Arbeidstjenestens brakker til speidere

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Etter krigen åpnet Regjeringen for at brakker som hadde tilhørt Arbeidstjenesten kunne selges til "idrettslag, ungdomslag og speidere".

NS Arbeidstjeneste

Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (forkortet AT) var en samfunnstjeneste organisert av Nasjonal Samling (NS) der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik arbeidstjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra.

Administrasjonsrådet satt i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av NS og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under «Departementet for arbeidstjeneste og idrett». Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.[1]

Om statens vurderinger

1945. Forsvarsminister Jens Christian Hauge skriver velvillig om AT-brakker til speidere.

Avviklingsstyret (for Arbeidstjenesten) forhandler med Sosialdepartementet om å overlate A.T.-brakker til speidere m.v. "til redusert pris". Forslaget fremmes i brev 1/12 1945. Der skriver man bl.a.:

"Avviklingsstyret har i akriv av 9/11 d.a. til Sosialdepartementet gjort oppmerksom på at der til Avviklingsstyret er kommet inn en del forespørsler fra idrettslag, ungdomslag, speiderorganisasjoner m.v. om kjøp av brakker. Avviklingsstyret gjorde samtidig oppmerksom på at omhandlede organisasjoner vanskelig kunde betale den fulle verditakst av disse brakker, og forespurte om disse bygninger i tilfelle kunde selgee til redusert pris til slike sosiale formål. Denne reduserte pris burde så etter Avviklingsstyrets mening anmerkes i Avviklingsstyrets sluttrapport til Finansdepartementet.

Sosialdepartementet har i anledning herav i skriv av 27/11 d.å. anført følgende:

"Dette departement er sterkt interessert i at idrettslag, ungdomslag, speiderlag og liknende organisasjoner og institusjoner får høve til å overta A.T.brakker til redusert pris. En har såleis for sitt vedkommende ikke noe å merke til den ordning som er nevnt i Avviklingsstyrets brev."

I et brev datert 19. desember 1945 gir forsvarsminister Jens Chr. Hauge sin tilslutning til tanken om salg til speidere m.v. Han ber imidlertid om at det tas forbehold om at disse skal kunne brukes av Hjemmevernet gjennom følgende klausul: "Hjemmevernet forbeholdes rett til uten erstatning eller leieavgift å disponere ovennevnte brakke(r) (bygninger) til Hjemmevernets samlinger eller øvelser i inntil 2 - to - måneder hvert år (samlet eller delt)." [2]

Forsvarsdepartementet antyder [3] at man kan selge brakkene til speidere o.l. ned til 1/3 av verditaksten. Men i brev av 24/1 1946 sier Finansdepartementet at det er uaktuelt. Dette ville være å gi disse speiderne o.a. "et betydelig statsbidrag", og dette kan kun skje via bevilgning i statsbudsjettet. Finansdepartementet gjentar dette i brev 22/3 1946.

30. januar 1946 beskriver Avviklingsstyret en ordning der Forsvarsdepartementet/Hjemmevernet overtar brakker (kostnadsfritt) og siden leier disse ut til idrettslag etc. Man ber om Forsvarsdepartementets vurdering av dette.

I en melding fra Avviklingsstyret 11/3 1946 fortelles at ingen brakker er solgt til idrettslag e.l. til redusert pris. Og videre: "Det var stor interesse fra idrettslag etc. i å overta brakker til redusert pris i samarbeide med Hjemmevernet, men ingen ordning er ennu kommet istand, idet idrettslagene etc. ikke ser seg råd til å kjøpe A.T.brakker til verditakstene."

Avviklingsstyret arbeidet ellers for å få solgt disse brakkene i det frie markedet til takst. Helst ville man selge de større leierne samlet. Man fikk taksert bygningene, men i brev 31/5 1946 til Finansdepartementet uttrykkes det tvil om realismen i takstene og bekymring for vansker med å få solgt disse.

Det var en forutsetning at offentlige behov, særlig Heimevernet, skulle prioriteres. Men i brev 5/6 1946 er Avviklingsstyret utålmodige og venter på avklaringer. Man ber om forståelse for at salgsmulighetene blir dårligere om man må vente for lenge.

Speiderinteresse for AT-brakkene

1945: KFUK-speidernes brev om mulig overtakelse av AT-brakker

"Norges K.F.U.K.Speidere har sterkt behov for et førertreningssted for speiderpikene,og søker etter et passende sted. Vi ber høfligst om aa faa komme i betraktning naar A.T.brekkene og leirene skal avhendes. Vi trenger:

  • 1 sovebrakke for ca.100 piker,
  • 1 brakke for innendørs samlinger av omtrent samme størrelse,
  • 1 mindre brakke for ledere.

Og vi kunne ogsaa eventuelt tenke oss aa overta en mindre leir. Vi mener at vaart arbeide kan bli et viktig ledd i gjenreisningsarbeidet,og haaber aa komme i betraktning.

Ærbødigst for Arbeidskomiteen

Inger-Johanne Ameln"

Norges KFUK-speidere skriver 21/12 1945 til Avviklingsstyret. Man spør om det finnes noen mindre AT-leir som kunne passe som førertreningssted for speiderpiker. Avviklingsstyret mener at det ikke er noen leir som vil passe, unntatt "en uferdig leir i Drangedal". Imidlertid vil KFUK-speiderne antakelig kunne overta brakker for nedriving og flytting.

I svaret til KFUK-speiderne foreslås brakker til nedriving fra følgende leirer:

  • Marienlyst, Drammen
  • Varteig ved Sarpsborg
  • Kjølseth gård, Skreia
  • Tjølling i Vestfold

Avviklingsstyret bemerker at brakkene må kjøpes til takst og at man må vente på avklaring fra offentlige institusjoner, som har prioritet.


Denne artikkelen kan og bør suppleres med detaljer og eksempler på andre brakker som ble overtatt/brukt av speidere.

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Referanser

<references>

  1. Fra Wikipedia lest 12/1/2017
  2. Brev i Riksarkivet datert 19/12/1945
  3. Brev av 4/1/1946