Arne H. Lae
| Arne H. Lae | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Alt. navn: | Pehr Arne Hollander Lae[1] |
| Født: | 31. desember 1899 |
| Bortgang: | 5. juni 1991 i Oslo[2] |
| Bosted: [3] |  Bærum
|
| Speiderbakgrunn | |
| Grupper: | 4. Kristiania og |
Innhold
Verv
Speiderbakgrunn
Ledergjerning
- Arne H. Lae startet den første norske ulveflokk i 1922
Hederstegn og utmerkelser
Om Arne H. Lae
|
Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:  Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [11] |
I 1922 startet Arne H. Lae den første norske ulveflokk i 1. Stabekk [12]. 1928 ble Ulvungearbeidet offisielt antatt i Norsk Speidergutt-Forbund, etter noen år med forsøksdrift. [13].
Utklipp og minner
Arne H. Lae. Foto fra nb.no, fotograf: Narve Skarpmoen.
1918: Fra det nordiske speiderchefmøtet mai 1918 under den første verdenskrig, på speiderhytten i Nittedal. Første rekke fra venstre: Eyvind Knutsen, Carl Søyland, Rolf Lykken, Finn Mehlum og Erling Willoch. Annen rekke: Paul S. Røed, E. M. Jensen, Erik Rasmussen, Em. Olsen og Arne H. Lae. Tredje rekke: Erling Johannesgård, Willy Seth, Hans Møller Gasmann, Birger Brekke, Sv. Eriksen. Fjerde rekke: Cay Lembcke, Ebbe Lieberath, Christian Dons. På verandaen til venstre Fredrik W. Rieber-Mohn. [14]
Oversikt over blader benevnt med ordet "speider" før 1920, fra NORSKE TIDSSKRIFTER, BIBLIOGRAFI OVER PERIODISKE SKRIFTER I NORGE INNTIL 1920.
Ulvungearbeidet diskutert på Lillehammer i 1921.
Arne H. Lae startet den første norske ulveflokk i 1922
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Referanser
- ↑ [1]
- ↑ Aftenposten, 12. juni 1991
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Les den her, Speiding, Glimt fra 75 år, Norges Speiderforbund
- ↑ Speideren nr. 4 1932
- ↑ Femti år for norske gutter - 1961
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "Arne H. Lae"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
