Speidere i militære oppdrag

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Mange av speiderlederne deltok aktivt under den andre verdenskrig. Vi kan blant annet lese våren 1945 i Speideren og Lederen hvor det er minneord om de mange vi mistet disse årene. Ikke alle nevnte her på denne side omkom, men fortsatte som speiderledere etter krigen.

Speidere i militære oppdrag

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent.

I tjeneste i England og Storbritannia

Les mer om speidingen i England Flagg England.png
Les mer om speidingen i Storbritannia Flagg Storbritannia.png

Mange eldre og tidligere speidere kom seg over til England og gikk inn i militære oppgaver under krigen.

Oluf Reed Olsen var speiderleder, flyger og motstandsmann.

Jan Baalsrud var med i Kompani Linge, han var med i speideren i Kolbotn etter krigen. [1]

John Skinner Wilson var engelsk speiderleder, leder for WOSMs verdenskontor - og engelsk kontaktperson i SOE for bl.a. Kompani Linge under krigen.

Victor Carlsen kom med i motstandsbevegelsen i 1940, hvor han høsten 1940 kom til England hvor han var med og bygget opp Norsk Speidergutt-Forbund i Storbritannia og Norsk Speiderklubb i Storbritannia. Han ledet forbundet i alle krigsårene, og ved hjemkomsten ble han valgt inn i styret for Norsk Speidergutt-Forbund.

Håkon Horg deltok i kampene ved Hegra festning, fra april til mai 1940. Da de norske styrkene kapitulerte, kom han seg over grensa til Sverige, videre til England og Canada, hvor han ble utdannet jagerflyger. Falt under kampene i Dunquerque, Frankrike, 9. september 1943.

John Leiv Paulsen deltok også i kampene ved Hegra festning, fra april til mai 1940. Han gikk inn i Milorg, ble aktivt i Milorg-gruppe "Lark", hvor han var instruktør. Arrestert som "spion" av Gestapo. Satt i Vollan fengsel i Trondheim, Falstad fangeleir, Grini fangeleir til 24. juli 1944. Han ble da sendt til Tyskland. Satt først i konsentrasjonsleiren Natzweiler, så i konsentrasjonsleirene Dachau, Ottobrunn, Dautmergen og til slutt i Vaihingen, hvor han døde 10. desember 1944.


Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg

Norske speideres innsats under krigen etterlot seg et godt ettermæle og som eksempel gjengis den innskrift som de britiske speiderne ga på sin gave til 4.th World Rover Moot i Skjåk i 1949. Gaven var en knelende ridder med tittelen "Dedication" - en kopi av en statuen B-P i sin tid hadde laget:


Presented to the scouts of Norway by their brother scouts of the British Empire in admiration of their courage during the years of appression
and in gratitude for the inspiration they gave to scouting throughout the world during that time. [2]

I tjeneste i Sverige

Les mer om speidingen i Sverige Flagg Sverige.png

Thor Wiborg virket som "illegal" fotoreporter under den andre verdenskrig. Etter at han flyktet til Sverige i 1943 ble han sjef for billedavdelingen i den norske delegasjon i Stockholm. [3]

I tjeneste i Norge

Fredrik W. Rieber-Mohn arbeidet som sakfører og deltok i Milorg i Bergen og døde i fangenskap i Tyskland under annen verdenskrig.[4]

Kaare Amdam deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og ble fengslet 29. september 1944. Han satt på Misjonshotellet i Trondheim, i Vollan krigsfengsel fra 21. november, og på Grini fra 16. mars 1945 til krigens slutt.

Thor Heyerdahl deltok blant annet i en aksjon i Finnmark i 1944. [4] Han var også i treningsleiren "Little Norway" i Canada. Artikkel - nrk.no

Birger Braathen Rasmussen var fenrik i Kompani Linge og ett av 12 kjernemedlemmer i den norske sabotørgruppen «Oslogjengen». Artikkel

Øivind Ludvig Forfang tjenestegjorde i Feltbataljon II og kom til Finnmark fra Sverige i februar 1945. Omkom ved en mineeksplosjon ved Karasjok, 1. mai 1945.[5] Ialt døde 18 norske soldater momentant, 13 ble alvorlig skadet, og 4 døde de nærmeste dagene.[6] Øyvind Ludvig Forfang var før krigen medlem av 2. Strinda i Trondheim gjennom flere år[7]. Begravet i Trondheim. Minnetavle på Trondheim Mekaniske Verksted (nåværende Solsiden) i Trondheim.[8] Minnested i Karasjok.[9]

Olav H. Sandelien var 50 år da Norge ble invadert. Som vernepliktig løytnant meldte han seg straks til tjeneste i Hønefoss, fikk en tropp soldater, som skulle forsinke og forhindre fiendens framrykning. Var involvert i harde kamper mot tyskerne, og Sandelien og hans soldater ble blant annet angrepet av tyske fly. Sjikanert og banket opp av norske nazister under krigen. Tildelt krigsdeltakermedaljen. Speiderleder før krigen, leder av Kongsvinger St. Georgs Gilde etter krigen. [10]

Fredrik Oscar Brandt - grunnlegger av 1. Kirkenes - ble som vernepliktig major innkalt i aprildagene 1940. Han ble kritisk skadd under kampene i Dirdal i Rogaland, og døde 24. april 1940 på sykehus i Stavanger.

Hans Ramm Nilssen var med i Milorgs operasjonsstyrke Lark, som skulle tilrettelegge for en alliert invasjonsstyrke i Norge.[11][12]

Speidere og tungtvannsaksjonen

Les mer om speidingen i Tinn kommune Tinn kommunevåpen.png
Vemork, Rjukan
Joachim Rønneberg, Jens Anton Poulsson og Kasper Idland (nummer tre fra venstre) mottar kong Haakon ved premieren på filmen "Kampen om tungtvannet" i 1948. Foto av Leif Ørnelund i Oslo Museums samlinger, DigitaltMuseum.

Minst 5 av de norske som sto for tungtvannsaksjonen hadde speiderbakgrunn. [14]

Knut Haugland, Rjukan / Bærum

Joachim Rønneberg, Ålesund

Fredrik T. Kayser, 1. Fjøsanger

Jens-Anton Poulsson, Tinn, Rjukan

Kasper Idland, Figgjo

Aksjonene hadde flere deler, gruppen Grouse/Swallow, aksjonen Gunnerside og til slutt Tinnsjøaksjonen. Les mer om aksjonene på wikipedia. [15]

«Nationen» brakte 14. des. 1948 dette telegram fra N.T.B.s London-korrespondent:

Speideren 1948 Tungtvannsaksjonen Rjukan 001.jpg

Speiderne og tungtvannssabotasjen.

Hilary St. George Saunders, bibliotekar i underhuset, måtte be om spesiell tillatelse fra det britiske krigsdepartement før han kunne offentliggjøre rapporten om den rollen norske speidergutter spilte ved tungtvannssabotasjen i 1943, skriver Evening Standard. Saunders forteller historien i en bok som kommet ut i Storbritannia, «The left handshake" som handler om det arbeidet speidergutter gjorde under krigen. Tungtvannssabotasjen ble ledet av speider, Joachim Rønneberg, forteller Saunders, og i sabotørgruppen var det tre speidere til. [16]

Rjukan-speiderne arrangerte tur med sabotasjeaksjonen i Vemork som tema, vinteren 2013. [17]

I Femti år for norske gutter i artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto om Speidere i militære oppdrag :

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Mange speidere hadde funnet veien til Sverige og til England i krigsårene. Det var ikke noe annet grunnlag for deres utferd enn det som meldte seg for nordmenn fra alle andre grupper i norsk samfunnsliv.

De ville gjøre en innsats, og søkte oppgaven. Mange norske speidere, ofte midt i sin stauteste ungdom, var blant de som søkte ut for å føre kampen for fedrelandets frihet videre. I småbåter på flukt over Nordsjøen, i «Little Norway» og andre treningsleire, i Kompani Linge, i vår store handelsflåte og en rekke andre steder der frihetskampen ble ført fant vi våre gutter igjen. Noen kom pr. fallskjerm hjem til viktige oppdrag i skog og fjell hvor de før hadde fartet så vide omkring i fredeligere og hyggeligere ærend. Nå var det spørsmål om å være beredt. Oppgavenes mangfoldighet er beskrevet i den spesielle bokflom som kalles krigslitteratur. De fleste hadde vel ikke så stor lyst på krigen, men ville gjerne gjøre en innsats for freden. Dette måtte stå klarere for speidere i krig enn for de fleste andre. Speidersaken er universell, den søker å gi sine medlemmer toleranse og vidsyn, den kaller på alle samfunnslag, på alle folkeslag. Men vi visste at denne i sannhet demokratiske ungdomssak var uønsket i en rekke land - nettopp de land som hadde satt seg fore å binde verden i lenker. I utlendigheten ble det drevet en del speidertrening, og det ble også gjort en del forberedelser for gjenreisingen av arbeidet i de okkuperte land. Blant annet ble det sørget for trykning av «Speiderguttboka» og av «Speidersangboka» slik at disse kunne distribueres straks ved fredsslutningen. På det internasjonale plan ble det forberedt en «World Friendship Edition» av «Scouting for boys».

Norske speidere var med på å prege utviklingen. I Sverige hvor et lite norsk flyktningesamfunn oppstod, virket også en norsk speidertropp. Norske gutter ble også opptatt direkte i svenske tropper. I England var norske speidertropper i aktivitet, og der ble i 1943 arrangert en norsk landsleir på fremmed jord. I Canada hadde norske speidere kontakt ved de militære treningssentra. Likevel var speiderne i utlendighet opptatt med en hovedoppgave som primær ligger fjernt fra speidersakens idé, nemlig det å føre krig. Speidertreningen gjorde det mulig å bevare et klart bilde av årsak og virkning, å bevare freden som det første og virkelige krigsmål, og å oppfatte innsatsen som et ledd i kampen for menneskerettighetene.

Les hele artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto. [18]

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg

I tillegg til det illegale "speiderarbeidet", kom etterhvert flere og flere, både enkeltpersoner og underavdelinger, inn i illegalt arbeid. Mange utførte mye nødvendig arbeid i stillhet, men også mange utførte store gjerninger. Like etter krigen kom det ut en bok i England, "The left handshake", som omtalte hva "gamle" speidere hadde utført i de okkuperte land. Nordmenn som er nevnt i boken er naturlig nok i første rekke de mange fra tungtvannsaksjonene; Odd Starheim, Oluf Reed Olsen med mange flere. Med sin bakgrunn i speidingen hadde mange et grunnlag til å utføre store oppgaver. [2]

Utklipp og minner

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette.
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5]

Nettsiden www.speiding.no skriver om kronikken, 3. februar 2015:
Faksimalie speiding no.JPG

Å sette likhetstegn mellom speiderbevegelsen og nazismen er en stor feilslutning, skriver generalsekretær Jens Morsø i Norges speiderforbund og generalsekretær Heidi Furustøl i Norges KFUK-KFUM-speidere i en kronikk i Dagbladet i dag. Kronikken tar et oppgjør med saken "De speidet seg inn i NS", som nylig sto på trykk i Klassekampen. Artikkelen hevdet at mange speidere naturlig gikk over til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, fordi de begge hadde et militært opphav.

Les kronikken "Speiderne og tungtvannsaksjonen" her, Dagbladet, februar 2015.

Ukens artikkel

tungtvannsaksjonens tidligere speidere er presentert slik i ukens artikkel, uke 6, 2015 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 6, 2015

Vemork, Rjukan

TV-serien om tungtvannsaksjonen i 1943 er nettopp ferdig på NRK, etter 6 episoder.

Mange av de som deltok på de ulike akjsonene under den andre verdenskrig var tidligere speidere og fikk trenet opp mange av sine ulike ferdigheter nettopp i tiden som speider.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [6]

Les mer om tungtvannsaksjonens tidligere speidere

Om internasjonalt samarbeid

Eksterne lenker

Referanser

  1. Artikkel om Kolbotn
  2. 2,0 2,1 Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994, Odd Hopp, Speidermuseet.
  3. Aftenposten 1/11/1973
  4. Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, s 54
  5. Våre falne : 1939-1945. 1
  6. Våre falne : fra Nord-Troms 1940-1945
  7. 2. Strinda sitt arkiv
  8. Digitalt Museum
  9. Våre falne : fra Nord-Troms 1940-1945
  10. Hallingdølen, 11. august 2018
  11. Holdningskamp og motstandskamp - NTH under krigen
  12. Strinda Historielag: [1]
  13. Speideren nr. 2 - 2013
  14. Opplysninger fra Jørgen Sando, Rjukan speidergruppe, januar 2015.
  15. 15,0 15,1 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [2].
  16. Speideren nr. 1 - 1949
  17. Speideren nr. 2 - 2013
  18. Femti år for norske gutter, 1961
  19. Speideren nr. 1 - 1949
Vet du mer om "Speidere i militære oppdrag"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!