Bruker:CatoB

Cato Bramwell de Savigny (Almnes) DCC (Født: 16. april 1939 - ) Speiderbakgrunn Startet sin speiderkarriere i Oslo III korps av Frelsesarmeen i 1948 som Solvarg som ulvungene i Frelsesarmeen ble kalt den gangen. Siden fortsatte han gradene i 71. Oslo FA fra aspirant til troppsleder. Ledergjerning Efter en tid ble han utnevnt til Korpsombud for speiding i FA og satt i korpsstyret. Han har speidergilwell og har deltatt på det første gruppeleder Gilwell kurset under ledelse av Odd Hopp (kurset var et minigilwell for alle tre grenene) og har godkjent den teoretiske delen til Rovergilwell. Han ble også utnevnt til medlem av Ledertrenings utvalget i NSF og var med under sammenslåing med NSPF. Cato var medlem av GIlwellteamet og følgelig i staben på mange påskekurs og sommerkurs på Sverveli både for speider og rover. I 1969/70 arbeidet Cato I Nord-Norge, nærmere bestemt på Bardufoss. Der startet han en speidergruppe med støtte av Øivind Krattum som på den tiden var reisesekretær i NSF. Han har også holdt lederkurs for NSF, KFUM og FA og var en meget etterspurt kursleder i ledertrening utenfor speidingen. Cato har oppholdt seg mye i utlandet i forbindelse med u-hjelp og som ansatt i Verdens Helse Organisasjon WHO. Han har arbeidet bl.a. for NORAD, Røde Kors, Det Lutherske Verdensforbund og sist for Verdens Helseorganisasjon. Mens han arbeidet i Tanzania var han deltager på TTTC (Training the team) og ITTTC (Internasjonalt TTT) kurs. Han ble utnevnt til ADCC (Assistant Deputy Camp Chief ) for Gilwelltreningen i Tanzania under DCC Father Laburns årvåkne blikk. Her startet han også speidertropp på Kibaha (et velkjent nordisk utviklings prosjekt med bl.a. 600 skoleelever). Speidingen resulterte i mye reising rundt i Tanzania for å avholde ledertrening/Gilwell kurs

Han har avholdt det første Gilwellkurs i Palestina og hadde gleden av å utdele de to første Palestinske Woodbadge.  Mens han arbeidet i Palestina ble han utnevnt til DCC i 1974 og kan således holde Gilwellkurs i alle land om det er ønsket.

I ledertreningen her hjemme lagde han sammen med utvalget sangen Ledertenning og fikk den spilt inn på kassett av Oslo III korps hornorkester. Denne ble sendt landet rundt på kasett sammen med Dråpen i forbindelse med en kampanje for å få lederne til å ta kurs. Cato er opptatt av friluftsliv og spesielt hva planter kan brukes til. Derfor var det naturlig at han var ansvarlig for den løypen på landsleiren på Jørstadmoen som hadde å gjøre med mat fra naturen og farging med plantefarger. Han skrev heftet Mat fra skog og mark for speidere. Sammen med Øivind Krattum og Rolf Nilsen avholdt han mange patruljefører kurs og troppshjelper kurs bl.a. på Tredalen ved Fredrikstad. Kanoen som står som landemerke for Tredalen ble ”bemaltt” av Cato. Men radio er også en lidenskap, (Kallesignal LA9PF) og da han ble gjort oppmerksom på Jamboree on the Air (JOTA/JOTI) ble han den første i Norge som deltok på JOTA sammen med 71. Oslo FA speidertropp siden han var toppsleder der. Han har siden vært mer eller mindre aktiv i hvert eneste års JOTA, fra Palestina, Israel, Romania, Tanzania, Malawi, Kenya, India , Sudan, Somalia, Norge osv. Han skrev også den første artikkelen om JOTA i Ledern. Dette resulterte i en oppblomstring av deltagere fra hele Norge. Han satt også i den komiteen som skulle sammenføye NSPFs Trekløvertrening og GIlwelltreningen. Etter sammenslåingen tok han opp den utfordringen det var (og hadde vært i tredve år) å få ledertreningen i Speiderforbundet godkjent som offentlig høyere utdanning. Etter ett års omfattende arbeid sammen med Bente Himle Ovesen og Øivind Krattum klarte de å få et tilsagn fra en høyskole at fullført ledertrening i forbundet ville gi uttelling i form av 20 studiepoeng og et ”papir” på godkjent ledertrening på lik linje med ethvert annet universitet/høyskole kurs. Uheldigvis fant ikke forbundet at de ville sette dette ut i livet. I de senere årene har han arbeidet bl.a med Jubileumssamlingen på Sverveli (2009) og sist med det første Trekløver-Gilwell gjensyn på Goplerud. Hederstegn og utmerkelser Cato er tildelt den Hvite Hederslilje 1977 og NSFs 10 års hederstegn.