Arvid Østby
| Arvid Østby | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 7. oktober 1897 |
| Bosted: [1] |  Hamar
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Grupper: | 2. Hamar |
| Verv: | kretssjef og forbundsstyremedlem |
Innhold
Verv og ledergjerning
- Kretssjef i Østoppland krets (Norsk Speidergutt-Forbund) (1935)–(1938) [2] [3]
- Troppsfører i 2. Hamar : (1922) – (1937) [4][5][6][7][8]
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 2 i Norge, med Rolf Lykken som kursleder, på det første kurset avholdt i Norge, juli 1929, se artikkelsiden Liste over de ulike Gilwell/Trekløver/TG-deltakerne
- Ansvarlig for intendantur under Landsleiren i Mandal, 1932 [9]
- Medlem av forbundsstyret 1936 -
- Samlet speiderlitteratur, som han senere overrakte til forbundet.
Speiderbakgrunn
Ble speider i 1912.
Om Arvid Østby
Arvid Østby bodde på Solvang, Hamar. Han arbeidet som kontorist. Han var sønn av Ellen Østby [1] og i en søskenflokk på fem.
Hederstegn og utmerkelser
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje", 1924 [10]
- Tildelt Kløvermerket i blå emalje, 1934
- Tildelt Sølvulven, 1936
Kløvermerket i blå emalje tildelt 1934
Forfatterskap
- I Lederen meddeles det at Arvid Østbys planlagte speiderbibliografi er avlyst, pga. få forhåndsbestillinger. [11].
Utklipp og minner
1924: Om Landsleir en på Hamars førstehjelpsøvelse i 1924
1929: Deltagerene på Det første Gilwell-kurset, foruten Rolf Lykken og Holger Fangel som kursledere, var Birger Grønn, Porsgrunn, Arvid Østby, Hamar, Søren Henni. Elverum, Ole William Borge, Moss, Einar Simonsen, Fredrikstad, Erling Willoch, Oslo, J. H. Schøyen, Notodden, Per Aarsland, Oslo, Eyvind Knutsen, Oslo, Henry Lund, Oslo, Alf T. Nielsen, Brønnøysund og Leif Hofland, Froland med som deltagere. Hans Møller Gasmann var med som medhjelper, fra Lederen nr. 3 1929
1934: Diplom for tildelt Kløvermerket i blå emalje
1936: Arvid Østby blir tildelt Sølvulven, på det 10. landsmøtet som ble holdt ved Jeløya, Moss, samtidig som landsleiren.
Arvid Østbys "Ex Libris", eller bokeiermerke som er den norsk betegnelsen, et stykke papir med trykt bilde og tekst som ble limt inn i forsiden eller omslaget til en bok.
Mer om
Norsk Speidergutt-Forbund 
Tidlige spor av speidergutter 
Speidingens skrevne og visuelle kilder
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Lederen nr 5 - 1937
- ↑ Speideren nr. 1 - 1953
- Vet du mer om "Arvid Østby"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
