Forskjell mellom versjoner av «Speidermor»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor")
Linje 11: Linje 11:
  
 
Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales '''fru konsul Gerrard''' som "vor speidermor".<ref>Asker og Bærums budstikke 7/8/1925</ref>
 
Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales '''fru konsul Gerrard''' som "vor speidermor".<ref>Asker og Bærums budstikke 7/8/1925</ref>
 +
 +
I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet [[Anne Kathrine Bredvei]] med, omtalt som "landets "speidermor".".<ref>Norges Kvinder 15/3/1927</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
<references />
 
<references />

Revisjonen fra 2. okt. 2021 kl. 22:14

Speidermor er et begrep som vi møter mange steder som fellesnavn om speidernes mødre. Men enkelte steder brukes dette i omtale av kvinner som fikk en særlig rolle som initiativtaker, støttespiller, mentor, sponsor eller kulturbærer for speiderarbeidet i tropp, krets eller forbund. I denne enkle artikkelen samler vi enkelte eksempler og omtaler av rollen speidermor.

Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor"

På kretsleir på Sand sommeren 1921, der Margrethe Parm var leirsjef, var fru pastor Ebbemoe "speidermor".[1]

I mai 1922[2] ble Trondjems kreds av Norsk Speiderpikeforbund dannet. I referatet heter det at kretssjefen, Frk. Wold "...rettet en hjertelig og velfortjent tak til frk. Michelet for hendes store opofrende, initiativrike og dygtige arbeide for speiderpikerne, og bad om at frk. Michelet, om hun ikke vilde delta i det aktive arbeide maatte være "speidermor" som holdt øie med barna sine og retledet dem."

I romjulen 1924 holder 1. og 2. Trondheim NSPF juletrefest for 100 innbudte barn. Her holdt Liska Michelet et innlegg der hun "takket for det gamle aar og ønsket speiderpikene lykke i det nye."[3]

Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales fru konsul Gerrard som "vor speidermor".[4]

I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet Anne Kathrine Bredvei med, omtalt som "landets "speidermor".".[5]

Referanser

  1. Stavangeren 6/7/1921
  2. Dagsposten 17/5/1922
  3. Dagsposten 30/12/1924
  4. Asker og Bærums budstikke 7/8/1925
  5. Norges Kvinder 15/3/1927