Forskjell mellom versjoner av «Ulvungearbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Minner og utklipp)
 
(42 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Mal:Ulvungearbeidet}}
 
{{Mal:Ulvungearbeidet}}
[[Bilde:1958 Ulvetur Fredrikstad MS.jpg|350px|thumb|right|Fra venstre: Akela [[Elsa Larsen]], [[Iacob Iuell Nordby]], [[Svein Øibo]], ukjent, [[Svein Olsen]]. Neste rekke: [[Bernt Gulliksen]], [[Ivar Solgaard]], ukjent, ukjent, [[Reidar Syversen]] og [[Bengt T Bøyesen]]. Nummer tre fra høyre bak er assistent [[Torid Nordby]] og helt til høyre [[Ingolf Mortensen]]. Flokken, [[2. Fredrikstad MS]], [[1958]]]]
+
[[Bilde:1958 Ulvetur Fredrikstad MS.jpg|300px|thumb|right|'''[[1958]]:''' [[Ulvunge]]flokken, [[2. Fredrikstad MS]], [[1958]], fra venstre: Akela [[Elsa Larsen]], [[Iacob Iuell Nordby]], [[Svein Øibo]], ukjent, [[Svein Olsen]]. Neste rekke: [[Bernt Gulliksen]], [[Ivar Solgaard]], ukjent, ukjent, [[Reidar Syversen]] og [[Bengt T Bøyesen]]. Nummer tre fra høyre bak er assistent [[Torid Nordby]] og helt til høyre [[Ingolf Mortensen]]. <small> foto fra [[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]] </small> <ref name="Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999">[[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]].</ref>]]
  
==Historie==
+
[[Fil:KD 1947 Speidersport 3.jpg|right|thumb|300px|'''[[1947]]:''' [[Speider-Sport A/L]] utga denne [[speiderpostkort]]-serien på 6 motiver fra [[Norsk Speidergutt-Forbund]], av [[Karl Dahl]], her med motiver fra [[Speiderdrakten|ulvungedrakten]], fra [http://www.slettebo.no nettstedet www.slettebo.no].]]
Teksten er hovedsaklig hentet fra [[Ragnhild Hellstrøm]]s [[Ulvearbeidet 1916 - 2006]] og ulike speiderbøker/medlemsblader.
 
  
===Oppstarten i Norge===
+
[[Fil:1961 Ulv 001.jpg|300px|thumb|right|'''[[1961]]:''' «AKELA - Vi vil gjøre - vårt beste!» Med dette hylet åpner ulvungene alltid sine flokksamlinger, i kjellerhuler eller speiderhus eller loftsrom, eller ute i «Jungelen» i det fri, <small> foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </small> <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>]]
  
====Historiske hovedtrekk====
+
[[Fil:1961 Ulv Hathi 001.jpg|300px|thumb|right|Ulvunger på jungeljakt, her har et kull vunnet "Hathis tann" i en stor konkurranse. Jungellivets dyrenavn, spenning og lærdommer gjør ulvungearbeidet til en fin "forskole" for det egentlige speiderarbeidet, <small> foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </small> <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>]]
  
::''Ulvungearbeidet var allerede i midten av [[1920-årene]] (1927) satt i gang av [[Arne H. Lae]] på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]], nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde [[Jungelboka]] som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten.'' ''Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver [[Odd Hopp]] i heftet [[Speiding, Glimt fra 75 år]] (utgitt av [[Norges speiderforbund|NSF]] i [[1982]])''
+
[[Fil:1936 Utstilling Haakon og HMG 001.jpg|300px|thumb|right|'''[[1936]]: '''Speiderutstillingen i [[Oslo]] viser ulvungenes jungel, speiderchef [[Hans Møller Gasmann]] ledsager [[Norges kongelige|HKH Kronprins Olav]], <small> foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </small> <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>]]
  
I [[1922]] startet [[Arne H. Lae]] den første norske ulveflokk i [[1. Stabekk]]  <ref> [[Speideren]] nr. 4 [[1932]] </ref>. [[1928]] ble [[Ulvungearbeidet]] offisielt antatt i [[Norsk Speidergutt-Forbund]], etter noen år med forsøksdrift. <ref>[[Femti år for norske gutter]] - [[1961]]</ref>. Dette for å fange opp de yngre enn de som kunne bli speidere. I [[1932]] var 8 flokker i drift, tre år senere var dette økt til 15 flokker. I [[1934]] blir [[Wilhelm Retz]] utnevnt til ombudsmann for ulvungearbeidet. I [[1935]] hadde 23 tropper og 2 avdelinger rundt om i landet egne ulveflokker. <ref> NSFs årsberetning for 1935, [[Speideren]] nr. 5 [[1936]] </ref> [[Ahlert Horn]] overtok som ombudsmann i [[1937]] og på dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger.  Første Ulvegilwell-kurs blir arrangert [[Goplerud]] i Hedalen i [[1938]], med [[Rolf Lykken]] som leder. Arbeidet tatt opp igjen i [[1945]], etter krigen og forbudet. På landsmøtet dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett. Gruppesystemet blir innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag.
+
[[Fil:1975 Rolvsøy.jpg|300px|thumb|right|'''[[1975]]: [[1. Rolvsøy]] med ulvelederne [[Odd Hasselgård]] og [[Kari Rostad]] med ulvungene Ulvungenes dag, [[1975]].]]
  
::''Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev.'' ''Sitat fra [[Odd Hopp]]s [[Speiding, Glimt fra 75 år]]''
+
[[Fil:NSGF - Speiderdrakt ulv før 1978 (2) 1.JPG|300px|thumb|right|[[Norsk Speidergutt-Forbund]]s [[speiderdrakt]] for [[Ulvungearbeidet|ulvunger]] brukt frem til [[1978]].]]
 +
==Glimt fra historien, år for år==
  
I [[1946]] kommer det første Tipsbladet [[Jungelen]] ut, noe som skulle medføre 10 årganger. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet. På landsleiren i [[Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)]] var det 80 ulveledere med. [[Wolf Cubs Handbok]] blir første gang utgitt på norsk i [[1949]]. [[Gunvor Bjørke]] blir ny ny ombudsmann i [[1952]] og etterfølges av [[Dagny Staalesen]] tre år senere. I [[1958]] utgir forbundet heftet [[Vi starter en ulveflokk]]. Dette året ble det også holdt ulvelederleir på [[Sverveli]]. Forbundet arrangerte i [[1959]]landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble [[2. Lysaker]] vinner. På landsleiren på [[Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Brunlanes]] i [[1960]] var det 80 flokkledere som deltakere. I [[1961]] utkommer Tipsbladet [[Flokk]] for første gang. [[Gunvor Bjørke]] tildeles [[Sølvulven]] som den første fra ulvesektoren. Forbundet har nå 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger. I [[1962]] blir den første kretsombudssamlingen ble arrangert i [[1962]] på Tredalen med 20 deltakere.
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
'''[[1921]]:''' Fra [[Aftenposten]] [[22. juli]] [[1921]]: '''Fra [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1921|speidernes møde]].''' '''[[Luer og hatter|Hatten]] ombyttes med [[luer og hatter|lue]].''' <ref> [[Aftenposten]] [[22. juli]] [[1921]] </ref>
 +
[[Fil:Aftenposten-logo.png|right|75px]]
 +
Et specialtelegram til [[Aftenposten]] fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og [[telt]]slagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. [[Speiderdrakt|Speiderdragten]] blev taget opp til diskusion. [[Luer og hatter|Filthatten]] afløses af en [[luer og hatter|lue]]. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om [[roverarbeidet|laupargrupper]], [[sjøspeiderarbeidet|sjøspeidere]] og [[ulvungearbeidet|ulvunger]]. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af [[Fredrik W. Rieber-Mohn|Rieber Mohn]], Bergen, [[troppsleder|tropschef]] [[Einar M. Jensen|Jensen]], [[Troppsleder|tropchef]] [[Paul S. Røed|Røed]] og [[Troppsleder|tropchef]] Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. <ref> [[Aftenposten]] [[22. juli]] [[1921]] </ref> 
 +
|}
  
<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">
+
'''[[1922]]:''' I [[1922]] startet [[Arne H. Lae]] den første norske ulveflokk i [[1. Stabekk (NSF)|1. Stabekk]] <ref> [[Speideren]] nr. 4 [[1932]] </ref>.
  
Fil:19210722 aftp Fra speidernes møde - Lillehammer.jpg|Ulvungearbeidet diskutert Lillehammer i [[1921]].
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
''Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver [[Odd Hopp]] i heftet [[Speiding, Glimt fra 75 år]]. utgitt av [[Norges speiderforbund|NSF]] i [[1982]]:''
 +
[[Fil:1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG|right|40px]]
 +
''Ulvungearbeidet var allerede i midten av [[1920-årene]] (1927) satt i gang av [[Arne H. Lae]] Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]], nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde [[Jungelboka]] som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten.'' <ref name="Speiding, Glimt fra 75 år"> [http://www.nb.no/nbsok/nb/a04b8ee95d57973756f106100ef39994?index=26#0 Les den her], [[Speiding, Glimt fra 75 år]], [[Norges Speiderforbund]] </ref>
 +
|}
  
Fil:1932 10 år med ulveflokk 1 Stabekk.jpg|[[1. Stabekk]]s ulveflokk fyller 10 år, [[1932]] <ref> [[Speideren]] nr. 9 [[1932]] </ref>  
+
'''[[1928]]:''' I [[1928]] ble [[Ulvungearbeidet]] offisielt antatt i [[Norsk Speidergutt-Forbund]], etter noen år med forsøksdrift. <ref>[[Femti år for norske gutter]] - [[1961]]</ref>. Dette for å fange opp de yngre enn de som kunne bli speidere.
  
Fil:1932 Lae 20 år med speiding.jpg|[[Arne H. Lae]] startet den første norske ulveflokk i [[1922]]
+
'''[[1932]]:''' I [[1932]] var 8 flokker i drift, tre år senere var dette økt til 15 flokker.
  
Fil:19340405 aftp forbundsstyre påsken 1934.jpg|NSFs forbundsstyre arbeider med [[Ulvungearbeidet]], [[Aftenposten]] [[1934]]
+
'''[[1934]]:''' I [[1934]] blir [[Wilhelm Retz]] utnevnt til ombudsmann for ulvungearbeidet.  
Fil:Jungelboka nsf1947.jpg|[[1947]], [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]  
+
 
 +
'''[[1935]]:''' I [[1935]] hadde 23 tropper og 2 avdelinger rundt om i landet egne ulveflokker. <ref> NSFs årsberetning for 1935, [[Speideren]] nr. 5 [[1936]] </ref>
 +
 
 +
'''[[1937]]:''' [[Ahlert Horn]] overtok som ombudsmann i [[1937]] og på dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger. 
 +
 
 +
'''[[1938]]:''' Første Ulvegilwell-kurs blir arrangert på [[Goplerud]] i Hedalen i [[1938]], med [[Rolf Lykken]] som leder. 
 +
 
 +
'''[[1945]]:''' Arbeidet tatt opp igjen i [[1945]], etter krigen og forbudet. På [[Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1945|landsmøtet]] dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett. Gruppesystemet blir innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag.
 +
 
 +
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
 
 +
''Om den videre utvikling av ulvearbeidet i Norge skriver [[Odd Hopp]] i heftet [[Speiding, Glimt fra 75 år]]. utgitt av [[Norges speiderforbund|NSF]] i [[1982]]:''
 +
[[Fil:1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG|right|40px]]
 +
''Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev.'' <ref name="Speiding, Glimt fra 75 år"> [http://www.nb.no/nbsok/nb/a04b8ee95d57973756f106100ef39994?index=26#0 Les den her], [[Speiding, Glimt fra 75 år]], [[Norges Speiderforbund]] </ref>
 +
|}
 +
 
 +
'''[[1946]]:''' I [[1946]] kommer det første Tipsbladet [[Jungelen]] ut, noe som skulle medføre 10 årganger. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet.
 +
 
 +
'''[[1948]]:''' På landsleiren i [[Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)]] var det 80 ulveledere med.
 +
 
 +
'''[[1949]]:''' [[Wolf Cubs Handbok]] blir første gang utgitt på norsk i [[1949]].
 +
 
 +
'''[[1952]]:''' [[Gunvor Bjørke]] blir ny ny ombudsmann i [[1952]] og etterfølges av [[Dagny Staalesen]] tre år senere.
 +
 
 +
'''[[1958]]:''' I [[1958]] utgir forbundet heftet [[Vi starter en ulveflokk]]. Dette året ble det også holdt ulvelederleir på [[Sverveli]].
 +
 
 +
'''[[1959]]:''' Forbundet arrangerte i [[1959]] landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble [[2. Lysaker]] vinner.
 +
 
 +
'''[[1960]]:''' På landsleiren på [[Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Brunlanes]] i [[1960]] var det 80 flokkledere som deltakere.  
 +
 
 +
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
''I [[Femti år for norske gutter]] kan vi lese om leiren, Landskonkurransen og 50-årsjubileet:'' <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
[[Fil:Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG|right|50px]]
 +
Sterkest mulig aktivisering på flest mulige områder, for å styrke arbeidet innad, og for utad å gi det best mulige bilde av hva et riktig speiderarbeid kan være, var det NSF siktet på i opplegget for feiringen av 50-års-jubileet. Jubileumsfeiringen skulle strekke seg over ca. ett år, og dekke nokså nøyaktig det samme tidsrom som gikk fra starten av NSF's første tropp og fram til NSF's egen stiftelse. En serie store arrangementer skulle avvikles - under det samlende slagord: «50 år for norske gutter.» Landsleiren 1960 ble lagt til Brunlanes, og var jubileets største og sentrale begivenhet. Men allerede en god stund før den var Forbundets yngste, ulvungene, i full gang med sin opptakt til speiderjubileet. Ulvungenes landskonkurranse bød på oppgaver og øvelser for flokkene for hver måned hele vinteren og våren igjennom. Guttenes
 +
ferdigheter og dyktighet ble stilt på prøve på møter og turer. Konkurranseoppgavene dekket mange sider av det som er ulvungenes arbeidsfelt. Det var kunnskap om planter og dyr, ferdigheter med hendene, innsats i lek og sport, hjelpsomhet mot andre og praktiske prøver og god standard etter de mål som ulvungenes lov og løfte gir. Landskonkurransen ble lagt opp og ledet av NSF's ombudsmann for ulvungearbeidet, [[Dagny Staalesen]], sammen med et team av ivrige kvinner som i mange år har vært ildsjeler og drivende krefter i denne viktige del av Forbundets virksomhet. Utover våren 1960, mens NSF passerte 5o-års-milepelene for sin nåværende eldste tropp, [[1. Arendal]], og sin første tropp, [[1. Oslo]], og for det øvrige speiderarbeidet som ble drevet før NSF ble stiftet, var det altså de yngste i speiderfamilien som startet opp Forbundets jubileumsprogram. Landskonkurransen ble avsluttet på landsleiren i Brunlanes, der hele [[2. Lysaker]] flokk møtte fram og ble premiert som vinner. <ref name="Femti år for norske gutter-1961"/>
 +
|}
  
Fil:1961 Lederen nr. 3 Gunvor Bjørke.jpg|[[Gunvor Bjørke]] får tildelt [[Sølvulven]], [[1961]]
+
'''[[1961]]:''' [[Tipsbladet Flokk]] utkommer for første gang. [[Gunvor Bjørke]] tildeles [[Sølvulven]] som den første fra ulvesektoren. Forbundet har nå 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger.
  
Fil:1975 Rolvsøy.jpg|[[1. Rolvsøy]] med ulvelederne [[Odd Hasselgård]] og [[Kari Rostad]] med ulvungene på Ulvungenes dag, [[1975]]
+
Fra årsmeldingen kan en lese: ''Ulvungearbeidet er i stadig vekst. Ennå er det 429 grupper som ikke har flokk, så mulighetene til fortsatt fremgang er stor. Flere og flere mødre kommer til som ledere og sikrer en solid ledelse. Det er fremdeles slik mange steder at ikke alle gutter som vil kan komme med. I samband med jubileet ble Forbundet overrakt som gave fra landets ulvunger en bok med jungeltegninger av Jens Alvdal, Lier og tekstet av Aanerud, Follo. Det er tatt opp fotos til et filmband om ulvungearbeidet og dette er satt i produksjon.'' <ref> [[Lederen]] nr. 4 [[1962]] </ref>
  
Fil:Ragnhild Hellstrøm.jpg|[[Ragnhild Hellstrøm]], [[8. Skien]] har bidratt en god del til å få [[Ulvungearbeidet]] synliggjort.
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
Les også [[Ann Birkeland]]s fortelling om [[ulvungearbeidet]] anno [[1961]], i kapittelet '''[[Jungelliv og ulvearbeide]]''' i [[Femti år for norske gutter]] - 50 års jubileumsberetning i [[1961]]..
 +
|}
  
</gallery>
+
'''[[1962]]:''' I [[1962]] blir den første kretsombudssamlingen ble arrangert i [[1962]] på Tredalen med 20 deltakere.
  
====Eget ombud====
+
==Eget ombud==
 
* [[1934]] - [[1937]] [[Wilhelm Retz]]  
 
* [[1934]] - [[1937]] [[Wilhelm Retz]]  
 
* [[1937]] - [[1952]] [[Ahlert Horn]]  
 
* [[1937]] - [[1952]] [[Ahlert Horn]]  
 
* [[1952]] - [[1955]] [[Gunvor Bjørke]]  
 
* [[1952]] - [[1955]] [[Gunvor Bjørke]]  
* [[1955]] - [[Dagny Staalesen]]
+
* [[1955]] - [[1962]] [[Dagny Staalesen]] <ref> [[Lederen]] nr. 4 [[1962]] </ref>
  
 
<gallery caption= widths="100px" heights="100px" perrow="5">
 
<gallery caption= widths="100px" heights="100px" perrow="5">
Linje 50: Linje 105:
 
</gallery>
 
</gallery>
  
====Kretsombudssamlinger / KROMS i [[Norsk Speidergutt-Forbund]]====
+
==Kretsombudssamlinger / KROMS ==
 
Den første kretsombudssamlingen ble arrangert i [[1962]].
 
Den første kretsombudssamlingen ble arrangert i [[1962]].
  
*[[1962]] - Nå var tiden inne til å samle ulvelederne fra hele landet og det ble startet denne sommeren. Det første KROMS (kretsombudsmannssamling) ble holdt på forbundets leirsted [[Tredalen]] utenfor Fredrikstad.Ledere her var [[Dagny Staalesen]], [[Tora Morstang]], [[Ruth Jacobsen]] og [[Aud Sæbø]]. Det var 20 deltakere.
+
*[[1962]] - Nå var tiden inne til å samle ulvelederne fra hele landet og det ble startet denne sommeren. Det første KROMS (kretsombudsmannssamling) ble holdt på forbundets leirsted [[Tredalen]] utenfor Fredrikstad. Ledere her var [[Dagny Staalesen]], [[Tora Morstang]], [[Ruth Jacobsen]] og [[Aud Sæbø]]. Det var 20 deltakere.
 
*[[1964]] - [[Sverveli]] med [[Dagny Staalesen]], [[Ruth Jacobsen]] og [[John Messell]] som ledere.
 
*[[1964]] - [[Sverveli]] med [[Dagny Staalesen]], [[Ruth Jacobsen]] og [[John Messell]] som ledere.
 
*[[1965]] - Samlingen var på Nøtterøy, med bl.a. [[Odd Hopp|Odd]] og [[Eva Hopp]], [[Tora Morstang]], [[Dagny Staalesen]], [[Ruth Jacobsen]], [[Eva Kaldager]] og [[Aud Sæbø]], samt 16 deltakere. Det ble her bestemt at vi skulle ha KROMS annet hvert år.  
 
*[[1965]] - Samlingen var på Nøtterøy, med bl.a. [[Odd Hopp|Odd]] og [[Eva Hopp]], [[Tora Morstang]], [[Dagny Staalesen]], [[Ruth Jacobsen]], [[Eva Kaldager]] og [[Aud Sæbø]], samt 16 deltakere. Det ble her bestemt at vi skulle ha KROMS annet hvert år.  
Linje 63: Linje 118:
 
*[[1974]] - Moss
 
*[[1974]] - Moss
  
====Ulike minner om ulvungearbeidet====
+
==Ulike minner om ulvungearbeidet==
 
*[[Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)]] begynte med ulvungearbeidet noen få steder før 2. verdenskrig.
 
*[[Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)]] begynte med ulvungearbeidet noen få steder før 2. verdenskrig.
  
 
Alderbegrensingene har variert opp i gjennom årene. Speiderpikene hadde sin meisering-tradisjon, slik at ulvunger før [[1978]], var kun gutter.
 
Alderbegrensingene har variert opp i gjennom årene. Speiderpikene hadde sin meisering-tradisjon, slik at ulvunger før [[1978]], var kun gutter.
  
====Ulve-Gilwell-trening====
+
==Ulve-Gilwell-trening==
  
 
[[Rolf Lykken]], som var forbundsinstruktør og DCC - Norsk leder av [[Trekløver Gilwell|Gilwell-treningen]] var tidlig over i Gilwell Park for å tilegne seg kunnskaper om det nye kurset om [[Ulvungearbeidet|ulvungearbeidet]]. Det første norske [[Trekløver Gilwell|ulve-Gilwell-kurs]] ble holdt på [[Goplerud]] 2. - [[7. august]] [[1938]]. <ref> [[Lederen]] nr. 2 [[1938]] </ref>. [[Øystein Sårheim]] var ADCC for [[Trekløver Gilwell|Ulve-Gilwell-treningen]] fra [[1962]]. <ref>Artikkelstoff om han i [[Lederen]] nr 1-[[1963]]</ref>
 
[[Rolf Lykken]], som var forbundsinstruktør og DCC - Norsk leder av [[Trekløver Gilwell|Gilwell-treningen]] var tidlig over i Gilwell Park for å tilegne seg kunnskaper om det nye kurset om [[Ulvungearbeidet|ulvungearbeidet]]. Det første norske [[Trekløver Gilwell|ulve-Gilwell-kurs]] ble holdt på [[Goplerud]] 2. - [[7. august]] [[1938]]. <ref> [[Lederen]] nr. 2 [[1938]] </ref>. [[Øystein Sårheim]] var ADCC for [[Trekløver Gilwell|Ulve-Gilwell-treningen]] fra [[1962]]. <ref>Artikkelstoff om han i [[Lederen]] nr 1-[[1963]]</ref>
Linje 81: Linje 136:
  
 
==Merker i [[Ulvungearbeidet|ulvungearbeidet]]==
 
==Merker i [[Ulvungearbeidet|ulvungearbeidet]]==
 +
 +
 +
<gallery caption= widths="100px" heights="100px" perrow="8">
 +
 +
 +
</gallery>
  
 
==Ulvearbeidets seremonier og særeegenheter==
 
==Ulvearbeidets seremonier og særeegenheter==
Linje 87: Linje 148:
  
 
'''Det store hylet'''
 
'''Det store hylet'''
 +
 +
{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
'''Gib - Gib - Gib - Vi vil: Gåb - Gåb -Gåb!
 +
|}
 +
 
Om opprinnelsen til det store hylet kan en lese fra www.speiderbasen.no: [[Vera Barclay]], [[Lord Baden-Powell|BP’s]] nære medarbeider, forteller at [[Lord Baden-Powell|BP]] mente [[Valgspråk|Vær Beredt]] var et altfor vanskelig valgspråk for de små. De strevde veldig for å finne noe annet passende. Til slutt kom hun til å tenke på at både ulvungenes og speidernes løfte begynte med ”Jeg vil gjøre mitt beste”. Hun foreslo for [[Lord Baden-Powell|BP]] at de kunne bruke ”Gjør ditt beste” som valgspråk. [[Lord Baden-Powell|BP]] godkjente dette med en gang, og dessuten omformet han dette til ”Det store hylet”. Han fant også ut at hylet kunne ropes slik at det minte om ulvenes hyl og bjeff.
 
Om opprinnelsen til det store hylet kan en lese fra www.speiderbasen.no: [[Vera Barclay]], [[Lord Baden-Powell|BP’s]] nære medarbeider, forteller at [[Lord Baden-Powell|BP]] mente [[Valgspråk|Vær Beredt]] var et altfor vanskelig valgspråk for de små. De strevde veldig for å finne noe annet passende. Til slutt kom hun til å tenke på at både ulvungenes og speidernes løfte begynte med ”Jeg vil gjøre mitt beste”. Hun foreslo for [[Lord Baden-Powell|BP]] at de kunne bruke ”Gjør ditt beste” som valgspråk. [[Lord Baden-Powell|BP]] godkjente dette med en gang, og dessuten omformet han dette til ”Det store hylet”. Han fant også ut at hylet kunne ropes slik at det minte om ulvenes hyl og bjeff.
  
Linje 112: Linje 180:
 
[[Ragnhild Hellstrøm]] har vært en drivende kraft i Ulvungearbeidet og i å fremme dette. (En del av hennes hefter vil bli skannet og kunne bli se i sin helhet i Issu.com.
 
[[Ragnhild Hellstrøm]] har vært en drivende kraft i Ulvungearbeidet og i å fremme dette. (En del av hennes hefter vil bli skannet og kunne bli se i sin helhet i Issu.com.
  
<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">
+
<gallery caption= widths="150px" heights="180px" perrow="6">
  
 
Fil:Jungelboka nsf1947.jpg|[[1947]], [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]  
 
Fil:Jungelboka nsf1947.jpg|[[1947]], [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]  
Linje 130: Linje 198:
 
== Minner og utklipp ==
 
== Minner og utklipp ==
  
<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">
+
<gallery captions widths=210px heights=210px>
 +
 
 +
Fil:19210722 aftp Fra speidernes møde - Lillehammer.jpg|'''[[1921]]:''' [[Ulvungearbeidet]], [[sjøspeiderarbeidet]] og [[roverarbeidet]] diskutert på [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1921|generalforsamling]] i Lillehammer i [[1921]]. <ref> [[Aftenposten]] [[22. juli]] [[1921]] </ref>
 +
 
 +
Fil:1932 10 år med ulveflokk 1 Stabekk.jpg|'''[[1932]]:''' [[1. Stabekk (NSF)|1. Stabekk]]s ulveflokk fyller 10 år, [[1932]] <ref> [[Speideren]] nr. 9 [[1932]] </ref>
 +
 
 +
Fil:1932 Lae 20 år med speiding.jpg|'''[[1932]]:''' [[Arne H. Lae]] startet den første norske ulveflokk i [[1922]]
 +
 
 +
Fil:19340405 aftp forbundsstyre påsken 1934.jpg|'''[[1934]]:''' NSFs forbundsstyre arbeider med [[Ulvungearbeidet]], [[Aftenposten]] [[1934]]
 +
 
 +
Fil:Speideren 2 1958 Om 1 Ramsund.png|'''[[1958]]:''' [[Ulvungearbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund|Ulvungearbeidet]] i [[1. Ramsund]] blir omtalt i [[Speideren]] nr. 2 [[1958]]. <ref name="[[Speideren]] nr. 2 [[1958]]">[[Speideren]], nr. 2 [[1958]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
 
 +
Fil:1961 Lederen nr. 3 Gunvor Bjørke.jpg|'''[[1961]]:''' [[Gunvor Bjørke]] får tildelt [[Sølvulven]], [[1961]]
 +
 
 +
Fil:Ragnhild Hellstrøm.jpg|[[Ragnhild Hellstrøm]], [[8. Skien]] har bidratt en god del til å få [[Ulvungearbeidet]] synliggjort.
 +
 
 
</gallery>
 
</gallery>
  
Linje 148: Linje 231:
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==
{{Reflist}}
+
{{Reflist|2}}
 +
{{stubb gen}}
 +
[[Kategori:Stubb]]
 
[[Kategori:Norsk Speidergutt-Forbund]]
 
[[Kategori:Norsk Speidergutt-Forbund]]
  
 
[[Kategori:Ulvungearbeidet]]
 
[[Kategori:Ulvungearbeidet]]
 
[[Kategori:Småspeider]]
 
[[Kategori:Småspeider]]

Nåværende revisjon fra 26. jul. 2021 kl. 20:53

1947: Speider-Sport A/L utga denne speiderpostkort-serien på 6 motiver fra Norsk Speidergutt-Forbund, av Karl Dahl, her med motiver fra ulvungedrakten, fra nettstedet www.slettebo.no.
1961: «AKELA - Vi vil gjøre - vårt beste!» Med dette hylet åpner ulvungene alltid sine flokksamlinger, i kjellerhuler eller speiderhus eller loftsrom, eller ute i «Jungelen» i det fri, foto fra Femti år for norske gutter, 1961 [2]
Ulvunger på jungeljakt, her har et kull vunnet "Hathis tann" i en stor konkurranse. Jungellivets dyrenavn, spenning og lærdommer gjør ulvungearbeidet til en fin "forskole" for det egentlige speiderarbeidet, foto fra Femti år for norske gutter, 1961 [2]
1936: Speiderutstillingen i Oslo viser ulvungenes jungel, speiderchef Hans Møller Gasmann ledsager HKH Kronprins Olav, foto fra Femti år for norske gutter, 1961 [2]
1975: 1. Rolvsøy med ulvelederne Odd Hasselgård og Kari Rostad med ulvungene på Ulvungenes dag, 1975.

Glimt fra historien, år for år

1921: Fra Aftenposten 22. juli 1921: Fra speidernes møde. Hatten ombyttes med lue. [3]

Aftenposten-logo.png

Et specialtelegram til Aftenposten fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og teltslagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. Speiderdragten blev taget opp til diskusion. Filthatten afløses af en lue. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om laupargrupper, sjøspeidere og ulvunger. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af Rieber Mohn, Bergen, tropschef Jensen, tropchef Røed og tropchef Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. [4]

1922: I 1922 startet Arne H. Lae den første norske ulveflokk i 1. Stabekk [5].

Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [6]

1928: I 1928 ble Ulvungearbeidet offisielt antatt i Norsk Speidergutt-Forbund, etter noen år med forsøksdrift. [7]. Dette for å fange opp de yngre enn de som kunne bli speidere.

1932: I 1932 var 8 flokker i drift, tre år senere var dette økt til 15 flokker.

1934: I 1934 blir Wilhelm Retz utnevnt til ombudsmann for ulvungearbeidet.

1935: I 1935 hadde 23 tropper og 2 avdelinger rundt om i landet egne ulveflokker. [8]

1937: Ahlert Horn overtok som ombudsmann i 1937 og på dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger.

1938: Første Ulvegilwell-kurs blir arrangert på Goplerud i Hedalen i 1938, med Rolf Lykken som leder.

1945: Arbeidet tatt opp igjen i 1945, etter krigen og forbudet. På landsmøtet dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett. Gruppesystemet blir innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag.

Om den videre utvikling av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev. [6]

1946: I 1946 kommer det første Tipsbladet Jungelen ut, noe som skulle medføre 10 årganger. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet.

1948: På landsleiren i Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) var det 80 ulveledere med.

1949: Wolf Cubs Handbok blir første gang utgitt på norsk i 1949.

1952: Gunvor Bjørke blir ny ny ombudsmann i 1952 og etterfølges av Dagny Staalesen tre år senere.

1958: I 1958 utgir forbundet heftet Vi starter en ulveflokk. Dette året ble det også holdt ulvelederleir på Sverveli.

1959: Forbundet arrangerte i 1959 landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble 2. Lysaker vinner.

1960: På landsleiren på Brunlanes i 1960 var det 80 flokkledere som deltakere.

I Femti år for norske gutter kan vi lese om leiren, Landskonkurransen og 50-årsjubileet: [2]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Sterkest mulig aktivisering på flest mulige områder, for å styrke arbeidet innad, og for utad å gi det best mulige bilde av hva et riktig speiderarbeid kan være, var det NSF siktet på i opplegget for feiringen av 50-års-jubileet. Jubileumsfeiringen skulle strekke seg over ca. ett år, og dekke nokså nøyaktig det samme tidsrom som gikk fra starten av NSF's første tropp og fram til NSF's egen stiftelse. En serie store arrangementer skulle avvikles - under det samlende slagord: «50 år for norske gutter.» Landsleiren 1960 ble lagt til Brunlanes, og var jubileets største og sentrale begivenhet. Men allerede en god stund før den var Forbundets yngste, ulvungene, i full gang med sin opptakt til speiderjubileet. Ulvungenes landskonkurranse bød på oppgaver og øvelser for flokkene for hver måned hele vinteren og våren igjennom. Guttenes ferdigheter og dyktighet ble stilt på prøve på møter og turer. Konkurranseoppgavene dekket mange sider av det som er ulvungenes arbeidsfelt. Det var kunnskap om planter og dyr, ferdigheter med hendene, innsats i lek og sport, hjelpsomhet mot andre og praktiske prøver og god standard etter de mål som ulvungenes lov og løfte gir. Landskonkurransen ble lagt opp og ledet av NSF's ombudsmann for ulvungearbeidet, Dagny Staalesen, sammen med et team av ivrige kvinner som i mange år har vært ildsjeler og drivende krefter i denne viktige del av Forbundets virksomhet. Utover våren 1960, mens NSF passerte 5o-års-milepelene for sin nåværende eldste tropp, 1. Arendal, og sin første tropp, 1. Oslo, og for det øvrige speiderarbeidet som ble drevet før NSF ble stiftet, var det altså de yngste i speiderfamilien som startet opp Forbundets jubileumsprogram. Landskonkurransen ble avsluttet på landsleiren i Brunlanes, der hele 2. Lysaker flokk møtte fram og ble premiert som vinner. [2]

1961: Tipsbladet Flokk utkommer for første gang. Gunvor Bjørke tildeles Sølvulven som den første fra ulvesektoren. Forbundet har nå 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger.

Fra årsmeldingen kan en lese: Ulvungearbeidet er i stadig vekst. Ennå er det 429 grupper som ikke har flokk, så mulighetene til fortsatt fremgang er stor. Flere og flere mødre kommer til som ledere og sikrer en solid ledelse. Det er fremdeles slik mange steder at ikke alle gutter som vil kan komme med. I samband med jubileet ble Forbundet overrakt som gave fra landets ulvunger en bok med jungeltegninger av Jens Alvdal, Lier og tekstet av Aanerud, Follo. Det er tatt opp fotos til et filmband om ulvungearbeidet og dette er satt i produksjon. [9]

Les også Ann Birkelands fortelling om ulvungearbeidet anno 1961, i kapittelet Jungelliv og ulvearbeide i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961..

1962: I 1962 blir den første kretsombudssamlingen ble arrangert i 1962 på Tredalen med 20 deltakere.

Eget ombud

Kretsombudssamlinger / KROMS

Den første kretsombudssamlingen ble arrangert i 1962.

Ulike minner om ulvungearbeidet

Alderbegrensingene har variert opp i gjennom årene. Speiderpikene hadde sin meisering-tradisjon, slik at ulvunger før 1978, var kun gutter.

Ulve-Gilwell-trening

Rolf Lykken, som var forbundsinstruktør og DCC - Norsk leder av Gilwell-treningen var tidlig over i Gilwell Park for å tilegne seg kunnskaper om det nye kurset om ulvungearbeidet. Det første norske ulve-Gilwell-kurs ble holdt på Goplerud 2. - 7. august 1938. [11]. Øystein Sårheim var ADCC for Ulve-Gilwell-treningen fra 1962. [12]


Merker i ulvungearbeidet

Ulvearbeidets seremonier og særeegenheter

Ulvehilsen

Det store hylet

Gib - Gib - Gib - Vi vil: Gåb - Gåb -Gåb!

Om opprinnelsen til det store hylet kan en lese fra www.speiderbasen.no: Vera Barclay, BP’s nære medarbeider, forteller at BP mente Vær Beredt var et altfor vanskelig valgspråk for de små. De strevde veldig for å finne noe annet passende. Til slutt kom hun til å tenke på at både ulvungenes og speidernes løfte begynte med ”Jeg vil gjøre mitt beste”. Hun foreslo for BP at de kunne bruke ”Gjør ditt beste” som valgspråk. BP godkjente dette med en gang, og dessuten omformet han dette til ”Det store hylet”. Han fant også ut at hylet kunne ropes slik at det minte om ulvenes hyl og bjeff.

Det store hylet skal:

- Bekrefte løftet - Bekrefte lojalitet overfor lederen - Være en hyldes til en gjest - Sirkelen minner om flokkens enhet.

HYLET 1. Ring dannes ved at Akela roper: FLOKK-FLOKK-FLOKK og småspeiderne svarer samtidig som de stiller seg i ring rundt Akela. Småspeiderne stiller kullevis med førstemann (pf.) og hjelper (p.ass.) på fløyene. Når alle er på plass slippes taket i hendene og alle står rett. Assistentene i flokken står ved siden av hverandre - utenfor ringen - og bak Akela.

2. Akela står med utstrakte armer. Når han/hun senker armene setter småspeiderne seg på huk. Småspeiderne sitter slik at fingertuppene på peke-og langfinger støtter seg på bakken mellom føttene. Tommelen låser lille-og ringfingeren. Peke og langfinger holdes tett inntil hverandre. Når alle småspeiderne har inntatt still-ingen som er forklart under pkt. 2 begynner ropet: Da sier Akela: Se dere godt for o ulver. Ungene svarer: A-KE-LA VI-VIL-GJØRE VÅRT BESTE! Den siste stavelsen utstøtes kort og gjallende, og samtidig springer alle opp og løfter hendene med to fingre i været på hver side av hodet så de ser ut som ulveører (fingrene sammen). Den førstemann (pf.) som Akela står vendt mot roper til flokken så høyt han kan: GIB-GIB-GIB (som betyr Gjør ditt Beste). Ved siste GIB føres venstre hånd ned mot siden, og den høyre hånd gjør speiderhilsen. Lederen hilser samtidig. Så roper flokken: VI-VIL-GÅB-GÅB-GÅB (som betyr: Gjøre vårt Beste). Etter det siste GÅB føres også høyre hånd ned til siden, og småspeiderne står rett for å høre hva lederen har å si.

Hefter og bøker i ulvungearbeidet

I 1976 ga Norsk Speidergutt-Forbund Arbeidsbok for ulvunger.

Ragnhild Hellstrøm har vært en drivende kraft i Ulvungearbeidet og i å fremme dette. (En del av hennes hefter vil bli skannet og kunne bli se i sin helhet i Issu.com.

Minner og utklipp

Om merker etter tema og ulike forbund

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser

Vet du mer om "Ulvungearbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!