Brannmannsmerket

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Se også artikkelsiden om Merker med bål som tema hvor noen av merkene har brannvern i sine krav.

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Noen av speiderne som deltok på Bjørgvin krets sin kretsleir på Spurkeland i 2012 fikk forsøke seg som røykdykkere og måtte finne og berge ut en "person" fra et røykfylt rom.
Foto: Jostein Træen / Laksevåg KFUK-KFUM-speidere
Småspeidere og oppdagere besøker den lokale brannstasjonen.
Foto: Jostein Træen
Å lage sin egen feierkost fikk noen utvalgte deltagere under Bjørgvin krets sin kretsleir på Spurkeland i 2012 lage under kyndig hjelp av en feier.
Foto: Jostein Træen / Laksevåg KFUK-KFUM-speidere
Speidere fra Bergen slukker skogbrann. Øvelse? Ukjent hvem, årstall og hva de gjør.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Headingen til Speideren i 1923, hvor Brannmannsmerket er et av datidens merker, faksimalie fra Speideren nr. 1 (januar) i 1923, Norsk Speidergutt-Forbund


Innhold

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Brannvern, patruljemerke i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund

Dagens merke er tegnet av Ksenia Sazonova, programkonsulent, Norges speiderforbund.

(2007) [16] - (2020) [17], er et patruljemerke i programområdene Kreativitet og Friluftsliv:

Hvorfor: Lære om forsvarlig bruk av ild, samt forebygging og håndtering av brann.
Forberedelser og forkunnskap:
Speiderne bør få beskjed på forhånd om å ha på seg klær det ikke er så farlig med, dersom det skal slokkes med vann eller pulver. Avtal tid med brannvesenet minst en måned i forveien. Husk å melde fra til nærmeste 110-sentral i god tid (skriftlig) dersom dere skal kjøre egne øvelser med røyk og ild (for å unngå utrykning), og bekreft på telefon rett før og rett etter øvelsen.
Sikkerhet:
All øvelse som involverer åpen ild eller varme gjenstander bør overvåkes eller ledes av en voksen. Ha alltid vann og relevant førstehjelpsutstyr i beredskap. Sørg for god sikring av stige, og unngå unødvendige høyder både ved stige- og tauøvelser. Speiderne som slokker bør ha brannhemmende yttertøy, spesielt er det viktig å dekke til håret med lue eller lignende. Alle som ikke er aktivt inne og slokker bør holde en sikkerhetsavstand på 5 meter til åpen ild. Vær obs på vindretning (for røyk) og spredningsrisiko. Vær obs på psykiske reaksjoner dersom noen av speiderne har hatt negative opplevelser knyttet til brann (sjekk dette på forhånd).
Fremgangsmåte:
  1. Antenning: Forklar hva som må til for at det skal bli ild. Fortell om hva som kan stoppe eller begrense ilden, og om hva som gjør at det brenner fortere.
  2. Virkning: Forklar hvordan ild og røyk kan ødelegge materiell og drepe mennesker.
  3. Slukking: Forklar hvordan man slokker ild i treverk, skogbunn, trær, telt og brennbare væsker. Vis slokking med bøtte, slange, ullteppe, jakke og brannslukkingsapparat.
  4. Varsling: Demonstrer korrekt varsling av brannvesenet (simulert). Vit når man ringer nødnummeret 110. Vit hvordan automatisk brannvarsling virker.
  5. Redning: Vis riktig gang i stige, og vit hvordan en redningsstige løses ut. Vis nedfiring i tau og opptreden i røykfullt rom. Vis løfting, bæring og sleping av innesperrede og bevisstløse personer.
  6. Evakuering: Gjennomfør en evakueringsøvelse på speiderlokalet. Avtal møteplass på forhånd og gjennomfør en opptelling når dere har kommet ut. Diskuter hvordan man skal forholde seg hvis noen mangler.
  7. Forebygging: Vit hva et branntilsyn er og hva det omfatter. Nevn minst fem vanlige brannårsaker og fortell hvordan de kan forebygges. Kjenn til reglene for oppbevaring av gass og brennbare væsker og forklar hva som kan skje hvis disse ikke overholdes. Forklar hva selvantenning og kortslutning er, og fortell hva uforsiktig bruk av ildsfarlige væsker kan føre til.
  8. Branntilsyn: Finn potensielle brannårsaker i speiderlokalet og diskuter om disse kan forebygges. Test røykvarsler og demonstrer skifte av batteri. Vis kontroll og vedlikehold av brannslukkingsapparat.
  9. Utfordringer: Ved mange speidere kan øvelser som slokking med pulverapparat lett føre til mye venting og urolighet. Vurder å dele opp i patruljer og gjennomføre deler av merket som ringløype/postløype. Noen kan ha motforestillinger mot å delta på evakuering av røykfylt rom, disse kan f.eks. gis oppgaven å stå ute og foreta opptelling.
Erfaringer:
  • Merket kan med fordel tas i løpet av 2 møter der det ene møtet foregår på den lokale brannstasjonen. Ta kontakt med det lokale brannvesenet og sjekk hva de kan bidra med.
For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".


Brannvern, stifinnere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2022 [19] - (2023) [19] :

Vær med på en førstehjelpsøvelse som tar for seg brannskader, finn ut hva dere skal gjøre hvis det brenner og øv på å slokke flammer.
Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til deres stifinnere for at det skal bli spennende og morsomt.
Dette bør dere gjøre:
Det er i hovedsak speiderne som skal gjennomføre kravene med veiledning fra ledere.
  1. Vær med på en førstehjelpsøvelse som tar for seg enkle brannskader.
  2. Øv på å slukke bål eller ild, for eksempel med vann, sand eller brannslukkingsapparat.
  3. Vær med på en brannøvelse i speiderlokalet.
  4. Lær dere nødnumrene.
Dette kan dere gjøre:
I tillegg kan speiderne gjøre minst ett av kravene under:
  • Finn ut hvilket brannvernutstyr dere må ha hjemme og utfør en hjemmekontroll.
  • Besøk en brannstasjon eller få besøk av en brannmann og hør om hvordan det er å jobbe som brannmann.
  • Lær om branntrekanten og hva som skal til for at noe skal brenne.
  • Finn ut hvordan vi sikkert kan brenne levende lys inne.
  • Bygg en brannstasjon av for eksempel lego.
Merkekravene fra 2015 til 2022 finnes lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Brannvern, vandrere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2022 [19] - (2023) [19] :

Gjennomfør en brannkontroll, vit hvilke slokkeredskaper som kan slokke hvilke branner, og test ut branntrekantens prinsipper.
Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til patruljen for at det skal bli spennende og morsomt.
Dette bør dere gjøre:
  1. Vit hva som skal til for at noe skal kunne brenne, hva som stopper, begrenser og øker flammene. Her er branntrekanten sentral. Prøv gjerne ut prinsippene for branntrekanten i praksis.
  2. Gjennomfør en brannkontroll på speiderhuset, i kirka, på speiderhuset eller et annet lokale dere bruker mye.
  3. Vit hvordan dere bruker minst to av følgende kokeapparat: propanapparat, primus, spritapparat (stormkjøkken), og forsiktighetsreglene som hører til.
  4. Delta i en demonstrasjon av ulike slokkingsmidler, f.eks. ved å besøke en brannstasjon og vite når de ulike slokkemetodene skal brukes.
Dette kan dere gjøre:
I tillegg kan speiderne gjøre minst to av kravene under:
Merkekravene fra 2015 til 2022 finnes lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Brannvern, småspeidere, 2018 - (2020), Norges speiderforbund

2018 [17] - (2020) [17] :

Hvorfor: For å lære om brannvern.
Fremgangsmåte:
  1. Øve på å slukke bål med vann eller sand.
  2. Være med på å lage en sikker bålplass.
  3. Vite hvordan man skal varsle hvis man oppdager en brann og kunne nødnummeret til brannvesenet.
  4. Være med på et eksperiment for å finne ut hvor fort forskjellige materialer tar fyr.
  5. Være med på en brannøvelse på speiderlokalet.


Brannvern, bevere, 2018 - (2020), Norges speiderforbund

2018 [17] - (2020) [17] :

Dette merket finnes ikke i speiderbasen dessverre. Så krav må en lage selv. [21]


Brannvern, oppdagere, 2023 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

Vær med på en førstehjelpsøvelse som tar for seg brannskader, finn ut hva dere skal gjøre hvis det brenner og øv på å slokke flammer.

2023 [19] - (2023) [19] :

Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til deres oppdagerne for at det skal bli spennende og morsomt.
Dette bør dere gjøre:
Det er i hovedsak speiderne som skal gjennomføre kravene med veiledning fra ledere.
  1. Lær dere BÆ-BU-sangen.
  2. Finn ut hva dere skal gjøre hvis noen brenner seg på noe varmt.
  3. Finn ut hva dere skal gjøre hvis brannalarmen går, og vær med på en brannøvelse i speiderlokalet.
  4. Se hvor mange brannvarslere, brannslukkingsapparat, brannslanger og andre slokkemidler dere finner i speiderlokalet eller hjemme, er det nok?
Dette kan dere gjøre:
I tillegg kan speiderne gjøre minst ett av kravene under.:
  • Finn ut hvordan vi kan brenne levende lys inne på en sikker måte.
  • Finn ut hva brannslukningsapparat og brannteppe er og hvordan de virker.
  • Øv på å slukke bål eller ild, for eksempel med vann, sand eller brannslukkingsapparat.
  • Bygg en brannstasjon av for eksempel lego.
  • Gjennomfør eksperimentet Slokk lyset.
  • Besøk en brannstasjon eller få besøk av en brannmann. Hør om hvordan det er å jobbe som brannmann.
  • Sjekk at det ikke står noe fremfor dører og vinduer som kan brukes som nødutganger hvis det begynner å brenne i speiderlokalet eller hjemme.


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Lov om indskraankninger i bruk av ild i skog og mark m.v. av 1 4. juli 1893 siger bl. a.: „Uten nodvendighet maa ikke ild opgiores i anden mands skog eller mark i maanederne juni, juli og august uten eierens og brukerens (for almenninger styrets) samtykke." „Ild, som er opgjort i skog eller mark, maa ikke forlates, forend den er fuldstmndig slukket." Skogbrand er særlig at frygte i tort veir og sterk vind. Overtredelse av loven straffes med boter eller fengsel. Fra Haandbok for Norske Speidergutter, 1910.


Brandmann, speidere i tropp, 1921 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

I 1939 var dette et av ni merker av høyere klasse. [22]

1921 [23] :

  1. Bestaa prøve i bruken av det sedvanlig anvendte redningsmateriel (taug, seil, pumpe, bøttelangning, slukningsapparater).
  2. Kjende de almindeligste brandaarsaker (herunder ogsaa kjendskap til forskjellige brændbare og eksplosive væskers egenskaper og behandlingsmaate).
  3. Kjende de viktigste forholdsregler mot og i brandtilfælde (skogbrand).
  4. I praksis vise hvorledes man trænger ind i og bevæger sig i et brændende hus.
  5. Oplivningsforsøk og behandling av brandsaar.

(1960) [24] - (1971) [25]:

1. Kjenne landets årlige tap på grunn av branner.
2. Gjøre rede for hva ild er å kjenne betingelsene for at ild oppstår og brer seg.
3. Gjøre rede for de alminneligste årsaker til brann i hjemmene og si hvorledes brann kan forebygges.
4. Kjenne de forskjellige metoder for slokking, og vise hvorrledes de slokkingsapparater som nyttes i hjemmene, skal behandles.
5. Forklare hvordan man bør forholde seg både når brann oppstår og når det brenner.
6. Vise hvorledes mennesker og de forskjellige dyr kan bringes i sikkerhet i branntilfelle.
7. Gjøre rede for de ulike former for skogsbrann, og forklare hvorledes disse slokkes.
8. Yte førstehjelp ved forbrenninger.

(1973) [8] - 1978 [8] , var ett tjenestemerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Antenning: Forklar hvilke faktorer som må være tilstede for at ild skal oppstå, og hvilke forhold som påskynder eller stopper ilden.
  2. Virkning: Gjøre rede for hvordan ild og røk kan ødelegge materiell og drepe mennesker.
  3. Slukking: Forklar hvordan man slokker ild i treverk, i skogbunn, i trær, i brennbare væsker. Demonster slokking med bøtte, slange, vannapparat og skumappareat.
  4. Varsling: Gjør rede for hvordan man varsler brannvesenet: telefon, alarmapparat osv. Forklar hovedprinsippene for automatvarsling.
  5. Redning: Demonstrer riktig gang i stige, nedfiring i tau, hopp i redningsseil (bare markering), opptreden i røykfylte rom, løfting, bæring og sleping av innesperrede og bevisstløse. Forklar hvordan man skal yte førstehjelp og vis kunstig åndedrett og forbinding av brannsår.
  6. Hindring: Forklar hvordan branntilsyn (inspeksjon) foregår, og hvilke forhold man vil påtale. Nevn minst fem vanlige brannårsaker og forebyggende tiltak mot dem. Gjøre rede for selvantenning, kortslutning og uforsiktig bruk av ildsfarlige væsker.
  7. Sikring:
    • På landet: Forklar hvordan låve, fjøs, stall m.v. skal være bygd og innredet for å sikre dyr og avling best mulig. Gjør rede for hvordan dyr føres ut av brennende hus.
    • I byen: Gjøre rede for hvordan du vil bringe deg selv og resten av familien i sikkerhet hvis det oppstår brann hjemme. Forklar hvordan brann varsles og elevene evakueres hvis det oppstår brann på skolen.
  8. Forsikring: Forklar kort prinsippene for brannforsikring og angi hvilke verdier som årlig ødelegges ved brann her i landet.


Brandmann / Brannmann, speidere i tropp, (1933) - (1959), Norges KFUK-speidere

(1933) [2][3] - (1959) [4][5] . Før 1937 var navnet Brandmannsmerket.

Merket var av Første klasse i gruppen Sports-, lek- og speiderferdighetsmerker
Speiderjenta skal:
1. Kjenne landets årlige tap på grunn av brann.
2. Kunne gjøre rede for hva ild er og betingelsene for at ild oppstår og brer seg.
3. Kjenne de alminneligste årsaker til brann i heimene, og hvorledes brann kan forebygges.
4. Kjenne de forskjellige metoder for slokning, og kunne behandle slokkingsapparat som brukes i heimene.
5. Vite hvorledes en bør forholde seg både når brann oppstår og under en brann.
6. Ha kjennskap til hvorledes mennesker og de forskjellige dyr kan bringes i sikkerhet under en brann.
7. Kjenne de krav som bør stilles til fjøs og stall for å sikre dyras liv under en brann.
8. Kunne redegjøre for de forskjellige arter av skogbrann, og hvorledes disse slokkes.
9. Kunne yte førstehjelp ved forbrenninger.


Brandmannsmerket, speidere i tropp, (1939) - ?, FA piker

Er i 1939 [6] :

Skriftlig:
a. Hvis du opdager at der er utbrutt ild i et hus, hvad er det første du som speider plikter å gjøre?
b. Hvor finnes det brandalarmapparat som er nærmest det hus hvor du bor?
c. Forklar forskjellen mellem åpent brandsår og skolding, og hvorledes du vil yde førstehjelp i hvert av de to tilfelle.
d. Angi to nødhjelpsredskaper som bør finnes i ethvert hus til vern mot brandulykker.
Muntlig:
a. Hvilke slukningsmidler vilde du bruke
1) når en gardin har fattet ild,
2) når en lampe har veltet og
3) når der er opstått pipebrand.
b. Hvis der opstår brand i et hus og man mangler brandtau, hvad kan man i slikt nødstilfelle lage brandtau av? (Det bør være noe som man i almindelighet har for hånden i et hus.) Hvad slags knute vilde du bruke? Demonstrer hvorledes du lager den.
c. Hvordan bør man innrette sig m.h.t. å skaffe vann til slukning av brand på et sted hvor intet vannverk finnes?
d. Hvilke forholdsregler bør man iaktta når man rømmer et brennende hus?
e. I hvilken stilling bør man søke å havne i et brandseil, dersom man tvinges til å hoppe i et sådant?
Praktisk:
a. Vis hvorledes du vilde trekke en bevisstløs person ut av et røkfylt hus.
b. Demonstrer hvorledes du vilde hjelpe en person hvis klær er i brand.
c. Lag et dobbelt pælestikk og vis hvorledes man kan nedfire en person ved hjelp av samme.
d. Demonstrer hvorledes man foretar oplivningsforsøk med en person som er blitt bevisstløs på grunn av røk.
e. Vis hvorledes man anbringer en stige mot en vegg, slik at den står støtt og trygt.
f. Vis at du med raskhet og sinnsro kan løpe op og ned en stige og iaktta den rette bevegelse av armer og ben.


Brannmannsmerket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [7], var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

  1. Kjenne landets årlige tap på grunn av branner. Vite hvor viktig det er å holde hus og innbo assurert.
  2. Kunne gjøre rede for hva ild er og betingelsene for at ild kan oppstå og bre seg.
  3. Kjenne de alminneligste årsaker til brann i hjemmene og hvordan brann kan forebygges.
  4. Kjenne de forskjellige metoder for slokning og kunne behandle de slokkingsapparater som benyttes i hjemmene.
  5. Vite hvordan man bør forholde seg både når brann oppstår og under en brann.
  6. Ha kjennskap til hvordan mennesker og dyr kan bringes i sikkerhet under en brann.
  7. Kjenne de krav som bør stilles til fjøs og stallrom for å sikre dyrenes liv under brann.
  8. Gjøre rede for de forskjellige arter av skogbranner og hvordan de slokkes.
  9. Kunne yte førstehjelp ved forbrenninger.


Brannmannsmerket, speidere i tropp, (1979) - ?, Norges KFUM-speidere

Har ikke merkekravene til dette merket.


Brannvernmerket, patrulje i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere

(1986) [10] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:

  1. Forklare hva som skal til for at ild skal oppstå og spre seg.
  2. Undersøke ei speiderhytte, et speiderlokale e.l. Og finn mulige brannfarlige steder. Foreslå hva som kan gjøres for å minske brannfaren.
  3. Forklare ulike slokkingsmetoder og vite når de skal brukes.
  4. Delta i en demonstrasjon av ulike slokkingsmidler, f.eks. ved å besøke en brannstasjon.
  5. Forklare hvordan brann varsles der dere bor og et sted dere ofte drar på speidertur.
  6. Vise hvordan dere redder folk ut av brennende hus ved løfting, bæring, sleping og nedfiring.


Brannvern, patruljemerke i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund

(1988) - (1995) [11] [12], merket var i 1988 i gruppen "Verden og vi" og 1995 i "Praktisk viten", merkenummer 5201 :

1. Antenning:
Forklar hvilke faktorer som må være til stede for at ild skal oppstå, og hvilke forhold som påskynder eller stopper ilden.
2. Virkning:
Gjør rede for hvordan ild og røyk kan ødelegge materiell og drepe mennesker.
3. Slokking:
Vit hvordan man slokker ild i treverk, i skogbunn, i trær, i telt, i brennbare væsker. Vis slokking med bøtte, slange, vann og pulverapparat.
4. Varsling:
Gjør rede for hvordan brannvesenet varsles der dere bor med telefon, alarmapparat og annet. Kjenn til hvordan automatvarsling virker.
5. Redning:
Vis riktig gang i stige, nedfirinq i tau, hopp i redningsseil (bare som markering). opptreden i røykfullt rom, løfting, bæring og sleping av innesperrede og bevisstløse. Vis at du kan førstehjelp ved brannskader. Demonstrer kunstig åndedrett.
6. Hindring:
Vit hvordan branntilsynet foregår. Nevn minst fem vanlige brannårsaker og forebyggende tiltak mot dem. Gjør rede for selvantenning, kortslutning og uforsiktig bruk av ildsfarlige væsker. Kartlegg forhold som branntilsynet bør ha kjennskap til.
7. Sikring:
Gjør rede for hvordan familien bør bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann hjemme. Forklar hvordan brann varsles og elevene evakueres hvis det oppstår brann på skolen.
Punkt 8 var med i 1988 men var fjernet i 1995
8. Forsikring:
Forklar kort prisnippene for brannforsikring, og angi hvilke verdier som årlig ødelegges ved brann i Norge.
For dagens krav til merket se øverst på siden under "dagens merker".


Brannvernmerket, meiser, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [13][26] - 2003;

Du skal:
  1. Besøke brannstasjonen sammen med ringen.
  2. Vite navnet på to tøyslag som er svært brannfarlige.
  3. Vite hvor brannvarslere bør plasseres hjemme hos deg.


Brannvernmerket, vandrere og rangere, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [13] - 2003 , Brannvernmerket var et Spesialistmerke som var en fordypning i et emne og beregnet på vandrere, rangere og andre eldre speidere :

Du skal:
  1. Vise at du kan legge i, tenne opp i og fjerne aske fra ovn, eller kunne bruke oljefyring og vite hvordan den fungerer.
  2. Kunne bruke:
    • propanapparat
    • primus
    • spritapparat (stormkjøkken). Kjenne forsiktighetsreglene ved bruk av disse apparatene.
  3. Til turbruk lage en "sikkerhetseske" for fyrstikker, "opptenningshjelp", tennstikker e.l.
  4. Forklare hvordan brann varsles der dere bor, forklare ulike slokkemetoder og vite når de skal brukes og delta i en demonstrasjon av ulike slokkemidler f.eks. ved å besøke en brannstasjon.
  5. Vise hvordan dere redder folk ut av brennende hus ved løfting, bæring, sleping og nedfiring.


Brannvernmerket, ulvunger, (1998) - 2003, Norges KFUM-speidere

(1998) [14] :

  1. Besøke en brannstasjon sammen med flokken.
  2. Vite navnet på 2 tøyslag som er svært brannfarlige og 2 tøyslag som er mindre brannfarlige.
  3. Lag en liste over de stedene som kan være brannfarlige hjemme hos deg.
  4. Vite hvor røykvarslere bør plasseres hjemme hos deg.


Til 2003 [15] :

  • Gjør fire av disse punktene:
- Skift batteri på og kontroller røykvarslerne hjemme.
- Lær hvor brannslukkingsutstyret er plassert og hvordan det brukes.
- Lær hvordan du oppfører deg hvis du er i et røykfullt rom.
- Ha brannøvelse hjemme hvor dere øver dere på å komme ut gjennom ulike rømningsveier.
- Finn sikre steder i hjemmet hvor det er trygt å oppbevare giftige og brannfarlige ting.


Brannvern, stifinnere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2015 [18] - 2022 [19] :

Lære praktiske kunnskaper knyttet til brann som varsling, slukking, rømning og skader. Teste ut disse gjennom brannøvelse.
Obligatorisk krav:
  1. Kjenne til påkrevde brannutstyr i hjemmet og utført en hjemmekontroll.
  2. Kunne ringe 110 og vite hva man skal si.
  3. Kjenne til og prøve ut ulike metoder for å slukke brann, som vann, teppe, pulverapparat, skum.
  4. Kunne behandle enkle brannskader.
  5. Kjenne til rømningsveier i hjemmet og speiderlokalet/speiderhytta, og deltatt i brannøvelse.
Valgfrie krav:
I tillegg må man velge 2 av disse kravene:
  • Bygge brannstasjon av feks lego.
  • Besøke brannstasjon.
  • Arrangere brannøvelse hjemme.
  • Være markør i en redningsøvelse.
For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".


Brannvern, vandrere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2015 [18] - 2022 [19] :

Lære teori knyttet til brann som årsaker til brann og slokkemetoder. Lære praktiske kunnskaper som man kan få bruk for ved brann.
Obligatorisk krav:
1. Forklar hva som må til for at det skal bli ild. Fortell om hva som kan stoppe eller begrense ilden, og om hva som gjør at det brenner fortere. (Branntrekanten)
2. Undersøke speiderhytte, speiderlokale e.l. Og finn mulige brannfarlige steder. Foreslå hva som kan gjøres for å minske brannfaren.
3. Kunne bruke minst to av disse og kjenne forsiktighetsreglene ved bruk av disse apparatene:
  • propanapparat
  • primus
  • spritapparat (stormkjøkken).
4. Forklare ulike slokkingsmetoder og vite når de skal brukes.
Valgfrie krav:
I tillegg må man velge 2 av disse kravene:
  • Delta i en demonstrasjon av ulike slokkingsmidler, f.eks. ved å besøke en brannstasjon.
  • Forklare hvordan brann varsles der dere bor og et sted dere ofte drar på speidertur.
  • Vise hvordan dere redder folk ut av brennende hus ved løfting, bæring, sleping og nedfiring.
  • Være markør i en redningsøvelse.
Merkekravet som gjelder i dag finnes lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".


Redning ved ildsvåde, speidere i tropp, (1939) - ?, Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter

(1939) [6] :

Speideren må kunne:

a. Gi en grei forklaring på hvorledes man fra et bestemt sted finner veien til nærmeste brandstasjon, brandalarm og telefon-apparat, vannkran for brandslange og politistasjon.
b. Kjenne den beste måte å komme inn i et brennende hus på, hvorledes man beskytter sig selv mot ildsfare og kvelning, og hvorledes man hindrer ildens spredning.
c. Demonstrere hvorledes man bærer eller trekker en person ut av et røkfylt rum, samt anvende Silvesters metode ved kunstig åndedrett.
d. Vise hvorledes man behandler brandsår forårsaket av så vel fuktig som tørr varme.
e. Kjenne den rette måte på hvilken man bruker følgende apparater og redskaper: Håndpumpe, vannslange, brandmannsøks, redningsseil, taustige og kunne lage en «redningsstol» av tau.


Johannes Leewys notater om brannmannsmerket

Disse notatene er datert 1921.

  • Forside

  • Kobling ringeledning (?)

  • Leewy - brandmandsmerket - 03.JPG
  • Leewy - brandmandsmerket - 04.JPG

  • Almindelige brandårsaker

  • Viktigste forholdsregler mot brand

  • Leewy - brandmandsmerket - 07.JPG
  • Leewy - brandmandsmerket - 08.JPG

  • De viktigste forholdsregler i brand

  • Leewy - brandmandsmerket - 10.JPG

  • Øvelser.

  • Bakerst i boka - om noe helt annet.


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Brannmannsmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1921 1978
Brandmann / Brannmann speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Brandmannsmerket speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere piker (1939) ?
Brannmannsmerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Brannmannsmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1979) ?
Brannvernmerket patruljemerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986) ?
Brannvernmerket patruljemerke i tropp Norges speiderforbund (1988) (2020)
Brannvernmerket meiser Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Brannvernmerket vandrere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Brannvernmerket rangere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Brannvernmerket ulvunger Norges KFUM-speidere (1998) 2003
Brannvern stifinnere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 (2023)
Brannvern vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 (2023)
Brannvernmerket småspeider Norges speiderforbund 2018 (2020)
Brannvernmerket bevere Norges speiderforbund 2018 (2020)
Brannvernmerket oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2023 (2023)
Redning ved ildsvåde speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter (1939) ?

Utklipp og minner

24. februar 1940 blir kretssjef i Agder krets, Finn B. Knudsen, intervjuet.

Overskriften er: Kretssjef Finn B. Knudsen om speiderbevegelsen i skygge av krigen.

- Kan de fortelle litt om hvorledes speiderne i de krigførende land har det for tiden? - I England f.eks. blir de litt yngre speiderne evakuerte, mens de eldre deltar i meldingstjeneste, førstehjelp m.m. I Finland og Frankrike deltar også speiderne i Det sivile luftvern. Forøvrig kan speiderne med den utdannelse de har gjøre samfundsnyttig tjeneste for seg på så mange vis. Her i landet under en eventuell krig kunne speiderne gjøre tjeneste for seg både innen saniteten, meldingstjenesten, signalørtjenesten, vakttjenesten, brannverntjenesten m.m. [...] - Har speiderne i Aust-Agder noen spesielle planer i disse prekære tider?

- Jeg har ikke tenkt å igangsette noen spesielle kurser i konkurranse med de som andre instutusjoner har satt igang, men legge arbeidet slik an at speiderne heller slutter opp om disse. Jeg vil særlig legge an på at guttene får 1. hjelp-, brannmann-, signalør- og ordonansmerket. [...]"

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Dyktighetsmerker etter tema

Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter
Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn

Referanser

  1. ↑ Grunnregler, bestemmelser og anvisninger, tilleggsark 1921, Norsk Speidergutt-Forbund
  2. ↑ 2,0 2,1 Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere
  3. ↑ 3,0 3,1 Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere
  4. ↑ 4,0 4,1 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere
  5. ↑ 5,0 5,1 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Speiderlederen utgitt 1939 av Frelsesarmeens Livrednings Speiderorganisasjon
  7. ↑ 7,0 7,1 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
  9. ↑ Medlemsboka, 1979, Norges KFUM-speidere
  10. ↑ 10,0 10,1 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere
  11. ↑ 11,0 11,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1988, Norges speiderforbund
  12. ↑ 12,0 12,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 Merkeboka, 1994, Norges KFUK-speidere
  14. ↑ 14,0 14,1 Medlemsboka, 1998, Norges KFUM-speidere
  15. ↑ 15,0 15,1 Norges KFUM-speidere.png Medlemsbok ulv, 2003, Norges KFUM-speidere
  16. ↑ 16,0 16,1 Fordypningsmerker for flokk og tropp, 2007, Norges speiderforbund
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 17,4 17,5 17,6 17,7 17,8 17,9 [1] Speiderbasen, Norges speiderforbund
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 www.speidermerker.no [2], Norges KFUK-KFUM-speidere
  19. ↑ 19,00 19,01 19,02 19,03 19,04 19,05 19,06 19,07 19,08 19,09 19,10 19,11 KM-speidernelogouten tekst.jpg Speiderprogram [3], Norges KFUK-KFUM-speidere
  20. ↑ 20,0 20,1 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  21. ↑ [4] Speiderbasen april 2020, Norges speiderforbund
  22. ↑ Speiderguttboka, 1939, Norsk Speidergutt-Forbund
  23. ↑ Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund
  24. ↑ Speiderguttboka, 1960, Norsk Speidergutt-Forbund
  25. ↑ Speiderguttboka, 1971, Norsk Speidergutt-Forbund
  26. ↑ Min meiseloggbok, Norges KFUK-speidere, 1997
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Brannmannsmerket&oldid=360607»