7. Kristiansand sjø

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
7. Kristiansand sjø
Gyda farge.gif
Stiftet: 27. april 1939 (85 år) [1]
Krets: Sørlandet krets (NSF)
tidl. Sørlandet krets (NSGF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Bydel: Vågsbygd
Kommune: [2] Kristiansand kommunevåpen.png Kristiansand
Fylke: [2] Agder fylkesvåpen.png Agder
Dette er en aktiv speidergruppe. [3]
7. Kristiansand sjø, eller Syvende som gruppen gjerne omtales, er ei bydelsgruppe for speidere i Vågsbygd.

Område

Vågsbygd i Kristiansand kommune i Agder fylke. Er del av Sørlandet krets. Vi regner vårt område til å være vestsiden av Kristiansandsfjorden syd for E39.

Speidergruppa i dag

Speidergruppa dekker ca. 5500 husstander. Vi har et moderne speidersenter i Terneviga. Gruppa teller ca 267 aktive medlemmer i alderen 8 – 70 år. Dette er Norges største speidergruppe. 7. Kristiansand sjø er organisert etter NSF’s tradisjonelle oppbygning med Gruppeting som det øverste organ.

Glimt fra 7endes historie

Inntil 1978

Nystart 1935

Allerede i 1935, i Norsk Speidergutt-Forbunds styrkeliste [4], er 7. Kristiansand omtalt. Da oppføres trykker Peder Sørensen som troppsfører sammen med 10 speidergutter. Troppen er da allerede introdusert som ny tropp i Speideren 5/1935.

Det meldes i Forbundets årsmleding for 1937 at troppen er strøket fra Forbundets ruller. [5]

Nystart 1939

7.Kristiansand ble stiftet den 27. april 1939 av Johan Haavik som allerede hadde vært troppsassistent i 2. Kristiansand. [6]. I NSFs årsmelding for 1939 nevnes troppen som nystrartet. [7] Haavik fikk med seg Alf Helge Vige som troppsassistent. Sammen startet de opp i misjonshuset i Kristiansand. Siden ble møtene lagt til Vågsbygd skole.

Da krigen brøt ut, ble speiderarbeidet forbudt Men en liten gruppe drev speiderarbeid da og. Etter krigen kom arbeidet i gang for fullt igjen.

I 40 år var gruppa en ”vanlig” speidergruppe. Men allerede i 1968/69 ble roverlaget ”albatross” stiftet. Med dette laget kom sjøspeiding inn i 7.Kristiansand. Vi fikk livbåten ”Persons”, deretter dykkerskøyta ”Sjøliv” og snart seilbåtene ”Maarten” og ”Silius”. Roverne hadde en meget aktiv tid med bl.a. Kajakkbygging.

Fra 1978

7.Kristiansand Sjø ble stiftet på jubileumsfesten den 27. april 1979. Da gikk hele gruppa over til å drive med sjøspeiding. Ved jubileet i 1979 hadde gruppa 165 medl.

Tallet hadde steget raskt og jevnt fra 24 medlemmer i 1961. De siste 35 årene har det vært venteliste for å komme med i gruppa vår, og det sier mye om den anseelse vi har i nærmiljøet vårt.

I 1964 fikk gruppa tilbud om å disponere hyttene i Godhola, og i 1988 fikk vi avtale om å benytte hytta ved Langevann. Begge hyttene er privateide, men vi har inngått bruksavtale med eierne Håkon Skylvik ( Godthola ) og Sigmund Fiskå ( Langevann ) Etter en iherdig innsats gjennom mange år fikk vi vårt eget hus med brygge i Terneviga våren 1984. Den offisielle åpningen ble foretatt av ordfører Paul Otto Johnsen den 20 mai.

Gruppa har også en historie på båtkjøp. Skøyta Sjøliv ble kjøpt våren 1970. Sjøliv ble solgt til Lillesand og vi kjøpte Gyda i 1979. Mange mindre båter er kommet til etter det. Polyesther, sjekter , firling, fun, rosjekter med mer.

1992: Speideren nr. 3 1992 melder om 7. Kristiansand sjøs deltakelse i Småspeideraksjonen 1992, fra artikkelsiden om Småspeideraksjonen resultater gruppevis 1992 NSF [8]

Speidersenteret vårt flotte hovedhus stod ferdig og klart til bruk i 1996. Dette kan vi virkelig være stolte av. I 2000 overtok vi Talbua, ved Talbuvann fra 6 Kristiansand da de gikk inn. De medlemmene som var der ble med hos oss og vi fusjonerte med 6 Kristiansand.

2000: Gyda blir ombygget fra tomastet Ketch, til enmastet kutter

2013: Var en aktiv gruppe i Sørlandet krets (NSF), september 2013. [9]

Viktige årstall i 7endes historie

  • 27. april 1939 – Stiftelsesdato 7. Kristiansand
  • 1968 / 1969 – Roverlaget "Albatross" ble stiftet
  • 27. april 1979 – Stiftelsesdato 7. Kristiansand sjø
  • 1979 – Gyda blir kjøpt
  • 29. mai 1984 – Båthuset i Ternneviga blir innviet
  • 1996 – Speidersenteret i Teneviga stod ferdig

Ledere

Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Sebastian Bø 2017 - dags dato [10]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]
Troppsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Peder Sørensen 19351936 [11]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Medlemsutvikling

Tokt, sommerleirer og turer

Årstall Tokt, sommerleirer og turer Sted / kommune Antall deltakere Referanser
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 26 deltakere [17]
1956 Landsleir Voss (Norsk Speidergutt-Forbund) Voss kommunevåpen.png Voss 4 deltakere [18] [19]
1968 Landsleir på Lillehammer (Norsk Speidergutt-Forbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer [20]
1972 Landsleir Røros (Norsk Speidergutt-Forbund) Røros kommunevåpen.png Røros [18] [21]
2015 Pinseleir, Randøya med 1. Søgne sjø Kristiansand kommunevåpen.png [22]
2016 Pinseleir, Randøya med 1. Søgne sjø Kristiansand kommunevåpen.png [23]
2017 Landsleir Nord 2017 (Norges speiderforbund) Bodø kommunevåpen.png Bodø [24]
2019 Kretseleir "Full av energi" på Paulen (1. Vennesla), Sørlandet krets (NSF) (Sørlandet krets) Vennesla kommunevåpen.png [25]
2021 Agenda Ternevig 2021, tropper fra Sørlandet krets (Norges speiderforbund) Kristiansand kommunevåpen.png Ternevig, Kristiansand totalt 100 deltagere [26] [27]
2023 Pinseleir, Randøya med 1. Søgne sjø og 2. Kristiansand Kristiansand kommunevåpen.png 2 deltakere [28]
2023 Kretsleir "Tatt av vinden" på Lista, Sørlandet krets (NSF) (Sørlandet krets) Lindesnes kommunevåpen.png [29] Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Dagens speiderhus og hytter

Se hver enkelt artikkelsidene for de ulike eiendommene.

Tidl. speiderhus og hytter

Se hver enkelt artikkelsidene for de ulike eiendommene.

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Båter og skuter

S/S Gyda

Gyda er en seilskøyte bygget ved Randesund Båtbyggeri 1978, etter modifiserte tegninger av Colin Archers redningsskøyter. Gyda ble bygget som en modifisert og forminsket versjon av RS 12 Svolvær etter dens tegninger. Båten er byggenummer 1 fra båtbyggeriet og ble bygget av og for båtbygger Terje Kjærgaard med jordomseiling i tankene. Noen av modifikasjonene som ble gjort av Archers tegninger var at dekket ble støpt i plast og teak lagt over med nating i epoxy, samt at skroget ble limt med gruff. Båten er 40 fot utenom den fastmonterte klyverbomen, og har 85 hk Vetus Deutz motor med hydraulisk gear. Damen hadde 10 (til nød 11 køyeplasser), frem til "Kjartan-køya" ble fjernet. (Ryktet sier man har vært opptil 15 på tokt til Finland en gang... Så her er plass til mange) Båten er på slipp annenhvert år for full inspeksjon. Den største vedlikeholdsjobben ble utført i 2000/2001. Da ble det lagt nytt dekk, ny nedgang foran, ny klyverbom, mastene ble tatt av (skrapet, pusset, oljet ...), ny karm til skylighten, ble plastret opp i akterkant av cockpiten, drenering for cockpitbrønnen ble montert på nytt. Båten var opprinnelig tomastet,men mesanmasten er fjernet, og båten blir nå rigget om til en mast. Ny bom og gaffel til stormasten er produsert, og nytt storseil er innkjøpt. Vinteren 2022/2023 ble masten igjen tatt ned for vedlikehold og ble da skrapt helt ned til treverket og så pusset og lakket på nytt.

Gyda på tokt i 2023 med Einar Øslebye som skipper og Tobias Eilertsen som styrmann. Bilde tatt av Sander Øigarden.
Gyda ved Torsteinsneset på tokt i 2023, Einar Øslebye som skipper og Tobias Eilertsen som styrmann. Bilde tatt av Morten Løvland.


Drift: Gyda driftes normalt sett av roverlaget i gruppa. De tar seg av konservering og vedlikehold - høst og vår. Båten brukes til dagsturer, helgeturer og tokt - både av roverlaget og øvrige enheter.

Skallet

Var Gydas lettbåt, en nydelig klinkbygget jolle. Den hadde en kraftig trosse rundt ripen som fender. Etter mange års tjeneste var trevirket så oppsprukket at det ikke lot seg å få den trutnet, og ble brent i bålgropen ved hovedkaien i Ternevig.

Persons

Persons var en livbåt roverlaget Albatross disponerte.

M/S Sjøliv

Var en stor motorskøyte, tidligere dykkerbåt. Ble etter salg med forviklinger senket ved sydspissen av Odderøya (daværende dumpeplass for kondemnerte fartøy) Rattet og en dekksplanke med bokstavene fra skutens navnebrett henger i storsalen i Ternevig.

Morten og Silius

With Wind turseilere med køyeplass for fire (trangt). Disse var i mange år troppens patruljebåter. Er solgt til Flekkerøy BK Sjø

Polyesther

Polyesther var en lukket livbåt hvor det ble bygget et stort styrhus akter, og innredet med 9 køyeplasser, bysse og toalett. Båten kom fra Poly Mariner (Rasmussen gruppen) og var opprinnelig bygget for å kunne gå igjennom brennende olje (hadde lufttanker for overtrykk inne, og stor pumpe for overrisling av hele båten). Lengste turen var til landsleir på Skaugum. Båten hadde en Sabb 2GRG maskin, og ble også brukt som fraktebåt, undervisningslokale, tørkerom, isbryter (ble en vinter brukt til å lage råk til Langenes), slepebåt og redningsskøyte (har reddet 2 personer på drift mot Danmark i sterk storm). Båten er solgt til firma som har byttet til større maskin og bygget nytt større styrhus. Brukes nå som arbeidsbåt i skjærgården.

Ove Bo og Kose Bo

Er Firlinger, fire køyeplasser med mulighet for to til under kalesje. Har plass til liten bysse. Ove Bo ble anskaffet først, og etter avstemming gitt navnet Love Boat. Navnet medførte at svært mange betakket seg for å seile med den, og noen tok enkelt og greit å skrapte vekk noen av bokstavene. Bruken gikk da betraktelig opp. Kose Bo hadde fått installert diesel innenbordsmotor (før vi kjøpte), men viste seg å være for svak så den ble revet ut våren 2011 og erstattet med påhenger som Ove Bo. Kose Bo hadde rullefokk ved anskaffelsen, og erfaringene var så gode at tilsvarende ble innkjøpt og montert på Ove Bo 2009. Ingen av disse båtene er lenger i syvendes eie.

Nåværende firlinger

Vandrertroppen til 7. Kristiansand Sjø har nå 5 patruljebåter av typen Firling 24. Disse har som tidligere nevnt 4 køyeplasser med plass til 2 til under cockpitteltet. Alle firlingene er utstyrt med rullefokk, VHF-radio med antenne i masten, og en 10hk Mercury FourStroke (Olga har en Yamaha 15hk). Alle motorene er planlagt å bytte ut med nye 10hk firetaktsmotorer i 2024. Hver patrulje har hver sin firling, i tillegg til at det er én ekstra som brukes dersom vandrertroppen har 5 patruljer, eller det trenges en reservebåt. Navnene på disse firlingene til vandrerne er: Koz-1, Lida, Zvanen, Vraget og Olga. Etter nedleggelsen av 8. Kristiansand MS sjø fikk Syvende deres båt firling "Åtteren", som fikk tilnavnene "Røyza" og "Bastarden". Denne ble ribbet for alt som ikke var støpt fast i båten og deretter sendt til søppelplassen for opphugging.

Firlingen Zvanen sett fra Gyda på tokt utenfor Lindesnes i 2023. Bilde tatt av Tobias Eilertsen.

Askeladdener

Stifinnertroppen i Syvende benytter seg av 5 patruljebåter av typen Askeladden Seiljolle. Disse er ypperlige seiljoller i størrelsene 14 og 16 fot, og fungerer utmerket som stifinnerbåter på møter og kortere turer. Båtene er utstyrt med både storseil og fokk, og har senkekjøl, samt at de er enkle å både padle og ro dersom vinden løyer. Stifinnerne har 2 14-fotere: Prinsessa og Trollet; og 3 16-fotere: Per, Pål og Espen.

Seilskuta Sørlandet sett fra "Espen" mellom Dybingen og Langøya i Kristiansand. Bilde tatt av Sander Øigarden.

Pink Power og Seigemann

Var motorsjekter (Gimle) og ble kjøpt inn samtidig med Ove Bo (Love Boat). Pink Power ble disponert av en jentepatrulje, og promte malt rosa (pink) med det resultat at nesten ingen ønsket å bruke båten - til og med flere av jentene i partuljen som hadde den, ville ikke bruke den, og den ble påfølgende vår malt "nomalt" og bruken gikk rett i været. Begge båter er solgt til 1. Tananger Sjø.

Fun

Er en Fun landstedsbåt med påhengsmotor, og kjøpt inn som sikringsbåt ved jolleseilingen.

With

Er en With landstedsbåt med påhengsmotor, og brukes som sikringsbåt ved jolleseilingen. Båten er en gave fra Tollvesenet som tidligere har brukt den ved en av deres gamle tollbuer nå brukt som landsteder.

Rosjekter

Vi har hatt to rosjekter av modellen NSB-klubben i Kristiansand har hatt formen til. Dette er en spissgatter, og ypperlige robåter. Roverlaget rodde ett år til og fra pinseleiren på Riveneset. En av båtene er gitt bort, og per 2024 er ingen av dem lenger i Syvendes eie.

VG-joller

Vi har 19 VG-joller som er båttypen vi bruker til opplæring av de yngre. Jollen er en fin seiler, bedre å ro enn de fleste joller, kan brukes med påhenger, går greit på et biltak, sleper helt fint - helst i lav hastighet da det i stor fart kommer vann opp av kjølkassen og båten vil fylles. Båten har når dratt på land to køyeplasser. Beklageligvis er produksjonen lagt ned for flere år siden, noe som gjør tilgangen til reservedeler litt vrien.

VG-jollene på brygga klare til bruk. Bilde tatt av Tobias Eilertsen.

Gummibåten

Var en Zodiak oppblåsbar gummibåt med 50 hk motor. Den var til sikring ved jolleseilingen, men etter mange års tjeneste var det så mange lag med lapper utenpå lappene at den ikke lot seg reparere lenger og ble kondemnert. Til erstatning ble Fun kjøpt inn.

Grimlingen

Syvende fikk en åpen livbåt tidligere brukt som transportbåt av Grim Skole ved navn "M/B Grim", denne ble gitt til speidergruppa i bytte mot bruksrett i skoletiden. 3-laget og noen av speiderne som skulle til Jamboree i Sør Korea i 2023 gjennomførte en grundig oppussing av båten, dette innebar blant annet oppmaling av hele båten, installering av et lite styrehus, et kalesjeoverbygg for å gi ly for regn og vind, og en liten lyskaster på taket som kan styres med knapper fra cockpit. "Grimlingen", som båten nå heter, brukes ofte av alle enhetene både på turer og møter ettersom den har plass til rundt 30-35 personer. Den brukes spesielt dersom man skal transportere speidere og utstyr til og fra Østre Randøya der gruppa har sin Brakke 28. Båten veier 4,5 tonn, og maskinen i Grimlingen er en 56hk der det står Ford, men flere andre motorfabrikanter har sine navn på ulike deler av motoren. I tillegg har båten et dyseror, altså et tønneformet ror som går rundt propellen, dette gjør den svørt manøvrerbar og rask i svingen.

Grimlingen på vei gjennom Skippergada mellom Randøyene på turen Roverøya 2023 med Isabella Engeland Andersen ved roret. Bilde tatt av Tobias Eilertsen

Vinteren 2023 var "Grimlingen" på land for å bytte boltene på pakkboksen, og det ene hullet måtte gjenges på nytt. Dette var fordi en rover som etter dette fikk kallenavnet Taubias hadde bakket inn i tauet til ei moring som var løsnet i forbindelse med utvidelse av bryggeanlegget. Han klarte å få tauet 6 tørn rundt akslingen og rev begge boltene halveis ut og bøyde dem mer enn 45 grader.

Klompen

Klompen var livbåt nummer 5 på plattformen Alexander Kielland da denne veltet i 1980. Der landet båten oppned i vannet, men klarte å bli snudd rundt og skal ha reddet hele 32 mennesker. Klompen var lenge i privat eie der den ble ombygd til snekke, den fikk overbygget i akterenden kappet av, og en vindskjerm og kalesje påmontert. I tillegg ble den innredet med køye, bysse, salong og porta-potty. Maskinen ombord er en 20hk Sabb Diesel som har en svært interessant startprosedyre som krever to armer og et langt bein. Den må til sommerstid glødes i 20 sekunder, og ha på en god del gass mens den fremdeles står i fri. Etter dette må man få start motoren i gang og får den til å nå høy fart, etter dette kan man sparke ned spaken til ventilløftet på selve motoren slik at den kan hoste seg i gang. Gir- og gasspakene i Klompen er ikke synkronisert, så man må justere gassen separat når man skal bruke girene. Båten er bygget som livbåt med et ordinært og flatt ror, noe som gjør den særdeles lite manøvrerbar. Det sies at båten trenger halve Skagerrak for å snu, noe som føles ganske korrekt når man forsøker å svinge.

I 2023 målte Tobias Eilertsen og Sander Øigarden at Klompen trengte halve Vestergabet (350m) til å svinge 360 grader i sving mot propellvridning i motstrøm og vind, kort sagt så må en ha temmelig god kontroll på spakene for å kunne snu den på en femøring, men det er mulig med nok innsats. Sander Øigarden fikk tilnavnet "Klumpen i Klompen" av en hummerfisker på turen Roverøya 2023.

Klompen ved Tyskerbrygga i Ny-Hellesund. Bilde tatt av Sander Øigarden.
Grimlingen og Klompen på Randøya på småspeidertur i 2023. Bilde tatt av Tobias Eilertsen.















Se også artikkelsidene om andre Sjøspeiderbåter, skøyter og skuter.

Gruppens hederstegn

Gruppen har hatt flere varianter av interne hederstegn. Det har vært gitt ut modellbåter i tre, hvor årsaken til erkjennelsen gjerne var svidd inn i seilet. Det har vært gitt porselensmalte plaketter. I dag gis hederstegn i to trinn: Trinn 1: En håndsmidd krok til å henge på veggen formet som et syvtall. Trinn 2: Ett skohorn i samme stil til å henge på kroken.

Utklipp og minner

Om Vest-Agder

Les mer om speidingen i Agder fylke Agder fylkesvåpen.png

Om sjøspeiderarbeidet

Båtmannsmerket-Speider-NSPF-1965 (1).jpg Sjøspeiderarbeidet

Om Norges speiderforbund

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Hjemmeside

Referanser

  1. Lederen nr. 2 1940.
  2. 2,0 2,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  4. NSF styrkeliste 1935
  5. Lederen 2/1938
  6. Christiansands tidende 13/3/1965 - sier riktignok start 1937
  7. Lederen 2/1940
  8. Speideren nr. 3 1992
  9. Opplysninger fra www.speiding.no, september 2013
  10. informasjon fra en speider i gruppa
  11. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  12. Speideren 6/1939
  13. Matrikkel NSF 1951
  14. NSF styrkeliste 1935
  15. Speideren 6/1939
  16. speider i gruppa
  17. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  18. 18,0 18,1 Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  19. Lilje.JPG Leirheftet fra Landsleir Voss 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  20. Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
  21. Leiravisen BlåseBELGEN, Landsleiren på Røros i 1972
  22. informasjon fra en speider i gruppa
  23. informasjon fra en speider i gruppa
  24. Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, 2018.
  25. informasjon fra en speider i gruppa
  26. Opplysninger fra artikkelsiden Landsleir Agenda 2021, Norges speiderforbund.
  27. Deltagende tropper var 7. Kristiansand sjø, 1. Søgne sjø og Flekkerøy BK sjø, opplysninger fra artikkelsiden Landsleir Agenda 2021, Norges speiderforbund, juni 2021
  28. informasjon fra en speider i gruppa
  29. informasjon fra en speider i gruppa
  30. Speideren nr. 5 1935.
  31. Speideren nr. 6 1939.
  32. Lilje.JPG Lederen nr. 2 1966, Norsk Speidergutt-Forbund.
  33. Lilje.JPG Lederen nr. 8 1975, Norsk Speidergutt-Forbund.
  34. Lilje.JPG Lederen nr. 2 1976, Norsk Speidergutt-Forbund.
  35. Speideren nr. 4 1990, Norges speiderforbund.