Sykepleiermerket

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Se også Førstehjelpsmerket og Barnepleiermerket. Sykepleiermerket er merker som omhandler stell og pleie av syke. Viktig å vite i så måte er at en ikke blir sykepleier ved å ta merket, da dette er en egen profesjon.

Speiderleirer har ofte sykestue, hvor en trenger både pleie og trøst, her et bilde fra leirsykestua, fra minneheftet Små gløtt fra en stor leir for Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)
Mange får sin første kjennskap med førstehjelp og pleie ved å øve førstehjelp i speideren.
Her en utstilling om Førstehjelpsmerket laget av Bergen Senior 1 under speideruken til Bergen krets KFUK i 1930.
På banneret står det: Alltid beredt til å hjelpe ekspress - plastre, forbinde og legge kompress.
Foto: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
Mange får sin første kjennskap med førstehjelp og pleie ved å øve førstehjelp i speideren. Her er patruljeførere og assistenter i Laksevåg 1 KFUK trener på å lage båre høsten 1939.
Foto: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg

Merkekrav til dagens merker

Merkekrav til tidligere merker

Innledning til gruppen Røde Kors merker i 1933 [1] og 1939 [2] Norges KFUK-speidere

Alle speiderpiker har vel hørt om Florence Nightingale, den bekjente engelske unge dame, som under Krimkrigen tjente sitt land ved å gi sig i tjensten for alle de sårede soldater. Samtidig utførte hun et veldig arbeid for å høine sykepleiergjerningen i England. Vi kjenner også skaperen av Røde Kors' arbeid, Henry Dunant, og til Røde Kors' store arbeid i krigs- og fredstider.

Når vi som speiderpiker arbeider med sykepleie-, barnepleie- og førstehjelpsmerkene, skal vi huske på, at det vi har lært, forplikter oss til å tjene andre mennesker, og vi må ha Florence Nightingale som vårt store forbilde her. Hun glemte sig selv, hun tenkte bare å lindre nøden og fordret ingen takk. Hun var altså beskjelet av den rette speiderånd.

Undervisningen i Røde Kors-merket kan gis av en sykepleierske eller til nød av en speiderpike som har tatt merket selv.

En speiderpike må alltid huske på, at om hun har Røde Kors-merket, kan hun aldri gi annet enn nødhjelp, inntil erfarne folk, sykepleierske eller læge, kommer tilstede. skaff kyndig hjelp snarest mulig.

Røde Kors-merket er sammensatt av tre merker: Sykepleiermerket, barnepleiermerket og førstehjelpsmerket. Merkene kan tas hver for sig: men kun den som har tatt alle tre merker, kan bære Røde Kors-merket.

For å beholde merket må speiderpiken hvert år vise at hun har vedlikeholde sine kunnskaper.


Sykepleiermerket, speidere i tropp, (1929) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1929), mangler bilde av merket som hadde hvitt kors på rød bunn [9] :

  • Speiderpiken må kunne fortelle i korte trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige).
  • Må kjenne elementær sykepleie, sykeværelset og sykesengen.
  • Hun må demonstrere sengeredning, skiftning av laken, stikklaken og patientens tøy, løfting og bæring av den syke, stell av patientens daglig vask, munnpleie og hårpleie.
  • Kunne matservering.
  • Hun må vite om anvendelse av bekken med efterfølgende vask; utøi, liggesår og forebyggelse av disse o.s.v.
  • Hun må vite om legemets temperatur, feber, puls, og kunne foreta temperaturmåling.
  • Ved hostetilfelle kjenne forsiktighetsregler for det ophostede. Ved brekning hvordan patienten hjelpes, kunne legge omslag, og kunne gi medisin.
  • Kunne behandle sår og legge bandasjer.
  • Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer.


(1937) - (1947), mangler bilde av merket som hadde hvitt kors på rød bunn. Var et merke av høyere klasse i 1947. [10] [11] [12] :

  • Speiderpiken må kunne fortelle i korte trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige).
  • Hun må kjenne elementær sykepleie, sykeværelset og sykesengen.
  • Hun må demonstrere sengeredning, skiftning av laken, stikklaken og patientens tøy.
  • Løftning og bæring av den syke, stell, daglig vask, munnpleie og hårpleie.
  • Kunne matservering.
  • Hun må vite om anvendelse av bekken med etterfølgende vask, utøy, liggesår og forebyggelse av disse osv.
  • Hun må vite om legemets temperatur, feber, puls og kunne måle temperaturen.
  • Kjenne forsiktighetsregler ved hoste med slim. Vite hvordan patienten hjelpes ved brekning, kunne legge bandasjer.
  • Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer.


(1965) [5], merket var for speidere over 14 år, sammen med Barnepleiermerket og Førstehjelpsmerket utgjorde disse tre merkene Røde-Kors merket :

  1. Fortelle i korte trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige). Kjenne elementær sykepleie og vite hvordan et sykerom og en sykeseng bør være.
  2. Demonstrere sengeredning, skifting av laken og stikklaken og skifting av tøy på pasienten, stell og daglig vask, munnpleie og hårpleie, løfting og bæring av den syke. Kunne servere maten pent.
  3. Vite om anvendelse av klyster og bekken med etterfølgende vask, behandle utøy, liggesår og vite hvordan en kan forebygge dem.
  4. Ha kjennskap til legemets temperatur, feber, puls og kunne måle temperaturen. Kjenne forsiktighetsregler ved hoste med oppspytt. Vite hvordan pasienten hjelpes ved brekning. Legge omslag og gi medisin.
  5. Kunne behandle sår og legge bandasjer. Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer.

Sykepleiermerket, speidere i tropp, (1933) eller tidligere, Norges KFUK-speidere

1933 [1] og 1939 [2], merket var av 1.klasse i gruppen Røde Kors merker. Merket var et hvitt kors på brun bunn.

  • Speiderpiken må kunne fortelle trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige).
  • Må kjenne til elementære sykepleie, sykeværelset og sykesengen.
  • Hun må demonstrere: sengeredning, skiftning av lakener, stikklaken og pasientens tøi, løftning og bæring av den syke, stell av patienten, daglig vasmunnpleie og hårpleie.
  • Kunne matservering
  • Hun må vite om: anvendelse av bekken med efterfølgende vask, utøi, litt om liggesår, forebyggelse av disse etc.
  • Hun må vite om: legemets temperatur, feber, puls og kunne foreta temperaturmåling.
  • Ved hostetilfelle kjenne forsiktighetsregler for det ophostede, ved brekning vite hvordan patienten hjelpes, kunne legge omslag og vite om medisingivning.
  • Kunne behandle sår og legge bandasjer.
  • Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer.


1955 [3] og 1959 [4], var for speidere over 14 år, sammen med Barnepleiermerket og Førstehjelpsmerket utgjorde disse tre merkene Røde-Kors merket :

  1. Fortelle i korte trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige). Kjenne elementær sykepleie og vite hvordan et sykerom og en sykeseng bør være.
  2. Demonstrere sengeredning, skifting av laken og stikklaken og skifting av tøy på pasienten, stell og daglig vask, munnpleie og hårpleie, løfting og bæring av den syke. Kunne servere maten pent.
  3. Vite om anvendelse av klyster og bekken med etterfølgende vask, behandle utøy, liggesår og vite hvordan en kan forebygge dem.
  4. Ha kjennskap til legemets temperatur, feber, puls og kunne måle temperaturen. Kjenne forsiktighetsregler ved hoste med oppspytt. Vite hvordan pasienten hjelpes ved brekning. Legge omslag og gi medisin.
  5. Kunne behandle sår og legge bandasjer. Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer.


Sykepleiermerket, speidere i tropp, (1971) eller tidligere - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1971 [6] - 1978 [7] , var ett tjenestemerke som kunne tas etter fullført andregrad:

  1. Forklare menneskekroppens bygning, særlig benbygning og årenes beliggenhet.
  2. Behandle alminnelig illebefinnende som: Neseblødning, sting, forstoppelse, diare, krampe, ørepine, heteslag.
  3. Behandle de alminneligste forgiftningstilfelle, så som mage-, osgass-, lut- og blodforgiftning.
  4. Behandle kvelning ved røyk, fremmede legemer i halsen.
  5. Behandle personer som er rammet av elektrisk utladning (berøring av kraftledninger og lynnedslag).
  6. Re en seng og stelle en skadet.
  7. Måle temperatur og telle puls.


Sykepleiermerket, speidere i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [8] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Forklare hvordan blodsystemet er bygd opp og vise omtrent hvor hjerte, lunger, magesekk, lever og nyrer ligger
  2. Forklare hva du bør gjøre når noen har diare, forstoppelse, skrubbsår og verkende sår.
  3. Vise hvordan du skal hjelpe en sengeliggende som skal sette seg opp og legge seg ned i senga.
  4. Vise hvordan du måler temperaturen og tar pulsen på en pasient.


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Sykepleiermerket speidere over 14 år Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Sykepleiermerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1929) (1965)
Sykepleiermerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1971) 1978
Sykepleiermerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)

Utklipp og minner

I Lederen høsten 1932 refereres følgende fra sommerens landsleir i Mandal:

Utdrag fra : Sykehusjournalen fra landsleiren i Mandal 1932 :

Av 320 journalførte patienter viste skadene følgende procenttall :

  • Sår forårsaket av
    • kniv og øks - 56 tilfeller
    • piggtråd - 5 tilfeller
    • skrubbing - 11 tilfeller
    • spiker - 3 tilfeller = 75 tilfeller d.v.s 23,5 %
  • Solbrenthet - 46 tilfeller -- 14,7 %
  • Øresmerter - 24 tilfeller -- 7,5 %
  • Brandskade - 21 tilfeller -- 6,4 %
  • Halsesyke (+en byll) - 19 tilfeller -- 5,9 %
  • Verkefinger (+ to byller) - 13 tilfeller -- 4,0 %
  • Kvalme, brekninger - 12 tilfeller -- 3,8 %
  • Insektstikk - 10 tilfeller -- 3,0 %
  • Mavesmerter - 10 tilfeller -- 3,0 %
  • Forstuning - 10 tilfeller -- 3,0 %
  • Utslett - 6 tilfeller -- 2,0 %
  • Forstoppelse - 6 tilfeller -- 2,0 %
  • Blodforgiftning - 5 tilfeller -- 1,6 %
  • Et ribbensbrudd, et underarmsbrudd o.s.v.
  • Gransker vi denne statistikk, er det iøienfallende at sår tar så stor plass, hele 23,5 %. Dette må kunne forhindres ved at guttene lærer å behandle øks og kniv. Førerne må forklare dem at økseskaftet blir glatt i regnvær og av fettete fingre under matstell. Det må passes på at skarpe gjenstander ikke ligger og slenger slik at guttene under lek og moro blir skadet ved skjødesløshet. Se efter at guttenes kniver sitter tilstrekkelig fast i sliren.
  • Og forklaringen fortsetter om hvordan de andre punktene også skal ungås.

Følgende 20 sider er hentet fra Speiderpikeboken til Norsk Speiderpikeforbund i 1960 og omhandler Sykepleie :

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser