Vardø 1 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Vardø 1
NSPF-Logo-1946 (1).jpg
Stiftet: våren 1929
Krets: Øst-Finnmark krets (NSPF)
og Finnmark krets (NSPF)
Forbund: Norsk Speiderpikeforbund
Kommune: [1] Vardø kommunevåpen.png Vardø
Fylke: [1] Finnmark fylkesvåpen.png Finnmark
Dette er en nedlagt speidergruppe. [2]

Område

Vardø.

Glimt fra historien

Våren 1929 ble Vardø 1 stiftet.

I Finnmark var alt Kirkenes 1 stiftet i 1927. På landsleiren i Steinkjærsannan i 1929 deltok en patrulje fra hver av disse troppene. Finnmark krets ble stiftet og fru Gunlaug Arnet fra Vardø 1 ble valgt til kretssjef. [3]

Vardø 1 (NSPF) blir nevnt i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946:
Nspf 25aar 2.jpg
Den 20. april 1927 ble Kirkenes 1 stiftet. Det var to piker i Kirkenes som korresponderte med speiderpiker i Trondheim. Disse to pikene bestemte seg så til å begynne med speiderarbeidet der oppe, og etter en del skriverier fram og tilbake ble troppen stiftet med den nåværende kretssjef som troppsfører. Troppen stod i den første tid bare tilknyttet forbundet, men i 1929 ble der stiftet en tropp i Vardø. På landsleiren i Steinkjærsannan i 1929 deltok en patrulje fra hver av disse troppene og da ble fru Gunlaug Arnet fra Vardø 1, valgt til kretssjef, hun var dette til 1934, og ble avløst av Eli Bjerke. Der kom i denne tiden to nye tropper til, nemlig Bjørnevatn 1 og Berlevåg 1, senere også en tropp i Honningsvåg 1. I 1937 ble fru Agnes Laudal kretssjef. I 1934 hadde Finnmark krets (NSPF) sammen med K.F.U.K. kretsleir på Holmfoss, og alle tropper var representert. Det var herlige dager smed midnattsol og bading, og der så speiderpikene fra Berlevåg 1 første gang et furutre som grodde, og de kalte det for juletre. I 1938 hadde kretsen besøk av instruktøren og kretsen deltok på forbundsstyremøtet og landsmøtet på Lyngen i 1935. Kirkenes 1 begynte etter okkupasjonen i mars 1944, men tok navnet Rundvann 1, da der i hyttebyen ved Rundvann bodde folk. Kretsen har nå tre tropper og noen enkeltstående patruljer. Speidersaken omfattes med sympati og forståelse der oppe. [3]

1930: Speideren nr. 6 1930 og Eilert Engebretsen forteller om speiderarbeidet i Finnmark:

NSGF-Speideren-1931-nr6-s1-forside 1.jpg
1930 Speideren 6 Om Finnmark krets.jpg

Fra Finnmark krets.

Jeg vil nu fortelle endel om speiderarbeidet i Finnmark eller rettere om en påsketur med besøk hos Finnmarktroppene. Onsdag før påske. Klokken var halv fem om morgenen. Været var surt og selv var jeg en del forfrossen da jeg travet utover til dampskibskaien. I Berlevåg gikk jeg i land for å opta guttene i 1ste Berlevåg tropp. Landstigningen foregikk på den måten at vi ved hjelp av vareseilet blev losset over i en motorbåt som førte oss inn på havnen. Ved kaien blev jeg mottatt av troppsassistenten. Om ettermiddagen holdt vi nesten på å fryse ihjel da vi skulde ta 3dje gradsprøvene i marken. Det stod en sur sno inn fra Nordishavet. Torsdag formiddag hadde vi en liten høitidelig løfteavleggelse og om aftenen en festlig tilstelning. Guttene gav et godt inntrykk og jeg fikk det inntrykk at stedets befolkning så med sympati og forventning på troppen og dens førere. Langfredag morgen gikk ferden videre. I Mehavn hadde jeg en liten samtale ombord med lederen og 2 av guttene der. Denne troppen har hatt en litt vanskelig tid, mon ser nu ut til å gå bra; den har 8 staute gutter nu, men der kan vel bli flere. Det er jo også et ærefullt verv å forsvare stillingen som verdens nordligste speidertropp. Herfra gikk turen videre til Honningsvåg på Magerøen, hvor der også er begynt et ivrig arbeide med å danne tropp. Vi samledes i sjømannsmisjonens fiskerhjem, hvor jeg fortalte guttene litt om speiderne og om turen til landsleiren. Midt på natten la vi til i Hammerfest, verdens nordligste by. Lørdag ettermiddag hadde vi et kort møte og etterpå følgende førerråd med diskusjon av program for St. Georgsdagen. Med beredvillighet påtok roverpatruljon sig arbeidet med å arrangere festen, og det andre gikk også glatt fra hånd. Det var også tale om å danne en Hammerfest avdeling for å få mere samarbeide og samtlige syntes å støtte tanken. 1ste påskedag var vi på hyttetur op gjennem *bjerkeskogen* til hytta "Kikkut". Det var den første speiderhytte i landet, og det er en kjekk liten hytte. Om ettermiddagen gikk turen til Kirkenes. Dere har kanskje hørt på skolen at der finnes litt gull i elvesandet i Tanaelven, men vet dere at der reiser folk opover for å grave? Jeg hadde følge med 5 stykker som skulde opover elven til ca. 12 mil ovenfor Karasjokk. Selvfølgelig var de Sundmøringer. Hvem andre er energiske nok til den slags! Og bare unge guttene! De diskuterte ivrig om de skulde kjøre med ren eller gå på ski opover. I Honningsvåg gikk de i land for å ta båt inn til Laksefjord, hvorfra transporten skulde gå videre opover. I Kirkenes blev jeg vel mottatt av førerne der. Det var 2nen og 3dje påskedag, så diskusjonen gikk livlig om programmet St. Georgsdag. I Vadsø likeså. Der skulde man lage sjokoladefest på skolens sangværelse og innby presten og ungdomssekretæren. Jeg håper de hadde det moro. I Kirkenes skulde de ha lysbilleder og foredrag om Nordmarken, og i Berlevåg håpet de at presten kunde være tilstede på deres første St. Georgsfest. I Hammerfest satte de sitt håp til en flott parade og til rovernes overtalelsesevner. De skulde nemlig forsøke å få låne losjelokalet til festen, men det var møtekveld for losjen, så der måtte altså overtalelse til. Jeg håper disse arrangementer lykkedes. I Vardø begynte vi en kombinert gutta- og pikefest kl. 5 Vi hadde håpet. på radiooverføring av *Speidertimen•, men der var for mange forstyrrelser. Vi opførte "Middagspølsene" fra siste "Speideren" og sang endel sanger og leste op en avis. "De Blå" sang også, dessuten hadde de nogen morsomme små optrin. Et tablå "Det norske flagg fra gamle tider til nu" var meget virkningsfullt. Klokken halv ni var det speidergudstjeneste i kirken ved sognepresten. Nu har jeg fått innmeldelse fra Elvebakken tropp i Alta også og sognepresten i Tana arbeider med en tropp der inne så det blir efter hvert nokså mange speidere her i Finnmark også.

Med speiderhilsen, Eilert Engebretsen. [4]

Ledere

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførere og troppsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Gunlaug Arnet 1929 - ? Første troppsfører. [3]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [2]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [1] Deltakelse Referanse
1929 Landsleir i Steinkjersannan (Norsk Speiderpikeforbund) Steinkjer kommunevåpen.png Steinkjer En patrulje deltok [3]
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [2]

Utklipp og minner

Mer om

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund i tidl. Finnmark fylke NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  4. Speideren nr. 6 1930.
Vet du mer om "Vardø 1 (NSPF)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!