Beredskapsmerket

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
I mars 1940 ble det nye Beredskapsmerket innført i NSF.
Beredskapsmerket ble vedtatt av Fellesrådet for speiderpiker, fra Førerbladet til KFUK nr 4 1940.
Det danske instruksjonsmerket til Beredskapsmerket ble også brukt i Norge, fra Førerbladet til KFUK nr 4 1940.
KFUK Speidernes blad hadde lister med hvem som hadde tatt Beredskapsmerket, her fra nr 2 og 6 i 1941.
Mange eldre speidere og ledere deltok i bl.a. Det sivile luftvern mellom 1940 og 1945. Mange hadde også kanskje hatt nytte av å ta Beredskapsmerket. På Laksevåg var mange av lederne i KFUK-speiderne aktive i forskjellige sivile hjelpetjenester. I boken "Bomber over Laksevåg" av Arne Lyngvi forteller en av lederne Ruth Karin Johannessen som var i Det sivile luftvern hvordan hun mistet to av sine medledere Hildebjørg Melvær og Gerd Wilhelmsen 4.okt. 1944. Begge var med i Det sivile luftvern og omkom denne dagen da den tyske ubåtbunkersen "Bruno" skulle bombes men ødela store deler av Laksevåg samt Holen barneskole (193 norske omkom derav 75 barn). Utklippet over er fra boken "Bomber over Laksevåg og fra KFUK-speiderbladet.


Merkekrav til dagens merker

Trygg speiding, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [8] :

Målet for merket er ikke å invitere speiderne til å fordype seg i emnet, men å sikre at alle patruljeturer gjennomføres på en trygg måte. Merket bygger på heftet “Trygg og sikker speiding”, og består av 4 obligatoriske punkter. Merkekravene suppleres av andre krav i gradsprogrammet knyttet til førstehjelp og varsling.
I forbindelse med planlegging av en patruljehaik, identifiser mulige farer/problemer. Vurder hvor sannsynlig hver hendelse er, og hvor alvorlige de vil være.
For å få dette merket skal speiderne velge en av følgende turer :
  • Skogstur.
  • Tur i snaufjellet.
  • Kanotur.
  • Seillas.
  • Snøhuletur.
  • Sykkeltur.
  • Skitur.
Gjennomfør en risikovurdering for problemene dere fant der dere skriver ned tiltak for å redusere sannsynlighet og alvorlighetsgrad. Risikoanalysen skal godkjennes av troppsleder før haiken.
Vite hva du skal gjøre og hvem du skal varsle hvis det oppstår en ulykke på patruljetur.
Etter haiken, diskuter i patruljen hvordan turen gikk – oppstod det problemer dere ikke hadde forutsett, opplevde dere at noen av tiltakene dere skrev ned i risikoanalysen ble nødvendige? Ta vare på konklusjonene og bruk de i planleggingen av neste patruljehaik.


Merkekrav til tidligere merker

Beredskapsmerket ble vedtatt på både Norges KFUK-speidere sitt landsstyremøte i mars 1940 og Norsk Speidergutt-Forbund sitt Forbundsstyremøte i mars 1940. Kravene til merket ble hentet fra Danmark, der de fire forbundene hadde laget ett slikt merke. Dette danske heftet ble også solgt i Norge. Merket var således et aktuelt merke i forbindelse med Krigsutbruddet.


Beredskap, speidere over 15 år, 1940 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1940, merket ble presentert i aprilnummeret av Speideren i 1940 :

For å kunne bære dette merket, må speideren være fylt 15 år, og ha skriftlig tillatelse fra sitt hjem til å gjøre bruk av merket.
Merke ble vurdert til et merke av høyere klasse.
  • 1. Hjemstavnskunnskap:
a. Innenfor en avstand av en km fra sin bolig eller i det tildelte tjenestedistrikt være så godt kjent at han uten å miste tid kan bringe en melding til hvilket som helst hus (sted).
b. Vite hvor nærmeste lege er, samt apotek, politistasjon, brannstasjon og offentlige tilfluktsrom, og hvor det finnes; legevaktstasjon, drosjeholdeplass, sykehus og brannalarmapparat.
c. Vite hvor en skal henvende seg for å skaffe transport til gamle, syke og sårede.
  • 2. Ordonnans- og meldingstjeneste:
a. Overbringe en muntlig beskjed på 20 ord uten meningsforstyrrende feil etter å ha gått en strekning på to km. Avgi en melding kort og greit pr. telefon om en hending. Avfatte en ordentlig formet skriftlig melding over bestemt begivenhet. Tegne en kartskisse.
b. Bruke et kart og finne frem etter en laget skisse.
c. Kunne sykle. Vise reparasjon av punktering og kjedebrudd. Lage en sykkelbåre.
d. Kunne stå på ski. Lage en skikjelke for syketransport og foreta en reparasjon av skitupp og binding. (Hvor stedlige forhold krever det, kan kretsstyret dispensere fra punkt 2d.
  • 3. Førstehjelp:
a. Bruke en enkeltmannspakke og stanse blødninger. Gi den første behandling av større sår, kvestelser, forbrenning og ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm (både ved 220 volt og ved 5000 volt).
b. Kjenne farene ved klorgass, sennepsgass, tåregass og exhaustgass, vite hvorledes en beskytter seg mot dem og yter en skadet den førstehjelp.
c. Kunne behandle sjokk, besvimelser og lettere røkforgiftninger. Kjenne bruken av stimulerende midler og farene ved dem.
d. Kjenne farene ved panikk som oppstår som følge av en katastrofe og i slikt høve vise hvorledes en skaffer disiplin og god orden blant nervøse mennesker, og spesielt blant barn.
  • 4. Luftvern (Gjelder i bebygde strøk hvor sivilt luftvern opprettes) :
a. Ha kjennskap til ordningen av det sivile luftvern i sin by eller heimbygd eller i det tildelte tjenesteområde.
b. Vite hvorledes en opptrer ved flyalarm og under flyangrep og kjenne de instrukser som måtte være fastsatt for "ansvarshavende", "husbrannvakter" og "sanitetsvakter" m.v.
c. Ha kjennskap til det standardmateriell som myndighetene har fastsatt for det sivile luftvern. Vite hvordan en slokker en brannbombe.
d. Ha kjennskap til de metoder og midler for blending og vise hvordan et værelse blir blendet.
  • 5. Beredskap:
a. Forplikte seg til å ha sin speiderdrakt i orden og sin utrustning klar til bruk på kort varsel. Til utrustning hører (sykke/ski/båt), livline, bandasjer, sysaker, lommelykt (også for blått lys), blyant, noteringsblokk, identitetskort og en reservasjon (bestående av to plater sjokolade, litt tørret frukt eller rosiner).


1971 [9] - 1978 [6] :

Dyktighetsmerket er utarbeidet som passende arbeidsprogram for eldre speidere før de går over til roverlaget eller overtar en lederstilling. Fra alle større turer er startkort fra lege nødvendig.
For å kunne bære dette merket, må speideren være fylt 15 år, og ha skriftlig tillatelse fra sitt hjem til å gjøre bruk av merket.
1.
a) Innenfor en avstand av en km fra sin bolig eller i det tildelte tjenestedistrikt være så godt kjent at han uten å miste tid kan bringe en melding til hvilket som helst hus (sted).
b) Vite hvor nærmeste lege er, samt apotek, politistasjon, brannstasjon og offentlige tilfluktsrom, og hvor det finnes; legevaktstasjon, drosjeholdeplass, sykehus og brannalarmapparat.
c) Vite hvor en skal henvende seg for å skaffe transport til gamle, syke og sårede.
2.
a) Overbringe en muntlig beskjed på 20 ord uten meningsforstyrrende feil etter å ha gått en strekning på to km. Avgi en melding kort og greit pr. telefon om en hending. Avfatte en ordentlig formet skriftlig melding over bestemt begivenhet. Tegne en kartskisse.
b) Bruke et kart og finne frem etter en laget skisse.
c) Kunne sykle. Vise reparasjon av punktering og kjedebrudd. Lage en sykkelbåre.
d) Kunne stå på ski. Lage en skikjelke for syketransport og foreta en reparasjon av skitupp og binding.
3.
a) Bruke en enkeltmannspakke og stanse blødninger. Gi den første behandling av større sår, kvestelser, forbrenning og ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm (både ved 220 volt og ved 5000 volt).
b) Gi førstehjelp ved sjokk, besvimelser og lettere røykforgiftninger.
c) Kunne utføre innblåsningsmetoden for kunstig åndedrett.
d) Gjøre rede for faren ved panikk som oppstår som følge av en katastrofe og i slikt høve vise hvorledes en skaffer disiplin og god orden blant nervøse mennesker, og spesielt blant barn.
4. Gjøre rede for virkemåten av og personlig vernetiltak mot:
-Radioaktivt nedfall
-Biologiske stridsmidler
-Stridsgasser (nervegasser, sennepsgass og prestasjonsnedsettende gasser).
5.
a) Redegjøre for hovedtrekkene i Sivilforsvarets organisasjon og oppgave.
b) Gjøre rede for de tre varslingssignaler: Viktig melding - lytt til radio, Flyalarm og Faren over, og hva man skal foreta seg.
c) For speidere bosatt innen lokale sivilforsvar: Vite beliggenheten av offentlig tilfluktsrom nærmest bosted og arbeidssted. Vite navn og adresse på rodemester i den rode som omfatter bostedet.
d) For spediere bosatt utenfor lokale sivilforsvar: I store trekk redegjøre for organisasjon og oppgaver for vedkommende herreds mottakingsapparat i forbindelse med krigsutflytting.
6.
a) Ha kjennskap til bygningen han bor i, spesielt alle utganger og forbindelser mellom trappeblokker over kjeller og loft.
b) Vite hva slags brannvernmateriell og utbrytningsredskap som finnes i bygningen og hvor dette er plassert.
c) Redegjøre for hovedprinsippene for slokking av mindre brann.
d) Vite hvorledes husbrannslange, bøttesprøyte og håndslukningsapparat betjenes.
7. Forplikte seg til å ha sin speiderdrakt i orden og sin utrustning klar til bruk på kort varsel. Til utrustning hører sykkel, ski/båt, livline, bandasjer, sysaker, lommelykt også for (blått lys), blyant, noteringsblokk, identitetskort og en reservasjon bestående av to plater sjokolade, litt tørret frukt eller rosiner.


Beredskap, 1940 - ? , speidere over 14/15 år, Norges KFUK-speidere

1940 var merket for speidere over 15 år
1955 [3] og 1959 [4], var merket for speidere over 14 år, i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

For å kunne bære dette merket, må speideren være fylt 15 år, og ha skriftlig tillatelse fra sitt hjem til å gjøre bruk av merket.
  • 1. Hjemstavnskunnskap:
a. Innenfor en avstand av en km fra sin bolig eller i det tildelte tjenestedistrikt være så godt kjent at han uten å miste tid kan bringe en melding til hvilket som helst hus (sted).
b. Vite hvor nærmeste lege er, samt apotek, politistasjon, brannstasjon og offentlige tilfluktsrom, og hvor det finnes; legevaktstasjon, drosjeholdeplass, sykehus og brannalarmapparat.
c. Vite hvor en skal henvende seg for å skaffe transport til gamle, syke og sårede.
  • 2. Ordonnans- og meldingstjeneste:
a. Overbringe en muntlig beskjed på 20 ord uten meningsforstyrrende feil etter å ha gått en strekning på to km. Avgi en melding kort og greit pr. telefon om en hending. Avfatte en ordentlig formet skriftlig melding over bestemt begivenhet. Tegne en kartskisse.
b. Bruke et kart og finne frem etter en laget skisse.
c. Kunne sykle. Vise reparasjon av punktering og kjedebrudd. Lage en sykkelbåre.
d. Kunne stå på ski. Lage en skikjelke for syketransport og foreta en reparasjon av skitupp og binding. (Hvor stedlige forhold krever det, kan kretsstyret dispensere fra punkt 2d.
  • 3. Førstehjelp:
a. Bruke en enkeltmannspakke og stanse blødninger. Gi den første behandling av større sår, kvestelser, forbrenning og ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm (både ved 220 volt og ved 5000 volt).
b. Kjenne farene ved klorgass, sennepsgass, tåregass og exhaustgass, vite hvorledes en beskytter seg mot dem og yter en skadet den førstehjelp.
c. Kunne behandle sjokk, besvimelser og lettere røkforgiftninger. Kjenne bruken av stimulerende midler og farene ved dem.
d. Kjenne farene ved panikk som oppstår som følge av en katastrofe og i slikt høve vise hvorledes en skaffer disiplin og god orden blant nervøse mennesker, og spesielt blant barn.
  • 4. Luftvern (Gjelder i bebygde strøk hvor sivilt luftvern opprettes) :
a. Ha kjennskap til ordningen av det sivile luftvern i sin by eller heimbygd eller i det tildelte tjenesteområde.
b. Vite hvorledes en opptrer ved flyalarm og under flyangrep og kjenne de instrukser som måtte være fastsatt for "ansvarshavende", "husbrannvakter" og "sanitetsvakter" m.v.
c. Ha kjennskap til det standardmateriell som myndighetene har fastsatt for det sivile luftvern. Vite hvordan en slokker en brannbombe.
d. Ha kjennskap til de metoder og midler for blending og vise hvordan et værelse blir blendet.
  • 5. Beredskap:
a. Forplikte seg til å ha sin speiderdrakt i orden og sin utrustning klar til bruk på kort varsel. Til utrustning hører (sykke/ski/båt), livline, bandasjer, sysaker, lommelykt (også for blått lys), blyant, noteringsblokk, identitetskort og en reservasjon (bestående av to plater sjokolade, litt tørret frukt eller rosiner).


Beredskap, 1940 - (1965), speidere over 15 år, Norsk Speiderpikeforbund

1940:

For å kunne bære dette merket, må speideren være fylt 15 år, og ha skriftlig tillatelse fra sitt hjem til å gjøre bruk av merket.
  • 1. Hjemstavnskunnskap:
a. Innenfor en avstand av en km fra sin bolig eller i det tildelte tjenestedistrikt være så godt kjent at han uten å miste tid kan bringe en melding til hvilket som helst hus (sted).
b. Vite hvor nærmeste lege er, samt apotek, politistasjon, brannstasjon og offentlige tilfluktsrom, og hvor det finnes; legevaktstasjon, drosjeholdeplass, sykehus og brannalarmapparat.
c. Vite hvor en skal henvende seg for å skaffe transport til gamle, syke og sårede.
  • 2. Ordonnans- og meldingstjeneste:
a. Overbringe en muntlig beskjed på 20 ord uten meningsforstyrrende feil etter å ha gått en strekning på to km. Avgi en melding kort og greit pr. telefon om en hending. Avfatte en ordentlig formet skriftlig melding over bestemt begivenhet. Tegne en kartskisse.
b. Bruke et kart og finne frem etter en laget skisse.
c. Kunne sykle. Vise reparasjon av punktering og kjedebrudd. Lage en sykkelbåre.
d. Kunne stå på ski. Lage en skikjelke for syketransport og foreta en reparasjon av skitupp og binding. (Hvor stedlige forhold krever det, kan kretsstyret dispensere fra punkt 2d.
  • 3. Førstehjelp:
a. Bruke en enkeltmannspakke og stanse blødninger. Gi den første behandling av større sår, kvestelser, forbrenning og ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm (både ved 220 volt og ved 5000 volt).
b. Kjenne farene ved klorgass, sennepsgass, tåregass og exhaustgass, vite hvorledes en beskytter seg mot dem og yter en skadet den førstehjelp.
c. Kunne behandle sjokk, besvimelser og lettere røkforgiftninger. Kjenne bruken av stimulerende midler og farene ved dem.
d. Kjenne farene ved panikk som oppstår som følge av en katastrofe og i slikt høve vise hvorledes en skaffer disiplin og god orden blant nervøse mennesker, og spesielt blant barn.
  • 4. Luftvern (Gjelder i bebygde strøk hvor sivilt luftvern opprettes) :
a. Ha kjennskap til ordningen av det sivile luftvern i sin by eller heimbygd eller i det tildelte tjenesteområde.
b. Vite hvorledes en opptrer ved flyalarm og under flyangrep og kjenne de instrukser som måtte være fastsatt for "ansvarshavende", "husbrannvakter" og "sanitetsvakter" m.v.
c. Ha kjennskap til det standardmateriell som myndighetene har fastsatt for det sivile luftvern. Vite hvordan en slokker en brannbombe.
d. Ha kjennskap til de metoder og midler for blending og vise hvordan et værelse blir blendet.
  • 5. Beredskap:
a. Forplikte seg til å ha sin speiderdrakt i orden og sin utrustning klar til bruk på kort varsel. Til utrustning hører (sykke/ski/båt), livline, bandasjer, sysaker, lommelykt (også for blått lys), blyant, noteringsblokk, identitetskort og en reservasjon (bestående av to plater sjokolade, litt tørret frukt eller rosiner).

(1965) [5], merket var tidligere bare "Beredskapsmerket. Er nå blitt delt i to: "Beredskapsmerket" og det nye "Sivilforsvarsmerket". Var i gruppen Idretts-, leke- og speiderferdighetsmerker:

For å kunne bære dette merket, må speideren være fylt 15 år, og ha skriftlig tillatelse fra sitt hjem til å gjøre bruk av merket.
1. Ha tatt Sivilforsvarsmerket.
2. a. Kunne sykle. Vise reparasjon av punktering og kjedebrudd. Lage en sykkelbåre.
b. Kunna gå på ski. Lage en skikjelke for syketransport og foreta en reparasjon av skitupp og binding.
Anm.: Hvor stedlige forhold krever det, kan kretsstyret dispensere fra pkt. 2b.
c. Improvisere en båre og lede løfting og transport av en tilskadekommen.
3. a. Bruke en enkeltmannspakke og stanse blødninger. Gi den første behandling av større sår, kvestelser, forbrenning og ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm (både ved 220 volt og ved 5000 volt).
b. Gjøre rede for farene ved klorgass, ekshaustgass, forgen, nervegass, sennepsgass og tåregass. Forklare hvorledes en beskytter seg mot dem og yter en skadet førstehjelp.
c. Gjøre rede for farene ved radioaktivt nedfall. Forklare hvorledes en beskytter seg mot dem og yter en skadet førstehjelp.
d. Gjøre rede for farene ved epidemier o.l. ved spredning av bakterier, bakteriegifter (toksiner), insekter f.eks. Coloradobillen og vekstskadelige stoffer mot planter. Forklare hvorledes en beskytter seg mot dem og yter førstehjelp.
e. Gi førstehjelp ved sjokk, besvimelser og lettere røkforgiftninger.
f. Kunne utføre innblåsingsmetoden (munn til munn og munn til nesemetoden) og Holger Nielsen s metode for kunstig åndedrett.
g. Gjøre rede for faren ved panikk som oppstår som følge av en katastrofe og i slikt høve vise hvorledes en skaffer disiplin og god orden blant nervøse mennesker, og spesielt blant barn.
4. Forplikte seg til å ha sin speiderdrakt i orden og sin utrustning klar til bruk på kort varsel. Til utrustning hører (sykke/ski/båt), livline, bandasjer, sysaker, lommelykt (også for blått lys), blyant, noteringsblokk, identitetskort og en reservasjon (bestående av to plater sjokolade, litt tørret frukt eller rosiner).
5. Ha kjennskap til Kvinners Frivillige Beredskap.

Beredskap, spesialistmerke i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [7] merket var et spesialistmerke med gult motiv som kunne taes når 2. graden var ferdig og tilsvarende hovedpunkt på 1. graden var tatt:

  1. Gjengi ei melding som inneholder stedsnavn, kartreferanse (6-sifret), klokkeslett, ulykkestype og antall skadete.
  2. Tegne ei kartskisse av et sted og vegen dit. Ta ut tre ulike kartreferanser (6-sifret).
  3. Forklare hvordan Sivilforsvarets varslingssignaler lyder (og evt. lokale dam-/gass-varslingssignaler lyder (og evt. lokale dam-/gassvarslingssignaler).
  4. Vise hvordan du vil forklare hvor nærmeste tilfluktsrom er til en som ikke r lokalkjent.
  5. Delta på omvisning eller kurs hos den lokale Sivilforsvarsavdelinga, eller forklare Sivilforsvarets oppbygging.


Sikkerhet, patruljemerke i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [7] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:

  1. Samle avisutklipp som viser brudd på baderegler og sjøvettregler.
  2. Finne ut, ved f.eks. å spørre en fra politiet, hvilke trafikkregler som oftest brytes av gutter i speideralder.
  3. Lage opptrinn som viser brudd på fjellvettreglene. Dette framføres på troppsmøte, foreldrefest e.l.


Sivilforsvarsmerket, speidere over 14 år, (1965) - ? , Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [5], merket var tidligere bare "Beredskapsmerket. Er nå blitt delt i "Beredskapsmerket" og "Sivilforsvarsmerket". Var i gruppen Idretts-, leke- og speiderferdighetsmerker:

Merke for piker over 14 år.
1. a. Innenfor en avstand av en km fra sin bolig eller i det tildelte tjenestedistrikt være så godt kjent at han uten å miste tid kan bringe en melding til hvilket som helst hus (sted).
b. Vite hvor nærmeste lege er, samt apotek, politistasjon, brannstasjon og offentlige tilfluktsrom, og hvor det finnes; legevaktstasjon, drosjeholdeplass, sykehus og brannalarmapparat. Hun skal også vite hvor nærmeste telefon er, og hvor det fins: telefonsentral, telegrafstasjon.
c. Vite hvor en skal henvende seg for å skaffe transport til gamle, syke og sårede.
2. a. Overbringe en muntlig beskjed på 20 ord uten meningsforstyrrende feil etter å ha gått en strekning på to km. Avgi en melding kort og greit på telefon om en hending. Avfatte en ordentlig formet skriftlig melding over bestemt begivenhet. Tegne en kartskisse.
b. Bruke et kart og finne frem etter en laget skisse.
3. a. Ha godt kjennskap til bygningen hun bor i, vite hvor tilfluktsrommet (dekningsrommet) ligger, ha spesielt kjennskaptil utganger og forbindelser mellom trappeblokker over kjeller og loft.
b. Vite hva slags brannvernmatriell og utbrytningsredskap som finnes i bygningen og hvor dette er plassert.
c. Redgjøre for noen typer brannbomber og hvorledes disse slokkes.
d. Vise hvorledes husbrannslange, bøttesprøyte og håndslukkingsapparat betjenes.
4. a. Redegjøre for hovedtrekkene i Sivilforsvarets organisasjon og oppgaver.
b. Speidere innen lokalt sivilforsvar skal vite:
- Beliggenhet av nærmeste offentlige tilfluktsrom og meldeplass for skader.
- Navn og adresse på rodemester og stedfortreder i speidernes sivilforsvarsrode.
- Hvem er husvernleder der speiderne bor, i de tilfelle slik er oppnevnt.
c. Speidere i herreder skal i store trekk kunne redegjøre for organisasjon og oppgaver for vedkommende herreds mottakingsapparat i forbindelse med krigsutflytningen.
d. Forklare hvorledes en skal forholde seg når det gis beskjed om krigsutflytting, evakuering.
e. Kjenne varslingssignalene for mobilisering, flyalarm, faren over, radioaktivt nedfall. Forklare hvorledes en skal forholde seg innendørs og utendørs når de forskjellige varslingssignaler går og ved angrep uten varsel.

De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Beredskapsmerket speidere over 15 år Norsk Speidergutt-Forbund 1940 1978
Beredskapsmerket speidere over 14/15 år Norges KFUK-speidere 1940 (1959)
Beredskapsmerket speidere over 15 år Norsk Speiderpikeforbund 1940 (1965)
Beredskapsmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Sikkerhetssmerket patrulje i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Sivilforsvarsmerket speidere over 14 år Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Trygg speiding vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)

Utklipp og minner

Om speiding under den andre verdenskrig

Les mer om speiding under den andre verdenskrig her Tyskerhjelm1.png

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser