Australia
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Australia og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.
Innhold
- 1 Australia
- 2 Glimt fra historien
- 3 Forbund i Australia
- 4 Leirsteder i Australia
- 5 Arrangementer i Australia
- 6 Om norske forbindelser til Australia
- 7 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Australia
- 8 Hederstegn og utmerkelser i Australia til norske personer
- 9 Utklipp og minner
- 10 Eksterne lenker
- 11 Referanser
Australia
Australia, engelsk Commonwealth of Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, og opptar mesteparten av den verdensdelen det er del av. Den østlige siden av landet ligger ved Stillehavet, den vestlige ved Indiahavet. Hovedstaden er Canberra. [1] Australia har territorielle krav i Antarktis med Australian Antarctic Territory. [1] Australia har territoriene Norfolkøya, Christmasøya og Kokosøyene i Oseania. [1] Australia er medlem av Samveldet av nasjoner – Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av over femti suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidl. britiske kolonier, tidl. kjent som det britiske samveldet og har sitt opphav fra det britiske imperiet. [1] |
Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Australia". [2] Det britiske imperiet og dets dominioner var etter hvert i stor grad selvstyrte og gjennom "Statute of Westminster", 1931 gitt selvstendighet, Australia var i 1942 ett av disse. [1] |
Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Australia er "Australie". [3] [1]
Australias flagg har egne regler som kan være greit å vite om på forhånd. [1]
Glimt fra historien
1908: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Australia i en eller annen form i 1908 og fra 1953 med i International Bureau, senere WOSM. [4]
1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Australia i oppstartsårene av speiderbevegelsen: (…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [5] |
1920: Australia (Storbritannia) deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) [1] [6]
Australia var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.
1928: Australia har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [1]
1953: Australia har vært medlem i WOSM siden 1953. [1]
Forbund i Australia
2019: Australias forbund for både jenter og gutter er Scouts Australia, med det offisiele navnet The Scout Association of Australia. [1]
2019: Australias forbund for jenter er Girl Guides Australia. [1]
Leirsteder i Australia
Arrangementer i Australia
Årstall | Arrangementer i Australia | Land / sted | Antall deltakere | Referanser |
---|---|---|---|---|
1961 | 7th World Rover Moot (WOSM) | Australia, Melbourne | 969 deltakere / 15 nasjoner | |
1971 | 9. verdenskonferanse (ISGF) | Australia, Melbourne | ||
1979 | En av fem Join-In-Jamboreer, 1979 (WOSM) | |||
1987-88 | 16th World Scout Jamboree (WOSM) | Australia, Cataract Scout Park | 14434 / 420 norske | Motto: Bringing the World Together |
1988 | 31. verdenskonferanse (WOSM) | Australia, Melbourne | 77 nasjoner | |
1990–91 | 8th World Moot (WOSM) | Australia, Melbourne | 1000 deltakere / 36 nasjoner | |
2014 | 27. verdenskonferanse (ISGF) | Australia, Sydney | 308 | |
Har du flere opplysninger? | Bidra selv, eller send oss en e-post [3] |
Om norske forbindelser til Australia
- I 1949 deltok rovere fra Australia på 4th World Rover Moot, Skjåk, 1949 (International Bureau)
- I 1953 deltok speidere fra Australia på Landsleir Verdal, 1953 (Norges KFUK-speidere) [7]
- I 1958 deltok speidere fra Australia på Landsleir Stange, 1958 (Norges KFUK-speidere) [8]
- I 1975 deltok 88 deltakere fra Australia på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)
1987/1988: Australia nevnes i beretningen om den norske kontingents reise til den 16. verdensjamboreen som foregikk i Australia (WOSM) : (…) Reisen gikk jorden rundt. Grunnet størrelsen reiste kontingenten i tre puljer, dermed var overnattingsdøgnene blant annet i Home hostpitality noe avvikende før og etter leiren. Fly Oslo - Singapore (SAS) (mellomlanding i Bangkok). Første reisepulje reiste fra Fornebu 1. juledag, og var eneste flyving fra Oslo denne dagen! Et døgns opphold i Singapore med overnatting på YMCA-hostel i sentrum av Singapore og sightsseeing, blant annet til Chinatown. Deretter fly til Sydney (Quantas). Opphold i Home Hospitality før samling og innreise til leiren. Etter leiren Home Hospitality i et par dager før avreise til Hawaii (Quantas). Hotellopphold i Honolulu. Sightseeing rundt på Maui, blant annet til Polynesian Culturecentre og diverse strender. Dessuten Luau hos lokal tropp. Fly deretter til Los Angeles (Quantas). Opphold i to dager med besøk i Disneyland og Universal Studioes. Til slutt fly fra Los Angeles til Oslo. (SAS) (…) |
- I 2018 deltok speidere fra Australia på Landsleir Futura, 2018 (Norges KFUK-KFUM-speidere)
Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Australia
Hederstegn og utmerkelser i Australia til norske personer
Utklipp og minner
1951: Speiderpiken nr. 2 1951, Norsk Speiderpikeforbund skriver om Gamvik 1 (Norsk Speiderpikeforbund) og brevvenner i en speiderpiketropp i fra Geelong i Australia. [9] [10]
1952: Australia var representert på 14. verdenskonferanse, Dovre, 1952 (WAGGGS) / (Fellesrådet for speiderpiker). [11]
1960: Om medlemsland og aspirantland i WAGGGS, oversikten viser medlemslandene Australia, Belgia, Brasil, Burma, Canada, Ceylon, Colombia, Danmark, Egypt, Filippinene, Frankrike, Haiti, Hellas, India, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Pakistan, Sør-Afrika, Suomi—Finnland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og aspirantlandene Argentina, Chile, Costa Rica, Cuba, Guatemala, Israel, Japan, Korea, Libanon, Panama, Spania, Sudan, Østerrike. fra Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund. [13]
1962: Lederen nr. 7 1962 viser fotografi av 17. verdenskonferanse, New Delhi, India (International Bureau) og forteller om Australia som medlemsland pr. august 1962, [14]
2017: Internasjonal deltakelse med blant annet Australia på Landsleir Nord, 2017 (Norges speiderforbund) . foto av Henning Ytterstad, 2017.
2019: Språkmerket for engelsk språk, (Norges speiderforbund)
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- ↑ Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
- ↑ Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
- ↑ Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
- ↑ Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
- ↑ Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [2].
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Verdal 1953, Norges KFUK-speidere.
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Stange 1958, Norges KFUK-speidere.
- ↑ Speiderpiken nr. 2 1951, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ Opplysninger fra Inger Sjønnesen, 2022.
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr. 20, Norge og WAGGGS, 2012, red. Inger Sjønnesen, Ingrid Hauge, Øystein Gonsholt og Carsten Pihl, Speidermuseet.
- ↑ Speideren, nr. 1 1956, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.