Tidlige speiderpiker

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 9. mar. 2022 kl. 13:24 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Mer om)
Hopp til:navigasjon, søk
Jenter var fascinert av speidersaken, akkurat som guttene. Men det ble ikke organisert før omkring 1920,
Her er notert spor av tidlige jentespeiderne, uavhengig av om disse senere ble en del av KFUK eller NSPF.
Dette utelukker selvfølgelig ikke at de tidlige jentespeiderne blir en del av historien til tropper i KFUK eller NSPF.
.
1909: Engelsk speiderpike på stor mønstring Foto fra wikipedia: [2].
1910: Morgenbladet omtaler 21. juni 1910 fyldig speiderpikebevegelsen i England. Artikkelen betoner pikespeidingens særpreg og særlige verdi. Dette må være en av de første grundige omtaler av jentespeiding på trykk i Norge? [1]
1912: Sandefjord 1 KFUK i 1912. De har vært aktive i alle år siden starten. Bilde fra KFUK-speidernes blad nr 9 i 1930.
1913: Steen & Strøm reklamerer bl.a. for speiderartikler - både for gutter og piker!
1918: Stavanger aftenblads presentasjon av speiderpikene har denne symboltunge headingen.
1918: Fra Hammerfest 1. Speiderpiketropp (1. Hammerfest 1 KFUK) sin sommerleir i Repparfjord i 1918, samme år som troppen ble stiftet. Bilde fra KFUK-Speiderbladet nr 9 i 1930.

Glimt fra historien, år for år

Referanser til aktivitet
av Tidlige speiderpiker i Norge
1908 1909 1910 1911 1912 1913
[2]

1909:

Allerede ved den store speidermarkeringen i England i 1909 deltok piker som speidere, i full uniform. [3]. B-P bestemmer i 1909 at speiderpikene ikke skal organiseres i det samme forbund som speiderguttene.

1910:

Girl Guides blir det første pikespeiderforbundet i England, med B-Ps søster Agnes Baden-Powell som leder og organisator.

  • I "Ville, virke, vokse.", Lederhåndbok for Norges KFUK-speidere 1990, finner vi på side 62 følgende under overskriften "Kvinnesak i vårt forbund - før og nå":

"Det er nok temmelig sikkert at det i hvert fall ikke var kvinnesak som fikk de første jentene til å interessere seg for speiderarbeidet. Snarere tvert imot. Det var det barske ved speidingen som tiltalte dem, friluftslivet - for ikke å si villmarkslivet, uniformen, turutstyret, speiderstaven - alt som kalte på eventyrlysten, opplevelsestrangen i dem.

De første jentene vi vet om startet sin speidertid i 1910 i samme tropp som guttene (1. Sandefjord), men etter to år gikk de av "praktiske grunner" over til å bli egen jentetropp."

"Scout-bevægelsen, som oprindelig kun omfattet gutter, er nu ogsaa naadd til pikerne,...".
I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese om pikespeiding i Bergen 1910 [3]

Fra Ellen Michelet har vi fått noen tidlige speidererindringer: Jeg var patruljefører i Bergen ca. 1910 - 1912. Vi var 5 - 6 småpiker som begynte som «Girl Scouts» på oppfordring av våre venner blant guttene. Patruljenavnet ble ELGE-patruljen etter forbokstavene i navnene våre. Vi rettet oss etter Speiderboken og drev våre øvelser. Vi hadde en slags uniform med blått foldeskjørt og en slags bluse, skjerf og snor med fløyte i. Vi hadde signalflagg og drev med morse. Ellers gikk vi orienteringsturer på alle Bergens fjell. Jeg fikk en nydelig utskåret stav, ca. 1,2 m lang, med innbrente initialer og symboler. Den var med på alle turer. Dessverre hadde vi ingen voksen til å rettlede oss, men et par år holdt vi det gående som speidere.

Ellen Michelet [3]

1911:

1912:

Girl Scouts of the USA blir stiftet, med Juliette Low som leder. [4]

  • Sandefjord 1 KFUK, nå Sandefjord (KFUK-KFUM), ble stiftet 20. mai 1912. Den regnes som Norges første rene jentetropp.

1913:

Fra Trondheim 1 (NSPF) 30-års jubileum
Allerede i 1913-14 begynte det lille frø å spire, som senere vokste opp til Trondhjems 1ste speiderpiketropp. Noen småpiker hadde fått lov til å stå som en patrulje under 1. Singsaker. Patruljen het "Oter" og blev ført av Else Christie Kielland. Pikene var imidlertid ikke tjent med å stå i en guttetropp, fordi de hverken fikk lov til å bære liljen eller bli medlem av Norsk Speiderguttforbund. Etter initiativ av Jørgen Vogt blev det derfor stiftet en egen speiderpiketropp for pikene, og det skjedde den 2den oktober 1915 [6]
  • I Stavanger Aftenblad 23/2/1916 forteller "En speiderpike" at man har hatt "pikespeiderkorps" i Stavanger i tre år (i 1916), og at hun har vært fører i to år.

1914:

1915:

  • I Aftenposten 7/6 1915 fortelles det om svenske speiderpiker på besøk i Trondheim.
Gunvor Lykken forteller om Trondheim 1 (NSPF)s stiftelse:
2. oktober 1915, under det høstgylne løvet i hagen ved Berg prestegård ved Trondheim, sto en gruppe unge piker oppstillet i en hestesko. Det var høytid og spenning og lys, ung glede i de strålende ansiktene - det var den første speiderpiketroppen som skulle avgi sitt speiderløfte. Vi lar blikket gli rundt i hesteskoen - der er et ansikt som vi nok skulle kjenne igjen. Vi har sett det under speiderhatt og lederhatt, under leirhatt og båtlue, med hvit og med gul esprit, Gunvor! [8]

1916:

1917:

1918:

I 1918 gir Stavanger aftenblad - 11/3 1918 - god plass til omtale av "Stavanger Speider Pike Forbund. Dette kan være den troppen som vi senere kaller Stavanger 1 (KFUK).

16/4/1918 skriver Aagot Schjetne til speiderpikene i Stavanger [12]:

Trondhjem 16. april 1918.
Til „Speiderpiken".
Kjære speiderveninder!
Dere synes vel det er rart at faa at brev fra mig. Dere vet engang ikke hvem jeg er. Ja, det skal dere faa vite siden. Deres hyggelige og snilde frk. Johansen har været oppe hos os og overværet et av vore møter. Jeg er chef for speiderpikene i Trondhjem. Jeg synes det er skrækkelig morsomt at høre at det er andre soeiderpiker, for ellers er det liksom vi har følt os saa alene. Der er saa mange I min trop som gjerne vil korrespondere med speiderpiker fra Stavanger. Jeg er sikker paa at dere er baade kjække og flinke i alt, meget flinkere end nogen av os, men dere har jo ogsaa voksne førere og jeg er bare 14 aar. Dere synes vel kanske det er rart at jeg er fører som er saa ung, men vi har ikke faat nogen anden. Hvis nogen vil være saa snild at skrive, saa skriv til mig. Med venlig speiderhilsen fra speiderpikene i Trondhjem og fra mig.
Aagot Schjetne
adr.: Hospitalsgt. 3 (2), Trondhjem.


Trondhjems Adresseavis.JPG
I Trondhjems Adresseavis 11. mai 1918 kan vi lese om sjefen for speiderpikene i Stavanger, Johansen, sitt besøk i Trondheim. Hun holdt et foredrag for både speiderpiker og speidergutter i Trondheim og anbefalte speiderne i Trondheim å opprette en speiderpikenemd, for å ha kontroll på speidervirksomheten og for å skaffe arbeidsmidler. Speiderpikenemda skulle bestå av byens mødre, Røde kors-søstre, sykepleiere, kvinnlige lærere og lærerinner. Det var meningen å få i gang korrespondanse mellom speiderpikelederne i landet, for å få startet Norsk speiderpikeforbund, med hovedstyre i Oslo. [13]

1919:

1920:

I Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, 1996, kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:

Frk. Parm ringte til H. Møller Gasmann for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte Gasmann: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang. [14]

Senere

Utklipp og minner

Mer om

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund Dikter-aktivitetsmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speidingens skrevne og visuelle kilder 1949-Speiderguttboka-NSF-s358 - Zoolog 1.jpg Tidlige norske spor av speiderpiker

Referanser

Vet du mer om "Tidlige speiderpiker"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!