Bjarne Aasum

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Bjarne Aasum
Personalia
Bjarne Aasum ny.jpg
Født: 23. november 1937
Bosted: Trondheim
Speiderbakgrunn
Forbund: Sør-Trøndelag krets (NSF)
Norges speiderforbund
Grupper: Trondheim 8
Viktige verv: ledertrener og gruppeleder
Les mer om speidingen i Grong kommune Grong kommunevåpen.png
Les mer om speidingen i Trondheim kommune Trondheim kommunevåpen.png

Verv

SitatVår historiske bakgrunn må alltid være med. Glemmer vi historien blir vi fort rotløse og mister oversikten over det vi holder på med.Sitat
Aasum, Bjarne - signatur - gjennomsiktig - v2 - tykkere.gifBjarne Aasum se flere speidersitater her

Speiderbakgrunn

Bjarne Aasum forteller om sin speidertid:

Jeg ble født inn i speiderbevegelsen i 1937. Formedlest krigen ble jeg opplært som ulvunge på kjøkkenet og opptatt i 1. Grong Tropp i 1949. I 1951 ble jeg patruljefører for Elgepatruljen. Deltok i flere gruppe- og kretsleirer og landsleiren på Verdal. Tok alle gradene og diverse merkesnorer før jeg etter endt aspiranttid ble opptatt i 2. Verdal roverlag. I 1959 hadde jeg oppfylt kravene til roverknappen (tilsvarer nåtidens røde klaffer) som blant annet omfatter gjennomgått lederkurs.

Ledergjerning

Bjarne Aasum forteller om sin ledertid:

Jeg ble godkjent som leder i 1956 og ble i 1966 tildelt ”Jernhesten” som var den uhøytidelige betegnelsen på NSGF´s hederstegn for 10-års tjeneste som leder. Jeg hadde da vært leder i tropp og lag på Levanger, Verdal og i Oslostudentenes Speidergruppe. Familien flyttet til Tromsø hvor jeg var med og opprettet en KFUM.tropp samtidig som jeg ble engasjert i en NSPF-tropp. Vår datter Astrid Margrete ble meis i Tromsø 2 piketropp.
Da familien kom til Lade i 1975 var gamle 8. Trondheim tropp ikke lenger i drift så vår sønn Jon Even begynte i 16. Trondheim KFUM mens datteren kom inn i Trondheim 8. tropp som holdt til på Lademoen. Tiden for sammenslåing av de to forbundene nærmet seg og lederne i Trondheim 8. ønsket å forberede dette ved at jeg skulle starte en ulveflokk for guttene på Lade. LADEULV var et faktum 23. april 1987 med meg som flokkleder. Jungelrammen har alltid fasinert meg og det er fortsatt (18 år etter) speidere fra den første flokken som er aktive innen speiderbevegelsen. Trondheim 8 fikk fort hovedforankring på Lade og overtok gamle 8. Trondheims opptaksområde. Den har i svært mange år vært en av de største og mest aktive gruppene i Trondheim. Den er den eneste som også har hatt et sjøspeidertilbud. Det har etter hvert blitt flere båter og den offisielle betegnelsen er fortsatt ”8. Trondheim Sjø” selv om vi nå ikke har andre båter enn fire kanoer.
Da de eldste speiderne ønsket å starte roverlag tok jeg min Gilwell-trening på stiftelsen av LADEJARLEN ROVERLAG. Et lag som i dag kan se tilbake på en lang og tradisjonsrik historie. Jeg satt i svært mange år som gruppeleder og hadde samtidig også lederoppgaver i enhet. Først i Flokk – så Tropp i flere år og dernest i Roverlaget inntil jeg igjen vendte tilbake til Flokken som jeg fortsatt er leder samtidig som jeg igjen er leder for hele Trondheim 8, gruppe. Samtidig har jeg deltatt i kretsstyret i flere perioder også som visekretsleder. Jeg har gjennomgått forbundets ledertrening og fungert som kursleder i svært mange år. En periode var jeg også Gilwell-trener, men fant ledertreneroppgavene mer utfordrende og har vært mye opptatt av å få innført veiledning som ledelsesformen i speiderarbeidet. Som patruljefører for ”Kulepatruljen” (KUrsLEderne) som er det første samarbeidsprosjektet mellom alle tre trøndelagskretsene, har jeg hatt lederombudsjobben ganske kontinuerlig innen Trondheim Krets og har ikke helt tall på alle ledertreningskursene jeg har vært med på å avvikle.
Over 60 år innen speiderbevegelsen har gitt meg et utall av minner som er en større rikdom en det går an å beskrive. Det er en ære å bli tatt opp i Løvepatruljen. Under speidertinget i 2000 ble jeg også vist en ære ved at jeg ble tildelt Sølvulven. Speidingen har vært mitt liv i en mannsalder, men jeg har fått langt mer enn jeg har gitt. Et utall av leirer i inn- og utland. Speidervenner fra hele verden gir styrke og inspirasjon. Imidlertid tror jeg kanskje de aller beste minnene er de små leirbålene og vandreleirene til troppen i vårfjellet. Det er i det helt enkle at vi virkelig kommer nær hverandre, naturen og oss selv. Bildet av meg selv med lammet er fra en slik vandreleir og et symbol på hvordan vi bærer og bæres. God jakt til dere alle! Husk vi er av samme blod.
Venstrelabb
Fra Won-Tolla alias Victor Assim, PH 0 eller også kalt Gamle Elg.

Hederstegn og utmerkelser

  • Tildelt Sølvulven i 2000 for sitt lange engasjement i ledertreningen.

Om Bjarne Aasum

Utklipp og minner

Forfatterskap

SitatJamboree-magien er vanskelig å beskrive – spesielt for de som ikke har opplevd det selv. Slik er det: - Når en ser i et slikt kalledioskop så er det en enkel forklaring på at fargene danner mønstre ettersom det er speil inni røret som speiler alle fargebitene slik at det dannes en symmetri. På en jamboree er det også en underlig symmetri. Det er ikke kaos. Det er som den flokken med duer som ble sluppet. De flyr i mønster. Skifter en retning skifter hele flokken. Det er en scouting spirit som styrer det hel og sørger for at det blir harmoniske mønstre ut av mangfoldet.Sitat
Aasum, Bjarne - signatur - gjennomsiktig - v2 - tykkere.gifBjarne Aasum i Glimt fra en jamboree, se flere speidersitater her

Om sin speiderfamilie og leirminner

Min far Einar Aasum ble født året før Lord Baden-Powells bok ”Scouting for boys” ble utgitt. Den første speidertroppen i Nord-Trøndelag var 1. Steinkjer. Den ble startet i 1918. Dette er litt oppmerksomhetsvekkende i og med at Norsk Speidergutt-Forbund ble startet i 1911 – samme året som fars bror John Aasum ble født. I 1922 ble guttenes verdensorganisasjon WOSM startet og samme året ble 1. Steinkjer reorganisert i tråd med de internasjonale retningslinjene. Min far og hans bror var med i 1. Steinkjer fra starten. Den første ulveflokken ble startet i 1928 og dette var en av de første ulveflokkene i landet. Min tysklærer på realskolen – Odd Myrstad var blant disse ulvene. Far og onkel var da aktive i roverlaget som også startet i 1928.

De var aktive frem til krigen (og under). I 1939 var laget på 22 mann. Virksomheten under krigen fikk jeg lite innsikt i, men små gryter har også ører, så jeg viste det foregikk noe spennende ute i skogen mens jeg var henvist til myklabboppgaver hjemme på kjøkkenet. Siden har jeg fått vite at det var førerpatruljene som ble trenet for samband, ordonnanstjeneste, sanitet og lignende Da krigen var slutt sto vi i kø for å bli ordentlige ”storspeidere”. Onkel John startet som troppsleder for 1. Steinkjer i 1945 og som roverombud for kretsen fra 1946, visekretsleder fra 1949 og kretsleder fra 1976.

1. Grong tropp ble stiftet 20. april 1941 med folkehøyskolelærer Vermund Benum som leder. Etter krigen kom de som i –41 hadde vært patruljeførere hjem fra tjeneste i Tysklandsbrigaden og overtok som nye ledere. Far fikk lærer Nils Stokke til å starte som troppsleder i 1949 og det var for ham jeg avla mitt løfte som ”storspeider” etter at jeg hadde gått gjennom aspiranttiden. Troppen lå godt an til å ta kretsens banner under speidermanøveren, men undertegnede som var flink til å sende morse var ikke like flink til å motta så der ”røyk pokalen”. Vi hadde gruppeleir sammen med 2. Grong ved Snåsavannet og badet masse i deilige 14 graders vann. Grøsset gjorde vi i kjelleren under Snåsakirken ved å se alle kistene til Muusprestene. Vi hadde kretsleir på Kolverreid. Denne holdt på å regne bort og vi måtte evakueres inn i banklokalet. Madrassene våre som var halmsekker hadde druknet helt så gulvet i banken var hardt, men ikke noe av dette huskes så godt som ”kampen om borgen”. Halve leiren var indianere og den andre halvparten skulle forsvare en fjellborg. Vår patruljefører – som er død for lenge siden – har fortalt at det pøsregnet hele tiden og de hvite spissteltene uten bunn og impregnering holdt ikke i det hele tatt, men vi protesterte hardnakket da vi fikk ordre om å evakuere innendørs.

Jeg tenkte på dette da jeg som troppsleder i 1985, 35 år senere ledet evakueringen av landsleiren på Notodden. Da forkynte speiderne fra Lade at dette var ”sprutlænt”. Det er få gamle speidere (om noen slike finnes) som kan huske at de ”har gått og vasset klissvåt gjennom regnet”. Selektiv hukommelse eller selektiv glemsel er et utbredt speiderfenomen. Under landsleiren på Verdal i 1952 deltok jeg i 1. Steinkjer tropp med min onkel som leder og jeg kan ikke huske en eneste negativ ting. Alt var sol og moro fra innrykk til avreise.

Tro hvor mange som husker all sanden vi vasset i på landsleiren på Åsnes i 1981? Uansett hvor mye makrell du lastet på brødskiva så knaste det i sand. Den kom ned i soveposen og forårsaket sår rygg. Jeg garanterer at det ikke er en eneste speider som husker dette! Jeg tror heller ikke det er så mange som husker all gjørmen fra landsleiren på Skaugum. Det jeg husker er et roveropptak midt på natten på en fjellknaus rett over Skaugum. Det måtte avklares med Garden ettersom vi befant oss innom sikkerhetssonen for kongsgården. Ja, og så husker vi alle Stoltenbergs besøk da han spiste lunsj med oss i Trondheim 8. tropp. Siden dette har det vært flere landsleire og det nederste bildet er fra Austrått hvor jeg hadde veileder-oppgaver for underleirledelsen. Siste landsleir i Fredrikstad, 2001 hadde jeg oppgave som instruktør i kommunikasjon for en del tusen speidere. Samt underviste på leiruniversitetet – også her hadde Ladejarlen Roverlag en nattlig opptakelse.

Om Norges speiderforbund

Les mer om Norges speiderforbund NSF forbundsmerke 3 stoffmerke.jpg

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Referanser