1945 NMUs første stammelederleir
Sommeren 1945 inviterte NMU til en såkalt stammelederleir. Her samlet man litt eldre fakkelgutter til leir for å trene på praktiske ferdigheter, leirliv og styrke fellesskapet.
Innhold
Forhåndsomtale
Gjennom "Vi juniorer"[1] markedsfører NMU sin "Leir for stammeledere":
"Leir for stammeledere
Fra mandag den 6. august til lørdag den 11. august arrangeres et kursus for stammeledere. Kurset arrangeres som teltleir et eller annet sted i Larviks omegn. Deltagerantallet begrenses til ca. 30 deltakere, prisen blir ca. 15 kroner. Fakkeltropper som ønsker å sende gutter til leiren kan snarest og innen 5. juli sende anmeldelse på en gutt for hver 10. gutt som troppen består av. Anmeldelse skjer samlet gjennom troppslederen. Blir det anmeldt for stort antall forbeholder arrangørene seg rett til å foreta en regulering. De gutter som skal delta må enten allerede være stammeledere eller slike som i nær framtid tenkes benyttet til stammeledere. De bør helst ha 2. grad og være 13 år. Oppgi ved anmeldelsen guttens navn, adresse, alder, grad og rang. Nærmere opplysninger om leiren sendes direkte til guttene når innmeldelsene er mottatt.
Leiren arrangeres av Betlehem, Oslo, Drammen og Larvik, men alle guttetropper innbys til å anmelde deltakere. Anmeldelse sendes til Einar Islam, Larvik.
Husk innen 5. juli."
"Sommerens gleder"
NMUs blad "Vi juniorer" gir fyldig omtale av stammelederleiren[2]:
(Fra Einar Islanns album, men også trykket i "Vi juniorer" 2/1945. I bladet merket "Noen av dem som var med.")
"Den første stammelederleir"
"Det var sannelig med stor spenning jeg imøteså vår første stammelederleir, ville det komme noen, og i tilfelle hvor mange. Vi kunne bli så mange som 30.
Tilsammen var vi 25 stykker. Det var en flokk staute karer som var kommet. Det lovet for en bra leir. Denne S.leir, — som den populært ble kalt, — var av en helt urnen karakter enn de øvrige leire vi har hatt. I denne skulle vi ha det på ekte leirmaner. Vi skulle ligge i telt, lage maten sjøl, og inrette oss som best vi kunne. Noe av det skulle jo gutta ha lært teoretisk, men ville de nå klare seg når de virkelig skulle i ilden.
Ja det skal være vist. Maten har sannelig ikke smakt så godt under hele krigen som den gjorde her. Og slike prektige kjøkken som gutta hadde laget. De konkurerer med et hvilket som helst i moderne leiegårder. Alt var ordnet praktisk, alt hadde sin plass. For gafler, kniver og skjer var det laget sinrige stativ, her var det tallerken-hyller osv.
Leiren kan ikke beskrives, den må sees.
Leiren var inndelt i fire avdelinger. Først var det staben som lå litt fra de andre, — gutta skulle jo klare seg selv. Så var det de tre stammer, og for anledningen hadde de tatt følgende navn: Fakkelgutta fra Larvik: Benjamin, — fra Drammen: Daniel, — og gutta fra Oslo og Mjøndalen: Ruben. Mellom disse var det en knivskrap konkuranse om hvilken stamme som skulde bli den beste. Bedømmelsen var meget vanskelig. Ruben og Benjamin gikk av med seiren en dag hver, mens Daniel seiret to dager og således ble leirens beste stamme, men det var bare et hår om å gjøre.
Stabens medlemmer ble hver dag innvitert til middag hos de forskjellige stammer, men frokost og aftens inntok de i selve hovedkvarteret. Det var jo litt av hvert som skulle drøftes.
Stabens medlemmer besto av fakkellederne fra Larvik: Einar Islann, fra Drammen: Hilmar Berthelsen, fra Oslo: Amund Riise og Edgar Sæther og fra Mjøndalen: Ivar Karlsen, samt fakkelsekr. Hans-Jacob Frøen.
Leirsjefen var Einar Islann som hadde hatt med arrangementet å gjøre. Han fortjener all honør for godt utført arbeid.
Vi var veldig heldige med været, hadde bare noen regnskurer, første dag og litt om natten,heldigvis vil jeg si. Vår leir skal være slik innrettet at vi også kan klare oss i regn. Denne prøve bestod leiren.
Ellers gikk dagene; med øvelser og instruksjoner både på land og i vann. Vi hadde en ideell badeplass. Lek fikk vi også tid til. Tiden ble godt utnyttet. Stille time hoppet vi ganske enkelt over. En dag hadde vi orientering. Det var en rik opplevelse for oss alle sammen.
Hva vi ellers lærte? Ja det skal de stammeledere som var med vise nå når de begynner arbeidet til høsten igjen.
Leiren var lagt an med tanke på å dyktiggjøre gutta og la dem få praktiske øvelser i leirliv og de forskjellige grader.
Her fikk de lage bårer og spjelke bein, her lærte de å frigjøre seg fra en som holder på å drukne, men nettopp for å kunne føre ham til land. Her fikk vi legge bandasjer, — hver eneste en. Her fikk vi lære å finne fram i Rutebok for Norge. Vi fikk videre kjennskap til stammen, hvordan den bør være og hvordan st.lederen bør være osv. osv.
Noen vil kanskje tenke at dette kunne da ikke være noen hyggelig leir, men da tar du skammelig feil. Ingen som var på denne leiren angret at de ble med. Jeg vet ikke om noen i hvert fall. Men derimot vet jeg at de fleste likte seg bedre på denne enn på noen annen leir.
Har du lyst til å være med på en slik leir, kan du skrive til bladet vårt og fortelle det.
Du er velkommen med på neste S.-leir."
"Vi intervjuer FAKKELGUTTER og LEDERE."
"Fra Fakkelpostens utsendte medarbeider til S.-leiren ved Larvik.
Den første vi treffer på er en fakkelgutt fra Mjøndalen, Walther Amundsen. Vi spør ham hvor mange leire han har vært med på.
- Jeg har vært med på en fakkelleir, en juniorleir og så denne S.-leiren.
- Hvilke av disse tre leire synes du best om?
- Denne S.-leiren.
- Hvorfor foretrekker du denne?
- Fordi vi har lært så meget nytt og interessant, vi har lært å bli mere selvstendige, tenk bare på matstellet f. eks.
Vi går så bort til en annen del av leiren hvor gutta fra Larvik holder til. Der treffer vi Asbjørn Andersen ute i «kjøkkenet». Han rydder opp etter siste matstell. Han har vært med i fakkelarbeidet gjennom flere år og har vært på en rekke leire, både fakkel- og juniorleire samt flere turer. Vi spør ham om det er en av alle disse som han synes er bedre enn de andre.
- Det er sannelig ikke godt å svare på sån med en gang. La meg se, — den siste pinseleiren var fin. Penne S.-leiren er også veldig fin. Jeg tror jeg må bli stående ved disse to.
— Er det noe bestemt du ville framheve?
— Nei, jeg kan ikke framheve noe spesielt. Det er alt sammen, det er hele leiren i seg selv som jeg foretrekker.
Borte hos Drammenskare treffer vi Narve Haug. Det er vist en ivrig kar. Det er blitt meg fortalt at han har ca. en mils vei til møtene. Han har vært med på 2nen Darbu leir, Fetsund, Berger og denne S.-leiren. Vi får nesten ikke uttalt det annet spørsmål om hvilken han liker best før han svarer helt avgjort: Denne!
— Er det helt sikkert?
— Ja det er helt sikkert, her likte jeg meg nok best.
— Hvorfor svnes du denne leiren er så meget bedre enn de andre da, for de har vel vært gode de også?
— Ja, men her har vi hatt mere gutteliv. Det er moro å stelle maten sjøl, og når vi er flere gutter sammen så går det fint.
Der borte står også en kjekk kar ser det ut til. Vi går bort til ham. Hva heter du? Kåre Torgersen. Jeg er fakkelgutt fra Drammen. Han har vært med på de samme leire som Narve. Hvilken liker du best da? spør vi.
- Denne, synes jeg er best.
- Hvorfor det da ?
— Her er det mere leirliv enn på de andre leirene vi har hatt. Det er det som er livet for oss gutta. Her har vi stelt maten sjøl, hatt øvelser og orientering osv. Jo, her har det vært fint.
Kåre er nok en iherdig kar. Nå vil han av all kraft gå inn for å få 5te graden.
Det ser ut som det er enstemmig begeistring for denne S.leiren. Vi står nå i en gutteklynge og retter spørsmål til en som heter Knut. Han har også vært med på flere leire. Hvilken likte du best?
Før han får svart roper gutta i kor: Denne vel! Opplagt! Det er klart!
— Hvorfor er det så opplagt?
— Her har vi ikke hatt barnepiker med oss, sier en. Vi har lært så meget interessant, sier en annen. Og de andre er enige.
Det kan være interessant å høre hva lederne også synes. Vi spør da først Drammenslederen Hilmar Berthelsen.
Du har vel vært med på mange fakkelleire ?
— Ja det er sikkert, alle sammen fra den første til idag.
— Er det noen du spesielt vil framheve ?
— Vi har hatt mange gode leire, men jeg framhever uten betenkning denne. På denne leiren har jeg nemlig fått se fruktene av vårt arbeide. Guttene har her vist at de har lært noe. De kan virkelig klare seg på egenhånd uten å ha med seg kokker og få alt lagt i hendene på seg.
Guttene har virkelig overrasket meg med sitt ypperlige leirliv. Særlig deres kjøkkenarrangement var udmerket.
Mitt ønske er at vi må få en stor leir til neste år med samme leirarrangement som denne.
Einar Islann, lederen for Larviks første fakkeltropp, som har drevet med guttearbeide lenge før N. M. U. tok opp denne viktige arbeidsgren, har vært med på en mengde leire.
— Hvilke av alle de fakkelleire du har vært med på foretrekker du personlig?
— På det spørsmål svarer man som regel den siste. Denne gang må jeg si absolutt den siste.
— Hvorfor så avgjort?
— For det første fordi det er så interessant å arbeide med stammelederne. Det er de flinkeste gutter vi har. De er interessert i Fakkelarbeidet. Det er også de som skal bære arbeidet fram, derfor er ikke arbeidet forgjeves.
For det annet fordi vi trenger slike leire hvor stammelederne kan utvikle seg og lære mere. Vårt arbeide står og faller med stammelederne etter mitt syn.
Jeg ønsker at alle fakkelgutter setter seg som mål å bli stammeledere.
— Er det noe mer du har på hjertet når det gjelder Fakkelarbeidet ?
— Jeg ønsker at mange flere voksne vil ta på seg dette arbeide og gå inn for å hjelpe oss. Til slutt vil jeg si at jeg går ut fra at vi får S.-leir og L.-leir hvert år.
Vårt siste intervjuobjekt er lederen fra Oslo, Amund Riise. Han har ikke vært med i arbeidet så lenge som de andre. Men han er ivrig og trives i guttearbeidet. Han har vært med på fire fakkelleire.
— Hvilken av disse setter du mest pris på?
— Jeg tror jeg sier denne.
— Hvorfor?
— Fordi det er så stort behov for slike leire hvor guttene virkelig kan utvikle seg og lære hvordan de skal klare seg når de er ute på egenhånd. Jeg håper på flere slike leire oåde for gutter og ledere."
Annet
... det mest lærerike og utviklende for en ung gutt....
En av deltakerne på Stammelederleiren skrev senere et innlegg i "Vi juniorer" om erfaringene fra leiren[3]:
"Jeg har deltatt bare på 2 fakkelleire, en sommerleir på Berger og et stammelederkurs på Helgeroa. — Den siste leiren falt mest i min smak. Da vi var der levde vi et utelukkende feltliv, som jeg for min del syntes er det mest lærerike og utviklende for en ung gutt.. På den andre leiren ble vi vartet opp av kokker og kjøkkenbetjening og passet på alle mulige måter.
Det er det en gutt aller minst vil, så derfor er det jeg syntes s.leiren var den beste. Da guttene lærte og koke endel mat og arbeide selvstendig og ordentlig og de utviklet også sin oppfinnsomhet på mange områder, så heretter vil jeg anbefale: Vekk med kokkene, la guttene stelle seg selv. Jeg spurte gutta mine hva de syntes. Da kom det som et skudd: Enig!
Hilsen Tor."
Kommentar: Denne stammelederleiren kan sammenliknes med det vi nå kaller peffleir. På denne tiden brukte NMU begrepet "stamme" om patruljer. Når NMU allerede tre måneder etter freden samler 25 unge fakler, som enten er eller er påtenkt som stammeledere, så er det et uttrykk for aktiv satsing. Men leiren varslet også mer satsing på leirliv med teltslaging og utendørs matlaging og en god del andre praktiske aktiviteter. Leirsjefen, Einar Islann, var en erfaren speider fra tidligere, og han var tydelig på denne ambisjonen. Vi legger også merke til hvilke tropper som tok dette initiativet; Betlehem/Oslo, Drammen og Larvik. Dette var tidlige og sterke fakkeltropper. Så merker vi oss også at dette var en leir for fakkelgutter, jentene var der ikke.
Bakgrunn for fakkelarbeidet: Misjonskirken Speiderkorps (MSK) har en forhistorie med speiderliknende aktivitet for barn, med benevnelsen Fakler/Fakkelforening. Arbeidets mål var å vinne og bevare barna for kristen tro og menighetsfellesskap, men det ble også lagt til mange andre verdifulle aktiviteter. Fakkelarbeidet startet så smått i 1937 og vokste sterkt under og etter krigen. Gradvis fikk arbeidet landsdekkende rammer som gjorde det mer speiderliknende. Senere ble benevnelsene Fakkelspeider og NMU-speider brukt. Det var samtidig stor lokal variasjon, fra arbeid med hovedsakelig preg av barneforening til arbeid med aktivt speiderarbeid. Mange fakkelforeninger ble med videre som speidere, andre ikke. Fra 1974 gikk MSK inn i Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund. Nå er MSK et speiderkorps i Norges speiderforbund. Se også mer under MSK - Fakkeltiden.
