1. Vardø

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
1. Vardø speidergruppe
NSF logo.jpg
Stiftet: 24. september 1922 [1]
Restartet 1947 [2][3]
Lagt ned: 1939 [4] og
Krets: Aust-Finnmark krets (NSF)
tidl. Finnmark krets (NSF)
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: Vardø
Fylke: Troms og Finnmark
Er en nedlagt speidergruppe, sist med i Aust-Finnmark krets (Norsk Speidergutt-Forbund).
Les mer om speidingen i Vardø kommune Vardø kommunevåpen.png

Område

Vardø.

Glimt fra historien

1922: 1. Vardø blir stiftet med Petter Sjøstedt jr. som troppsfører for 19 speidere melder Speideren nr 4 (april) i 1923. [5] Mest sannsynlig stiftet 24. september [1] men har også funnet 22. september [6] og 30. oktober [7]. Er fra starten en enkeltstående tropp uten kretstilknytning. [7]

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 69 var Petter Megrund gruppechef for 73 speidere fra 1. Hammerfest, 1. Kirkenes, 1. Vadsø, 1. Vardø og 2. Vardø. [8]

1928: Er med i Finnmark krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [1]

1930: Speideren nr. 6 1930 og Eilert Engebretsen forteller om speiderarbeidet i Finnmark:

NSGF-Speideren-1931-nr6-s1-forside 1.jpg
1930 Speideren 6 Om Finnmark krets.jpg

Fra Finnmark krets.

Jeg vil nu fortelle endel om speiderarbeidet i Finnmark eller rettere om en påsketur med besøk hos Finnmarktroppene. Onsdag før påske. Klokken var halv fem om morgenen. Været var surt og selv var jeg en del forfrossen da jeg travet utover til dampskibskaien. I Berlevåg gikk jeg i land for å opta guttene i 1ste Berlevåg tropp. Landstigningen foregikk på den måten at vi ved hjelp av vareseilet blev losset over i en motorbåt som førte oss inn på havnen. Ved kaien blev jeg mottatt av troppsassistenten. Om ettermiddagen holdt vi nesten på å fryse ihjel da vi skulde ta 3dje gradsprøvene i marken. Det stod en sur sno inn fra Nordishavet. Torsdag formiddag hadde vi en liten høitidelig løfteavleggelse og om aftenen en festlig tilstelning. Guttene gav et godt inntrykk og jeg fikk det inntrykk at stedets befolkning så med sympati og forventning på troppen og dens førere. Langfredag morgen gikk ferden videre. I Mehavn hadde jeg en liten samtale ombord med lederen og 2 av guttene der. Denne troppen har hatt en litt vanskelig tid, mon ser nu ut til å gå bra; den har 8 staute gutter nu, men der kan vel bli flere. Det er jo også et ærefullt verv å forsvare stillingen som verdens nordligste speidertropp. Herfra gikk turen videre til Honningsvåg på Magerøen, hvor der også er begynt et ivrig arbeide med å danne tropp. Vi samledes i sjømannsmisjonens fiskerhjem, hvor jeg fortalte guttene litt om speiderne og om turen til landsleiren. Midt på natten la vi til i Hammerfest, verdens nordligste by. Lørdag ettermiddag hadde vi et kort møte og etterpå følgende førerråd med diskusjon av program for St. Georgsdagen. Med beredvillighet påtok roverpatruljon sig arbeidet med å arrangere festen, og det andre gikk også glatt fra hånd. Det var også tale om å danne en Hammerfest avdeling for å få mere samarbeide og samtlige syntes å støtte tanken. 1ste påskedag var vi på hyttetur op gjennem *bjerkeskogen* til hytta "Kikkut". Det var den første speiderhytte i landet, og det er en kjekk liten hytte. Om ettermiddagen gikk turen til Kirkenes. Dere har kanskje hørt på skolen at der finnes litt gull i elvesandet i Tanaelven, men vet dere at der reiser folk opover for å grave? Jeg hadde følge med 5 stykker som skulde opover elven til ca. 12 mil ovenfor Karasjokk. Selvfølgelig var de Sundmøringer. Hvem andre er energiske nok til den slags! Og bare unge guttene! De diskuterte ivrig om de skulde kjøre med ren eller gå på ski opover. I Honningsvåg gikk de i land for å ta båt inn til Laksefjord, hvorfra transporten skulde gå videre opover. I Kirkenes blev jeg vel mottatt av førerne der. Det var 2nen og 3dje påskedag, så diskusjonen gikk livlig om programmet St. Georgsdag. I Vadsø likeså. Der skulde man lage sjokoladefest på skolens sangværelse og innby presten og ungdomssekretæren. Jeg håper de hadde det moro. I Kirkenes skulde de ha lysbilleder og foredrag om Nordmarken, og i Berlevåg håpet de at presten kunde være tilstede på deres første St. Georgsfest. I Hammerfest satte de sitt håp til en flott parade og til rovernes overtalelsesevner. De skulde nemlig forsøke å få låne losjelokalet til festen, men det var møtekveld for losjen, så der måtte altså overtalelse til. Jeg håper disse arrangementer lykkedes. I Vardø begynte vi en kombinert gutta- og pikefest kl. 5 Vi hadde håpet. på radiooverføring av *Speidertimen•, men der var for mange forstyrrelser. Vi opførte "Middagspølsene" fra siste "Speideren" og sang endel sanger og leste op en avis. "De Blå" sang også, dessuten hadde de nogen morsomme små optrin. Et tablå "Det norske flagg fra gamle tider til nu" var meget virkningsfullt. Klokken halv ni var det speidergudstjeneste i kirken ved sognepresten. Nu har jeg fått innmeldelse fra Elvebakken tropp i Alta også og sognepresten i Tana arbeider med en tropp der inne så det blir efter hvert nokså mange speidere her i Finnmark også.

Med speiderhilsen, Eilert Engebretsen. [9]

1934: Roverpatrulje er startet opp merlder Speideren nr. 9. [10][11]

1939: 1. Vardø blir lagt ned. [4]

1947: 1. Vardø er startet opp med en tropp melder Lederen nr. 7 i 1947. Regner med at det er oppstart av gruppen igjen.[12][3]

1951: 1. Vardø er med i Aust-Finnmark krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [13]

? : Blir lagt ned, usikkert når.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Petter Sjøstedt jr., kontorist 1922 – ? Første troppsfører. [14][7]
Karl D. Ingebriktsen, lærer 1928 – ? [15][1]
Eilert Engebretsen (1935) – (1936) [16]
Karl Ingebretsen (1937) – ? [17]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]
Gruppeledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Harald Nilssen (1951) – ? [18]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Pinse- og sommerleirer

Årstall Pinse- og sommerleirer Sted / kommune Antall deltakere Referanser
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma 27 deltaker [8]
1932 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Mandal, Lindesnes 5 deltakere [19]
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Mandal, Lindesnes 10 deltakere [20]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Medlemstall

  • 1922: 19 medlemmer og 2 patruljer. [7]
  • 1928: 30 medlemmer fordelt på 3 ledere, 13 andregrads speidere og 14 tredjegrads speidere. [1]
  • 1935 - Troppen hadde 3 ledere, 15stk 2.grads speidere, 14stk 3.grads speidere og 8 rovere, totalt 40 medlemmer. [21]
  • 1937 - Troppen hadde 3 ledere, 14stk 2.grads speidere, ingen rovere eller ulvunger, totalt 17 medlemmer. [22]

Utklipp og minner

Om Troms og Finnmark

Les mer om speidingen i Troms og Finnmark fylke. Troms og Finnmark fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund i Finnmark

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund i Finnmark NSF logo.jpg

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Referanser