7. Kristiansand Sjø

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
7. Kristiansand Sjø
Gyda farge.gif
Stiftet: 27. april 1939 (81 år) [1]
Krets: Sørlandet krets (NSF)
tidl. Sørlandet krets (NSGF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: Kristiansand
Fylke: Vest-Agder
7. Kristiansand Sjø, eller Syvende som gruppen gjerne omtales, er ei bydelsgruppe for speidere i Vågsbygd.
Er en aktiv speidergruppe, med i Sørlandet krets (NSF).
Les mer om speidingen i Kristiansand kommune Kristiansand kommunevåpen.png

Område

Vågsbygd i Kristiansand kommune i Vest Agder fylke. Er del av Sørlandet krets. Vi regner vårt område til å være vestsiden av Kristiansandsfjorden syd for E39.

Speidergruppa i dag

Speidergruppa dekker ca. 5500 husstander. Vi har et moderne speidersenter i Terneviga. Gruppa teller ca 220 aktive medlemmer i alderen 8 – 70 år. Dette er en av Norges største speidergrupper. 7. Kristiansand Sjø er organisert etter NSF’s tradisjonelle oppbygning med Gruppeting som det øverste organ.

Glimt fra 7endes historie

Inntil 1978

Nystart 1935

Allerede i 1935, i Norsk Speidergutt-Forbunds styrkeliste [2], er 7. Kristiansand omtalt. Da oppføres trykker Peder Sørensen som troppsfører sammen med 10 speidergutter. Troppen er da allerede introdusert som ny tropp i Speideren 5/1935.

Det meldes i Forbundets årsmleding for 1937 at troppen er strøket fra Forbundets ruller. [3]

Nystart 1939

7.Kristiansand ble stiftet den 27. april 1939 av Johan Haavik som allerede hadde vært troppsassistent i 2. Kristiansand. [4]. I NSFs årsmelding for 1939 nevnes troppen som nystrartet. [5] Haavik fikk med seg Alf Helge Vige som troppsassistent. Sammen startet de opp i misjonshuset i Kristiansand. Siden ble møtene lagt til Vågsbygd skole.

Da krigen brøt ut, ble speiderarbeidet forbudt Men en liten gruppe drev speiderarbeid da og. Etter krigen kom arbeidet i gang for fullt igjen.

I 40 år var gruppa en ”vanlig” speidergruppe. Men allerede i 1968/69 ble roverlaget ”albatross” stiftet. Med dette laget kom sjøspeiding inn i 7.Kristiansand. Vi fikk livbåten ”Persons”, deretter dykkerskøyta ”Sjøliv” og snart seilbåtene ”Maarten” og ”Silius”. Roverne hadde en meget aktiv tid med bl.a. Kajakkbygging.

Fra 1978

7.Kristiansand Sjø ble stiftet på jubileumsfesten den 27. april 1979. Da gikk hele gruppa over til å drive med sjøspeiding. Ved jubileet i 1979 hadde gruppa 165 medl.

Tallet hadde steget raskt og jevnt fra 24 medlemmer i 1961. De siste 35 årene har det vært venteliste for å komme med i gruppa vår, og det sier mye om den anseelse vi har i nærmiljøet vårt.

I 1964 fikk gruppa tilbud om å disponere hyttene i Godhola, og i 1988 fikk vi avtale om å benytte hytta ved Langevann. Begge hyttene er privateide, men vi har inngått bruksavtale med eierne Håkon Skylvik ( Godthola ) og Sigmund Fiskå ( Langevann ) Etter en iherdig innsats gjennom mange år fikk vi vårt eget hus med brygge i Terneviga våren 1984. Den offisielle åpningen ble foretatt av ordfører Paul Otto Johnsen den 20 mai.

Gruppa har også en historie på båtkjøp. Skøyta Sjøliv ble kjøpt våren 1970. Sjøliv ble solgt til Lillesand og vi kjøpte Gyda i 1979. Mange mindre båter er kommet til etter det. Polyesther, sjekter , firling, fun, rosjekter med mer.

1992: Speideren nr. 3 1992 melder om 7. Kristiansand Sjøs deltakelse i Småspeideraksjonen 1992, fra artikkelsiden om Småspeideraksjonen resultater gruppevis 1992 NSF [6]

Speidersenteret vårt flotte hovedhus stod ferdig og klart til bruk i 1996. Dette kan vi virkelig være stolte av. I 2000 overtok vi Talbua, ved Talbuvann fra 6 Kristiansand da de gikk inn. De medlemmene som var der ble med hos oss og vi fusjonerte med 6 Kristiansand.

2013: Var en aktiv gruppe i Sørlandet krets (NSF), september 2013. [7]

Viktige årstall i 7endes historie

  • 27. april 1939 – Stiftelsesdato 7. Kristiansand
  • 1968 / 1969 – Roverlaget "Albatross" ble stiftet
  • 27. april 1979 – Stiftelsesdato 7. Kristiansand Sjø
  • 1979 – Gyda blir kjøpt
  • 29. mai 1984 – Båthuset i Ternneviga blir innviet
  • 1996 – Speidersenteret i Teneviga stod ferdig

Ledere

Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]
Troppsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Peder Sørensen 19351936 [8]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Medlemsutvikling

Pinse- og sommerleirer

Årstall Pinse- og sommerleirer Sted / kommune Antall deltakere Referanser
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1948 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Mandal kommunevåpen.png Mandal 26 deltakere [13]
1968 Landsleir på Lillehammer (Norsk Speidergutt-Forbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer [14]
2015 Pinseleir, Randøya med 1. Søgne Sjø
2016 Pinseleir, Randøya med 1. Søgne Sjø
2017 Landsleir Nord 2017 (Norges speiderforbund) Bodø kommunevåpen.png Bodø [15]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Dagens speiderhus og hytter

Se hver enkelt artikkelsidene for de ulike eiendommene.

Tidl. speiderhus og hytter

Se hver enkelt artikkelsidene for de ulike eiendommene.

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Båter og skuter

S/S Gyda

Gyda er en seilskøyte bygget ved Randesund Båtbyggeri 1978, etter modifiserte tegninger av Colin Archers redningsskøyter. Byggenummer 1 (eller 0. Herom strides de lærde) Båten er 40 fot, har 85 hk Vetus Deutz motor med hydraulisk gear. Damen har 10 (til nød 11 køyeplasser) (ryktet sier man har vært opptil 15 på tokt til Finnland en gang... Så her er plass til mange) Båten er på slipp annehvert år for full inspeksjon. Den største vedlikeholdsjobben ble utført i 2000/2001. Da ble det lagt nytt dekk, ny nedgang foran, ny klyverbom, mastene ble tatt av (skrapet, pusset, oljet ...), ny karm til skylighten, ble plastret opp i akterkant av cockpiten, drenering for cockpitbrønnen ble montert på nytt. Båten var opprinnelig tomastet,men mesanmasten er fjernet, og båten blir nå rigget om til en mast. Ny bom og gaffel til stormasten er produsert, og nytt storseil er innkjøpt. Drift: Gyda driftes normalt sett av roverlaget i gruppa. De tar seg av konservering og vedlikehold - høst og vår. Båten brukes til dagsturer, helgeturer og tokt - både av roverlaget og øvrige enheter.

Skallet

Var Gydas lettbåt, en nydelig klinkbygget jolle. Den hadde en kraftig trosse rundt ripen som fender. Etter mange års tjeneste var trevirket så oppsprukket at det ikke lot seg å få den trutnet, og ble brent i bålgropen ved hovedkaien i Ternevig.

Persons

Persons var en livbåt roverlaget Albatross disponerte.

M/S Sjøliv

Var en stor motorskøyte, tidligere dykkerbåt. Ble etter salg med forviklinger senket ved sydspissen av Odderøy (daværende dumpeplass for kondemnerte fartøy) Rattet og en dekksplanke med bokstavene fra skutens navnebrett henger i storsalen i Ternevig.

Morten og Silius

With Wind turseilere med køyeplass for fire (trangt). Disse var i mange år troppens patruljebåter. Er solgt til Flekkerøy BK Sjø

Polyesther

Polyesther var en lukket livbåt hvor det ble bygget et stort styrhus akter, og innredet med 9 køyeplasser, bysse og toalett. Båten kom fra Poly Mariner (Rasmussen gruppen) og var opprinnelig bygget for å kunne gå igjennom brennende olje (hadde lufttanker for overtrykk inne, og stor pumpe for overrisling av hele båten). Lengste turen var til landsleir på Skaugum. Båten hadde en Sabb 2GRG maskin, og ble også brukt som fraktebåt, undervisningslokale, tørkerom, isbryter (ble en vinter brukt til å lage råk til Langenes), slepebåt og redningsskøyte (har reddet 2 personer på drift mot Danmark i sterk storm). Båten er solgt til firma som har byttet til større maskin og bygget nytt større styrhus. Brukes nå som arbeidsbåt i skjærgården.

Ove Bo og Kose Bo

Er Firlinger, fire køyeplasser med mulighet for to til under kalesje. Har plass til liten bysse. Ove Bo ble anskaffet først, og etter avstemming gitt navnet Love Boat. Navnet medførte at svært mange betakket seg for å seile med den, og noen tok enkelt og greit å skrapte vekk noen av bokstavene. Bruken gikk da betraktelig opp. Kose Bo hadde fått installert diesel innenbordsmotor (før vi kjøpte), men viste seg å være for svak så den ble revet ut våren 2011 og erstattet med påhenger som Ove Bo. Kose Bo hadde rullefokk ved anskaffelsen, og erfaringene var så gode at tilsvarende ble innkjøpt og montert på Ove Bo 2009.

Pink Power og Seigemann

Var motorsjekter (Gimle) og ble kjøpt inn samtidig med Ove Bo (Love Boat). Pink Power ble disponert av en jentepatrulje, og promte malt rosa (pink) med det resultat at nesten ingen ønsket å bruke båten - til og med flere av jentene i partuljen som hadde den, ville ikke bruke den, og den ble påfølgende vår malt "nomalt" og bruken gikk rett i været. Begge båter er solgt til 1. Tananger Sjø.

Fun

Er en Fun landstedsbåt med påhengsmotor, og kjøpt inn som sikringsbåt ved jolleseilingen.

With

Er en With landstedsbåt med påhengsmotor, og brukes som sikringsbåt ved jolleseilingen. Båten er en gave fra Tollvesenet som tidligere har brukt den ved en av deres gamle tollbuer nå brukt som landsteder.

Rosjekter

Vi har hatt to rosjekter av modellen NSB-klubben i Kristiansand har hatt formen til. Dette er en spissgatter, og ypperlige robåter. Roverlaget rodde ett år til og fra pinseleiren på Riveneset. En av båtene er gitt bort.

VG-joller

Vi har 19 VG-joller som er båttypen vi bruker til opplæring av de yngre. Jollen er en fin seiler, bedre å ro enn de fleste joller, kan brukes med påhenger, går greit på et biltak, sleper helt fint - helst i lav hastighet da det i stor fart kommer vann opp av kjølkassen og båten vil fylles. Båten har når dratt på land to køyeplasser. Beklageligvis er produksjonen lagt ned for flere år siden, noe som gjør tilgangen til reservedeler litt vrien.

Gummibåten

Var en Zodiak oppblåsbar gummibåt med 50 hk motor. Den var til sikring ved jolleseilingen, men etter mange års tjeneste var det så mange lag med lapper utenpå lappene at den ikke lot seg reparere lenger og ble kondemnert. Til erstatning ble Fun kjøpt inn.

Se også artikkelsidene om andre Sjøspeiderbåter, skøyter og skuter.

Gruppens hederstegn

Gruppen har hatt flere varianter av interne hederstegn. Det har vært gitt ut modellbåter i tre, hvor årsaken til erkjennelsen gjerne var svidd inn i seilet. Det har vært gitt porselensmalte plaketter. I dag gis hederstegn i to trinn: Trinn 1: En håndsmidd krok til å henge på veggen formet som et syvtall. Trinn 2: Ett skohorn i samme stil til å henge på kroken.

Utklipp og minner

Om Vest-Agder

Les mer om speidingen i Aust-Agder Aust-Agder fylkesvåpen.png og Vest-Agder fylker Vest-Agder fylkesvåpen.png [19]

Om sjøspeiderarbeidet

Les mer om sjøspeiderarbeidet Båtmannsmerket-Speider-NSPF-1965 (1).jpg

Om Norges speiderforbund

Les mer om Norges speiderforbund NSF forbundsmerke 3 stoffmerke.jpg

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Hjemmeside

Referanser

  1. Lederen nr. 2 1940.
  2. NSF styrkeliste 1935
  3. Lederen 2/1938
  4. Christiansands tidende 13/3/1965 - sier riktignok start 1937
  5. Lederen 2/1940
  6. Speideren nr. 3 1992
  7. Opplysninger fra www.speiding.no, september 2013
  8. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  9. Speideren 6/1939
  10. Matrikkel NSF 1951
  11. NSF styrkeliste 1935
  12. Speideren 6/1939
  13. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  14. Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
  15. Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, 2018.
  16. Speideren nr. 5 1935.
  17. Speideren nr. 6 1939.
  18. Speideren nr. 4 1990, Norges speiderforbund.
  19. Blir sammenslått til Agder 2020 [1]