Trondheim avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 28. mar. 2022 kl. 05:40 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Glimt fra historien)
Hopp til:navigasjon, søk
Trondheim avdeling
NSF logo.jpg
Lagt ned: 31. desember 1947[1]
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [2] Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Fylke: [2] Trøndelag fylkesvåpen.png Trøndelag, daværende Sør-Trøndelag fylkesvåpen.png Sør-Trøndelag
Dette er en nedlagt avdeling. [3]

Område

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke

Glimt fra historien

1920-årene

1924: Speideren nr. 6 1924, Norsk Speidergutt-Forbund har et referat fra et festmøte 4. april 1924 i Trondheim avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), se utklipp nedenfor i artikkelsiden [4]

1929: Avdelingen er nevnt i Norsk Speidergutt-Forbund sin troppsoversikt for 1928[5]

1930 - 1939

1938: Trondheim avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) hadde sitt årsmøte 7. februar, under ledelse av avdelingsfører Emil Herje. [6] Avdelingen består av 14 tropper, 49 patruljer, 10 roverpatruljer og en ulveflokk ved utgangen av året. Tilsammen utgjode dette 430 speidere. I løpet av året har 8 nye troppsassistenter blitt godkjent. [7]

1939: Avdelingen består fremdeles av 14 tropper, men har fått en ny ulveflokk i 2. Strinda i løpet av året. Kjøpmann Harald Haltvikhar tatt over salget av speiderartikler i byen. [8] Det nevnes i et referat at avdelingen har en tropp ved døveskolen som trenger en troppsfører, og at trf. Henning ikke har anledning til å ha avdelingens ansvar for Nansenhjelpen lengre, Roar Caspar Bruun overtar ansvaret. [7]

Feiring av St. Georgsdagen: [8]
St. Georgsdagen ble feiret med gudstjeneste i Nidarosdomen den 22. april, etterfulgt av marsj gjennom gatene til torget hvor det ble holdt flaggparade. Dagen etter, på selve St. Georgsdagen ble det lagt ned krans på graven til Speidermor Liska. Senere på kvelden ble det arrangert speiderfest i Studentersamfundet, etterfulgt av en enkel samling for førerne fra alle tre forbund.

Det nye styret som ble valgt på årsmøtet for avdelingen den 15. Februar 1939: [7]

  • Avdelingsleder: Harald Haltvik (Gjenvalgt)
  • Viseavdelingsleder: Ragnar Murer? (Gjenvalgt)
  • 3. medlem: John Broberg
  • Supleanter: Trf. Anker og Henning? (Gjenvalgt)
  • Kasserer: Finn Carlsen (Gjenvalgt)
  • Revisor: J. A. ??? (Gjenvalgt)

1940 - 1948

1941: Det nye styret som ble valgt på årsmøtet for avdelingen i Februar: [9]

Den 14. september ble forbundet oppløst etter ordre fra den tyske Rikskommissær Terboven. Avdelingsstyret sammen med styret for Sør-Trøndelag krets (NSF) ble innkalt til et møte hos sikkerhetspolitiet der de fikk mer informasjon av to tyskere. Her fikk de beskjed om at speiderarbeid var forbudt og at overtredelser kunne få meget alvorlige konsekvenser. Tyskerne tok beslag i blandt annet avdelingens andel i "Husfondet" og troppenes flagg, banner, telt og diverse uniformsdeler. [9]

1941 - 1945: Det ble ikke organisert noen speideraktiviteter av avdelingen under forbudstiden, men i enkelte patruljer og tropper hadde noe aktivitet, skjult for tyskerne. [9]

1945: Den 7. og 8. mai trådte speiderne frem igjen, og avdelingsstyret holdt sitt første styremøte den 14. mai, hvor troppsleder Ragnar Murer fikk i oppgave å samarbeide med politiet i søk etter utstyret som ble konfiskert i 1941. Aktiviteten i avdelingen var nå tatt opp igjen, og styret fra 1941 ble gjenvalgt. [9]

Ved utgangen av året besto avdelingen av: [9]

1946:St. Georgsdagen ble feiret med gudstjeneste i Nidarosdomen ved domprost Fjær og misjonsprest Koldnes, den siste var selv speiderleder og holdt en manende tale til speiderene som hadde fylt opp hele kirken! Etter prosesjonen i byens gater, var det flaggparade på torget, hvor Ivar Skjånes overleverte et speiderflagg fra avdelingens speiderbrødre i Dunfermline i Skottland. Feiringen fortsatte videre på Studentersamfundet, etterfulgt av et ledermøte. Et album med bilder fra denne dagen ble sendt til speiderbrødrene i Dunfermline. [10]

Flere fra avdelingen deltok på kretsleiren på Fløan denne sommeren. Her deltok også speidere fra Dunfermline, Skottland, byen som ble venneby med Trondheim etter krigen. [10]

Det er nå 19 medlemstropper og John Broberg ytrer ønske om å dele avdelingen. [10]

1947: I løpet av året ble speiderlokalet i Haandverkeren ferdig, til stor glede for alle der troppene som siden frigjøringen har måtte ha lokaler hjemme eller leie andre steder. KFUM speiderne i Trondheim ble dette året en del av avdelingen, troppene fikk navnene: 14., 15., 16., 17. Trondheim og 1. Byåsen, og Frelsesarmeens speidere i Trondheim har gått inn i 18. Trondheim. [1]

Det har nå blitt bestemt at avdelingen skal deles, og en komitee ble opprettet for å jobbe med dette i løpet av året. Det ble vedtatt på et styremøte den 2. desember at avdelingen skulle deles i tre, etter nummereringen på troppene. Vedtaktet skulle tre i kraft 1. januar 1948, men ble ikke godkjent av kretsen, som ønsket en geografisk inndeling. Saken ble sendt tilbake til avdelingsstyret. [1]

Avdelingen ble via forbundet invitert til å delta på den svenske Igloo-skspedisjonen i påsken, men ingen hadde dessverre anledning til å delta. I pinsen hadde en del av troppene leir, og på sommeren deltok fem speidere fra avdelingen på 6th World Scout Jamboree i Frankrike, 24 speidere reiste til KFUM sin landsleir i Sverige og tre tropper deltok på international leir ved Jonsvatnet [1].

1948: På avdelingsrådsmøtet 10. februar ble saken angående deling av avdelingen godtatt, på betingelsene til kretsen. Fra og med 1. januar 1948, altså med tilbakevirkende kraft]], er Trondheim avdeling delt i tre: [1]

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Avdelingschefer og -ledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Finn Carlsen (1928) [12][13]
Svein Nakstad 19351936 [14]
Emil Herje ? – 1938 [15]
Harald Haltvik 19381946 [16][17]
Svein Nakstad 19461948 [18][19]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [3]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [2] Deltakelse Referanse
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [3]

>

Avdelingens lover

Lovforslag sendt til godkjenning hos styret i Norsk Speidergutt-Forbund, ca 1939 [20]

Sitater fra brevet:

«Da vi har bragt i erfaring at Avdelingens lover ikke er godkjent av Hovedstyret, tillater vi oss å gjengi dem nedenfor. Lovene blev vedatt på møte den 8. Mai 1933, og blev en forandring i §3 vedtatt på årsmøtet i 1939, De e jour-førte lover er:»

«Vi imøteser hovedstyrets snarlige underretning om det godkjenner disse lover. Med speiderhilsen John Broberg»

  • §1 Trondheim avdeling består av byens samtlige tropper. Dessuten kan de nærmestliggende tropper som måtte ønske det, være medlemmer.
  • §2 Avdelingens oppgave er å lette kretsens arbeide og være den naturlige enhet for byens tropper.
  • §3 Avdelingens øverste myndighet er avdelingsrådet som består av avdelingens troppsførere, troppsassistenter og rovernes opmann. Avdelingsstyret planlegger årets møter som blir holdt i tiden september - juni. I tilfelle rene administrasjonsmøter, kan avdelingsstyret innskrenke innkaldelsen til kun å gjelde troppsførerne og rovernes opmann.
  • §4 På ordinært årsmøte som må være holdt innen utgangen av februar, behandles følgende saker:
    • Årsrapport
    • Regnskap
    • Valg:
      • Avdelingsfører
      • Viceavdelingsfører
      • Sekreter, som danner avdelingsstyret
      • Kasserer
    • Eventuelt
  • §5 Avdelingsrådets besluttninger fattes med almindelig flertall således at hver tropp og opmann for avdelingens rovere har en stemme hver. Beslutningen er bindende for avdelingens samtlige tropper.
  • §6 Samtlige medlemmer av avdelingsstyret må være troppsførere.
  • §7 Avdelingsrådet skal bl.a. godkjenne censorer til grader og dyktighetsmerker.
  • §8 Oppløses avdelingen, overtar kretsen dens eiendeler.
  • §9 Disse regler kan bare forandres på et ordinært årsmøte og med 2/3 flertall.

Avdelinger

Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) har hatt følgende avdelinger:

Frem til 1948:[1]

Fra og med 1948:[1]

Ukjent oppstartsdato:

I 1929 har kretsen en avdeling: Trondheim avdeling (NSF). [21]

I 1951 er det fem avdelinger i kretsen: Fosen avdeling (NSF), Stjørdal avdeling (NSF), Strinda avdeling (NSF), 1. Trondheim avdeling (NSF) og 2. Trondheim avdeling (NSF). [22]

Les mer om avdelingssystemet i Norsk Speidergutt-Forbund .

Grupper

Her mangler en god del:

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning for 1947
  2. 2,0 2,1 2,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. 3,0 3,1 3,2 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  4. Lilje.JPG Speideren nr. 6 1924, Norsk Speidergutt-Forbund.
  5. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  6. Speideren nr. 4 1938
  7. 7,0 7,1 7,2 Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Utdrag av referat fra årsmøtet i Trondheim avdeling 15. Februar 1939
  8. 8,0 8,1 Eldre fragmenter fra kretsarkiv, forslag til årsberetning 1939
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning for 1945
  10. 10,0 10,1 10,2 Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning for 1946
  11. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  12. Speideren nr. 5 1929
  13. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  14. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  15. Speideren nr. 4 1938
  16. Speideren nr. 4 1938
  17. Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning 1945
  18. Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning 1946
  19. Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Årsberetning 1947
  20. Eldre fragmenter fra kretsarkiv, Brev til Norsk Speidergutt-Forbund, Lover for Trondheim Avdeling av NSF
  21. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  22. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  23. Speideren nr. 5 1929
  24. Dagsposten logo.jpg Dagsposten, 21. februar 1930.
Vet du mer om "Trondheim avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!