3. Trondheim

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
3. Trondheim speidergruppe
NSF-Forbundsmerke-vevet-brukt fra 1978.JPG
Stiftet: 22. februar 1918 [1][2][3]
Lagt ned: 2002 [4]
Krets: Sør-Trøndelag krets (NSF)
tidl. Trondhjem krets (NSF)
Trøndelag krets (NSF)
og Sør-Trøndelag krets (NSF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [5] Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Fylke: [5] Trøndelag fylkesvåpen.png Trøndelag, daværende Sør-Trøndelag fylkesvåpen.png Sør-Trøndelag
Dette er en nedlagt speidergruppe. [6]

Område

Trondheim kommune i Trøndelag fylke.

Glimt fra historien

1918: Speideren nr. 4 (april) i 1918 melder at

"De gode gamle trønderne har organisert seg i tre tropper: 1. Trondhjem med Sverre Paasche som tropsfører, 2. Trondhjem med Arvid Sivertsen som tropsfører og 3. Trondhjem med Herlov Rygh som tropsfører."
3. Trondhjem blir mest sannsynlig stiftet 22. februar 1918. [1][7][3] Også 16. april 1918 er oppgitt som stiftelsesdato men er nok skrivefeil da Speideren nr. 4 (april) 1918 melder at troppen er stiftet. [8] Er da innmeldt i Norsk Speidergutt-Forbund. [9][10] I begynnelsen av året blir også Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) dannet. [1]

1918: Troppen arrangerer sommerleir på gården Hammer 1. juli til 10. juli. Leiren skal hagod beliggenhet, like ved sjøen, og det vil være mulig å ta turen til Steinviksholm og innover til Værdal. [11]

1918: Deltok på feiring av St. Georgsdagen sammen med de andre gruppene i kretsen på Ilevolden i Trondheim. Her fikk kretsen sitt liljebanner overlevert fra Liska Michelet [12]

1922: 3. Trondheim er med i Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [8][13]

1922: 3. Trondheim deltar i kretsens konkurranse i Bymarka i Trondheim. Det ble konkurrert i oppklaring, påpasselighet, hjelp ved ulykke, signalering og avstandsbedømmelse. Tropper som deltok: 2. Trondheim, 3. Trondheim og 4. Trondheim. 

Beste tropp ble 3. Trondheim.[14]

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 96 var Arne Dahl gruppechef for 47 speidere fra 1. Ranheim, 3. Trondhjem og 10. Trondhjem. [15]

1928: Er med i Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]

1931: 3. Trondheim vinner Skjoldkonkurransen med 105,70 poeng. Øvrige tropper: 5. Trondheim 89,64 poeng, 10. Trondheim 89,48 poeng og 6. Trondheim 88,56 poeng.[16]

1933: Deltok på Kretsleir Austrått 1933 Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) [17]

1947: 3. Trondheim er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [18]

1951: 3. Trondheim er med i Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [19]

1978: Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund slår seg sammen til Norges speiderforbund.

2002: Blir lagt ned. [4]

Trondhjem, den 22de mai 1923.

Frøken Liska Michelet, Wilh. Stormsgate 4, Her.

Under henvisning til behagelig samtale med Dem paa reisen hertil 1ste pinsedag, hvor De anmodet om mine optegnelser angaaende speidersakens utvikling for 3die trop, tillater jeg mig herved at oversende hvad jeg efter ringe evne har været istand til at fremkomme med,

Som De vil bemerke, er det ikke nogen overflod av data og aarsdat som De gjerne ønsket. Saken er imidlertid den, at de papirer og bøker jeg trodde at ha i behold, sees at være overleveret den i sin tid efter mig ansatte patruljefører for Falk og hvor de nu er beroende er ikke godt at skaffe rede paa, naar man har kjendskap til forholdene som var herskende paa daværende tidspunkt. - Det blir saaledes ikke andet end hvad jeg har kalt for «Forhistorie til 3die trops tilbliven» eller nærmere betegnet det jeg har kjendskap til om speidersakens utvikling fra den tid jeg begyndte som rekrutt, og til det tidspunkt da kredsen takket være Deres velvillige og uegennyttige arbeide atter kom ind i det spor som viser sig at føre saken frem til dens rette plads.

De lovede fotos følges ogsaa samtidig hermed, og har jeg anført paa baksiden de forskjellige tildragelser og steder hvor de er tat.

Jeg haaber at mit lille indlæg vil bidra til sin hensigt, og slutter med en ærbødig hilsen

Deres

Salomon Shotland (Underskrev brevet til Liska Michelet (1923) som forhenværende assistent i 3. Trondhjem Tropp.)

Forhistorien til Trondhjems 3die Trop.

Efter at de første stifterne av trondhjemsspeiderne forlot byen, gik ogsaa arbeidet med at opretholde troppene mere og mere over i dødvandet, for tilslut saa godt som helt at høre op. - Det eneste man merket noget til arbeidet var av de gamle speidere av 2den Trondhjems trop, nemlig lederne i «Ørn» og herrene Karl Mønnes, Utseth, Halseth, John Rognes og John Huseby, med Nils Solberg og Leistad.

Saa en dag frempaa vaarparten, i 1913, indeholdt pressen en notis om at nye speidere optages, og arbeidet dermed atter kom frem for offentligheten. Indtegningen skulde foregaa i Ekserhuset, hvor man maatte fremlægge attest fra foreldre om deres tilladelse og fødselsattest. - De speidere som stod i spidsen for saa at si denne reorganisation, var d’herrer Nils Solberg, Rolf Leistad, som var den egentlige leder, samt Victor Huseby.

Ved dannelsen av den saakalte nye trop, der i virkeligheten gik under navn av Øien trop, da lederne var gamle speidere av denne trop, var det som de tidligere tropper atter kommet tillive, saaledes begynte 1ste trop at vise tegn paa aktiv interesse idet vi paa vore møter hadde besøk av disses ledere. - Vore møter holdtes for det meste i Lademoens skoles gymnastiklokaler, og vi nye rekrutter imøtesaa det første møte med stor spænding. Nogen indeling i patruljer kunde der ikke foretages endnu, da herr Leistad forinden vilde konstatere hvem der kunde sættes som patruljeførere, da saadanne jo ikke fandtes. Det første møte indledes da kun som et samlet møte for hele troppen, med oplæsning av hvad speidersaken var, og arbeidet for denne, og klargjorde lederen speiderløftets betydning. De senere møter gik derefter ut paa de første stadier av utdannelsen efter de samme principper som man benytter nu overfor rekrutter, nemlig knuter, loven, semaforering og morse, og naar tiden tillot det, til en hel del indendørsleker, for det meste høk og due, der senere uttartedes til et misforhold derved, at man udelukkende hadde mter paa denne lek.

Det er da indlysende, at man ikke fik nogen større undervisning, specielt for de helt unge gutter. Var det saa godt som ingenting. De likte sig bedre at klatre op i taugene og slænge sig fra apparatene end at sitte stille og ta imot undervisning i de forskjellige speiderfærdigheter. Men det kunde vel ogsaa ha sin grund deri, at de maate hvorpaa undervisningen gaves, ikke var egnet til at inspirere tilhørerne til arbeidet efter programmet.

En kort tid efter gik herr Leistad bort, og ledelsen gik da saaledes helt over til herrene Nils Solberg og Victor Huseby, med sidstnævnte som assistent, og der kom straks litt fart i tingene. - De første turer ut i skog og mark var en virkelig begivenhet for troppen, og interessen øket efter de gjentagne tropsturer. - Der hvor vi helst søkte hen, var oppover mot Jonsvandstraktene, hvor Solberg og Huseby var mest kjendt, og var det det saakaldte «Ørneredet» troppen anekterte efter Ørnepatruljen. En hyggelig plads ved Ranheims-bækken, med et stryk, og granskog i «længden og høiden». Her fik saa troppen sin første udendørstræning, og meget var det vi lærte. Vi begyndte med at lære at gaa i marken undgaa at knække grener, at fælde broer over bækken, at finde de bedste utsigtsteder, og omgaa vaktposter etc. Og dette fortsatte vi med utover sommeren. Stadig kom vi tilbake til Ørneredet, og guttene begyndte at føle pladsen som sin eiendom. «Kjøkken» hadde vi ogsaa, det stod aaret rundt, og det viste sig at det var godt bygget. - Der var begyndt konkurranse nu inden troppene, og troppen vor var begyndt at bli kjendt. Dette lokket da ogsaa de ældre tropper op mot vore kanter, og fik nys om dette, var vi paa post mot det da florerende flagrøveri. Dette var en yperlig anledning til at konstatere gutternes anlæg til paapasselighet og snarraadighet ved meldetjeneste, og sendte vi altid forpatrulje foran, like som sidepatruljene fulgte de veier som gik paralelt med den rute vi pleide at gaa, og la vi ogsaa igjen speidere bak troppen for at sikre os at vi ikke blev overrumplet bakfra, og det var mangen gang morro at komme i basketak med de tropper eller patruljer som specielt var dristige til at forsøke sig paa vore flag. Saaledes gik tiden, med opøvelser i alt mulig, og interessen svækkedes ikke. Da imidlertid høsten kom, og indendørsarbeidet skulde begynde, blev det helt anderledes. Jeg hadde imidlertid faat ledelsen over en patrulje, og benævnte den for «Falk» patruljen. Tropsmøterne mindsket i antal, uvisst av hvilken grund, og da vaaren i 1914 kom, var troppen saa at sige opløst. Tropsføreren reiste ut av byen, og assistenten hadde ikke anledning, og opløsningen gik av sig selv. - Det eneste som da fortsatte arbeidet var Falk. Og vi fortsatte i samme sport med patruljen som troppen hadde anlagt og Ørneredet blev vor udflugtspads. Vi varierte selvfølgelig med tærrænget, med «Redet» var likesom hovedkvarteret.

Saa gik tiden, og intet andet viste sig at arbeide med speidersaken en Falk. ----

Krigen meldte sig i Europa, og dens følger begyndte ogsaa at vise sig for de skandinaviske lande. Da mottok de speiderledere, der endnu eksisterte, og de patruljer der arbeidet uavhængig, meddelelse fra Odd Cartfjord om at møte op i Ekserserhuset for at melde sig til hjælp for Røde Kors. Jeg som patruljefører for Falk, eneste gjenværende arbeidende av 2den trop, fik ogsaa denne meddelelse, og sammenkaldte gutterne om dette møte. Resultatet blev at en ny trop blev dannet, væsentlig av gutter fra de forrige tropper, men som betragtet sig som utmeldt av disse. Vi for vort vedkommende hadde jo intet at tape ved at gaa over, da vi jo ikke hadde noget leder, og saa allene var heller ikke bra. Den som saaledes blev tropsfører for denne trop var Herlov Rygh, med Cartfjord som assistent, til at begynde med. Men paa en eller anden maate kom der splid mellem R. og C, og resultatet herav var at Cartfjord først gik av, men kom senere igjen som delingsfører, for til slut helt at gaa ut. Troppen, som blev kaldt for Trondhjems 3die trop, idet 2den trop overtoges av nogen hittil skulte speidere efter at Falk var gaat over til 3die, undergik paa ganske kort tid en rivende utvikling og kunde 17de mai 1915 tælle 101 aktive speidere. Paa den tid var det formelig konkurrance om at ha den største trop, og den der saaledes hadde det største antal, blev anset for at være den bedste. Sterkest konkurance hadde 3die trop i 2den trop, de nu lededes av d’herrer Sivertsen og Paulsen, der senere gik ut. Kredsen fik da en enorm tilslutning av interesserte gutter som ønsket at delta, at man saa sig nødt til at oprette helt nye tropper og i løpet av kort tid var der 7 tropper her i byen, under de respektive ledere. Det viste sig imidlertid her, at optagningen av udelukkende rekrutter uten at skaffe, eller gjøre noget for at skaffe dygtige ledere for disse rekrutter, viste sig at være meget uheldig. Interessen slappedes nemlig like fort som de opstod, og gutterne sat igjen med den følelse at hele speidersaken kun var uniformsjageri. De ældre gutter i troppene fik en hel masse nye og meget mindre gutter at drages med, som sinket deres arbeide, og det var jo naturlig at misstemning maatte opstaa. Som følge herav gik da de som hadde fulgt troppen opover til saa at sige glansperioden, pludselig ut, og man hadde saaledes gaat glip av udmerkede ledere, der kunde bli av uvurderlig nytte for troppens og kredsens videre arbeide. - Naar hertil kommer at tropsførerne ikke viste sig at være saa paalidelige som man antat, og hvad man maatte kræve, gik saa det hele stille og rolig av sig selv i dødvandet for 3die gang, «de syv fete kjør» svandt ind, og man maatte siden slaa 2 og 2 tropper sammen, tilslut blev det kun atter 3 tropper, der manglet ledere, og arbeidet blev overlatt til patruljene sig imellem. - Man begyndte da paanyt at reorganisere kredsen ved udmærket asistance av Kredschefen, her Skjærve, der senere blev chef for tredie trop. Der blev strøket som ikke var ved personlig interesse og fremmøte gav tegn paa at arbeidet var hovedaken for fremgang, og ved intenst arbeide, og ved en uvurderlig hjælp av frøken Michelet, ogsaa kaldet «damespeidergutten», er man nu begyndt at reise ruinerne paa en sund og god grundvold, der lover godt for fremtiden.

Trondhjem, i mai 1923

Salomon Shotland, fhv. Ass. i 3. T. T.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Johannes J. Skjerve, lærer (1945) [20]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [6]
Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanse
Herlov Rygh 1918 – ? Troppsfører ved stiftelsen. [21][22] [23]
Gustav Andersen, ekspeditør 1918 – ? [24][25] [1]
Johannes J. Skjerve, lærer (1920) – (1938) [8] [26] [2] [3] [27] [28][29]
Erik Martin Johanssen, ingeniør (1945) [30]
Troppsassistenter gjennom tidene Årstall/periode Referanse
Salomon Shotland ca 1918 [31]
Per A. Skjetne, assistent (1945) [32]
Otto Lyng, gymnasiast (1945) [33]
Sturla Espås, gymnasiast (1945) [34]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [6]


Roverlagsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Erik Martin Johanssen, ingeniør (1945) [35]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [6]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [5] Deltakelse Referanse
1918 Pinseleir Værnes, Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) Stjørdal kommunevåpen.png Stjørdal, Værnes [36]
1920 Landsleir i Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) Trondheim kommunevåpen.png Trondheim [37]
1922 Kretsleir Hasselvika, Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) Indre Fosen kommunevåpen.png Indre Fosen, daværende Rissa kommunevåpen.png Rissa
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma, daværende Grytten 26 deltakere [15]
1932 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 18 deltakere [38]
1933 Kretsleir Austrått, Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) Ørland kommunevåpen.png Ørland [39]
1938 Kretsleir Hemne, Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) Heim kommunevåpen.png Heim, daværende Hemne kommunevåpen.png Hemne, Holla 15 deltakere
1941–45 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 1941–7. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 18 deltakere [40]
1956 Landsleir Voss (Norsk Speidergutt-Forbund) Voss kommunevåpen.png Voss 16 deltakere [41] [42]
1960 Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) Larvik kommunevåpen.png Larvik, daværende Brunlanes kommunevåpen.png Brunlanes 11 deltagere [43]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4] [6]

Medlemstall

  • 1918 – 60 medlemmer og 6 patruljer. [1]
  • 1922 – 22 medlemmer og 5 patruljer. [8]
  • 1928 – 35 medlemmer fordelt på 3 ledere, 2 førstegradsspeidere, 17 andregradsspeidere, 13 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [2]
  • 1931 – 34 medlemmer fordelt på 3 ledere, 3 førstegradsspeidere, 14 andregradsspeidere, 14 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [3]
  • 1935 – 43 medlemmer fordelt på 2 ledere, 2 førstegradsspeidere, 15 andregradsspeidere, 16 tredjegradsspeidere og 8 rovere. [27]
  • 1937 – 41 medlemmer fordelt på 2 ledere, 1 førstegradsspeidere, 10 andregradsspeidere, 14 tredjegradsspeidere, 14 rovere og 0 ulvunger. [28][29]

Utklipp og minner

Mer om

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund NSF-Rover-Enhetsmerke (1) 1.jpg Rover- og rangerarbeidet Akela-meis.ulv-KM-til 2003 1.jpg Ulvungearbeidet Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
  4. ↑ 4,0 4,1 NSF logo kløverlilje.PNG Opplysninger fra Norges speiderforbund, kretser og grupper 1999 - 2012.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  7. ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  9. ↑ Fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund
  10. ↑ Speideren nr. 4 (april) i 1918
  11. ↑ Trondhjems Adresseavis 1. juli 1918
  12. ↑ Trondhjems Adresseavis 24. april 1918
  13. ↑ Speideren nr. 7 (september) 1923
  14. ↑ Dagsposten : Trønderen, 26. september 1922
  15. ↑ 15,0 15,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  16. ↑ Dagsposten, 25. september 1931
  17. ↑ Adresseavisen, 10. juli 1933
  18. ↑ Lederen nr. 8 1947.
  19. ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  20. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  21. ↑ Fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund
  22. ↑ Speideren nr. 4 (april) i 1918
  23. ↑ Speideren nr. 7 (september) i 1918
  24. ↑ Fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund
  25. ↑ Speideren nr. 7 (september) i 1918
  26. ↑ Trondhjems Adresseavis 05.03.1920
  27. ↑ 27,0 27,1 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936
  28. ↑ 28,0 28,1 28,2 Lilje.JPG Speideren nr. 5 (mai) 1938, Norsk Speidergutt-Forbund
  29. ↑ 29,0 29,1 29,2 Lilje.JPG Styrkeliste 1937/1938, Norsk Speidergutt-Forbund
  30. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  31. ↑ Ifølge brev fra Salomon Shotland til Liska Michelet, 1923
  32. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  33. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  34. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  35. ↑ Sør-Trøndelag Krets, rapport 31. desember 1945
  36. ↑ Trondhjems Adresseavis, 21. mai 1918
  37. ↑ Præmieliste for friidræt under Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  38. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  39. ↑ Lilje.JPG Speideren nr. 7 1933, Norsk Speidergutt-Forbund.
  40. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  41. ↑ Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  42. ↑ Lilje.JPG Leirheftet fra Landsleir Voss 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  43. ↑ Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  44. ↑ Speideren nr. 4 (april) 1918
  45. ↑ Speideren nr. 7 1918
  46. ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt, 1922
  47. ↑ Speideren nr. 7 - 1923
  48. ↑ Lilje.JPG Speideren nr. 6 1924, Norsk Speidergutt-Forbund.
  49. ↑ Speideren nr. 5 1929
  50. ↑ Dagsposten logo.jpg Dagsposten, 21. februar 1930.
  51. ↑ Speideren nr. 1 1934.
  52. ↑ Dagsposten logo.jpg Dagsposten, 5. februar 1937.
  53. ↑ Lilje.JPG Lederen nr. 1 1950, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "3. Trondheim"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=3._Trondheim&oldid=351024»