oldid=259084»