Forskjell mellom versjoner av «Trekløver-Gilwell-treff 2015»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
m (Fra TG-treffet)
 
Linje 28: Linje 28:
  
 
::[[Cato de Savigny]]
 
::[[Cato de Savigny]]
 +
 +
'''PS.: i 2017 skal vi ha et nytt gjensyn. Se FB: https://www.facebook.com/TGgjensyn/'''
  
 
==Utklipp og minner==
 
==Utklipp og minner==

Nåværende revisjon fra 15. okt. 2016 kl. 16:18

Trekløver-Gilwell-treff 2015

Leirbål
Mari forteller om Amerikabauta'n på Vatneberget
Steinbordet

Deltagere og stab

Anders Nordby, Anne Gram-Larsen, Anne-Kin Pfister, Anne-Sofie Stenstadvold, Bjarne Aasum, Dag Anders Kjærnes, Säde Rotås, Gunnar Isachsen, Inger Helland, Jan Erik Solheim, Jan Torp Pharo, Nic Kjær Holter, Ragnar Sturzel, Roar Baust, Tom Segalstad, Cato B. de Savigny og hjelper David Almnes og noen "ledsagere"

Fra TG-treffet

Trekløver-Gilwell gjensyn på Goplerud i Hedalen.

Weekenden 1.-2. august 2015 samlet 16 Trekløver-Gilwellianere seg på Goplerud gård i Hedalen til Trekløver-Gilwell-treff 2015. Været var ikke lovet å være det beste, men det slo feil og vi fikk to dager med bare sol. Gården ligger vel på ca 500 m.o.h. og har vært brukt av speidere helt siden 1929 hvor det første Gilwell-kurset gikk av stabelen med 12 "voksne speidergutter" som det ble sagt. Den gangen var det Elling Goplerud som var vert. Så var det igjen et Gilwellgjensyn i 1969 under ledelse av DCC Odd Hopp. Nå i 2015 var det Øivind Krattum og DCC Cato de Savigny som hadde ansvaret og forberedelsene. Denne gangen var det Ola og Mari Goplerud som tok i mot oss.

Fortroppene hadde satt opp en Jurte, et stort telt som kunne romme 25 mann og et bål. Steinbordet hadde også fått sitt presenningstak. Det kunne jo bli regn. Efter at alle hadde satt opp telt, (noen bodde dog i hytte) spist en varm karbonade-hamburger og ordnet seg, var det "High Tea" klokken fem. Det ble inntatt ved Steinbordet, en granittplate på ca 5 x 3m (øyemål) som står like under Vatneberget. Mari orienterte oss om gården og litt om Vatneberget. Dernest tok hun oss med på en spasertur opp på Vatneberget og fortalte om alt det fine som er der. Det er en "evig" kilde som aldri går tørr, det er ættesteinen (trukket frem av 7 hester og 18 mann), stein stoler, en jettegryte, alter, nei, kom heller å se det selv!

Speidertradisjonene tro ble deltageren delt inn i grupper som fikk diverse oppgaver å løse. Forskjellen på et kurs og et gjensyn er bl.a. tidsangivlse på gjensyn er omtrentlig og kan endres om det passer oss. Og om ikke lenge var det middag - herlig middag laget av en av deltagerne! Derefter var det straks leirbåltid. Dette ble gjennomført i tradisjonell stil med innvielse, sanger, rop, sketcher, historier, samtaler og noe til eftertanke. Alle sangene akkompagnert av våre to ekselente gitarister. Litt før midnatt begynte det å bli stille i teltene. Natten bød på verdens kraftigste regnvær. Bortsett fra ett telt som knelte og et annet som fikk innlagt fotbad - gikk det fint.

Søndagen opprant med strålende sol, flaggheis og Scouts Own. Vi fikk igjen nyte godt av Maris kunnskaper da hun viste oss omkring i gårdsmuseet. Vel verd et besøk. Så var det fotografering på stabburstrappen. Efter lunsj var det tid til en liten avdeling med nytenking omkring valgspråket: Vær beredt - alltid beredt! Dessverre kom avskjedstimen for fort. Vertskapet insisterte på at vi måtte komme igjen og døpte om jordet hvor teltene stod til "Speidersletta". Det er vel neppe nødvendig å nøde noen av deltagerne til å komme igjen. Alle snakket om fremtiden. Og vi kan røpe at planleggingen for neste T-G gjensyn er i gang allerede.

Goplerudfolket er verd en egen omtale. Sjelden har vi blitt møtt av slik hjertelig velkomst og hjelpsomhet. Da vi spurte om det var i orden å samle nedfall i skogen til leirbål fikk vi beskjed om at det var bare å forsyne seg av den tørre, opphoggne veden som lå i hus på garden. Det aksepterte vi med glede siden det hadde regnet ganske mye dagene før. I parentes: Goplerud driver med vedforsyning. Vi spurte også om litt hjelp til kubber til å sitte på rundt leirbålet - tro meg eller ei store tømmerstokker fikk vi lov å sage opp i passe lengder med lånt motorsag og med traktor ble de levert ved leirbålsplassen.

En takk til vertsfolket og til alle deltagerne som gjorde at det ble så hyggelig.

Cato de Savigny

PS.: i 2017 skal vi ha et nytt gjensyn. Se FB: https://www.facebook.com/TGgjensyn/

Utklipp og minner

Andre artikler

Eksterne lenker

Referanser