Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
Vestfold krets av Norsk Speidergutt-Forbund | |
---|---|
Stiftet: | 16. juni 1918 [1] |
Lagt ned: | 23. april 1978 |
Fylke: [2] | Vestfold |
Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
|
|
Innhold
Område
Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) fulgte fylkesgrensene for Vestfold. Vestfold grenser mot Buskerud og Telemark og er Norges nest minste fylke, beliggende ved Oslofjordens vestside.
Glimt fra historien
Starten i Vestfold
1912: I 1912 nådde "speiderbølgen" til Vestfold ved at 1. Sandefjord Speidertropp under ledelse av klokker Tore Fagereng ble stiftet.
Noe senere kom forsiktige forsøk i Tønsberg og Larvik, men arbeidet manglet ledere, og det haltet til 1917 – 1918. Da kom det mer fart i arbeidet rundt omkring. Speiderpatruljer slår seg sammen til tropper, og voksne tok på seg lederoppgavene.
Kretsen stiftes
1918: Den 16. juni inviterte Sandefjord-speiderne etter initiativ av pastor – senere biskop – Johannes Smidt andre speidere i Vestfold til innvielse av sin hytte ved Mefjorden ved Sandefjord. Mange speiderledere var også møtt opp, og man besluttet å gå sammen til Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Som kredschef ble valgt Sigurd Hj. From. Kretsen tellet allerede ved starten 233 speidere. [3]
1920: I "Tunsbergeren" 22/9 1920 finner vi følgende:
- "Valget fikk sådant udfall: Halvdan Møller, Sandefjord, Kredschef, kasserer og sekretær og Ole Andersen (senere Arnborg), Tønsberg, visekredschef.
Som styremedlemmer: Asbjørn Bakken, Larvik, Hans Corneliussen, Sandefjord,, S. Frigstad, Sem, M. Salomonsen, Fredriksvern, Johs. Nygård, Horten. Dessuten valgtes 7 suppleanter. Til revisor valgtes red. Laug og handelsgym. John Wenaas, Sandefjord.
– Videre bestemte man at avholde kredsstevne på Oseberg i Slagen den 19. September. – Et større kredsstevne skal søges arrangert på Horten i mai neste år.
Vestfold krets av Norsk Speidergutt-Forbund avholdt tirsd. Førermøde i Sandefjord. I mødet deltok representanter fra 11 tropper i et antall av 25. Forhandlingene lededes av kreds-chefen Halvdan Møller. Man drøftet utvidelsen av speiderarbeidet inden kredsen, og man var enige om at søge å få mer ensartethed i speiderdrakten. – Kredsstyret fikk i oppdrag at udarbeide lover for kredsen."
1926: Årsberetningen for Norsk Speidergutt-Forbund for 1926 nevner Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund): Arbeidet i kretsen går forholdsvis bra nu. Der er nok enkelte tropper som ligger noe tilbake, særlig på grunn av førermangel. Forbundsinstruktøren var i kretsen høsten 1926. Der blev holdt kurser og arbeidet kom godt igang. Fra 2.-7. juli blev der avholdt kretsleir ved Naverfjord, hvor 270 speidere deltok. Larvik har egen hytte. Kretsen har 15 tropper med 492 speidere. [4] |
Kurs - Samlinger
1922: Dyktige ledere og patruljeførere er en forutsetning for et godt speider-arbeid. Dette innså kretsens første ledere, og allerede i 1922 fikk kretsen stand et kurs for patruljeførere. Fra forbundet fikk kretsen i flere år besøk av forbundssekretær Erik Rasmussen og forbundsinstruktør Rolf Lykken som arrangerte samlinger og kurs både for patruljeførere og ledere.
1931: En del av kretsens ledere har også i disse årene etter hvert gjennomført Gilwelltreningen (senere Trekløver Gilwell) som har betydd meget for lederstandarden. De første deltagende var Bjarne Ingjerd, John Berggren og Einar Follum i 1931.
Ledersamlinger ble også satt opp på kretsens arbeidsplan. Disse ble gjennomført regelmessig med godt lærerikt, inspirerende program, og de har hatt god tilslutning. En del av disse samlingene har også vært grenvise. Senere arrangerte kretsen med egne krefter slike kurs, og spesielt etter 2. verdenskrig kom kursvirksomheten i faste, gode former. Kretsen fikk sin egen kursleder, og det ble bygget opp et eget kursteam. Lederne ble etter hvert flinke til å ta imot kretsens kurstilbud.
Kretskonkurranser
Konkurranser brukt på riktig måte er også en av speidingens arbeidsmetoder.
1926: Allerede under kretsleiren ved Naverfjorden ved Stavern i 1926 ble det kjempet om kretsens silkebanner. Senere ble disse konkurransene fast post i forbindelse med kretsleirene.
1937: Fra 1937 ble bestemt at kretskonkurransen skulle holdes hvert år med 4-mannslag fra hver tropp. Dessuten skulle troppsarbeid med grader og merker også telle. Disse konkurransene fikk etter hvert fantasifulle rammer og ble store opplevelser for de som deltok.
1952: I 1952 ble statuttene for kretskonkurransene forandret slik at alle patruljene skulle delta for å være med å kåre beste patrulje og tropp.
Roverarbeidet
1935: Allerede før krigen – i 1935 – kom arbeidet for "de store gutta" – roverne i gang, og de første roverlag så dagens lys. – Etter krigen ble det større fart i dette arbeidet. Det er også adskillige rovere som tar tjenesteoppgave som assistenter i flokk og tropp. Mange av våre rovere har gjennom sitt roverlag fått en fin avslutning på sine speiderår. Egne roverarrange-menter for roverne: roverfemkamp, rover-treff, rovernes advents-gudstjeneste, o.l. ble etter hvert årlige arrangementer på kretsens terminliste.
1965: Einar Islann er roverombudsmann for kretsen. [5]
Ulvungearbeidet
Dette arbeidet for de yngste var så vidt begynt noen få steder før 2. verdenskrig, men tok seg veldig opp i årene etter krigen. Etter hvert har det vokst slik at det utgjør ca 1/3 part av kretsens medlemstall. Kretsen har i alle år arrangert egne ulveungesamlinger – senere småspeidersamlinger på vårparten. Kampen om "Skinnet" har alltid hatt stor deltakelse. Ulvunge/småspeiderledere samles til regelmessige ledersamlinger og tips-kurs. Ulvunge/småspeiderarbeidet har etter hvert blitt en betydelig rekruterings-faktor for speidertroppene
Stevner – jubileer
I de første årene kom ofte Vestfold-speiderne sammen til stevner gjerne i forbindelse med St. Georgsdagen. Disse begynte med gudstjeneste, parade og aktiviteter på en nærliggende slette i skogen el. lign. Videre ble kretsens "runde" år feiret.
1928: Kretsens 10-årsjubileum ble feiret med stor samling i Tønsberg.
1943: Under krigen – i 1943 – da speider-arbeidet var forbudt – ble 25-årsjubilèet feiret "illegalt" av en del ledere på Onoøya i Farris.
1968: Ved 50-årsjubilèet samlet kretsen alle sine ulvunger, speidere, rovere og ledere seg til et stort stevne på Farriseidet ved Larvik. Speiderne lå i leir fra lørdag til søndag. Da var det stor speidergudstjeneste med preken av kretsens stifter biskop Johannes Smidt. 15-årsjubilèet ble feiret i Tønsberg på samme måte.
1938: I forbindelse med kretsleiren på Lifjell i 1938 ble 20-årsjubilèet feiret. Det var lagt opp et stort og variert program for alle grenene, og hele dagen var det stor tilstrømning av foreldre og interesserte. Samme år ble en egen lederfest arrangert i Sjømilitære Samfund i Horten.
1978: Kretsens 60-årsjubileum ble markert med en større jubileumsomtale i avisene og flott vindusutstilling. - Dessuten ble det feiret med en stor jubileumslederfest i Tønsberg. Dette var det siste arrangementet for guttekretsen før den gikk sammen med pikene i det nye fellesforbundet i 1978.
Deltakelse i landsleirer – og utenlandske leirer
1914: Vi vet at det deltok noen speidere fra Sandefjord i vårt forbunds første landsleir på Hovedøya i 1914.
1924: Som krets var det først på landsleiren i Hamar i 1924 at det deltok en større kontingent – ca. 100 speidere – fra Vestfold. Siden har det alltid deltatt store kontingenter av Vestfoldspeidere på landsleir.
1948: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) hadde 637 deltakere på Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund), med troppene 1. Borre, 1. Botne, 1. Eik, 2. Eik, 1. Horten, 2. Horten, 3. Horten, 4. Horten, 5. Horten, 7. Horten, 8. Horten, 1. Larvik, 2. Larvik, 3. Larvik, 5. Larvik, 6. Larvik, 1. Nøtterøy, 2. Nøtterøy, 3. Nøtterøy, 4. Nøtterøy, 5. Nøtterøy, 6. Nøtterøy, 1. Sandar, 2. Sandar, 1. Sandefjord, 2. Sandefjord, 3. Sandefjord, 4. Sandefjord, 5. Sandefjord, 6. Sandefjord, 8. Sandefjord, 1. Skjee, 1. Slagen, 2. Slagen, 3. Slagen, 1. Stavern, 1. Stokke, 2. Stokke, 1. Tanum, 1. Tønsberg, 2. Tønsberg, 3. Tønsberg og 4. Tønsberg. [6]
1960: I 1960 ble landsleiren lagt til Brunlanes, og det førte med seg at en stor del av arbeidsoppgavene ble lagt på lederne fra vår krets.
Speiderarbeidet forbudt under krigen
1941: Under okkupasjonen ble 11/9 1941 speiderarbeidet her i landet forbudt, og Forbundene oppløst. Alle speidernes eiendeler, drakter, telter, penger etc. måtte innleveres, og virksomheten måtte opphøre. Vår krets arkiv ble ved en "misforståelse" ikke levert inn. En del speidertropper drev sitt arbeid i det skjulte for sine eldre speidere, og speiderne ble holdt sammen ved et aktivt friluftsliv. Ellers var mange gamle speidere og ledere å finne i motstandsbevegelsen Milorg. o.l. I Sandefjord ble dette arbeidet rullet opp, og en del ledere ble arrestert og henrettet.
1945: I frigjøringsdagene i mai 1945 startet speiderarbeidet opp igjen og med stor tilstrømning. Dette var dager alle hadde sett frem til med stor forventning.
Medlemsutviklingen
1918: Guttekretsen startet i 1918 med 233 speidere. Veksten tok tid. Det måtte startes nye tropper rundt omkring. De som sto i spissen for kretsens arbeid følte seg usikre og hadde lite overskudd til ekspansjonsvirksomhet. De første årene måtte man ty til hjelp fra forbundet. Men det viste seg snart at speiding i Vestfold var "liv laga". Medlemstallet vokste pent og sikkert.
1924: I 1924 hadde Vestfold 14 speidertropper med 409 speidere. I NSFs årsoversikt for 1926 meldes det at kretsen består av 15 tropper med 492 speidere.
1928: Etter 10 års virksomhet besto kretsen i 1928 av 16 tropper med 473 speidere.
1941: Da speiderarbeidet ble forbudt høsten 1941 var det 22 tropper med ca 900 speidere. Etter frigjøringen steg antall tropper og medlemmer raskt.
1945: Allerede ved utgangen av 1945 var det 24 tropper med ca. 1.100 speidere. Organisasjonsformen gruppe bestående av flokk, speidertropp og roverlag ble etter hvert bygget opp. Det var jevn stigning – særlig i slutten av 1960-årene og inn i 1970-årene ble medlemstallet over 2.000 medlemmer i 47 grupper.
1970: Gudbrand Mellbye er Forbundsstyrets kontaktperson for kretsen. [7]
Kretsens pinse- og sommerleirer
Allerede fire år etter kretsens stiftelse ble den første fellesleir for hele kretsen arrangert på Tveitan ved Sandefjord. Med hele 300 deltakere. Været var riktignok Ikke det beste, men det ble en vellykket leir. Senere har det vært holdt kretsleir hvert 4. år. I alle år opptil 1938 ble de holdt i Vestfold. I 1938 på Lifjell i Telemark. I årene etter 2. verdenskrig har de fleste vært utenfor fylket. De første årene ble kretsleirene ledet av Forbundssekretæren, men senere tok kretsledelsen seg av arrangementene. (Det refereres til to leire samme sted før 1926.)
Kretsledere
De fem første kretslederne kom fra Sandefjord, senere har vervet gått på omgang med kretsledere fra forskjellige deler av kretsen. De første årene var det vanskelig å få kretsledere som kunne avse tilstrekkelig tid til arbeidet. De satt derfor forholdsvis kort tid. Etter hvert som lederne fikk mer tak på speiderarbeidet, ble villigheten til å ta på seg tillitsverv større. Kretslederne satt også i lengre perioder enn i de første årene.
Kretschefer og kretsledere gjennom tidene | Årstall / periode | Referanser |
---|---|---|
Sigurd Hj. From, Sandefjord | 1918–20 | [11] |
Halfdan Møller, Sandefjord | 1920–21 | |
Johannes Smidt, 1. Sandefjord | 1921–23 | [12] [2] |
Kristian Laug, Sandefjord | 1923–24 | |
Halvdan Feen, 1. Sandefjord | 1924–25 | |
Gustav R. Dahl, Horten | 1925–26 | [13] |
Magnus Salomonsen, Brunlanes | 1926–27 | |
Albert Holst, Tønsberg | 1927–39 | [14] [15] |
Bjarne Ingjerd, Larvik | 1940–50 | [16] |
Filip Agerup, Holmestrand | 1950–54 | [17] [18] [19] [20] |
Johs. Kvaal Grepstad, Nøtterøy | 1954–58 | |
Arne Hagen, Horten | 1958–60 | |
Johs. Kvaal Grepstad, Nøtterøy | 1960–61 | [21] |
Johnny Hansen, Slagen | 1961–65 | [22] |
Øystein Sårheim, Nøtterøy | 1965–70 | [23] [24] [25] [26] |
Bjarne Byholt, Våle | 1970–71 | |
Odd Ekanger, Sandefjord | 1972–75 | |
Helge Klingberg, Stokke | 1975–78 | [27] |
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] |
Avdelinger
- Horten avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Larvik avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Nordre Vestfold avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Nøtterøy avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Sandefjord avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Slagen avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Stokke avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)
- Tønsberg avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund).
I 1929 har kretsen tre avdelinger: Horten avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Tønsberg avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Sandefjord avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). [28]
I 1951 har kretsen åtte avdelinger: Horten avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Larvik avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Nordre Vestfold avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Nøtterøy avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Sandefjord avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Slagen avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Stokke avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Tønsberg avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). [29] [30]
|
Grupper
Her finner du også tropper/grupper som er registrert i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
|
|
Medlemsutvikling
1974: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1974 med totalt 1972 medlemmer. [54]
1975: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1975 med totalt 2170 medlemmer. [55]
1976: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1976 med totalt 2263 medlemmer. [56]
Hederstegn
- Reidar Wisting fra Horten fikk i 1950 tildelt Sølvbeveren av Det kanadiske speiderforbund.
Hytter og hus
|
Utklipp og minner
1918: Speideren nr. 7 1918 melder om Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)s innmelding i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [57]
Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund), årsmelding 1918
Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund), årsmelding 1922
1965: Julebukkaksjonen presenteres i Lederen som et prosjekt i Norsk Speidergutt-Forbund med UNICEF, med forsøk i kretsene Asker og Bærum, Follo, Oslo, Romerike, Vesterlen og Vestfold, som da skulle samle inn midler til Julebukkaksjonen 1966. [58]
Om Vestfold
|
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
- Manuset i denne artikkelen er i utgangspunkt basert på en opptegning fra Øystein Sårheim fra 1998.
- Lokalhistoriewiki om Bjarne Ingjerd: [4]
- Kretsens arkiv befinner seg i Vestfoldarkivet
- Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 622
- Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum 1937
Referanser
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Speideren nr. 7 i 1918
- ↑ Lederen nr. 2 1927
- ↑ Lederen nr. 3 1965.
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ Lederen nr. 3 1971
- ↑ Speideren, nr. 7 1934, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 7 1950, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 4 1965
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 7 - 1923
- ↑ Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 5 - 1926
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
- ↑ Lederen nr. 1 og 2 1946
- ↑ 1950 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1950
- ↑ Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 3 - 1950
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1951
- ↑ Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 2 - 1952
- ↑ Lederen nr. 3 1960
- ↑ Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 3 - 1961
- ↑ Lederen, nr. 3 1965, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen, nr. 3 1966, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen, nr. 4 1967, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen, nr. 3 og 4 1969, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Adresseliste gjengitt i Lederen nr. 5 - 1975
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
- ↑ Speideren nr. 10 1933
- ↑ Speideren nr. 3 1933
- ↑ Lederen nr. 3 1975.
- ↑ Lederen nr. 2 1967.
- ↑ Speideren nr. 1 1917
- ↑ 36,0 36,1 Lederen nr. 3 1962.
- ↑ Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
- ↑ 38,0 38,1 Lederen nr. 4 1963.
- ↑ Lederen nr. 6 1974.
- ↑ Lederen nr. 7 1963.
- ↑ Lederen nr. 5 1970.
- ↑ Lederen nr. 7 1965.
- ↑ Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
- ↑ Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
- ↑ Lederen nr. 5 1951.
- ↑ 46,0 46,1 Lederen nr. 6 1962.
- ↑ Lederen nr. 5 1963.
- ↑ Lederen nr. 2 1966.
- ↑ Lederen nr. 5 1964.
- ↑ Styrkeliste i leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1974 Kretser
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1976 Kretser
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1976 Kretser
- ↑ Speideren nr. 7 1918
- ↑ Lederen nr. 5 1965, Norsk Speidergutt-Forbund.