2. Oslo

Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra 2. Kristiania)
Hopp til:navigasjon, søk
2. Oslo speidergruppe
tidl. 2. Kristiania
NSF logo.jpg
Stiftet: 19. januar 1911 [1][2][3]
Krets: Kristiania / Akershus / Oslo krets (NSF)
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [4] Oslo kommunevåpen.png Oslo
Fylke: [4] Oslo fylkesvåpen.png Oslo
Dette er en nedlagt speidergruppe. [5]


2. Kristiania ble stiftet av Hans Møller Gasmann og noen gutter fra Frogner skole 19. januar 1911.

Område og lokaler

Ved oppstarten i 1911 holdt gruppen til på Frogner skole, og rekrutterte fra Frognerområdet. Som en leder skriver i Østenfor sol og vestenfor måne «Når en gutt på Frogner skole i 1920-årene ville bli speider, var det Gasmanns tropp han søkte seg inn i.»

Fra Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913 av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:
Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG
Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [6]

1918: 2. Kristiania er en av tretten speidertropper i Kristiania krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [1]

1920: Kristiania krets endrer navn til Akershus krets.

De første 20 årene var gruppens lokaler på Frogner skole, deretter på Frogner menighetshus. Etter hvert som boligbyggingen førte til økt befolkning på Majorstuen kom det flere gutter fra Majorstua-området med.

I 1936 var troppen med i 2. Oslo avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [7]

Etter krigen brukte gruppen først Vestre Aker menighetshus som lokaler (det lå den gang i Blindernveien ved Halvor Blinderns plass). Etterhvert fikk de henvendelse fra Majorstuen menighet. De skulle bygge menighetssal og ungdomslokaler under Prestenes kirke (nå Majorstuen kirke). Gruppen fikk tilbud om gratis lokaler mot å være med på dugnad. Fra 1955 hadde gruppen dermed base på Majorstuen.

Det fortelles også i Østenfor sol og vestenfor måne at flere aspirantmøter i den første tiden ble holdt hjemme hos Gasmann i Tyrihansveien på Ullevål - huset som ofte ble kalt «Speiderheimen».

1947: 2. Oslo er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [8]

SitatHeia Annen Oslo Tropp, vi vil stadig lengre op. Målet vårt er sent og tidlig: Våken, Vennlig, Villig.Sitat
– Troppsrop fra 2. Oslo , se flere speidersitater her –

Glimt fra historien

Oppstarten av gruppen

I 2. Oslos jubileumsbok Østenfor sol og vestenfor måne forteller Hans Møller Gasmann om oppstarten av gruppen:

«Høsten 1910 hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general Baden-Powell hadde startet og som han kalte "speiding for gutter". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. B-P orgniserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge.

De nevnte gutter på Frogner skole hadde forsøkt å oppta speiderarbeidet, men forstod at de trengte litt voksen hjelp - og så kom de til meg som dengang var lærer på Frogner skole og ba om hjelp. Jeg kjente ikke meget til dette nye arbeidet, men visste at i Oslo var startet et slags speiderarbeide, men uten å ta med det som var grunnlaget for B-Ps arbeide, nemlig: 1) religionen og 2) patruljesystemet. Da jeg var uenig i denne arbeidsmåten, svarte jeg først at jeg foreløbig ikke ville ta opp arbeidet, en at jeg gjerne ville støtte dem hvsi de kom og ba om hjelp. Da jeg så etter juleferien spurte en av gutten om hvordan det gikk, svarte han at "det gikk ikke", når de ikke fikk hjelp. Jeg lovte da at jeg ville forsøke å hjelpe - men uten å slutte meg til speiderarbeidet i den form det var satt igang, og det var han enig i. 19. januar 1911 var 14 gutter oppe hos meg for å avtale nærmere, og 26. januar var de så samlet rundt bordet i min spisestue og med hendene - i speiderhilsenform - rakt mot midten av bordet, avla vi så vårt speiderløfte. Litt formløst var det jo, men det fikk greie seg, for det hastet med å komme igang.

Jeg var jo forberedt på at det hele snart ville gå overstyr. Men et par uker etter kom noen av guttene og fortalte at "en herr Dons i Gamlebyen" drev speiderarbeide helt etter B-Ps ide - om vi ikke skulle arbeide sammen?

Jeg traff Dons og vi bli enige - dermed vokste troen på at arbeidet skulle fortsette, så famlende det enn var; men da vi ikke gjorde noen propaganda gikk det svært smått med nye tropper, så 2nen tropp måtte ta imot mange flere enn den egentlig skulle - men arbeidet vokste da.»


Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [9] [10]

Deling og sammenslåing

I 1911 ble 2. Kristiania - Hans Møller Gasmanns tropp delt i to, og den ene delen fikk navnet 4. Kristiania. Troppen ble lagt ned i 1914, og speiderne gikk tilbake til 2. Kristiania. [11]

1925: Hovedstaden fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Oslo, og troppen skiftet navn. [12]

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 2 var K. A. Ingulstad gruppechef for 105 speidere fra 2. Oslo avdeling som bestod av 1. Oslo, 2. Oslo og 21. Oslo. [13]

I 1928 er det totalt 55 medlemmer av troppen. [3]

Benevnes som en tropp i 2. Oslo avdeling, Oslo krets (NSF) i 1971. [14]

Tidlige minner fra 2. Kristiania

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Hans Møller Gasmann, pastor og lektor 1911 – 1933 [1][2][3]
Gunnar Martin Trier 1933 – 1938 [15] [16]
Rolf Fossli 1938 – 1947
Anthony Broch 1947 – 1949
Hans Magnus Kilsti 1949 – 1951
Helge Stalsberg 1951 – 1953
Stein Birkeland 1953 – 1954
Arne E. Jacobsen 1954 – 1957
Stein Birkeland 1957 – 1959
Per Billing (1959)
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]
Troppsassistenter gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Jens Braaten (1933) [17]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [7]
Gruppeledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Rolf Fossli 1946 – 1960 [18]
Arne E. Jacobsen (1960)
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [8]

Sommerleirer og turer

Årstall Sommerleirer og turer Sted / kommune Antall deltagere Referanser
1912 Leir til Holmestrand, Re og Horten Holmestrand kommunevåpen.png Holmestrand , Horten kommunevåpen.png Horten og Tønsberg kommunevåpen.png Tønsberg 50 [19]
1913
1914 Tur til England Flagg Storbritannia.png Flagg England.png England 8 speidere + HMG [20]
1914 Landsleir Hovedøen Oslo fylkesvåpen.png Oslo
1915 Troppsleir, Hvaler Hvaler kommunevåpen.png Hvaler 54 [21] [22]
1916 Landsleir Bergen + fottur hjem Bergen kommunevåpen.png Bergen [23] [24]
1920 Landsleir i Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) Trondheim kommunevåpen.png Trondheim 30 deltakere [25]
1927 Jublolägret ved Saltsjöbaden, Sverige, 1927 Flagg Sverige.png Sverige [26]
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma, daværende Grytten 38 deltakere [13]
1932 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 17 deltakere [27]
1933 Troppstur til Trondheim og Verdal, samt troppsleir i Stjørdal Trondheim kommunevåpen.png Trondheim, Verdal kommunevåpen.png Verdal og Stjørdal kommunevåpen.png Stjørdal 21 deltakere [28]
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 32 deltakere [29]
1960 Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) Larvik kommunevåpen.png Larvik, daværende Brunlanes kommunevåpen.png Brunlanes 19 deltagere [30]
1968 Landsleir på Lillehammer (Norsk Speidergutt-Forbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer [31]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [9]

Medlemstall

  • 1918 – 122 medlemmer og 12 patruljer. [1]
  • 1922 – 73 medlemmer og 8 patruljer. [2]
  • 1928 – 55 medlemmer fordelt på 2 ledere, 10 førstegradsspeidere, 26 andregradsspeidere, 10 tredjegradsspeidere og 7 rovere. [3]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

  • De første 20 årene var gruppens lokaler på Frogner skole, deretter på Frogner menighetshus.
  • Etter krigen brukte gruppen først Vestre Aker menighetshus som lokaler (det lå den gang i Blindernveien ved Halvor Blinderns plass). Etterhvert fikk de henvendelse fra Majorstuen menighet. De skulle bygge menighetssal og ungdomslokaler under Prestenes kirke (nå Majorstuen kirke). Gruppen fikk tilbud om gratis lokaler mot å være med på dugnad. Fra 1955 hadde gruppen dermed base på Majorstuen.

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Litteratur

Troppsrop

Troppsropet var:

Heia Annen Oslo Tropp,
vi vil stadig lengre op.
Målet vårt er sent og tidlig:
Våken, Vennlig, Villig

Gruppeavis

Jubileumsberetning

2. Oslo utga i 1961 50-årsberetningen Østenfor sol og vestenfor måne.

Utklipp og minner

Sverre Dahl om tiden i 2. Kristiania

Sverre Dahl hadde en serie på 4 artikler om tiden i 2. Kristiania, først i speideravisa Varden, 4. Fredrikstad, så i Speideren.

Mer om

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  4. ↑ 4,0 4,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  5. ↑ Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  6. ↑ Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  7. ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936.
  8. ↑ Lederen nr. 8 1947.
  9. ↑ Speideren nr. 5. 1911
  10. ↑ Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  11. ↑ Østenfor sol og vestenfor måne 2. Oslos jubileumsbok fra 1961.
  12. ↑ Opplysninger fra wikipedia.org
  13. ↑ 13,0 13,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  14. ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
  15. ↑ Oversikt over tropper og troppsførere Oslo Speiderkrets 1911 - 1936
  16. ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  17. ↑ Adresseavisen, tirsdag 27. juni 1933
  18. ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  19. ↑ [2]
  20. ↑ Speideren nr. 7 1914
  21. ↑ Sommeren 1915 reiste Hans Møller Gasmanns tropp 2. Kristiania, på sin fjerde sommerleir. De skulle være 14 dager på Asmaløy på Hvaler, hvor troppen disponerte en Hvalerbaat med to mann. Turene gikk til Færder, Strømstad og på nattfiske. Noen dager var et parti ute og seilte mens de andre deltok på aktiviteter som svømming, roing eller seiling ved land
  22. ↑ [3]
  23. ↑ [4]
  24. ↑ [5]
  25. ↑ Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  26. ↑ Lederen nr. 2 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
  27. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  28. ↑ Adresseavisen, 27. juni 1933
  29. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  30. ↑ Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  31. ↑ Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
  32. ↑ Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  33. ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  34. ↑ Femti år for norske gutter, 1961
  35. ↑ Norske speidere 1936
  36. ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  37. ↑ Speideren, nr. 7 1934, Norsk Speidergutt-Forbund.
  38. ↑ Lederen nr. 3 1959.

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=2._Oslo&oldid=373954»