2nd World Scout Jamboree

2nd World Scout Jamboree ; "World Citizenship"
Om leiren
Sted:	Ermelunden
Land:	Danmark
Deltagertall:	4549
Dato	9.–17. august 1924
Den norske kontingenten
Antall nordmenn:	35 speidere + en del ledere
Kontingentleder:	Ragnvald Iversen

2nd World Scout Jamboree ; "World Citizenship"
Om leiren
Sted:	Ermelunden
Land:	Danmark
Deltagertall:	4549
Dato	9.–17. august 1924
Den norske kontingenten
Antall nordmenn:	35 speidere + en del ledere
Kontingentleder:	Ragnvald Iversen

Internasjonale arrangementer og konferanser i regi av WOSM

Jamboreer, verdensspeiderleirer: 1920 · 1924 · 1929 · 1933 · 1937 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1951 · 1955 · 1957 · 1959 · 1963 · 1967 · 1971 · 1975
(1979 - avlyst) · Jamboree Year 1979 · 1983 · 1987-1988 · 1991 · 1995 · 1998-1999 · 2002-2003 · 2007 · 2011 · 2015 · 2019 · 2023 · 2027 · 2031

World Scout Indaba: 1952 · 1957 · 1960 World Rover Moot: 1931 · 1935 · 1939 · 1949 · 1953 · 1957 · 1961-62 Moot-year: 1965-66 · 1969-70 · 1973-74 · 1977-78 · 1981-82 World Moot: 1990-1991 · 1992 · 1996
World Scout Moot: 2000 · 2004 · 2010 · 2013 · 2017 · (2021 - utsatt) · 2022 · 2025 Roverway i samarbeid med WAGGGS: 2003 · 2006 · 2009 · 2012 · 2016 · 2018 · 2024

Verdenskonferanser: 1920 · 1922 · 1924 · 1926 · 1929 · 1931 · 1933 · 1935 · 1937 · 1939 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1949 · 1951 · 1953 · 1955 · 1957 · 1959 · 1961 · 1963 · 1965
1967 · 1969 · 1971 · 1973 · 1975 · 1977 · 1979 · 1981 · 1983 · 1985 · 1988 · 1990 · 1993 · 1996 · 1999 · 2002 · 2005 · 2008 · 2011 · 2014 · 2017 · 2020 (utsatt) · 2021 · 2024

Andre temasider: Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Speidingens hjelpe- og fredsarbeid

Les mer om speiderarbeidet i WOSM

Les mer om speidingen i Danmark

Om jamboreen

Den norske kontigenten til Den andre verdensjamboreen

1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt i Medlemsbladet Jamboree november 1946 ^[1]

1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt med foto av amerikanske og kinesiske speidere i Medlemsbladet Jamboree november 1946 ^[1]

2nd World Scout Jamboree ble offisielt åpnet 10. august 1924 ved admiral Carl Carstensen, som representant for kong Christian X. Fjorten nasjoner deltok.

Lord Baden-Powell ankom jamboreen etter åpningsdagen og ble møtt velkommen med en parade. Sammen med Danmarks konge, Christian X. inspiserte han speiderne i et øsende regnvær. Han uttalte da:

	I have seen great numbers of Scouts in my life, but I have never seen any as wet as you are!
– Baden-Powell etter ankomsten på denne dag til jamboreen i et øsende regnvær, Danmark, 1924, se flere speidersitater her –

På grunn av det kraftige regnværet ble jamboreen midlertidig evakuert. Den tredje internasjonale konferansen ble holdt i København i forbindelse med jamboreen. Det var første gang alle speiderne var organisert i telt, tropper og patruljer, en modell som er fulgt i årene etter dette. Også home hospitality ble prøvd ut på denne jamboreen.

Japanerne hadde reist i nærmere to måneder for å komme til jamboreen og de fra New Zealand like lenge.

Sted

Jamboreen ble holdt i Ermelunden, noen mil nord for København.

Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag

Litt om programmet

Konkurransene

Det ble konkurrert i ulike speiderdisipliner. Turn out, leirteknikk, sang og rop, nasjonaldans, leirbålsunderholdning, speideridrett I (iaktagelse, slutning, høydebestemmelse, stifinning, brødbaking og førstehjelp) og speideridrett II (altmuligmann, lassokasting, steinkasting, hurtigløp, treklatring og cross country-løp), kanotur, svømming, patruljeforhindringsløp, 24 timers patruljetur, leirrutiner, oppvisninger og til sist drakamp.
Norge vant øvelsene turn out, høydebestemmelse, brødbaking, steinkasting og treklatring. ^[2]

Leirbålene

Ble ledet av Svend speider, Svend H. Knudsen, som ble veldig populær. I årene etter jamboreen dro han på foredragsturne, blant annet til Amerika. Han sto også bak brevutvekslingsideen "My friend abroad".

Dagsorden

Overnatting

Deltagere og tropper - internasjonalt

Deltagende nasjoner

(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)

Deltagere og tropper - Norge

Troppene

Representasjonstroppene bestod av 22 speidere i fra to kretser, Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) med 16 stk. og Buskerud krets (Norsk Speidergutt-Forbund) med 6 stk.
Studietroppen kom vesentlig fra Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) med 13 speidere og ledere, hvor Holger Fangel var i spissen.

Det var etter jamboreen diskusjon i Norsk Speidergutt-Forbund om hvorvidt en skulle fortsette ha kretsvis deltagelse som ved denne jamboreen eller landstropper som i 1920. Neste jamboree i 1929 ga svaret; tropper sammensatt fra hele landet, noe som både Norsk Speidergutt-Forbund og Norges speiderforbund har forsøkt å holde ved siden.

Arne H. Lae

Kontingentledelsen

Kontingentleder: Ragnvald Iversen

I kontingentledelsen:

Erik Rasmussen NK
Kretssjef J.J. Skjerve Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
Kretssekretæren i Buskerud krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

Reisen

Forbundsropet

Hans Møller Gasmann skriver: ^[3]

På jamboreen ventet man at ethvert land hadde sitt forbundsrop, et rop som all forbundets speidere brukte når det gjaldt forbundet eller å vise hvilket forbund de tilhører. Dette hadde vi manglet. Og det er ikke lett å lage et slikt rop. Det bør jo ikke bare være "organisert skrål", hyl uten mening, men rop i takt. Iallefall har jeg aldri kunnet forsone meg med slike rop. Nu skulde Norge også gi opp sitt rop, og da vi ennu intet hadde, påtok visespeiderchefen Ragnvald Iversen sig å lage ett, og det er meget vellykket, det sier noe, ja meget, og jeg vil be dere lære noget alle sammen. Det lyder:

	Frem for land og folk og hjem! Altid lenger op og frem! Op! Op! Op! Op! Frem! Frem! Frem! Norge! Norge! Norge!
– – Ragnvald Iversens forbundsrop, laget for jamboreen i 1924, se flere speidersitater her –

Besøkende

Tema og særpreg

Pris

Leiravis

Leirsang

	Alverdens glade Drænge! Vel mødt - du unge Slægt! - hvis Brodersind har Styrke, hvis Viljekraft har Vægt! Mod Danmarks grønne Kyster I stævned hid til Fest! Vel mødt fra Syd og Øster, vel mødt fra Nord og Vest!.
– Gunnar Jørgensens jamboreesang fra 1924, se flere speidersitater her –

Alverdens glade Drænge! Vel mødt - du unge Slægt! - hvis Brodersind har Styrke, hvis Viljekraft har Vægt!

Mod Danmarks grønne Kyster I stævned hid til Fest! vel mødt fra Syd og Øster, vel mødt fra Nord og Vest!

Snart dør de sisdste Flammer i Verdens Kæmpebaal - hvor Krigens Rædsel rammer, der fødes Fredens Maal:

hvad Had og Hovmod øder i Kamp med Blod og Bly, de nye Slægter bøder og legger op paany.

Var Tidens Byrder tunge og haard dens Tugterhaand, vi knytte vil - vi unge - de mange Brudte Baand!

Af Trængselstider strenge af Essens røde Baal skal viljestærke Drenge gaa frem mod Manndomsmaal!

Gunnar Jørgensen ^[4]

Minner og omtaler fra leiren

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det om jamboreen:

Visstnok var landsleiren den alt overskyggende begivenhet i den norske speiderverden i 1924. Men sommeren bød på flere minneverdige begivenheter. I tiden 9.-23. august møttes speidere fra alle klodens land til jamboree på Ermelundssletten ved København, og nordmennene var selvsagt også med, representert av en gruppe på 16 speidere fra Trøndelag krets og 6 fra Buskerud. Gruppen blev ledet av vieespeiderohefen, med forbundssekretæren som næstkommanderende. Foruten dette offisielle hold deltok 13 ledere og speidere som en studietropp. Opholdet i denne «allverdens by», med henved 5000 innbyggere, blev en oplevelse av de store, ikke minst fordi verdensspeiderohefen selv var med. Den norske gruppe hevdet sig godt, meget godt - den tok førsteplassen i leirens fineste konkurranse, turn out, hvor et av hovedpunktene var den ånd som preget speidernes ferd, altså speiderånden. At guttene dessuten var best i slike ting som treklatring, stenkast og brødbakning, at de tok annen premie i leirrutine og at de tilsammenlagt fikk fjerdepremien i «verdensmesterskapet i speideridrett», var av mindre betydning, sammenlignet med førsteprisen i turn out. Den sa noe, og norske speidere i utenlandske leire har siden alltid, og med hell, søkt å hevde sig nettop der. Under jamboreen blev den tredje internasjonale speiderkonferanse avholdt. Som Norges representanter møtte Ragnv. Iversen, Erik Rasmussen og J. J. Skjerve. Baden-Powell opsummerte jamboreens resultat således: «Ingen kunde for 5 år siden ha forutsett hvad vi nu iakttok i denne leir - at gutter fra land som da var i fortvilet krig med hverandre, nu bodde sammen i leir og var gode kamerater. Bare dette faktum kunde være et ineitament til å fortsette arbeidet for å styrke dette kameratskap og føre speiderånden videre frem og ut». Året 1924 er et av de store i Forbundets historie. Den vellykkede gjennemførelse av Hamarleiren var så å si en konfirmasjon for speidersaken i Norge. Den viste hvor langt man var nådd og hvad som kunde naes. Den var en utmerket reklame for saken, en reklame som blev enn mere understreket ved den store «speideruke» som Oslo krets om høsten i propagandaøiemed avviklet i Oslo. Speidersaken blev kjent og populær i stadig videre kretser. En ny opgangsperiode begynner, guttene kommer i flokk og følge. I 1923 hadde Forbundet 8185 speidere, i 1924 8 726. Men da 1925 gikk ut, var speiderfylkingen vokst til hele 10913! En imponerende fremgang! Det tør neppe være tvil om at den først og fremst skyldes Hamarleiren. Og derfor bør den landsleir kanskje huskes fremfor de andre. Det kom ny fart i utviklingen. Guttenes iver og ledernes arbeidslyst blev stimulert. Og sammen gikk de mot nye mål, og deres motto var det forbundsrop Ragnv. Iversen laget for jamboreefarerne: Frem for land og folk og hjem! Alltid lenger op og frem! Op, op, op!! Frem, frem, frem! ^[5]

Organisering

Jamboreen ga et netto overskudd på 100 000 kroner, et beløp som gikk speidersaken i Danmark tilgode. ^[6]

Leirkomite

Leirsjef var Christian Holm, speidersjef i Det Danske Spejderkorps. Også kjente navn som Ove Holm, Jens Hvass og Tage Carstensen var med i leirens organisasjonkomite. Jens Hvass mottok senere Bronseulven for sin innsats for speidersaken i Danmark.

Jamboreens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Leirlogo

Utklipp og minner

Den norske kontigenten til verdensjamboreen
1924: Hans Møller Gasmann intervjues av Nordre Bergenhus amtstidende 18/1/1924, og uttaler seg om speiderbevegelsen - og relativt skeptisk til pikespeidere og sjøspeidere. Han forteller også at Amerikanerne opprinnelig hadde invitert til jamboree/verdensleir (1 av 2)
1924: Hans Møller Gasmann intervjues av Nordre Bergenhus amtstidende 18/1/1924, og uttaler seg om speiderbevegelsen - og relativt skeptisk til pikespeidere og sjøspeidere. (2 av 2)
1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt i Medlemsbladet Jamboree november 1946 ^[1]
1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt med foto av amerikanske og kinesiske speidere i Medlemsbladet Jamboree november 1946 ^[1]
Under jamboreen i 1924 ble det også holdt et verdensmøte. Her melding i Nordre Bergenhus amtstidende.