Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Einar Simonsen var avdelingsleder i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) dette jubileumsåret og har nok en del av tekstarbeidet i denne.

Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1937

Det er valgt å dele opp disse 25 årene i ulike deler som kan gjenspeile tidsånden. Årene 1919 - 1929

Se også kapitlene Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918 og Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937

Kapittelet Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929

Ynglingeforeningen storsal, (KFUM), 1910, se link: [[1]]
Arve Liverud (Andersen), 3. Fredrikstad, senere leder i 1. Glemmen (KFUM)

1919

Våren 1919 flyttet atter avdelingen tilbake til Ynglingeforeningen, idet en av småsalene blev stillet til disposisjon 2 ganger i uken. Kretspinseleir blev avholdt på Fredriksten med hele 108 deltagere herfra byen, en helt igjennemlykket leir på tross av hjemreise i kreaturvogner. I august blev Finn Hov Valgt til avdelingens fører. Imidlertid var den tid atterkommet at det stod dårlig til med økonomien, og en basar blev derfor besluttet avholdt. En komité blev nedsatt, og denne komité arbeidet ikke forgjeves; for basaren innbragte et nettooverskudd på ikke mindre enn kr. 2.710,- (tilsvarende kr 53.350.60 i oktober 2012, Statistisk sentralbyrå). En del gikk til Ynglingeforeningen, en del til speiderpikene for velvillig assistanse og en del til Forbundet. Resten. kr. 1.710,- blev fordelt på de fire troppene. Det var nemlig atter blitt fire sådanne, idet 4. tropp blev stiftet (restartet) 18. august av Finn Hov og Henry Nilsen. I september fikk man overlatt det såkalte sekretæværelse i Ynglingeforeningen til patruljerum med full disposisjonsrett alle dager undtatt lørdag. Det hjalp stort. Men speiderne blev knyttet enda nærmere til Ynglingeforeningen, på avdelingsrådsmøte i november blev det nemlig besluttet at speiderne skulde gå inn som en egen avdeling i foreningen og det satt siden alltid en eller to førere i dennes styre. Og så gikk 1919 ut, et år preget av stille jevnt arbeide.

1920

St. Georgsdagen 1920 var den første som blev høitidelig holdt med gudstjeneste i kirken. Året 1920 er landsleirår. Forbundets 3. landsleir blev avholdt i Trondheim, og Fredrikstad var representert med hele 40 mann. Av andre utferder må nevnes at avdelingen hadde en representant på jamboreer i London. I oktober hadde avdelingen besøk av forbundssekretær Brekke i hele 3 dager. Han nyttet ellers høvet til å holde foredrag i Pedagogisk Lag. Foredragets, hvis titel var: «Hvad er speidersak» blev nøie referert i pressen og bidrog sikkert meget til å gjøre kjent at speiding ikke bare er lek, men også målbevisst arbeide. - Under forbundssekretærens besøk blev Speidernes foreldreråd stiftet.

1921

22. januar 1921 fikk vi en tropp til, idet 1. Kråkerøy tropp blev stiftet med Harry Johansen som leder, og vi har atter 5 tropper i avdelingen, det var 6 år siden sist. Vinteren gikk med regelmessige patruljemøter. men også med mange turer, og «Hattehytta» var i stadig bruk. Patruljene slo sig gjerne sammen 2 og 2 om å bruke hytta. Ellers var «Hatten» basis for et vellykket avdelingsskirenn. Norsk Speidergutt-Forbund feiret dette år sitt 10-års jubileum og i den anledning blev det holdt en fest i Kristiania., hvor Fredrikstad var representert med 2 førere. Avdelingsføreren Finn Hov, som samtidig var kretssjef for Østfold fikk tildelt Svastika. Her i byen blev jubileet feiret med flaggparade på Vestsidens torv og fest efterpå. Et nytt trekk var en speidersamling på «Hatten» 17. mai, ellers er speiderarbeidet i tropp og patrulje preget av jevnhet, og det hele gikk sikkert fremover med patruljemøter ukentlig og troppsmøter en gang om måneden, alt efter forut oppsatte programmer. Sommeren tilbragte en stor del av byens tropper i leir som vanlig. Man var kommet til det resultat at speiderbasar var en lite speidermessig å tjene penger på, men da det var den avgjort letteste, blev en sådan allikevel avholdt ut på høsten. Den innbragte det smukke nettooverskudd av kr. 1.178,-. Før året gikk ut var det imidlertid startet ennu en ny tropp, 5. Fredrikstad med lektor Lars Th. Kolle som fører, og så går 1921 over i historien.

1922

1922 var jubileumsår, det var 10 år siden avdelingen blev stiftet, og det måtte feires. Riktignok var selve jubileet i september; men det forhindret ikke at det opptok tankene og vel så det lang tid i forveien. Det blev nedsatt komiteer og store forberedelser blev gjort. Man fikk heldigvis også tid til annet. - 1. og 4. tropp hadde pinsetur til den gamle leirplassen ved Børtevann, 2. og 3. tropp drog til «Foten», mens 5. tropp lå på en holme i Hankøsundet. Ellers var det altså jubileet som opptok sinnene. Hovedkomiteen hadde utarbeidet og fått godkjent følgende program:
-Festgudstjeneste ved speidersjefen.
-Parade på torvet med påfølgende oppvisning på St. Georgs Bastion.
-Festmiddag.
Oppvisningen som hadde kostet store forberedelser gikk i vasken på grunn av høljende regnvær, ellers var dagen en suksess. Istedetfor oppvisningen blev det holdt en samling på Ynglingeforeningen hvor både speidere sjefen, pastor Møller Gasmann og sekretæren i N. S. F. Erik Rasmussen var tilstede. Om aftenen var det fest i Fredrikstad Handelsstands Forening for innen- og utenbys førere samt byens autoriteter. Festtalen blev holdt av pastor Gasmann. Av andre talere merkes pastor Forbech, sogneprest Christie, byfogd Dahl, redaktør Urdahl, tilsammen 14 stykker. Andre nevneverdige begivenheter var det ikke den høst, når undtas det beklagelige tap for avdelingen at Finn Hov, kretssjef, avdelingsfører og leder av 1. tropp forlot byen. Særlig var tapet beklagelig for troppen hvor han hadde nedlagt et sjeldent godt arbeide. Efter hans reise var det mange, særlig av de eldre i troppen, som sluttet og troppsarbeidet slappet av.

1923

Ved nyttår bestod avdelingen av 7 tropper, 1. - 5. Fredrikstad, 1. og 2. Kråkerøy. Den siste var blitt startet av William Ellingsen med samme som leder. Harald Hansen Hov blev ny avdelingsfører efter Finn Hov. På kretsens årsmøte våren 1923 blev Fredrikstad-førerne Aage M. Torp og Harald Bergersen valgt til henholdsvis kretssjef og sekretær. I pinsen var det kretsleir på Ravneberget ved Sarpsborg, en leir som dessverre måtte brytes før tiden på grunn av et vedholdende regnvær. Det fortelles at det holdtes mange troppsturer utover på restene av pinseleirens proviant. 1., 2. og 3. tropp slo sig dette år sammen om en leir ved Askim, og troppen der oppe sluttet sig til, det var tilsammen 50 deltagere som hadde en fin-fin leir med strålende vær hele tiden. 5. tropp hadde leir på Gjetøya, hvor guttene lå i en låve, da de ennu ikke hadde fått skaffet sig noen telter. Foruten disse leire var det mange mindre turer, så sommeren blev godt utnyttet. Utpå høsten meldte forbundssekretær Rasmussen sin ankomst. Han holdt hele 3 møter og tok blant annet stikkprøver i merker og grader, og inspiserte også på annen måte. Forbundssekretærens besøk lyste forresten godt opp i høstens grå hverdagslighet. Arbeidet gikk mere og mere trådt, og den stadige tilbakevendende førermangel gjorde sig atter gjeldende. Det var også stor avgang på menige speidere, og det var således ingen sterk avdeling som gikk inn i 1924. Et forsøk på å starte roverarbeide, en fortsettelse av speiderarbeidet for voksne mislyktes.

1924

På avdelingsrådets årsmøte 9. januar 1924 blev det fattet en viktig beslutning, man opprettet et avdelingsstyre, bestående av avdelingsfører som styrets formann, viceavdelingsfører og sekretær. Tiden skulde vise at denne institusjon var fullt ut berettiget, ja mere enn det, den var nødvendig for at Avdelingens organisasjon ikke skulde bli for tungvint. Det første styre bestod av Harry Johannesen, Harald Bergersen og Henry Nilsen. Det trådte straks i aktiv virksomhet, som gav sig utslag i mange positive forslag, så som anskaffelse av avdelingsbanner, som det skulde konkurreres om mellom troppene, patruljeførerkursus etc. At planene ikke alltid blev gjennomført skyltes den kolossale treghet som preget avdelingen på vårparten 1924. Det var få deltagere i kretspinseleiren ved Moss, mange var vel blitt skremt av regnet det foregående i Sarpsborg. Av andre ting merkes at det blev gjort et nytt forsøk på å starte roverarbeide. En rovertropp blev startet, men det hele fløt ut i intet efter et halvt års tid. En ting stillet alle andre tiltak og hendelser i skyggen, landsleiren ved Hamar. Det var 36 gutter her fra byen som var så lykkelige å få bli med til denne største speidermønstring i landet. Leiren var begunstiget av strålende vær, og en rekke begivenheter vil vel særlig huskes, som turen til Høsbjørg, gudstjenesten i domkirkeruinene og kongebesøket, sammenlagt en strålende opplevelse. Av andre leire den sommer merkes 1. og 2. tropps leir på Kjøkøen. Og så kom høsten og med den spørsmålet om å skaffe penger. Det fremkom bl. a. forslag med plan for en oppvisning i Rakkestad og Askim, senere i Fredrikstad, men som så mange planer tidligere, gikk også denne i vasken. Det endte med at det blev avholdt speiderbasar. Denne innbragte netto kr. 815,-. Herav blev kr. 300,- lagt i et fond til bygging av et speidernes hus. Man fablet om et 3-etasjes murkompleks. Omsider var man altså kommet så langt at man mente det var på tide at speiderne fikk sitt eget hus. Man må uvilkårlig tenke på hver langt man på dette tidspunkt allerede kunde vært, om det av de store inntekter av speiderbasarene i 1919 og 1921 var blitt avsatt en forholdsvis like stor sum. Men man var altså begynt, og vi skal være de menn takknemlig som tok initiativet til dette fond. Utover høsten blev det førermangel som så ofte tidligere. Denne gang resulterte det i at 1. og 2. tropps blev slått sammen, på samme måte blev det med 1. og 2. Kråkerøy tropp. Også var 1924 til ende, et begivenhetsrikt år med mange gode tiltak, men treghet og mangel på stabilitet og jevnhet i arbeidet må nok tillegges hovedskylden for at i alle fall synlige resultater blev små.

1925

På avdelingsrådsmøte 12. januar 1925 trakk Harry Johansen sig tilbake fra avdelingsførervervet, en plass som det skulde vise sig ugjørlig å besette, hvorfor den blev stående ledig en tid. Brødrene John og Einar Simonsen blev valgt til henholdsvis sekretær og kasserer for avdelingen. Epworth-ligaens speidertropp (metodisttroppen) blev opptatt i avdelingen efter at ligaen var blitt tilsluttet N. S. F. Troppen tok først navnet 6. Fredrikstad tropp, men efter at 2. tropp gikk over i 1. tropp, forandret den navnet til 2. Fredrikstad tropp. I pinsen var det kretsleir her i byen, nærmere betegnet Østsidens skole på grunn av det regnfulle vær. Av troppsleire nevnes 1. tropp på Papperøya, 2. tropp lå i Epworth-kretsleir i Berg og 5. tropp lå i leir på Gjetøya, denne gang i nye 10-manns telter. I lengden var det utilfredsstillende uten avdelingsfører, og utpå høsten kom man endelig til en ordning idet Gustav Larsen, 1. tropps leder påtok sig vervet. På grunn av førermangel blev 4. og 5. tropp slått sammen til 4. Fredrikstad tropp med lektor Aksel Sten som leder. Basar blev avholdt også dette år. Den gav et nettooverskudd på kr. 500,-. Herav blev kr. 200,- avsatt til byggefondet. For å sveise Avdelingsrådet mere sammen blev det hver uke holdt kameratslige samvær, også kallet leseaftener, hvor man i all gemyttlighet diskuterte speiderproblemer og andre. «Hattehytta» hadde om høsten 10-års jubileum som speiderhytte. Jubileet blev feiret ved en større reparasjon. Det var mange vanskeligheter i 1925, men det blev arbeidet iherdig, ja sager juleferien blev benyttet, idet 1. tropp i denne arrangerte et meget vellykket førerkursus.

1926

Kråkerøytroppen var gått ut i intet i løpet av foregående år. Imidlertid kom Tormod Ulleberg tilbake efter en tids fravær, og han startet en ny Kråkerøytropp. Videre blev det startet en Epworth-tropp på Kjølberg med bakermester Hansen som leder. Ellers var 1926 et lite interessant år hvad avdelingen angikk, men i troppene var det liv, særlig for 1. tropps vedkommende, som hadde et vellykket førerkursus i påsken og en flott leir på Huer ved Askim i sommerferien. Samme tropp hadde dessuten ennu et førerkursus det år, nemlig i juleferien. Av andre ting kan merkes at 2. tropp og Kråkerøytroppen drog på pinseleir, samt at avdelingen hadde 3 representanter ved en svensk K. F. U. M.-leir i Dalarane. I august døde Henry Nilsen, et stort tap for speidersaken. Han hadde ikke kunnet være aktiv den siste tiden, men han vil huskes som en av de bærende krefter innen avdelingen gjennem mange år, en stor lederpersonlighet og en god kamerat.

1927

Våren 1927 forsøkte man med førermøter for alle avdelingens førere med foredrag, diskusjon og kaffe, men det blev med den gode begynnelse, idet det bare blev avholdt 2 sådanne møter. I februar hadde avdelingen besøk av forbundssekretær Rasmussen, som var her i hele 3 dager. Mot ferien meldte det sig nye førervanskeligheter som resulterte i at avdelingsføreren inntil videre overtok 3. tropp. 4. tropp blev midlertidig overtatt av den tidligere patruljefører Helge Horgen, Det var tillyst kretspinseleir i Halden. Den blev imidlertid avlyst på grunn av vedholdende regnvær. Men gikk pinseleiren i vasken, så tok man det igjen om sommeren; 1. tropp hadde leir på Nes-Ramsø, 2. tropp drog i Epwort-kretsleir i Skjeberg, det samme gjorde Kjølbergtroppen. 3. tropp lå i leir ved Skjærhalden, og Kråkerøytroppen lå også på Hvaler. Dessuten hadde l. tropp førerleir på Hvaler. Og så kom høsten, og med den avdelingens 15-årsjubileum, som sammen med forbundsinstruktør Lykkens besøk var høstens store begivenhet. Forbundsinstruktøren besøkte byen i tiden 6. - 18. september. Han holdt en serie foredrag, bl. a. om Speiderloven og patruljearbeidet, og med sin rike erfaring kunde han gi en mengde gode råd og vink til guttene. Man fikk dessuten oppskrift på en mengde konkurranser, leker og lignende. 2 av møtene blev holdt ute. 44 gutter foruten troppsførere og assistenter deltok i kurset. Under forbundsinstruktørens besøk falt avdelingens 15-årsjubileum. Søndag formiddag var avdelingen samlet til gudstjeneste i Vestsidens kirke. Senere på dagen var det marsj til torvet med flaggparade, og så om kvelden var det fest i Ynglingeforeningen hvor forbundsinstruktør Lykken selvsagt inntok en dominerende plass. Det siste arrangement som forbundsinstruktøren ledet var en avdelingstur til Skremmelia i forbindelse med en større konkurranse. Heller ikke denne høst skulde gå uten førervanskeligheter, idet hele 3 av troppene stod uten førere. 2. tropp blev overtatt av William Ellingsen, 4. tropp av Einar Simonsen, Kråkerøytroppen av klokker Bjarne Ingjerd og 3. tropp av Erling Freng. Og så blev det liv og fart i arbeidet.

1928

I 1928 var det atter landsleir, og som vanlig satte denne sinnene i bevegelse allerede tidlig. Det er likesom frisk, lettere luft trekker gjennem avdelingen foran store begivenheter, særlig de landsleirene. Leiren skulde ligge ved Åndalsnes i Romsdalen. Allerede ved nyttårstider begynte man å forberede sig. På St. Georgsdagen 23. april var blåspeiderpikene med både ved flaggparaden på torvet, marsjen gjennem gatene og gudstjenesten i Vestsidens kirke for første gang. En stor forandring som fant sted til gagn og glede for troppsarbeidet var at det felles foreldreråd for avdelingen blev erstattet av et troppsforeldreråd for hver tropp. For å kunne møte med en veltrenet og sammensveiset tropp på landsleiren måtte det trening til. Denne fant sted hver onsdag utover våren oppe på Dølasletta. Treningen hadde dessuten til hensikt å gjøre en større oppvisning mulig som skulde henlegges til Kongsten Stadion. Men som flere ganger tidligere når speiderne skulde hatt oppvisning, så uteblev heller ikke denne gang et skybrudd på den fastsatte dag, og det hele blev avlyst. På avdelingsrådsmøte i juni dukker tanken eget speiderhus frem igjen, idet Einar Simonsen fremmet kummer med forslag til statutter for husfondet. Forslaget blir enstemmig vedtatt. Et førerskifte måtte til før sommerferien, idet 3, tropps fører Erling Freng trekker sig tilbake, og Arve Andersen overtar vervet. Og så kom sommeren og med den landsleiren. Det var hele 86 gutter som drog avsted, et imponerende tall, den lange reise tatt i betraktning. Åndalsnes-leiren som talte over 5000 speidere, var den største leir som inntil da var avholdt her i landet, en mektig samling fra Hammerfest i nord til Mandal i syd, men også med start utenlandsk innrykk, idet det møtte speidere foruten fra de nordiske land, også en sterk skotsk tropp. En hel del tyskere lå i leir utenfor leirområdet, da de ikke stod tilsluttet internasjonale forbund. Leiren blev en stor suksess, særlig vil utflukten til fjells, turen med «Ulabrand» til Molde, og sist men ikke minst, leirbålene på skråningen ut mot fjorden sent glemmes, ja, og så regnet da, og orkanen, men det er ikke så hyggelige minner. Allerede i første avdelingsrådsmøte om høsten blev det besluttet avholdt en avdelingsleir neste sommer, mest mulig efter patruljesystemet. På samme møte valgtes også et styre for byggefondet. I august startet kjøpmann Hansen på Lisleby 5. Fredrikstad tropp, som siden har forandret navn til 1. Lisleby tropp. I oktober avholdtes speiderbasar, det var hele 3 år siden sist. Mødrene (det var nemlig startet mødreforeninger i de forskjellige tropper) påtar sig å skaffe gjenstander og ordne med kafeen. Et nytt innslag i speiderbasaren var de arbeidende verksteder som vakte stor interesse. Einar Simonsen, som utrettelig har arbeidet for å skape en fast organisasjon av speiderarbeidet her i byen, kom i november med et forslag om en revisjon av avdelingens regler. En komité som blev nedsatt, bestående av Einar Simonsen, Bjarne Ingjerd og Harald Bergersen, fremkom i desember med sitt forslag, som blev vedtatt enstemmig. Tiden har vist at reglene var berettiget, og at de har ført arbeidet opp på en sundere og tryggere basis enn før var tilfellet. For å skaffe flere rekrutter til lederrekkene, blev det besluttet å sette i gang et lederkursus. I den anledning blev en del opprop inntatt i byens aviser med anmodning til interesserte om å melde sig. Og så gikk året ut, et viktig år for den enkelte gutt, for tropp og avdeling. Det var fart og liv over arbeidet. Ved årets utgang hadde avdelingen 166 gutter.

1929

1929 gikk inn med ny avdelingsfører, idet Bjarne Ingjerd efterfulgte Gustav Larsen. Einar Simonsen blev viceavdelingsførezr og Arve Andersen sekretær. Da fristen for anmeldelse til det ovenfor omtalte lederkursus utløp, hadde det meldt sig 7 stk. Utover våren blev det opprettet et avdelingsbibliotek, et speiderdepot og et ordnet arkiv. Ennvidere blev det besluttet å begynne med «leseaftener» igjen. De skulde holdes en gang om uken. Disse sammenkomster blev svært populære og bidrog meget til å knytte lederne sterkere sammen. Et nytt innslag i feiringen av St. Georgsdagen var De-No-Fas musikkorps som spilte både under paraden og på marsjen gjennem byen. Den nyvalgte avdelingsfører Ingjerd skulde dessverre ikke få lov til å bli gammel i sitt embede, idet han i april måtte frasi sig vervet for å reise til Larvik. Det var sorg i alle leire, Ingjerd var nettopp den type som alle gutter måtte bli begeistret for, full av liv og humør som han var, og i tillegg hertil godt forsynt med arbeidslyst. Einar Simonsen blev valgt til ny avdelingsfører. Ellers var det også denne vår mange skiftninger innen avdelingsrådet. Slik skiftning er ikke av det gode, men man kan vel ikke vente mere så lenge det bare er yngre folk i ledelsen, ungdom på skole og i stadig skiftende stillinger, og som av den grunn ikke kan arbeide på lang sikt. Og så kom sommeren og med den avdelingsleiren, som skulde avholdes på Risholmen ved Engelsviken. 62 gutter meldte sig til leiren, der som nevnt skulde organiseres efter patruljesystemet det vil si hver patrulje skulde i alle deler danne en selvstendig enhet. Det var første gang dette skulde prøves, og det er ikke godt å si hvem som var mest spent, lederne eller guttene. Imidlertid falt det hele meget heldig ut, leiren blev en suksess, og været var strålende, sjøen vår salt og humøret stod på toppen over hele linjen, kan man så ønske noe mere. Leirens motto var: Jeg gjør mitt, du gjør ditt. Utpå høsten kom det til diskusjon om roverarbeidet, og man vedtok regler for dette. I september arrangertes en stor orienteringsøvelse for patruljeførere og assistenter som gav god trening i bruken av kart og kompass. Ruten gikk over Gamle Glemmen, Hatten, Skihytta, Evenrød, Veumengen til Torbjørnrød i Onsøy, som var målet. Ellers var det jevn aktivitet utover hele høsten med god interesse fra øverst til nederst. 1. Kjølberg tropp gikk ut av avdelingen på grunn av den lange avstand fra byen. Troppen skulde stå direkte under kretsen. Og så gikk 1929 over i historien, et begivenhetsrikt år med jevnt arbeide og sund fremgang.

Lenker

  • Teksten i kapittelet er hentet ut med Free Online OCR [2]
  • Beløpene er utregnet med verktøy fra Statistisk sentralbyrå : [3]
Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Referanser

<references>