Forskjell mellom versjoner av «Speidermor»
(→Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor") |
(→Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor") |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor"== | == Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor"== | ||
| − | På kretsleir på Sand sommeren 1921, der [[Margrethe Parm]] var leirsjef, var fru pastor Ebbemoe "speidermor".<ref>Stavangeren 6/7/1921</ref> | + | På kretsleir på Sand sommeren 1921, der [[Margrethe Parm]] var leirsjef, var '''fru pastor Ebbemoe''' "speidermor".<ref>Stavangeren 6/7/1921</ref> |
| − | I mai 1922<ref>Dagsposten 17/5/1922</ref> ble Trondjems kreds av [[Norsk Speiderpikeforbund]] dannet. I referatet heter det at kretssjefen, [[Frk. Wold]] "...rettet en hjertelig og velfortjent tak til [[Caroline Schmettau Trampe Michelet|frk. Michelet]] for hendes store opofrende, initiativrike og dygtige arbeide for speiderpikerne, og bad om at frk. Michelet, om hun ikke vilde delta i det aktive arbeide maatte være "speidermor" som holdt øie med barna sine og retledet dem." | + | I mai 1922<ref>Dagsposten 17/5/1922</ref> ble Trondjems kreds av [[Norsk Speiderpikeforbund]] dannet. I referatet heter det at kretssjefen, [[Frk. Wold]] "...rettet en hjertelig og velfortjent tak til '''[[Caroline Schmettau Trampe Michelet|frk. Michelet]]''' for hendes store opofrende, initiativrike og dygtige arbeide for speiderpikerne, og bad om at frk. Michelet, om hun ikke vilde delta i det aktive arbeide maatte være "speidermor" som holdt øie med barna sine og retledet dem." |
I romjulen 1924 holder 1. og 2. Trondheim NSPF juletrefest for 100 innbudte barn. Her holdt [[Caroline Schmettau Trampe Michelet|Liska Michelet]] et innlegg der hun "takket for det gamle aar og ønsket speiderpikene lykke i det nye."<ref>Dagsposten 30/12/1924</ref> | I romjulen 1924 holder 1. og 2. Trondheim NSPF juletrefest for 100 innbudte barn. Her holdt [[Caroline Schmettau Trampe Michelet|Liska Michelet]] et innlegg der hun "takket for det gamle aar og ønsket speiderpikene lykke i det nye."<ref>Dagsposten 30/12/1924</ref> | ||
Under landsleiren på Steinkjærsannan i 1929 ble [[Caroline Schmettau Trampe Michelet|Liska Michelet]] omtalt som "Norges speidermor".<ref>Dagsposten 19/7/1929</ref> | Under landsleiren på Steinkjærsannan i 1929 ble [[Caroline Schmettau Trampe Michelet|Liska Michelet]] omtalt som "Norges speidermor".<ref>Dagsposten 19/7/1929</ref> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales '''fru konsul Gerrard''' som "vor speidermor".<ref>Asker og Bærums budstikke 7/8/1925</ref> | Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales '''fru konsul Gerrard''' som "vor speidermor".<ref>Asker og Bærums budstikke 7/8/1925</ref> | ||
| − | I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet [[Beate Lampe Vogt]] med, omtalt som "landets "speidermor"." fra januar 1927.<ref>Norges Kvinder 15/3/1927</ref> | + | I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet '''[[Beate Lampe Vogt]]''' med, omtalt som "landets "speidermor"." fra januar 1927.<ref>Norges Kvinder 15/3/1927</ref> |
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 2. okt. 2021 kl. 23:22
Speidermor er et begrep som vi møter mange steder som fellesnavn om speidernes mødre. Men enkelte steder brukes dette i omtale av kvinner som fikk en særlig rolle som initiativtaker, støttespiller, mentor, sponsor eller kulturbærer for speiderarbeidet i tropp, krets eller forbund. I denne enkle artikkelen samler vi enkelte eksempler og omtaler av rollen speidermor.
Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor"
På kretsleir på Sand sommeren 1921, der Margrethe Parm var leirsjef, var fru pastor Ebbemoe "speidermor".[1]
I mai 1922[2] ble Trondjems kreds av Norsk Speiderpikeforbund dannet. I referatet heter det at kretssjefen, Frk. Wold "...rettet en hjertelig og velfortjent tak til frk. Michelet for hendes store opofrende, initiativrike og dygtige arbeide for speiderpikerne, og bad om at frk. Michelet, om hun ikke vilde delta i det aktive arbeide maatte være "speidermor" som holdt øie med barna sine og retledet dem." I romjulen 1924 holder 1. og 2. Trondheim NSPF juletrefest for 100 innbudte barn. Her holdt Liska Michelet et innlegg der hun "takket for det gamle aar og ønsket speiderpikene lykke i det nye."[3] Under landsleiren på Steinkjærsannan i 1929 ble Liska Michelet omtalt som "Norges speidermor".[4] Samtidig het det om frøken Michelet, som var æressjef på speiderpikenes landsleir at det var tittelen "Trondhjems speidermor" hun selv satte mest pris på.[5]
Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales fru konsul Gerrard som "vor speidermor".[6]
I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet Beate Lampe Vogt med, omtalt som "landets "speidermor"." fra januar 1927.[7]
