1. Fredrikstad
| 1. Fredrikstad speidergruppe | |
|---|---|
| |
| Stiftet: | 12. september 1912 (112 år) [1][2][3][4] |
| Krets: | Fredrikstad krets (NSF) tidl. Fredrikstad krets (NSF) og Østfold krets (NSF) |
| Forbund: | Norges speiderforbund tidl. Norsk Speidergutt-Forbund |
| Kommune: [5] |  Fredrikstad
|
| Fylke: [5] |  Viken, tidl.  Østfold
|
|
|
Innhold
Område
Fredrikstad sentrum.
Speidergruppa i dag
 | Hos den kjære, gamle første tropp, er humøret stadig høyt på topp. Når humøret er tilstede, da går alt med liv og glede, i den kjære, gamle første tropp. |  |
| – 1. Fredrikstads troppssang av Sten Nilsen, fra troppens egen sangbok Sanger under liljen, se flere speidersitater her – | ||
Glimt fra historien
1. Fredrikstad er nevnt i
|
- 1. Fredrikstad ble i 2005 slått sammen med Fredrikstad 1 (NSPF). Gruppa bærer navnet 1. Fredrikstad videre, for historien til Fredrikstad 1 (NSPF), se egen side.
- 1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987, Henrik Melsom 1987 Les boken her:[2]
1910 - 1912
I mars 1910 stod det en rekke artikler i Fredriksstad Dagblad om Lord Baden-Powells "Scouting for boys" og speiderarbeidet, med oppfordring til interesserte om og ta initiativet til en speideravdeling i Fredrikstad.
I Glemmen ble det startet en speidertropp allerede i 1910, 1. Glemminge speidertropp, under ledelse av Johan Hansen, som senere skulle engasjere seg i 2. Fredrikstad MS og Metodistkirkens speiderkorps. Denne troppen var med i Norske Gutters Speiderkorps, senere med i Norsk Speidergutt-Forbund.
Også Johan. H Wiese startet dette året på privat initiativ en speiderpatrulje som fikk navnet Revepatruljen i Fredrikstad, dette var stort sett gutter i ti-årsalderen. Johan H. Wiese importerte speiderhatter fra England til guttene og tok de med på sitt private landsted, hvor de trente på speideraktiviteter.
Også i bydelen Holmen, i byfogd Ludvik Dahls hage, ble det drevet en (eller to) speiderpatruljer, Hjortepatruljen og Ravnepatruljen i Seiersborg Speiderkorps, som senere skulle danne grunnlaget for 2. Fredrikstad med Henrik Strømholm i spissen, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS. Denne troppen var også med i Norske Gutters Speiderkorps, senere med i Norsk Speidergutt-Forbund.
Imidlertid er stiftelsesdatoene til gruppene i Fredrikstad etter godkjenninger av Norsk Speidergutt-Forbund, som ble stiftet 1911. En rekke skolefolk lovet sin støtte, men det ble fru Alfhild Bjørneby som stiftet Fredrikstads første tropp, nemlig 1. Fredrikstad som ble stiftet høsten 1912. Hun var blitt begeistret for den nye speiderbevegelsen ved et besøk i England. På det da nedlagte fortets voller like utenfor hjemmet i Fergestedsveien hadde guttene et utmerket leke- og øvelsesområde. Hun hadde med 12 gutter i Ørnepatruljen.
Alfhild Bjørneby ville i utgangspunktet ha med både jenter og gutter i samme tropp, men dette gikk en vekk i fra. Ørnepatruljen fikk et stort rødt banner med en brodert gul ørn på, denne sydde hun selv. Speiderguttboken ble kjøpt inn og den ble rettesnoren for arbeidet. Speiderdraktene var den gang ikke å få kjøpt, så på en tur til København kjøpte hun hatter, skjorter og belter til alle sammen. Foruten mange vanlige turer, hadde patruljen en del sykkelturer i byen og omegnen. I en pinsehelg tok hun de med seg til "Villa Gimle", familiens landsted på Hankø. Der lå guttene på flatsenger innendørs og maten ble kokt i det fri. Dette speiderarbeidet syntes Alfhild Bjørneby var hyggelig, men hun følte seg som en hønemor, og søkte derfor en voksen og mannlig leder for troppen. Imidlertid gikk ikke dette første forsøk så bra, for etter en tid så gikk 1. Fredrikstad inn og de som var igjen gikk inn i 2. Fredrikstad, som var basert på det tidligere Seiersborg Speiderkorps.
|
- Utklipp og minner
1911: Speiderparade for gutter og jenter i Fredrikstad 1911, fra Femti år for norske gutter, 1961 [1]
Fru Alfhild Bjørneby, stifteren av 1. Fredrikstad. Hun var gift med sagbrukseier Bjørneby, som drev bl.a. sagbruket på Kråkerøy. Hun var datter av militærlegen i Gamlebyen, Midelfart. Hennes bror startet firmaet Midelfart og er oldefar til Celina M. som vi kjenner i dag.
|
1913 - 1930
Henrik Strømholm tok tak i speiderarbeidet og på eget initiativ ble så Østfold krets ble stiftet i 1913, på initiativ fra Henrik Strømholm. Denne het i begynnelsen "Smaalenene Distrikt" med tropper fra Sarpsborg, Moss, Glemmen, Kjølberg og Fredrikstad (+ Halden), senere er navnet endret til Østfold krets.
|
Dette samarbeidet i både avdelingen og kretsen, førte med seg flotte pinseleirer og sommerleirer. I 1913, fra 29. juni dro så Fredrikstadspeiderne på sin første langtur, til Rakkestad. Senere på sommeren var gikk så Kretsleir Edholmen, Hvaler 1913 Østfold krets (Norges Speiderguttforbund) av stabelen med 8 deltagere.
På et avdelingsmøte 15. februar 1915 ble det foretatt en rekonstruksjon, slik at 2. Fredrikstad ble delt opp i 5 selvstendige tropper, med Henrik Strømholm som troppsfører for 1. Fredrikstad. Dette ga virkelig fart i troppsarbeidet! 1915 var et særdeles aktivt år, med leirer, vandreturer og opprettelsen av et eget musikkorps!
|
1918: 1. Fredrikstad er en av ti speidertropper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]
I 1918 døde troppsføreren brått, Henrik Strømholm ble kun 28 år gammel, dagen etter sin far, de døde av spanskesyken, som mange gjorde etter 1. verdenskrig. Dette skapte et stort tomrom i gruppa, avdelingen og kretsen, hvor han alle steder hadde vært primus motor og sjef i alle år. Han ble begravet 21. november i Vestsidens kapell, Fredrikstad, med æresvakt av speidere fra hele Østfold, fra kapellet til gravstedet.
|
|
Finn Hov står i 1916 oppført som patruljefører for Hjortepatruljen i 1. Fredrikstad. I 1918 ble han med som troppsfører i 1. Fredrikstad, og samtidig som han var avdelingsleder, var han med å starte opp igjen 4. Fredrikstad i 1919. I 1920 var han imidlertid tilbake i 1. Fredrikstad, for så å ta større oppgaver innen KFUM i hovedstaden.
I 1922 feirer troppen 10-års jubileum, med nærvær av speidersjefen Hans Møller Gasmann, kommunale autoriteter og andre.
1922: 1. Fredrikstad er en av nitten speidertropper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [3]
I 1925 feirer 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad 10-årsjubileum som eiere av Hattehytta.
1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 57 var Gustav A. Larsen gruppechef for 85 speidere fra 1. Fredrikstad, 2. Fredrikstad, 3. Fredrikstad, 4. Fredrikstad og 1. Kråkerøy. [4]
1928: 1. Fredrikstad er en av 23 speidertropper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [5][6]
- Utklipp og minner
1918: Kretsmøte i Smaalenene krets på Hattehytta med blant annet i bakre rekke fra venstre nr. 5 Carl M. Olsen, nr. 7 Henrik Strømholm og nr. 9 Finn Hov. I midterste rekke nr. 2 fra høyre Jens Einar Hauglin og foran lengst til høyre (med lue) er Halden-mannen Rolf Anker Lie, foto fra Fredrikstad krets (NSF)s arkiv.
John Opsahl som ung speider.
Ny troppsleder, Gustav Larsen, Speideren nr. 4 1925
1914. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
Vår første formann i mødreforeningwn, fru Guttormsen, 1928
1931 - 1941
|
I 1931 ble kretsbannerkonkurransen vunnet for første gang. Dette året ble en motorsnekke i tipp-topp stand gitt til 1. Fredrikstad, av fru direktør Meldahl. 1932 var landsleirsår og 1. Fredrikstad deltok med 24 speidere med troppsfører Knut Høydahl i spissen [8].
|
1937 / 1938: 1. Fredrikstad er en av 27 speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [9] [10]
11. september 1941 forbyr Quisling-regjeringen speiderbevegelsen. Utstyr og verdier både sentralt og lokalt blir konfiskert, og arbeidet blir forbudt.
- Utklipp og minner
Haukepatruljen med bl.a. Knut Høydahl, 1935
Fylkeskonkurransen, 1941
Kunngjøring om oppløsning av speiderorganisasjonene, Fredriksstad Blad, 18. september 1941
Aftenposten varsler 12/9 1941 "forføininger" mot en rekke organisasjoner, inklusive speiderne.
1945 til 1978
Arbeidet raskt i gang igjen etter fredsslutningen. Det ble arrangert to leirer denne sommeren. Aage Rettvin svært aktiv som troppsassistent og leirleder. I 1946 ble Aage Rettvin ny troppsleder og 1. Fredrikstads første gruppeleder, da roverlaget ble startet opp med Øivind Johansen som roverleder.
1947: 1. Fredrikstad er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [11]
I 1949 ble den første Rold Skov-leiren arrangert, noe som har blitt en tradisjon for 1. Fredrikstad helt frem til i dag.
I 1951 var førerpatruljen på sykkeltur til København. Året deretter feiret 1. Fredrikstad 40-årsjubileum med blant annet Asbjørn Torp og John Opsahl som gjester. I 1953 kom roverarbeidet i gang igjen, med Per Kihle som lagleder. I 1955 får Aage Rettvin forbundets høyeste utmerkelse, Den hvite lilje. Igjen dro førerne på sykkeltur til København.
1951: 1. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [12]
I 1956 brenner Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad og det nedsettes straks en komite som får ansvaret for å finne tomt til det nye som skal komme, nemlig Speiderhuset i Fredrikstad, på Damyrfjellet. Disse to speiderhusene er en stor del av 1. Fredrikstads historie og er behørig omtalt på egne sider.
I 1958 er det formannsskifte i mødreforeningen, i det fru Guttormsen overlater vervet etter 30 års virke til fru Gunhild Engebret. Sykkel var tydeligvis "in", da førerpatruljen i 1960 sykler til Stockholm! 1 1961 ble det fremført en egen speideropera på foreldrefesten. Dette året hadde vi rekord i antall medlemmer, 83 speidere og rovere. 50-årsjubileet for troppen og byens speiding går av stabelen i 1962, med festmøte i Bibliotekets aula og jubileumsutstilling på Speiderhuset i Fredrikstad, , hvor speidersjef Berhard Muller var tilstede.
Mødreforeningens medlemmer, fruene Larsen, Andersen, Høydahl og Pettersen mottar på årsfesten i 1963 forbundets "Den røde lilje". I 1964 vant 1. Fredrikstad kretsbannerkonkurransen for 10. gang på rad! En god og skjerpet prestasjon. Dette året utkom også for første gang gruppens egen sangbok, "Sanger under liljen", redigert av Henrik Melsom, [3].
1961: Elgepatruljen, 1. Fredrikstad blir nr. 2 i Landspatruljekonkurransen. [13]
I 1967 går 9. Fredrikstad inn og vi overtar ulvunger og speidere derfra. Epoken med Svanhild Stavdahl begynner!
1973: 1. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [14]
- Utklipp og minner
Fra troppsleiren til Oddø, 1950
Førerpatruljen, 1951
Leirgutten, tegnet av Sten Nilsen i 1965
Furutunpatruljene Ulvene og Løve 1964 - 1973
I 1964 startet 1. Fredrikstad opp en ulveflokk ved celebral parese-hjemmet Furutun. I starten var det hele 13 medlemmer, under ledelse av Randi Edvardsen som akela og Eva Auberg, Lillian Halvorsen, Anne Johanne Lie og Haldis Ingvoldstad som assistenter.
Denne flokken viste seg og være livskraftig og takket være en dyktig ledelse, vokste det frem et svært godt miljø for disse guttene. Medlemstallet holdt seg nesten konstant rndt 15 stk. Ulvene deltok på gruppens større arrangement, men måtte nok sees på som en litt isolert enhet på grunn av transport og lignende.
Likevel gikk arbeidet videre til stor glede for alle parter. Dette var en av de første gangene det ble drevet speiding for handikappede. Imidlertid dukket det opp vansker på Furutun. Guttene ble eldre og en ønsket et tilbud tilpasset også andre aldersgrupper. Dessuten ble etterhvert Randi Edvardsen alene om driften.
Vi var da i stand til og hjelpe til med ledere og rovere i denne perioden. Odd Ragnar Moe, Ronny Pettersen med flere ga verdifull støtte i opprettelsen av Løvepatruljen. Arbeidet ble holdt i gang til 1973, da Erik Redigh Karlsen hadde vært leder en stund. For sin innsats så fikk Randi Edvardsen Den hvite lilje i 1972.
- Utklipp og minner
1978 til 2011
Stoffet er under utarbeidelse
Gruppen
Etter at vi var ferdige med markeringen av gruppens 75-års jubileum, fulgte to år for ledere, rovere og andre støttespillere, med stort fokus på hytta vår, Nordre Sandaa. STORE ressurser, og flere tusen dugnadstimer, gikk med før hytta sto ferdig restaurert sommeren 1989. Dette gikk dog ikke på bekostning av den daglige driften av enhetene i gruppen, noe som også var en forutsetning for å kunne gå inn for prosjektet. Takk for stor innsats fra mange. I 1995 gikk vårt store speiderforbilde, Aage Rettvin bort, 75 år gammel. Han startet sitt speiderarbeid høsten 1932. Aage Rettvin har gjennom sitt virke hatt stor og avgjørende betydning for speiderarbeidet i vår speidergruppe. Dessuten la han ned en betydelig innsats, både i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund), og ikke minst i forskjellige verv i Stiftelsen Speidernes Hus i Fredrikstad. På 1990-tallet gikk antall medlemmer sakte nedover, til vi i 1999 nådde et bunn-nivå, med kun fem speidere i troppen og fire småspeidere i flokken. Fem av gruppens leder satte seg ned på høsten 1999 for å diskutere gruppens fremtid. Disse var: Olav Trevor Sørensen, Karl-Erik Onstad, Harald Røsholdt, Jørgen S. Johansen og Odd Ragnar Moe. Alle ble enige om å trå til for å få gruppen på fote igjen i løpet av fem år. Øvrige ledere i gruppen ble også involvert i dette arbeidet. Det ble satt fokus på å rekruttere nye ledere som etter hvert kunne ”ta over”. Snuoperasjonen startet med massiv rekruttering av nye speidere, og troppen måtte drives på utradisjonelt vis i flere år. Vi manglet patruljeførere og patruljeassistenter, så aktivitetene i troppen var i flere år lederstyrt. Fra 2004 / 2005 hadde troppen igjen en vel fungerende førerpatrulje, og troppen hadde i 2005 ca. 30 speidere. Flokken, under ledelse av Harald Røsholdt, vokste ganske raskt, og hadde i 2005 ca. 20 småspeidere. [17]
Til gruppens 90-års jubileum, i 2002, ble det utgitt en ny utgave av ”Sanger under liljen”. Sanger og leirhefter ble samlet inn, og sangheftet ble redigert og satt opp av Harald Røsholdt. Han fikk god støtte av Henrik Melsom. 90-årsjubiléet ble behørig markert med festkveld på Speiderhuset i Fredrikstad på dagen 12. september. Gruppen hadde bl.a. invitert representanter fra Fredrikstad Kommune, Fredrikstad krets (NSF), Norges speiderforbund og tidligere medlemmer som har vært aktive ledere i gruppen. Fra høsten 2004, etter samtaler med lederne i Fredrikstad 1 Speidergruppe, startet vi også med rekruttering av jentespeidere til vår speidergruppe. Det ble en suksess, og i skrivende stund er nesten halvparten av speiderne i gruppen jenter. Høsten 2005 fikk vår gruppe en henvendelse fra de gjenværende rovere og ledere i Fredrikstad 1 om å inngå i 1. Fredrikstad Speidergruppe. 1. januar 2006 ble Fredrikstad 1 innlemmet i vår speidergruppe. Gruppen ble tilført kr 28.847,- pluss en del telt og annet utstyr i forbindelse med fusjonen. Fra 1967 frem til og med 2008 har vår speidergruppe hatt ansvaret for utbringelsen av Telefonkatalogen i deler av, eller hele nåværende Fredrikstad Kommune. Fra 1967 til 1983 var det Aage Rettvin som administrerte og organiserte distribusjonen. De siste 25 årene, fra 1984 til og med 2008, hadde Odd Ragnar Moe ansvaret for distribusjonen. Totalt har utdelingen av Telefonkatalogen, og noen år også Ditt Distrikt og Biltemakatalogen, innbrakt noe over 3 millioner kroner til vår speidergruppe. Noe av dette har vi i enkelte år betalt ut til andre foreninger som har bistått oss med distribusjonen. Dog har denne faste årlige dugnaden innbrakt midler som har gjort at vi i 1988 kunne kjøpe og totalrenovere vår stolthet, Nordre Sandaa. Gjennom alle år har vi hatt topp utstyr til turer og leire. Vi har hatt anledning til å bruke penger på spennende aktiviteter og turer for våre speidere. Som en avslutning før jul arrangerer gruppen en grøtfest for alle speiderne i flokken og troppen. Offentlige tilskudd, fra blant annet Fredrikstad kommune og Direktoratet for Naturforvaltning, har i stor grad bidratt til at vår gruppe har kunnet tilby våre speidere svært spesielle turer og aktiviteter. Dette har gitt speiderne fine opplevelser både i inn- og utland de senere årene. Dette har hatt stor betydning for rekrutteringen, samt bidratt til at vi har klart å beholde våre speidere. Det er også inspirerende for våre ledere å få en følelse av at kommune og stat setter pris på, og vil støtte oss i gruppens arbeide for barn og unge. [18]
Troppen
I perioden 1988 til 2012 drives troppen i all hovedsak godt. Den har et høyt aktivitetsnivå og en god medlemsmasse. Unntaket var en liten ”krise” på slutten av 90-tallet, som gruppen klarte å komme i gjennom, takket være en kraftinnsats fra flere ledere i gruppen. Troppen blir i perioden frem til 2002 primært ledet av gamle ringrever, som har gått gradene helt fra Aage Rettvins tid som gruppeleder. I perioden etter dette drives troppen av nye ledere uten den samme bindingen til fortiden, og programmet moderniseres og tilpasses nye tider og nye ideer. Samtidig består tradisjonene og samholdet i gruppen. Ikke minst har beslutningen om å ta jenter inn i gruppen bidratt til å prege hvordan troppens arbeid i dag drives. Lederne som tidligere drev troppen har i større grad engasjert seg med verv i gruppen som gruppeledere og gruppeassistenter. Gjennom hele perioden har troppen reist på leire. Dette er viktig for at den enkelte speider skal finne motivasjon til å opprettholde interessen for speiderarbeidet. Like viktig er det at lederne får en arena til å dyrke samhold og vennskap. I tidligere tider het det at grupper som ikke klarte å arrangere en sommerleir ikke var livskraftige. Dette gjelder nok også i dag. Arbeidet i førerpatruljen er, og har vært, vesentlig for troppen og gruppens eksistens. Gjennom å styrke vennskap mellom medlemmene av førerpatruljen bygger man et fremtidig ledermiljø. Et godt ledermiljø har vært, og er, helt avgjørende for at gruppen skal bestå også i fremtiden. I den senere tid er det gjort en betydelig innsats for å tilby de eldste speiderne aktiviteter i form av ekstremturer og annet som gjør det gjevt å være speider. Dette bidrar til å skape samhold blant de eldste speiderne i troppen. Oversikten under gir en kort oppsummering av de viktigste fakta og hendelser i perioden denne beretningen behandler. Mye kunne vært skrevet og sagt, men hovedfokus er lagt på de siste årene, slik at dette kan være en inspirasjon til nye speidere og dagens speidere og ledere. [19]
Troppen består av ca. 45 medlemmer og seks patruljer. Sommerens leir var i Rold Skov med seks patruljer, herav 40 speidere og 9 ledere. Troppsleder var Odd Ragnar Moe.
1998: 1. Fredrikstad er nevnt i resultater fra NM i speiding 1998, i Speideren nr. 4 1998. [20]
Troppen består nå av 45 medlemmer og seks patruljer. Sommerens leir var på Dömle i Deje med seks patruljer, totalt 45 speidere og ledere. Historiens første patruljeførertur til Sandaa ble gjennomført oktober 1989. Troppsleder var Odd Ragnar Moe t.o.m. sommerleir. Erik Hov tar over som troppsleder etter leiren. I dette året tilkom mange nye medlemmer i førerpatruljen. Behovet for opplæring/kursing var stort. Derfor arrangerte lederne i troppen peff-kurs for hele førerpatruljen. Fire kurskvelder på høsten, og tre kurskvelder på første halvdel av vårsemesteret 1990. Avsluttet med førertur til Sandaa i april 1990. Kurset gikk bl.a. på følgende temaer: Logg og Rapport; Instruksjonsteknikk; Ferdsel i skog og mark; Føring av Saga- og Referatbok; Peffen og Assens oppgaver i patruljen, med mere.
Troppen består av 30 medlemmer fordelt på fire patruljer. Sommerens leir var på speiderforbundets leirsted Stornes på Nelaug ved Arendal. Fire patruljer med ca. 20 speidere pluss ledere deltok. Leirsjef var Ole Kristian Helgesen. Troppsleder var Erik Hov.
Årets leir var i regi av kretsen, og var lagt til Krageviken ved Mysen. Troppen deltar med fire patruljer og ledere. Anne Berit Aaberg Moe satt i leirkomiteen. Troppen reiste på snøhuletur til Haglebu i Eggedal. Det ble en barmarkstur fordi snømengdene var begrenset. Troppsleder var Erik Hov.
Troppen reiste igjen til Rold Skov, med 16 speidere fordelt på tre patruljer. Fem ledere bidro til å skape en tradisjonell leir. Leirsjef var Ole Kristian Helgesen. Troppsledere dette året var Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen. Nok en gang ble det gjort et forsøk på å lage snøhulet på Haglebu, men snømengden var også noe begrenset dette året. Men både snøhuler og iglo ble laget. Iglobyggingen ble instruert av to vinterspeiderinstruktører fra speiderforbundet som var med på turen.
Landsleir på Ingelsrud. Troppen deltar med tre patruljer. Troppsledere dette året var fortsatt et samarbeide mellom Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen.
Dette året er det nok en gang Dömle i Deje, utenfor Karlstad i Sverige, som blir besøkt. Tradisjonell troppsleir med 18 speidere fordelt på tre patruljer, samt seks ledere. Troppsleder var Gunnar S. Larsen.
Dette året reiser troppen igjen på kretsleir. Denne gangen til Ranebo i Tanum kommune i Sverige. Leiren ble ledet av Karl-Erik Onstad som hadde med seg flere førstetroppinger i leirkomiteen (Odd Ragnar Moe, Ole Kristian Helgesen, Eileen Henriksen, Anne Frestad Andersen og Solvor Johansen). Troppen deltar med tre patruljer, totalt ca. 20 ledere og speidere. Troppsleder var Gunnar S. Larsen.
Færøyene, Internasjonal/Nordisk leir. Reiste sammen med Fredrikstad 1 (jenter), prosjektleder for leiren var Gunnar S. Larsen. Troppen deltar med tre patruljer. Troppsleder var Jørgen S. Johansen. Et stort prosjekt, og en leir det fortsatt snakkes varmt om! Fredrikstadspeiderne reiste med tog til Bergen og videre med båt til Torshavn på Færøyene. Gruppen var ti dager på Færøyene, to av dagene var speiderne privat innkvartert («home hospitality»). Hjemreisen gikk med fly via København, hvor de også rakk et besøk på Tivoli.
Landsleir på Austrått sammen med Fredrikstad 1. Troppen deltar med tre patruljer, med ca. 20 deltagere totalt. Troppsleder var Jørgen S. Johansen.
Troppsleiren gikk dette året igjen til Rold Skov. Troppen deltar med tre patruljer, ca. 20 deltagere totalt. Fungerende troppsleder var gruppeleder Karl-Erik Onstad.
Disse årene var preget av sviktende medlemsmasse og mangel på ledere. Troppsleder var i den første perioden Marius Sekse, deretter tok Jørgen S. Johansen over stafettpinnen. Jørgen gjorde en formidabel jobb sammen med enkelte personer i gruppeledelsen. Det ble nedlagt en kjempejobb for å stable gruppen på beina igjen. Dette var kanskje den mest kritiske perioden i gruppens historie i forhold til medlemsutvikling og videre drift. Gruppen kom styrket ut av perioden, og vi fikk en bekreftelse på hvilket samhold og lederskap som finnes i gruppen. Det at vi sommeren 2000 for første gang ikke arrangerte en sommerleir, var kanskje det varsellyset som virkelig viste alvoret i situasjonen. Det er mange som fortjener ros for den snuoperasjonen som fant sted.
Troppen deltar på Landsleiren Urban, i Fredrikstad med 16 speidere og ledere, to patruljer. Troppsleder var Jørgen S. Johansen. Karl-Erik Onstad satt i leirkomiteen.
Troppen består nå av tre små patruljer. Det er en god rekruttering til flokken. Troppen reiser på tradisjonell troppsleir til Dömle i Deje utenfor Karlstad i Sverige. Tolv speidere fordelt på tre patruljer, pluss fem ledere, deltar på leiren. Troppsleder var Guttorm Mathiesen.
2003 Troppen drar på felles leir til Kragenäs i regi av Follo krets (NSF), Østre Østfold krets (NSF) og Fredrikstad krets (NSF). Troppen deltar med tre patruljer, 14 speidere og fem ledere. Troppsleder var Guttorm Mathiesen.
2004 Et veiskille i troppens historie. Etter mange diskusjoner blir det vedtatt at man skal inkludere jenter i troppen, dog med adskilte rene jente- og guttepatruljer. Vedtaket ble gjort etter sommerleiren, som var en tradisjonell leir i Rold Skov. Dette var trolig den siste leir med nakenbading på morgenbadet. Snøhuletur til Hardangervidda. Dette la grunnlaget for en fast tradisjon med vintertur for de eldste speiderne i troppen. Troppen har økt sin aktivitet ved å innføre en kanotur i Dalsland for hele troppen, samt en ekstremtur for førerpatruljen på høsten. Ekstremturens tanke var å gi litt ekstra til de som kan tenkes å bli fremtidens ledere i gruppa, samt å gi ledere attraktive opplevelser. Kanskje noen synes prisen pr. deltaker var noe høy, men troppen skaffet selv en del inntekter ved hjelp av søkte midler, dugnader osv. Juving, med etterfølgende tur dagen etter til Galdhøpiggen ble en stor suksess!
Troppen vokser, det er innført vintertur til fjells i starten på året, kanotur og ekstremtur som faste innslag, i tillegg til ordinære møter og sommerleir. Troppen deltar på fri:05, NSF sin landsleir på Ingelsrud. For første gang med både jenter og gutter! Årets ekstremtur ble rafting i Sjodalen og Besseggen i et gnistrende flott høstvær!
Det er gått 10 år siden Færøyene, og troppen bestemmer seg for en ekstraordinær leir. Flere alternativer ble vurdert, men litt i ly av 100 års jubileet til alle verdens speidere, falt valget på England, ett år før den virkelig store Jamboreen der. Troppen deltok på en leir i Midt-England og ble «hostet» av 4th. Lymm, ved troppsleder Simon Fathers. Selve leiren var en suksess, men noe uvant fra norske leirer hva aktiviteter, mat osv. angikk. Men det ble dannet vennskapsbånd som skulle vise seg å vare og utvikle seg til en ekte vennskapsgruppe, noe 1. Fredrikstad ikke har hatt noen tradisjon for tidligere. Snøhuletur til Finse ble også en stor suksess. Troppen benyttet også NSF sin seilbåt, Havbraat, til en fin helg for førerpatruljen i Oslofjorden. Vårturen til Sandaa ble en skitur med over 1 meter snø. Taket på hytta blir måket for første gang!
Troppen fortsetter å vokse sakte men sikkert. Vinterturen gikk til Nordhue i Hedmark. Hundekjøring ble en ny suksess! Ellers et aktivt år med kanotur, kretsleir i Rold Skov (Rollywood). En leir hvor gruppens ledere utgjorde tre av fire i leirkommiteen. Vi deltar med et ungt og ferskt roverlag: ”Gjøk”- og roverleiren ble også på kretsnivå en suksess. Ekstremturen med hest blir ingen gjenganger i 1. tropp. Vi deltar på NM i speiding på Granåsen i Trondheim. Aktivitetene finansieres for det meste via søknader. Aktivitetsnivået er høyt. Det er også kostnadsnivået. For første gang ble det brukt et sekssifret beløp til troppens årlige aktiviteter. Troppsleder har vært på kurs i ungdomsutveksling i regi av EU, såkalt «Youth in Action». Ideer til et nytt prosjekt tar form: ”from ponds to fjords” er i støpeskjeen. 4th. Lymm og 1. Fredrikstad skal gjennomføre et stort prosjekt sammen i 2008.
Troppen er også dette året meget aktiv. Sommerleiren går igjen til Dömle i Deje. Vi deltar på NM i speiding i Asker. Vårtur til Sandaa uten snø dette året. 4th. Lymm og 1.Fredrikstad gjennomførte et EU-prosjekt i gruppeutveksling kalt: «From ponds to fjords». Selve utvekslingen foregikk på Sandaa, noe som smeltet sammen med 1. Fredrikstad sin tradisjonelle kanotur i Småland.
Beate B. Johannessen tar over som troppsleder på våren dette året. Hun reiser med en stor tropp til NSF sin landsleir, Utopia på Åndalsnes, hvor 1. Fredrikstad deltar med ca. 50 speidere og ledere. For øvrig et meget aktivt år. ”Operation Frostbite” på Haglebu var en stor opplevelse med engelske speidere og ledere fra 4th. Lymm, med både skigåing og overnatting i snøhule. 4th. Lymm laget også et nytt EU-prosjekt innen programmet ”Youth in Action”, kalt ”extremeties”. Dette foregikk stort sett i Wales (Bangor), et morsomt og spennende prosjekt for førerpatruljen og tre ledere. Årets ekstremtur gikk til Bøensetra (vår egen versjon av ”Farmen”). Det ble også gjennomført en tradisjonell kanotur i Dalsland. Troppen deltar på NM i speiding i Bergen med to patruljer.
Troppsleir i Skuggebo i Småland, hvor Beate B. Johannessen var troppsleder. Dette er et nytt leirsted for troppen. Stedet er perfekt om det ikke hadde vært for all knotten. 45 speidere og ledere deltok. Et aktivt år; Vintertur til Nordhue på Hedmarksvidda. Også dette året deltar noen speidere og ledere fra 4th. Lymm. 4th. Lymm har dette året et eget stort prosjekt med ”The Big Paddle” i Vansjø/Sandaa i slutten av august. Troppens medlemmer ble delvis involvert i planlegging og tilrettelegging, samt en hyggelig britisk-norsk aften på Speiderhuset i Fredrikstad. Totalt 30 speidere fra England deltar. Vansjø og Sandaa tar vi kanskje for gitt, men våre gjester fra England minner oss på hvilke perler disse stedene er!
Troppen deltar på Kretsleir på Kragenäs. Kretsene Follo krets (NSF), Østre Østfold krets (NSF) og deler av Fredrikstad krets (NSF) er arrangører sammen. 1. Fredrikstad deltar med den største troppen. 48 speidere, fordelt på syv patruljer og seks ledere. Vi deltar også med tre ledere i sentral leirstab. Leiren hadde ca. 460 deltakere pluss ca. 100 gjester fra Østerrike i tre dager. 1 Fredrikstad hadde ca. 15 av disse Østerrikerne i kosten. Ellers et aktivt år. Vi arrangerte Kretsbannerkonkurransen i Gamlebyen, og sendte etter dette to patuljer til NM i speiding i Moss. Vintertur til Nordhue med gjester fra 4th. Lymm. Førere, samt tre ledere, reiser på «Camp Flag» under VM på Ski i Holmenkollen. En kald, men minnerik tur! ”Alpingruppa” arrangerte skidag i Kjerringåsen på vinteren. Årets ekstremtur går til Lymm i England, hvor hele 22 speidere og seks ledere deltar. Dette bidrar til å videreføre det gode vennskapet som vi har hatt med 4th. Lymm siden 2006.
- Utklipp og minner
Roverlaget 1. Fredrikstad, bak fra venstre: Erik Westby, Bjørn Hansen, Karl-Erik Onstad, Lars Eilertsen, Ronny Pettersen, Bjørn Næsgaard, Jon Ihlen. Midtre rekke : Hans Jahren, Henrik Melsom, Aage Rettvin, Olav Trevor Sørensen, Odd Ragnar Moe, Erik Olsen. Nedre rekke: Sigurd Sætvedt, Gunnar Larsen, Knut Ørebech, Tore Sørlie Nielsen og Martin Sørlie Nielsen, (1979).
1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987, Henrik Melsom 1987, les i Issuu.com: [1] [21]
Jubileumsåret 2012
Jubileumsåret 2012 har også vært et aktivt år. Vi har hatt fokus på kart og kompass, samt pionering og bruk av nærområdet vårt dette året. Vinterturen gikk til speiderhytta Leikvinjar ved Hønefoss. 19 speidere og seks ledere deltok her. Vi hadde også besøk av våre engelske venner på denne vinterturen, noe som har blitt en tradisjon de siste årene. Tradisjonell troppstur til Sandaa både vår og høst. En patrulje dro til NM på Jevnaker. Kretsen har avholdt patruljeførerkurs første halvår med tre helgesamlinger. Troppen har hatt 11 speidere på kurs, og i snitt tre ledere på alle samlingene. Kurset ble avsluttet i juni, ved at kursdeltagerne arrangerte en overnattingstur for patruljen sin. Dette ble en populær tur som oppkjøring til årets jubileumsleir i Rold Skov. Jubileumsleiren ble en suksess. Med 16 ledere og 32 speidere ble det en fin leir med noen tradisjonelle aktiviteter, mange med ny vri. Av nye aktiviteter på « Roldympiaden» nevner vi: ”Menneskepionering”,” drawsome”, ”ettbensfotball” og ”Wordfeud”. Den tradisjonelle indianerdagen er fra og med 2010 erstattet med en Asterix- og Obelixdag. Flere Roverlag fra 1. Fredrikstad kom også på besøk på de «Danske stepper» for å få litt leirfølelse og mimre om tidligere leirliv. Gallamiddagen ble en flott markering av jubileet, med taler fra både speidere og ledere. Det hele ble innledet med polonese, hvorpå speidertapas ble servert. Tapasen var laget av speiderne selv, delvis på bål! Årets ekstremtur gikk til Akerøya, og igjen fikk vi besøk av speidere fra 4th. Lymm. Vi er stolte av at vi får til så mange felles arrangementer med vår vennskapstropp i England. Andel rovere vokser år for år. Nytt av året er at en voksen leder skal veilede og hjelpe roveraspirantene til å avlegge roverprøven. Vi håper at dette vil gi en ekstra inspirasjon. [22]
12. september 2012 ble det holdt en jubileumsfest for medlemmer og innbudte gjester. Jubileumsåret inneholdt også andre markeringer.
|
- Utklipp og minner
Ravnepatruljen fra 1. Fredrikstad som kapret 3. plassen KBK 2012, foto: Jan Edvin Blomkvist.
1. Fredrikstads jubileumsskjerf, 2012, foto: Karl-Erik Onstad
1. Fredrikstad på egen jubileumsleir til Rold Skov, 2012
2013 - i dag
1992: Speideren nr. 3 1992 melder om 1. Fredrikstads deltakelse i Småspeideraksjonen 1992, fra artikkelsiden om Småspeideraksjonen resultater gruppevis 1992 NSF [24]
2013: Var en aktiv gruppe i Fredrikstad krets (NSF), september 2013. [25]
Speiderhus, -hytter og møtesteder
Gjennom årene har 1. Fredrikstad hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter, både gjennom tilknytningen til avdelingen/kretsen og egne ressurser:
- Møtelokaler
- Ynglingeforeningen, (KFUM), se link: [4]
- Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad
- Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr
- Hytter
- Utklipp og minner
Ynglingeforeningen, 1913 - 1930-tallet
Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr 1958 - i dag
Ledere
Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.
| Gruppeledere gjennom tidene | Årstall / periode | Referanse |
|---|---|---|
| Aage Rettvin | 1946–1985 | |
| Odd Ragnar Moe | 1985–1987 | |
| Anne Berit Aaberg Moe | 1988–1989 | |
| Odd Ragnar Moe | 1989–1991 | |
| Karl-Erik Onstad | 1991–1999 | |
| Knut-Morten Fredriksen | 1999–2012 | |
| Inger-Lise Evensen | 2012–? | |
| Guttorm Mathisen | ?–(2022) | |
| Nils Sanne | 2022–(d.d.) | |
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5] [26] | ||
| Troppsførere og -ledere 1910 - 1976 | Årstall / periode | Referanse |
|---|---|---|
| Alfhild Bjørneby | (1910)–(1914) | [27] |
| Henrik Strømholm | (1914)–1918 | |
| Finn Hov | 1918–1919 | [2] |
| Herman Sørsdal | 1919–1920 | |
| Finn Hov | 1920–1922 | |
| Einar Ørmen, Aage M. Torp og Willy Rydberg | 1922–1924 | [3] |
| Gustav Larsen | 1924–1931 | [5] |
| Knut Høydahl | 1931–1933 | [28] |
| Einar Simonsen | 1933–1934 | |
| Knut Høydahl | 1935 | |
| Hanspetter Roald | 1935–1937 | [29] |
| P.t. troppsassistenten | (1937) | [30] |
| Øivind Johansen | 1937–1946 | |
| Aage Rettvin | 1946–1968 | |
| Henrik Melsom | 1968–1976 | |
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6] [26] | ||
Oversikten er under utarbeidelse
| Troppsledere 1976 - i dag | Årstall / periode | Referanse |
|---|---|---|
| Olav Trevor Sørensen | 1976–1980 | |
| Odd Ragnar Moe | 1980–1983 | |
| Bjørn Hansen | 1983–1985 | |
| Harald Røsholdt | (1985) | |
| Odd Ragnar Moe | (1988)–1989 | |
| Erik Hov | 1989–1991 | |
| Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen | 1992–1993 | |
| Gunnar S. Larsen | 1994–1995 | |
| Jørgen Steingrim Johansen | 1996–1997 | |
| Karl-Erik Onstad | 1998 | |
| Marius Sekse | 1999 | |
| Jørgen Steingrim Johansen | 2000–2001 | |
| Guttorm Mathisen | 2002–2008 | |
| Beate Bertheau Johannessen | 2009–2015 | |
| Magnus Vøllo | 2015–2019 | |
| Hallvard Maurland Sjøstrand | 2019–2020 | |
| Nils Sanne | 2020–2022 | |
| Tora Magnusson | 2022–2024 | |
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [7] [26] | ||
Flokkarbeidet ble startet opp i 1962.
| Flokkledere gjennom tidene | Årstall / periode | Referanser |
|---|---|---|
| Svein Teistung | 1962 | |
| Kari Bjørland Enger | 1963–1964 | |
| Randi Edvardsen | 1964–1973 | (Flokken på CP-hjemmet) |
| Olav Trevor Sørensen, Odd Ragnar Moe, Ronny Pettersen og Erik Redigh Karlsen | 1970–1973 | |
| Svanhild Stavdahl | 1967–1976 | |
| Henrik Melsom | 1976–1984 | |
| Olav Trevor Sørensen | 1984–1986 | |
| Hilde Tangen Jordheim | 1986–våren 1989 | |
| Harald Røsholdt | høsten 1989–1995 | |
| Christian Arntzen | (1997) | |
| Harald Røsholdt | 2001–våren 2005 | |
| Monica Kristensen | høsten 2005 | |
| Harald Røsholdt | våren 2006 | |
| Monica Kristensen | høsten 2006–våren 2008 | |
| Magnus Vøllo og Ole Edvard Heksem | høsten 2008–våren 2009 | |
| Hans Jacob Sandberg og Sondre Økstad Gjeldnes og Harald Røsholdt | høsten 2009–våren 2010 | |
| Ole Edvard Heksem og Sondre Økstad Gjeldnes | høsten 2010–våren 2011 | |
| Nils Sanne | høsten 2011–? | |
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [8] [26] | ||
Sommerleirer og turer
Patruljeførerne Carl Morten Gjeldsnes og Harald Røsholdt, med lederne Aage Rettvin og Henrik Melsom deltok på 14th World Scout Jamboree, Lillehammer i 1975
Hederstegn og utmerkelser
- Gruppa har sin egen St. Georgsorden, med mottoet "sua cuique voluptas", noe som betyr omtrent "for sin egen fornøyelse". Denne ble innstiftet i 1958 og har fire grader: Stormester, Æresridder, Ridder og Væpner.
- Se også lister over mottakere av Sølvulven og Den hvite lilje, eller under personprofilene som er laget hittil.
Medlemstall
- 1918 – 25 medlemmer og 3 patruljer. [2]
- 1922 – 25 medlemmer og 5 patruljer. [3]
- 1928 – 21 medlemmer fordelt på 2 ledere, 2 førstegradsspeidere, 16 andregradsspeidere, 1 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [5]
- 1931 – 41 medlemmer fordelt på 2 ledere, 7 førstegradsspeidere, 27 andregradsspeidere, 1 tredjegradsspeider og 4 rovere. [28]
Utklipp og minner
1928: Årsmelding 1928, Norsk Speidergutt-Forbund viser 1. Fredrikstads tilhørighet i Østfold krets, fra artikkelsiden om Årsmelding 1928 [48] [49]
1932: Speideren nr. 3 1932 melder om 1. Fredrikstads oppstart av roverpatrulje i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [50]>
1937: 1. Fredrikstad er omtalt i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937 [52]
1963: Lederen nr. 1 1963 melder om 1. Fredrikstads oppstart av ulveflokker i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [53]
1987: 1. Fredrikstad er omtalt i "1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987", Henrik Melsom, 1. Fredrikstad, 1987. [21]
1. Fredrikstad ankommer i småspeiderleir på Tredalen, 1. juni 2018, foto av Sigmund Gunder Andersen
Ukens artikkel
Gruppa er presentert slik i ukens artikkel, uke 37, 2022 i Speiderhistorisk leksikon:
Uke 37, 2022
1. Fredrikstad så dagens lys i 12. september 1912 og feirer 110 år i disse dager.
De er Fredrikstads eldste speidergruppa og holder til på Speiderhuset i Fredrikstad. De har også en flott leirsted og speiderhytte, Sandaa i Vansjø. Vi gratulerer!
Kanskje du har noen bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [10]
Les mer om litt av historien i 1. Fredrikstad her
Vis · På forsiden fra 12. september 2022 til 18. september 2022
Litteratur
- Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
- 1. Fredrikstad Speidergruppe 50 år 1912 - 1962, Aage Rettvin, 1962 `
- 1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987, Henrik Melsom 1987 Les boken her:[11]
- Glimt fra Speiderhusets historie ved 50-års jubileet 8.11.2008,2008
Mer om
Norges speiderforbund 
Norsk Speidergutt-Forbund 
Rover- og rangerarbeidet 
Ulvungearbeidet 
Speiderhus, -hytter og -leirsteder
Eksterne lenker
- Gruppa har en egen hjemmeside
- Gruppa har en egen sangbok Sanger under liljen.
- Kom gjerne med innspill og rettelser, fotos og berettelser...
Referanser
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ 4,0 4,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ Speideren nr. 5 1929
- ↑ Så rik var min ungdom, Finn Hov, 1954.
- ↑ Leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
- ↑ Speideren nr. 5 1938.
- ↑ Lederen nr. 8 1947.
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
- ↑ Speideren, nr. 3 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Styrkeliste pr. 31. desember 1973, Fredrikstad krets, 1973
- ↑ Speideren, nr. 7 1958, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑
1. Fredrikstad 1912 - 1962, Aage Rettvin, 1. Fredrikstad, 1962.
- ↑ 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
- ↑ 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
- ↑ 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
- ↑ Speideren, nr. 4 1998, Norges speiderforbund.
- ↑ 21,0 21,1 1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987, Henrik Melsom, 1. Fredrikstad, 1987.
- ↑ 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
- ↑ 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
- ↑ Speideren nr. 3 1992
- ↑ Opplysninger fra www.speiding.no, september 2013
- ↑ 26,0 26,1 26,2 26,3 26,4 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap! - ↑ Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
- ↑ 28,0 28,1 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938, Speideren nr 5 1938
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Her skal det en historie fra forfatter Lykke-Seest om speiderlivet. 1. Fredrikstad Speidergruppe 50 år 1912 - 1962, Aage Rettvin, 1962
- ↑ Fredrikshalds Avis 12. juni 1919
- ↑ jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
- ↑ 3. Fredrikstad 70 år, 1982, Ragnar Axel Brun.
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ Speideren nr. 8 1933
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Voss 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
- ↑ Fredrikstad krets (NSF)s oversikt over deltagende tropper, 2013
- ↑ Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, 2018.
- ↑ Opplysninger fra artikkelsiden Landsleir Agenda 2021, Norges speiderforbund.
- ↑ Deltagende tropper var Fredrikstad MS, 1. Fredrikstad, 1. Isegran sjø, Rolvsøyspeiderne, Gressvik, Kjølberg, Fredrikstad FSK, Hvaler sjø og 1. Råde, (Follo krets), opplysninger fra Fredrikstad krets, juni 2021
- ↑ Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, januar 2019.
- ↑ Speideren nr. 5 1929, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Årsmelding 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren nr. 3 1932.
- ↑ Speideren, nr. 7 1934, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, Fredrikstad avdeling, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 1 1963, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "1. Fredrikstad"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
