Borgelistua

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Borgelistua
1935 Borgelistua Carl M Olsen.jpg
Eier: Husmannsplass
Sted: Hattehulene / Borgåsen, Rolvsøy
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Beliggenhet

Lå i ved Hattehulene / Borgåsen, Rolvsøy, Fredrikstad.

Borgelistua som speiderhytte

Borgelistua ble ikke eid av noen speidergrupper. Borgelistua sto tom fra 1917 og speidergrupper og speidere fra Rolvsøy og Glemmen brukte Borgelistua og området rundt en del, foruten for den fargerike Carl M. Olsen brukte den i helgene.

Borgelistua

Borgeli var ingen stor plass. Borgelistua hadde kjøkken, stue og alkove. Ovenpå var det et loft der kornet ble oppbevart. Under halve huset var det potetkjeller. Stua var umalt. Nedenfor veien lå uthuset som inneholdt stall, fjøs, hønsehus og låve. En liten hageflekk med frukttrær hørte også til plassen.

Om Carl M. Olsen og Borgelistua

Han var nok mere en friluftslivets og speiderguttenes mann og forbilde, han var vel kan hende for rastløs av seg til å stå fast i ledergjerningen. Speider-Olsen ble han kallt for og det går mange historier om denne mannen.

Borgelistua, nå plassert på tunet til gården Vestre Glemmen. Speidere i fra Rolvsøy og Glemmen brukte stua en tid på 1920-tallet, før den ble flyttet.
Carl M. Olsen, her med huggorm, 1935

Ved siden av at han var speider, var han også i mange år en aktiv turner. I noen år var han forturner på Haugetun i Rolvsøy. Han bodde på Lisleby og arbeidet som ekspeditør i Fredrikstad. Etter at Borgelistua ble stående ubebodd fra 1917, benyttet Speider-Olsen og andre speidergrupper den som overnattingssted. Her hadde han en enkel seng, et bord og en stol. Hver helg dro han opp til Borgelistua , som ikke ligger langt unna både Hattehytta og Vesleheim.

I kjelleren i Borgelistua samlet han på huggormer (!), som han mer enn gjerne viste frem, som på bildet.

På mange måter ble han et ideal for mange av speiderne, først og fremst på grunn av de mange spenningsfyllte historiene, men også fordi han var en fremragende akrobat. Han likte å svinge seg rundt greiner i trærne og klatre opp i bratte fjellvegger. Like etter krigen forsvant han sporløst.

Det fortelles at ett av hans glansnummer, var å bli trukket etter håret til toppen av flaggstanga ved Borgelistua.

Rolvsøyspeiderne bruker området ved Borgelistua mye som turmål, den dag i dag.

Steinen med inskripsjonen

Kartskisse over Borgåsen, Fredrikstadmarka, Svein Skahjem, 1983

Slik kan du finne steinen med Carl M. Olsen-inskripsjonen:

Steinen til Speider-Olsen er litt unøyaktig i forhold selve Hattehøla. Steinen er ca 2 m . høy og ligger i tett planteskog. Ruinene etter Krapras er også vanskelig å finne etter den siste hugsten på stedet. Borglibrønnen som ligger i dagens veikant er så å si usynlig. Og når det gjelder selve bygdeborgen så har den alltid fremstått som en vanlig fjelltopp for meg. Historielaget har laget en ”sti” i området med oppslagstavler. Men som sagt, har mange av de historiske punktene mer eller mindre blitt usynlige av tidens tann. Våre ”hemmelige” huler i området derimot, holder seg like godt! Jeg er jo oppvokst i området og Hattehølene fremstod som et spennende sted for oss guttunger langt inne i skogen. Men vi var langt unna de spenstige aktivitetene til Speider-Olsen. Hattehølene er fortsatt et spennende område, men ikke lenger langt inne i skogen. At ”pumpebekken” ble lagt i rør gjorde også området mindre sjarmerende. Her var det muligheter for ”elveaktiviteter” og fiske. På stedet er en gangske høy fjellvegg som er fin å rappellere ned fra.
Skrevet av Lasse Kristiansen, Rolvsøyspeiderne

En av speiderguttene hogde inn navnet hans, Carl M. Olsen, på en stor sten i området der.

Om Borgelistuas tidlige histore

På midten av 1700-tallet ble området rundt Borredalen herjet av en kraftig skogsbrann. Forholdene lå godt til rette for nyrydning og denne muligheten benyttet dragoner Erik Hansen seg av. Han førte opp ei stue tett oppunder fjellet og hit flyttet han med kone og barn i 1776. Tidligere hadde familien bodd på Holme i Rolvsøy. Året etter fikk han brev på at han var rydningsmann, noe som ga Erik Hansen større sikkerhet for å kunne besitte plassen. I 1784 ble det ordnet en skriftlig avtale med eierne i området. Plassen fikk navnet Borgelien og var en del av sameiet til gårdene Næs, Rekustad og Holme. Han fikk fri havn for dyra i sameiets skog og når skogen vokste til etter skogbrannen, skulle han få ta ut brennved og tømmer til vedlikehold av stedets bygninger. I 1796 ble det utskifting av sameiets skog og da ble plassen Borgelistua tillagt et lite skogstykke. Grensene gikk blant annet opp til "Biærget ved Børgerne", som var det gamle navnet på Borgås.

Mer kommer..

Historien er fra Turhåndbok for Fredrikstad - Rolvsøymarka, Svein Skahjem, 1983.

Utklipp og minner

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Eksterne lenker

Referanser