14th World Scout Jamboree

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
14th World Scout Jamboree
"Five Fingers, One Hand"
Om leiren
1975 jamboree i farger2.jpg
Sted: Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer
Land: Flagg Norge.png Norge
Deltagertall: 17.259
Dato 29. juli7. august 1975
Den norske kontingenten
Antall nordmenn: 600
Kontingentleder: Harald Aarbogh
Verdensjamboreen på Lillehammer i 1975 hadde mottoet "Five fingers - one hand" for de over 17000 deltagerne. Fotoet er fra www.slettebo.no [1]
Fra åpningsseremonien, [8].
Leirdeltagere, fra Speiderboka, 1976.
Leirområdet
Postkort med leirens poststempel.
Åtte utgaver av leiravisen "Five Fingers - One Hand" kom ut under leiren og ble delt ut hver kveld til alle deltakerne.
1975: Ghana laget en frimerkeserie fra leiren. Fra [9] [1]

Om jamboreen

Flagg Danmark.png Flagg Finland.png Flagg Island.png Flagg Norge.png Flagg Sverige.png

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleirenLillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert den 25. verdenskonferanse i Danmark, Lundtoft, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land. [2]

SitatFive fingers - one handSitat
1975 jamboree i farger2.jpg
Mottoet for Nordjamb,
laget av Tore Gulli, 1. Blommenholm,
se flere speidersitater her

Sted

Leirplassen var i "krysset" mellom elvene Gausa og Lågen. [2]

Jørstadmoen, Lillehammer.

Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag

Tirsdag 29. juli

Været: - gj.snitt 18 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet:

Onsdag 30. juli

Været: - gj.snitt 18,5 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Reising av leir og troppsområdet. Åpningseremoni.

Torsdag 31. juli

Været: - gj.snitt 16,8 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Fredag 1. august

Været: - gj.snitt 15,0 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Lørdag 2. august

Været: - gj.snitt 17,9 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Religiøs seremoni, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Søndag 3. august

Været: - gj.snitt 18,8 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Mandag 4. august

Været: - gj.snitt 19,8 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Tirsdag 5. august

Været: - gj.snitt 21,1 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.

Onsdag 6. august

Været: - gj.snitt 20,7 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene. Avslutningsseremoni.

Torsdag 7. august

Været: - gj.snitt 22,5 grader, 0 nedbør [3]

Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:

Hovedtema/-aktivitet:

Litt om programmet

Ukeprogrammet bestod av haik, to ekskursjoner og et titalls leiraktiviteter. I tillegg var det leirbål i troppene og i underleirene.

En av de nye speidermessige aktivitene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen nord for Lillehammer. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget. Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg i den norske fjellheimen. Haiken ble særdeles vellykket, og ga et godt patruljesamhold. Haikepatruljene møtte hverandre også igjen under avslutningsseremonien. [2]

Programmet ellers på leiren var ganske standard nordisk leirprogram, med blant annet vannaktivteter, Cap Handi, Handicraft, Natur og miljø, samt "Nordisk kultur og demokrati". [2]

Det enkle og speidermessige ble en suksess hos deltagerne, og fikk mye god speiderpresse internasjonalt etterpå. Blant annet hadde Tyskland foreslått for verdenskonferansen i 1975 at jamboreene skulle opphøre fordi de ikke var i samsvar med den rette speiderånd. Men de trakk forslaget etter Lillehammer, fordi leiren viste at det gikk an å lage "en jamboree som var speidermessig". [2]

Dagsorden

Kl.08.00 Revelje
Kl.08.00 Morgenstell - Frokost - Inspeksjon
Kl.09.30 Flaggheis
Kl.10.00 Formiddagsøkt
Kl.13.00 Lunsj og hvile
Kl.15.00 Ettermiddagsøkt
Kl.18.00 Middag eller aftens
Kl.20.00 Flaggfiring og kveldsøkt / leirbål
Kl.23.00 Rosignal, alle på sitt troppsområde
Kl.23.30 Ro

Deltagere og tropper - internasjonalt

Til sammen var det 17.259 deltagere på leiren, 15 118 speidere og ledere, og resten i stab og roverleir. 92 land var representert. Leirplassen lå på Jørstadmoen nord for Lillehammer sentrum.

Underleirer

Det var delt inn i 10 underleirer. Det hele organisert slik at de ulike nordiske forbund hadde stabsansvar i de ulike underleiren. Norges to underleire het Dovre og Nordkapp. [2]

Nr. Underleirer Underleirsjef Deltagerland
1 Siljan Barbados, Belgia, Canada, Danmark, Elfenbenskysten, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Kuwait, Luxembourg,
Malaysia, Mexico, Nederland, Norge, Pakistan, Storbritannia, Sverige, Sveits, Taiwan, Tunisia, Vest-Tyskland, USA, Zambia, Østerrike
2 Teno Australia, Belgia, Canada, Danmark, Ecuador, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Kamerun, Mexico, Nederland, Norge,
Spania, Storbritannia, Sudan, Sverige, Sveits, Vest-Tyskland, USA, Venezuela, Østerrike
3 Nordkapp Fredrik Schjander Australia, Bahamas, Belgia, Canada, Danmark, Filippinene, Finland, Frankrike, India, Irland, Island, Italia, Libya, Luxembourg,
Norge, Panama, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Tyrkia, Vest-Tyskland, Uganda, USA, Østerrike
4 Trelleborg Belgia, Brasil, Canada, Dahomey, Danmark, Filippinene, Finland, Frankrike, Guatemala, Island, Italia, Liberia, Luxembourg,
Malaysia, Nederland, Nicaragua, Norge, Saudi-Arabia, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Vest-Tyskland, USA, Østerrike
5 Hekla Belgia, Brasil, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Jamaica, Libya, Nederland, Norge, Rwanda,
Singapore, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Swaziland, Sør-Afrika, Thailand, Vest-Tyskland, USA, Venezuela, Østerrike
6 Skåne Belgia, Brasil, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Japan, Luxembourg, Mexico, Nederland, Norge,
Senegal, Storbritannia, Syria, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Tanzania, Vest-Tyskland, USA, Østerrike
7 Jurmo Aarno Stauffer Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Gabon, Ghana, Iran, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Luxembourg,
Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Trinidad og Tobago, Vest-Tyskland, USA, Østerrike og Øvre Volta
8 Dovre Egil Reier Algerie, Argentina, Armenia, Belgia, Canada, Danmark, Egypt, Finland, Frankrike, Iran, Irland, Italia, Japan, Kypros, Luxembourg,
Nederland, New Zealand, Norge, Peru, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Vest-Tyskland, USA, Østerrike
9 Sarek Belgia, Canada, Costa Rica, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Iran, Irak, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Mexico,
Nigeria, Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Vest-Tyskland, USA, Østerrike
10 Lillebelt Bahrain, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Danmark, Etiopia, Finland, Frankrike, Indonesia, Italia, Kenya, Libanon, Luxembourg,
Monaco, Norge, Portugal, Qatar, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Vest-Tyskland, USA, Østerrike
(stab) Senior Scout Camp
(stab) National Headquarter Kjell Melhus Tsjad, Ghana, Madagaskar, Malta, Sri Lanka, Surinam

Leirskjerfene ble laget i 13 utgaver. Design var laget av Einar Lautin og var make på alle skjerfene men med forskjellig farge. [4] Noen land, bl.a. USA hadde også egne leirskjerf for sin kontingent / sine tropper.

Deltagende nasjoner

Hånd stopp.jpg Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1975, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst.

Deltakere og tropper - Norge

Flagg Norge.png

Speidertroppene rundt om i landet var tilskrevet om hvor mange deltakere de kunne sende på leir. Interessen for deltakelse var stor, og mange tropper arrangerte konkurranser for å finne den eller de speiderne som fikk være med til Lillehammer. [2]

Troppene

Det var 15 norske tropper, med 40 stk. i hver, 36 speidere og 4 ledere.

Lederen nr. 7 og 8, 1974 kunne melde om uttatte troppsledere: [6]

Kontingentledelsen

I kontingentledelsen:

Besøkende

I tillegg til HM Kong Olav V, HKH Kronprins Harald, var også den svenske kongen Carl XVI Gustav og kronprinsen av Marokko tilstede under leirdagene. [2]

Norges statsminister, Trygve Bratteli, var også på besøk under leirdagene.

De 350 deltakerne på Korpsleir Nordtangen, 1975 (Blå Kors speidere) , besøkte jamboreen. [7]

Tema og særpreg

Five fingers - one hand

Mottoet fra leiren var det Tore Gulli fra 1. Blommenholm som fant på. "Five fingers - One hand" hadde flere symbolske betydninger: - hver for seg små og svake, sammen en effektiv og dyktig enhet. Speidere fra fem verdensdeler møttes - fem land var vertskap. Et av de mest kjente bildene fra jamboreen er nok også fra åpningssermonien, da alle deltagerne laget nettopp en hånd med fem fingre. [2]

De norske deltakerne skulle ha med en en grønn Trysillue og en brun busserull som norsk særpreg. i tillegg skulle troppene på leirområdet ha patruljenavn etter lokalt særpreg, med en felles norsk profil på inngangsportal. Se bilde av Arne Julseth i den norske kontigentledelsen, som har Trysillue og busserull. [6]

Pris

De norske deltakerne skulle hver betale 625,- kroner, omtrentlig 3.660,- kroner i 2020-verdi. Det ble oppfordret til å avhjelpe deltakerkontigenten lokalt. [6] [10]

Leiravis

Åtte utgaver av leiravisen "Five Fingers - One Hand" kom ut under leiren og ble delt ut hver kveld til alle deltakerne.

Leirsang

Home Hospitality

Det var lagt opp til at utenlandske tropper skulle bo privat sammen med nordiske speidere før eller etter leiren. Formålet var at flere enn deltagerne på leiren skulle knytte kontakter med speidere fra andre land. Troppene lokalt organiserte dette. [2]

Flagg Tyskland.png 40 vesttyske speidere var i Sandefjord.

IBM styrte dataen

For den teknisk interesserte kan Speiderhistorisk skrift nr. 3 også fortelle at IBM stilte med "det nødvendige utstyret". Dette var en System/3-maskin som styrte registrering, transportoversikter, regnskapsmessige oversikter, sammensetting av haikepatruljer, utstedelse av ID-kort og diplomer mm. Maskinen var hullkortbasert, og kan virke ganske antikvarisk i dagens laptop-med excel-og alt-verden. Speiderhistorisk skrift forteller også at "IBM stilte også nødvendige folk til service på anlegget". Les mer om system/3 hos IBM, og på Wikipedia. Norsk Speidergutt-Forbund testet ut i mindre målestokk edb for første gang på Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]

Minner og omtaler fra leiren

Stein Løvold skrev artikkelen "12 500 gutter til fjells - «Hiken», verdensspeiderleirens største opplevelse", om haiken under 14. verdensjamboreen, Lillehammer. Artikkelen var skrevet for "Fjell og Vidde", 1976, gjengitt med tillatelse fra Den Norske Turistforening. [9]

"Fjell og Vidde", 1976, gjengitt med tillatelse fra Den Norske Turistforening
I den første uken av august 1975 ble den 14. verdensjamboreé for speidere avviklet på Jørstadmoen. 17 000 gutter fra over 100 nasjoner deltok. Jamboreé er et velkjent speiderord. Det er hentet fra indianersproget og betyr «en stor, glad fest». De fem nordiske land gikk sammen om å arrangere denne storleiren under mottoet: «Five fingers one hand». Mottoet gjaldt vel så meget de fem verdensdeler som de 5 nordiske land. En rekke arrangementer tok sikte på å realisere Verdensbrorskapsidéen. Viktigst var kanskje «hiken» der gutter fra forskjellige nasjoner skulle gjennomføre en fjelltur med overnatting.
«Hike» er en leiraktivitet som er like gammel som speiderbevegelsen selv. Likevel er det første gang en Verdensjamboreé har hatt denne aktivitet på programmet. På hike skal patruljene legge ut på en 24-timers tur i ukjent terreng, tilbringe natten under åpen himmel uten telt og med et minimum av utstyr. Spesielle oppgaver løses underveis.
Hensikten med hike generelt er å trene speidere til å klare seg under enkle forhold. Nordjamb-hiken spesielt hadde også som målsetning å utvikle internasjonal forståelse og personlig vennskap: Med dette for øyet ble patruljene satt sammen av gutter fra forskjellige nasjoner; 8 i hver patrulje. I de aller fleste tilfellene hadde minst 7 av guttene forskjellig nasjonalitet. Om ikke alle kunne snakke sammen, så ble det en viss kontakt allikevel. En 14-årig greker hadde som flere andre problemer med de to offisielle leirsprog, engelsk og fransk. For resten av patruljen var hans tale fullstendig gresk! Men som den danske patruljeføreren hans sa efter hiken: «Jeg tror han har hatt en fin tur, for han ga fra seg godillåter hele tiden!»
Guttene kunne selv velge mellom ruter av forskjellig vanskelighetsgrad. Tilbudene var delt i fire kategorier, fra lette ruter under 12 km til 3 mills turer utenom allfarvei. Det var overraskende nok størst efterspørsel efter de vanskeligste rutene. De fleste var da også dyktig slitne efter varme dager i blautmyr og kjerr i Gausdal vestfjell. Mest slukøret var kanskje Formosa-kineseren som Aftenpostens utsendte møtte ved nedstigningen til Flaksjølia. Han strakk ut hånden for å hilse, sukket: «My very tired», og vaklet videre, glassaktig i blikket og uten og snu seg. Usedvanlig til fots var derimot en gutt fra California som tråkket på et vepsebol. Lett og luftig som en ballerina danset han oppover fjellsiden med en sverm av illsinte stupbombere hengende efter seg. De fikk inn noen treffere før han fikk ristet dem av seg. Fra sekken halte han opp et eller annet som han påsto var effektivt mot ormebitt, smurte det på og ruslet videre.
Takket være EDB klarte arrangørene på en natt å stokke de vel 12 000 efter nasjon og rutevalg. Kvelden før hiken møttes så de åtte guttene i patruljen for å bli kjent og for å snakke om utstyret. Ansvaret for denne sammenkomsten var overlatt til hikepatruljelederen, som var en nordisk speider mellom 14—18 år.
Utenlandske ledere var på forhånd skeptiske til hike i norske fjell, spesielt da de fikk høre at voksne ledere ikke skulle delta sammen med guttene. Strengere krav enn hva som er vanlig ved norske leire ble derfor stilt til sikkerhet og samband. På verdenskonferansen på Filippinene i 1971 ble den norske representanten spurt om det kunne bli tyfon i Norge. Svaret var: «Nei, men det kan bli snevær!»
Samtlige av de 650 norske leirdeltagere måtte være patruljeførere på hiken. Det sier seg selv at ikke alle disse var like dyktige ledere. Mange av de utenlandske speidere var efterpå glade for dette, fordi hiken da nettopp ble en praktisk gruppeoppgave der alle hadde ansvar og der vanskeligheter måtte løses i fellesskap.
Fra enkelte hold ble det for leiren rettet kritikk mot et slikt gigantarrangement som denne hiken. Stikkord som økologi og naturvern ble trukket inn. Det har ikke kommet noen slik kritikk efter hiken. Dette har sin forklaring i at kritikerne ikke kjente opplegget godt nok på forhånd. En del av målsetningen med hiken var å vise utlendingene hva nordiske speidere forstår med hike: Klare seg selv og oppleve naturen. For å unngå køgåing måtte patruljene spres mest mulig. Hikeområdet dekket 4000 km * fordelt på 12 fjellområder i Gudbrandsdalen, Gausdal og Espedalen; fra Nevelfjell i syd til Ramstindan i nord, fra Imsdalen i Øst til LangSuen i Vest. Kinnkjølen, Synnfjell, Ormtjernkampen — Djuptjernkampen. Skeikampen, Gausdal Vestfjell, Ongsjøfjell og Espedalsfjellene, — tillsammen 235 forskjellige ruter som hver maksimalt ble gått av 3 patruljer i hver hikeomgang.
Patruljene ble kjørt ut med buss, og «Strødd» ut på forskjellige steder langs fjellveiene. 200 busser gikk i skytteltrafikk, og sjåførene gjorde en fremragende innsats. For mange av speiderne Var bussturen en stor opplevelse i seg selv, spesielt Veien opp til Revsjø og Liomseter. Som regel ble bare en patrulje satt av på hvert sted. Guttene hadde med seg kart og kompass og en beskrivelse av ruten. Ellers var de overlatt til seg selv og de norske høyfjell. Minst et sted før de skulle overnatte sjekket patruljen av på et kontrollpunkt. Her var det foruten førstehjelpskyndige speiderledere også radiosamband med leiren. En slik internasjonal hike hadde ikke vært mulig uten hjelp fra Hærens Sambandsskole på Jørstadmoen. Skolen hadde plassert over 56 sambandsstasjoner ute i terrenget. Hikeledelsen i leiren hadde således en nitid kontroll over utviklingen.
Lokale hjelpekorpsfolk var stasjonert i Gudbrandsdalen og Espedalen. De behandlet lettere skader og tok seg av transport av skadete. 57 tilfeller ble registrert. En skadefrekvens på ca. 1/2 % var under det leiren hadde daglig. Det dreide seg i Vesentlig grad om ledd-skader og maveonde. Ingen alvorlige uhell inntraff, selvom enkelte radiomeldinger i første omgang kunne virke skremmende: Sent på kvelden ble det meldt om en filipiner med brukket kne. RedningSpatruljen tok seg frem natterstid i ulendt terreng mellom Liomseter og Grytlia. «Bruddet» viste seg å være en filipens ! Kontroll posten ved Flaksjøen fikk melding om en araber som «lå og døde» på toppen av Dynjefjell. Da førstehjelpsfolkene nådde frem en kort stund efter, lå gutten og SOV, — litt sliten, men ellers bra!
Varmen og det fine været gjorde nok sitt til at mange ble så slitne. På den annen side var arrangørene aldri engstelige for patruljer som kom sent frem. Utstyret var jevnt over meget bra. Fes og lakksko og soveposen rundt halsen var det mest eksentriske som ble observert. Som ansvarlig for hiken var jeg en tur uti terrenget med pressen. Midt inne på vidda møtte vi en neger fra Kenya, sort som Afrikas tropenatt. På spørsmål om å få se soveposen hans, dro han smilende opp en lakenpose ! Vi spurte om det ikke hadde vært en mager beskyttelse mot nattens 4° C. Vår sorte venn ristet smilende på hodet, og forsikret oss om at det ikke var noe å snakke om mot de afrikanske høysletter natterstid! Gutter som var kommet vekk fra patruljen var det hikekomitéen fryktet mest. Det ble registrert enkelte slike akterutseilinger, men takket være radiosambandet ble disse situasjoner klarert relativt raskt. Mest graverende var en «tøff» amerikaner som syntes tempoet opp til Ongsjøfjellet ble for sakte. Han brøt alle sikkerhetsregler og la ivei alene innover mot Leppeskaret, der han heldigvis ble fanget opp av en annen patrulje. Det er i slike situasjoner at uhell lett kan skje.
Hvis patruljen ville, kunne den underveis løse en eller flere oppgaver. Mest populært var besøk på en seter i drift. Over 70 % av patruljene kom innom en slik seter. Det var nok flere enn budeia på Bølister som lurte på om det var internasjonalt lemenår! Budeia på Toftseter nord av Ormtjernskampen, var en god representant for standen. Hun svinset rundt og forklarte og pekte så selv asiater måtte få et inntrykk av hva godt gammeldags norsk seterstell innebar.
De fleste rutene passerte et trigonometrisk punkt. Her var det enkel triangulering og vardebygging. Naturvern er en aktivitet internasjonal speiding er svært opptatt av. Oppgaven her var å registrere spor efter mennesker i fjellet. De fleste utlendingene var imponert over relativt urørt natur, og spesielt fremhevet mange det fantastiske ved å kunne drikke friskt, klart fjellvann.
Som basis for naturstudier hadde Det Beste trykket en farvefolder spesielt for hiken. Hermed kunne de som var spesielt interessert i planter eller dyr få bakgrunnsmateriale.
Ved siden av de generelle oppgavene var det også oppgaver som knyttet seg til lokale fenomen som nikkelgruvene i Espedalen, vegetasjonen i Ormtjernkampen nasjonalpark, rensdyrgraver og geologiske forhold, spesielt spor fra siste istid. At Jesus skulle komme til Helvete var nok en overraskelse for mange, — det får så være at Helvete ligger i Espedalen og at Jesus Maria kom fra Venezuela.
Patruljene løste også oppgaver som ikke var planlagt: Ved Breidtjønnbu ble en eldre fotturist med hjertefeil hjulpet, og i Espedalsfjellene ble en ku reddet fra å drukne i en myr. Lensmann og dyrlege ble varslet over radio. En gammel speiderregel sier at du bare skal efterlate to ting efter en leir.
Det første er: Ingenting.
Det andre er: En takk til eieren.
Vi håper at det er minst mulig spor igjen i fjellet efter de 12 000. Tilslutt en takk til alle dere fjellfolk, fastboende eller ferierende, som var med på å gi gutter fra hele verden en opplevelse de sent vil glemme. «Er det lenge til neste fjelltur i Norge?» var den stående replikk efter hjemkomsten.
Stein Løvold

Organisering

Flagg Danmark.png Flagg Finland.png Flagg Island.png Flagg Norge.png Flagg Sverige.png

Jamboreen og verdenskonferansen ble arrangert av de nordiske land, noe som gjenspeilet seg i de ulike arrangørkomitéene. Således ble oppgaven som "leirsjef" rullert på av alle medlemmene av leirkomitéen. [12] Listen er under arbeid.

Komitéene

Hovedkomité
Leirkomité


Finanskomiteen Home Hospitality komiteen Public Relation komiteen Verdenskonferanse komiteen
Andre verv
(områdesjefer)
Program-
aktiviteter
Den sentrale
intendanturkomitéen

Jamboreens bakgrunn og planlegging

Protest mot giganteri

Jamboreene var frem mot 60-tallet blitt forholdsvis store arrangementer, mye show og lite preg av å være speiderarrangementer. Derfor drøftet de nordiske landene på WOSMs 20. verdenskonferanse i 1965 muligheten for å arrangere en jamboree i Norden. Dette var første (og til nå eneste) gang at jamboreen var et samarbeid mellom flere ulike nasjoner. I 1971 besluttet WOSMs 23. verdenskonferanse i Tokyo at den 14. verdensjamboreen i 1975 skulle være på Lillehammer. [2]

Flagg Danmark.png Flagg Finland.png Flagg Island.png Flagg Norge.png Flagg Sverige.png

Arbeidsleiren, Jørstadmoen 21. juli - 4. august 1974

Leirledelsen: Erik Rasmussen - Hosle, Tore Vea - Oslo. Stedlig representant: Petter Pettersen - Lillehammer.

Flagg Danmark.png Danmark - 17 deltakere

Flagg Finland.png Finland - 35 deltakere

Flagg Island.png Island - 14 deltakere

Flagg Norge.png Norge - 33 deltakere

Flagg Sverige.png Sverige - 25 deltakere

Leirområdet var dyrket mark. Slåtten var unnagjort før arbeidsleiren startet. Noen av oppgavene var å grave vannledninger, forberede latrineområder samt klargjøre rajer. Totalt ble hele 981 dagsverk nedlagt!

Minneprodukter fra leiren

Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Har du originale og dokumenterte leireffekter fra denne verdensomspennende leiren, kan du sikkert få en god slump penger, men bedre samvittighet ved å gi disse med en historie, til en av Norges speidersamlinger. Og er du samler selv, husk at det er mye kopiert der ute. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[11]] På forhånd takk!

Frimerker og filateli

14 land utga frimerker i tilknytning til 14th World Scout Jamboree 29. juli - 7. august 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund) . I flere land var det dessuten i bruk poststempler og frankeringsavtrykk i forbindelse med leiren og konferansen. På leiren ble det brukt spesielle poststempler. Se også artikkelsiden Norske speiderfrimerker og en oversikt her over alle lands markeringer her fra Hallvard Slettebøs filateli- og postkortsamling: [12] [1]

Frimerkebanken hadde stand under leiren.

Hånd stopp.jpg Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1975, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst.

Litteratur

I forbindelse med jamboreen ga ut WOSMs verdenskontor 3 hefter:

Det ble utgitt hefter på flere språk i forbindelse med leiren. Også i etterkant har vi litteratur om leiren.

Utklipp og minner

Mer om

WOSMlogo.jpg Verdensforbundet WOSM Verdensborger-KM-Vandrer-fra 2015.jpg Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge Fjellvandrer-KFUK-Merkeboka 1994-Stifinner og vandrer 1.jpg Speidingens minnesmerker

Eksterne linker

Referanser