Forskjell mellom versjoner av «Sverre Dahl - Om verdensjamboreen i 1920»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Sverre Dahls speiderfortellinger)
Linje 11: Linje 11:
 
[[Fil:Sverre Dahl Speiderminner 4.jpg|250px|thumb|right|[[Sverre Dahl]] hadde en serie på 4 artikler om tiden i [[2. Kristiania]], først i speideravisa [[Varden, 4. Fredrikstad]], så i [[Speideren]]. I den tredje artikkelen forteller han om hvordan han og to andre ble speider-verdensmester i hinderløp under [[1st World Scout Jamboree|den første verdensjamboreen i London i 1920]]]].
 
[[Fil:Sverre Dahl Speiderminner 4.jpg|250px|thumb|right|[[Sverre Dahl]] hadde en serie på 4 artikler om tiden i [[2. Kristiania]], først i speideravisa [[Varden, 4. Fredrikstad]], så i [[Speideren]]. I den tredje artikkelen forteller han om hvordan han og to andre ble speider-verdensmester i hinderløp under [[1st World Scout Jamboree|den første verdensjamboreen i London i 1920]]]].
  
Et minne fra min tid som aktiv speider står ofte for meg fremdeles. Det hende ikke så sjelden at jeg drømmer om opplevelsen, og drømmen må nærmest kalles et mareritt. Jeg var en av de 7 heldige som ble tatt ut fra Kristiania for å representere Norge i den store jamboreen i London i 1920. Det var 56 fra hele landet.  
+
Et minne fra min tid som aktiv speider står ofte for meg fremdeles. Det hende ikke så sjelden at jeg drømmer om opplevelsen, og drømmen må nærmest kalles et mareritt. Jeg var en av de 7 heldige som ble tatt ut fra Kristiania for å representere Norge i den store jamboreen i London i 1920. Det var 56<ref>De offisielle tallene sier 54</ref> fra hele landet.  
  
 
Etter en ukes treningsleir møttes Østlandet og Vestlandet i London sammen med flere utlendinger fra over 30 nasjoner. Blant konkurransene i London var et hinderløp som foruten en rekke hindrer som vanngraver og tønner til å krype igjennom også. besto av et massivt gjerde eller trevegg på. 2,5 meters høyde. Banen var ca. 250 meter og skulle løpes to ganger. Hvert land skulle stille et lag på tre deltagere, og jeg var tatt ut som 2. suppleant. 32 lag startet i første runde, og de 16 vinnerlagene gikk videre. Vårt lag gjorde det fint. Vi hadde to flinke karer, nærmest turnere, som ble nr. 1 og 2 de fleste ganger, så Norges lag var stadig med.
 
Etter en ukes treningsleir møttes Østlandet og Vestlandet i London sammen med flere utlendinger fra over 30 nasjoner. Blant konkurransene i London var et hinderløp som foruten en rekke hindrer som vanngraver og tønner til å krype igjennom også. besto av et massivt gjerde eller trevegg på. 2,5 meters høyde. Banen var ca. 250 meter og skulle løpes to ganger. Hvert land skulle stille et lag på tre deltagere, og jeg var tatt ut som 2. suppleant. 32 lag startet i første runde, og de 16 vinnerlagene gikk videre. Vårt lag gjorde det fint. Vi hadde to flinke karer, nærmest turnere, som ble nr. 1 og 2 de fleste ganger, så Norges lag var stadig med.

Revisjonen fra 18. feb. 2018 kl. 10:00

Les mer om speidingen i England Flagg England.png
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Sverre Dahls speiderfortellinger

Sverre Dahl var i mange år speider i 2. Kristiania og senere leder for foreldreforeningen i 4.Fredrikstad. Han har skrevet sine speiderminner i 4. Fredrikstads speideravis Varden, 4. Fredrikstad og senere i Speideren. Vi har samlet disse og du kan lese mer om disse her.

Sverre Dahl - Om verdensjamboreen i 1920

Logo fra jamboreen
Sverre Dahl hadde en serie på 4 artikler om tiden i 2. Kristiania, først i speideravisa Varden, 4. Fredrikstad, så i Speideren. I den tredje artikkelen forteller han om hvordan han og to andre ble speider-verdensmester i hinderløp under den første verdensjamboreen i London i 1920

.

Et minne fra min tid som aktiv speider står ofte for meg fremdeles. Det hende ikke så sjelden at jeg drømmer om opplevelsen, og drømmen må nærmest kalles et mareritt. Jeg var en av de 7 heldige som ble tatt ut fra Kristiania for å representere Norge i den store jamboreen i London i 1920. Det var 56[1] fra hele landet.

Etter en ukes treningsleir møttes Østlandet og Vestlandet i London sammen med flere utlendinger fra over 30 nasjoner. Blant konkurransene i London var et hinderløp som foruten en rekke hindrer som vanngraver og tønner til å krype igjennom også. besto av et massivt gjerde eller trevegg på. 2,5 meters høyde. Banen var ca. 250 meter og skulle løpes to ganger. Hvert land skulle stille et lag på tre deltagere, og jeg var tatt ut som 2. suppleant. 32 lag startet i første runde, og de 16 vinnerlagene gikk videre. Vårt lag gjorde det fint. Vi hadde to flinke karer, nærmest turnere, som ble nr. 1 og 2 de fleste ganger, så Norges lag var stadig med.

Så ble det en forandring i programmet den dagen det var åtte lag igjen slik at vi ñkk beskjed i høyttaleren om at Norge skulle stille opp til hinderløp på kort varsel. Vår tredjemann og vår førstesuppleant var imidlertid i byen, og hvis vi ikke skulle bli satt utenfor måtte vi stille lag. Annensuppleant måtte i ilden. Nå, det gikk bra. Vi ble nr. 1, 2 og 3; Danmark nr. 4, 5 og 6 på. grunn av en meget uheldig taktikk ved den høye tremuren.

Siste dag var det semifinale og finale, og nå fikk jeg den første forskrekkelsen. Regelen var slik at jeg måtte fortsette til slutt. Vi fikk ikke bytte folk mer enn en gang. I semifinalen vant vi også. Vi ble nr. 1, 2 og 6, mens Irland ble nr. 3, 4 og 5 (vi fikk da 9 points mot Irlands 12). Men så kom ñnalen ca. en halv time senere. Jeg kom til første hinder, et telleapparat, samtidig med Wales. Da jeg traff korset pâ telleapparatet og dro det forover, fikk speideren i fra Wales den andre enden av stangen i mellomgulvet slik at han ble slått ut. Jeg stanset opp og ville hjelpe ham, men funksjonærene kom til og vinket meg videre. De andre 4 deltagerne var imidlertid langt foran, og like etter at jeg begynte på. min annen runde, var de i mål. Jeg kan ennå høre helaropene og særlig piplngen fra mine landsmenn mens jeg sneglet meg gjennom hindrene alene, og da jeg ble hengende på tremuren en 10-12 sek. før jeg fikk vippet meg over, manglet det ikke på velmenende råd fra 4 -5000 tilskuere. Til slutt kom jeg i mål, men alle vi norske gikk ut fra at vi hadde tapt på grunn av mitt dårlige løp. De andre norske ble nr. 2 og 3, Wales nr. 1 og 4.

Men så kom resultatet: Verdensmester i hinderløp ble Norge med plassene 2, 3 og 5 (10 p.) nr. 2 Wales 1, 4 og 6 (11 p.). Det ble gullstol istedenfor lynsjing. Men det er min siste solorunde jeg drømmer om.

Lenker

Referanser

<references>

  1. De offisielle tallene sier 54