Buekorps i Grimstad
|
Det var flere buekorps i Grimstad. Dette var ikke speiderarbeid, men vi samler litt informasjon her for å jakte på mulige forbindelser mot senere speiderarbeid.
Historien - og forhistorien - til speiderarbeidet i Grimstad kan leses i bl.a. disse artiklene: Buekorps i Grimstad, Tidlige speiderspor i Grimstad, Grimstad Speiderkorps og 1. Grimstad.
Innhold
Om buekorps og guttekorps i Grimstad
Forfatteren Gabriel Scott bodde noen ungdomsår i Grimstad. I boka "Fugl Fønix" (Utg 1898 s 227) omtaler han "byens guttekorps". Denne boka er diktning, men er ansett å hente persongalleri, natur og impulser fra Grimstad.
Forfatteren Fredrik Kittelsen vokste også opp i Grimstad, og i boka "Som gutter er" (utg 1905) finner vi fyldig omtale av byens guttekorps.
Personer
- Gabriel Scott (1874-1958) bodde som ungdom i Grimstad i perioder på 1890-tallet da faren var sogneprest der.
- Fredrik Kittelsen (1884-1906) vokste opp i Grimstad.
Grimstad guttekorps
Allerede i september 1892 finner vi spor av Grimstad guttekorps i lokalavisa. Da annonseres etter nye menige. Underskrivere er Carsten Schj. Due (chef), Hans Bie Lorentzen (1ste Pelatonchef) og Dan Gundersen (kasserer).[1]
I mai 1895 [2] annonserer "Chef Hans Lorentzen":
"Grimstad Guttekorps. Korpsets Medlemmer har at møde i Løvstø Mandag 6te Mai Kl. 7 1/2. Nye Medlemmer indtegnes ved Henvendsel til Chefen. Hans Lorentzen, Chef."
Vi finner spredte annonser for guttekorpsets aktiviteter i 1895, 96 og 97. Oftest med "Løvstø" som samlingspunkt.
Hans Sørensen opplyser at Grimstad buekorps ble startet av Kiss/dr. Kristen Johannessen[3]. Lærer Knut Dyvik var leder for Grimstad guttekorps. Dyvik kom til Grimstad i 1904[4] Medlemmene omtales [5] som elever fra Dahlske skole. Buekorpsmuseet i Bergen har opplyst at det skal ha vært et buekorps i Grimstad omkring 1911[6].
Mogens Andersen forteller fra sin barndom [7]:
"Jeg husker jeg var kaptein i Guttekorpset under Kiss Johannessens ledelse. Han var sjef."
Per Bang forteller fra guttedagene:
"Nå til dags er det vist ingen som slår ball, tar "Ho-hai" eller leker indianere. Eller har guttekorps."[8]
I Grimstadposten [9] i januar 1913 inviterer Dyvik til skirenn på Frivoll. I annonsen heter det:
"Guttekorpset. De, som vil delta i præmieskirendet fredag, bedes møde på Frivold i efterm. kl. 4 til nærmere aftale. Dyvik."
Oscar Myhre skriver i 1968 minner om sin tid i Dyviks guttekorps[10]. Han knytter sine refleksjoner til et foto av guttekorpset der nylig avdøde Alf Markussen og Knut Owren vekker til live gode minner:
"Fotoet viser daværende lærer Dyviks: Grimstad guttekorps da de var på en utmarsj -. Vi var vel da, ca. 1910/11, en tropp på 35-40 stk. Vårt samlingssted var: over Torskeholmsbroa på en liten plass foran badet - før den siste knatten ble skutt bort.
Av utstyr var det viktigste tregeværer og hvit skottelue med rød (gul?) dusk. Og Kristian Nielsen og jeg som spilte fløyte hadde en rød vinkel på armen - og spilte bl.a. Jegermarsjen i spissen for korpset og ved avmønstring på torvet.
(...)
Og, jeg her i Oslo, vet at når jeg kommer til Grimstad så treffer jeg ennu etter 60 år representanter fra guttekorpset. Du treffer postmester Roar Persen, journalist Birger Morholt og U.S.A. representert ved pensjonist Willy Larsen. Og reiser du til Kristiansand så treffer du Sigurd Sollie og Per Bang."
Guttene på bildet av guttekorpset er navngitt slik:
Vi skal søke å "identifisere" guttene på fotografiet:
1. rekke fra venstre Rolf Andersen, Sofus Pedersen, Henrik Ugland, Birger Morholt, Alf Kristiansen, Tellef Gjertsen, Sigurd Solli.
2. rekke: Leif R Erichsen (med flagg), Karl Hartmann Sørensen (trommeslager), Oskar Myhre, Kristian Nilsen, Erling Sæther, Severin (Rin) Fuglestad, Olaf (Letten) Gundersen, Olaf Jacobsen, Malo Fuglestad.
3. rekke: Olav (Loffen) Olsen, Roar Persen (med flagg), Ole Laurits Olsen, Valdemar (Valli) Sørensen, Konrad Pedersen, Ole Thorvaldsen. Alf Markussen, Karsten Ivarson, Willi Larsen, Nils Smeland, Jørgen Longum, Sverre Reinertsen.
4. rekke: Peter Mogens Andersen (bak flagget), Oskar Fuglestad, Karl Gislason, Per Bang, Korpsets leder lærer Knut Dyvik, Torvald Johnsen, Georg Vardåsen, Johannes (Nannis) Olsen, Hans Olsen, Johan Holst (med flagg), Jørgen Myhre (under flagget)."
Personer
- Hans Lorentzen er kanskje (!) Hans Bie Lorentzen, født 1877 i Grimstad. Han var sønn av Jacob Crawfurd Lorentzen og Theresie Olava Johnsen. Familien bodde i Storgaten i 1885, der faren var baker og handelsborger.
- Knut Dyvik var født 4/12 1872 i Stamnes i Bruvik herred. I 1910 var han lærer og redaktør, bosatt i Storgaten 86 sammen med kona Dina og sønnene Knut (f 1907) og Olav (f 1909).
- Mogens Andersen er sannsynligvis Petter Mogens Andersen født 20/8 1897 i Grimstad. Han var sønn av skipsfører Anders Andersen og Gunhild Kirstine Andersen. I 1910 var Petter Mogens skoleelev, bosatt i Vestregate 192.
- Kiss Johannessen er overlege dr Christian (Kiss) Johannessen, født 1875, som døde i Grimstad 2/3 1959. Han var gift med Margit Wathne og hadde barna Christian (1911-1931), Ingrid og Aksel. Christian Johannessen var sønn av skipsfører Christen Johannessen, død 1928.
- Per Linnet Bang, født 1897. Han ble i 1925 gift med Rakel Smith fra Kristiansand. Han omtales da som assurandør. Han var sønn av hotellvert N. O. Bang (1865-) og Dagmar Eleonora Bang (1868-1940). Bang var bosatt i Kristiansand det meste av livet. Bang var tidlig aktiv som turner i Grimstad. I 1910 bodde familien i Strandgaten 38.
- Oscar Myhre kan være Oscar Magnus Myhre, født 29/6 1899. Foreldrene var skipsmegler og agent Tjøstel Skaregrøm Myhre og Helga Jørgensen. I 1900 bodde de i Storgaten 83. I 1910 er faren død og moren bor med familien i Kirkegaten 28. Myhre bodde senere i Oslo, der han arbeidet i bank. I ungdommen var han aktiv turner.
Ugland buekorps
Ugland buekorps ble dannet av Hans Sørensen. Senere, da Sørensen ble for gammel, overtok Johan Ugland som sjef.[11]
Personer
- Hans Sørensen er kanskje den som senere ble grosserer i Kristiania og som var involvert da Uglands rederi ble etablert i 1930. Han ble født i 1877 i Fjære og døde i 1964. Hans Sørensen var sønn av skipsfører Ole Sørensen og Helene Mathilde Halvorsen, død 82 år gammel i 1926. I 1900 var hun enke, bosatt på Gjømle - gnr 16/2. Han var bror av skipsmegler Herman J. Sørensen. Hans var gift med Borghild som døde i 1923 og senere med Sara Elise Nielsen, død 1939. Hans Sørensen var fetter til Johan M. Ugland.
Hesnesøens buekorps
Trygve Due, født 1897, fortalte at han var med i "speiderne" på Hesnesøya, og at aktiviteten bestod i eksersis med tregevær. Sønnen, Carsten S. Due, regner derfor med at dette var buekorps. I familien Smeruds hus på Hesnesøya ble det funnet en silkefane med teksten "Hesnesøens Buekorps".[12]
Personer
- Trygve Jost Due ble født 2/1 1897. Han var sønn av dampskipsekspeditør m.v. Carsten Schjødt Due og Sigrid Jost. I 1910 bodde familien på Biodden.
Ruffens guttekorps
Ruffens guttekorps er omtalt i et intervju med Herman Holt Ivarson som Finn Andersen gjengir i Grimstad adressetidende 30/6 1936. Der heter det også at maler Hansen (Hans Hansen Rep) malte korpsets første fane. Den beskrives slik:
"...vår første fane med følgende inskrift "Tro inntil døden". - "Fred og vennskap" og så var der malet et gevær med en laurbærkrans rundt, og under det hele "Ruffens guttekorps". Vi trodde den fanen var vidunderlig og det kostet oss adskillig hodebry og få satt alle de ordene sammen, og Rep tok to kroner for å utføre mesterstykket, men det var jamen værd det."[13]
I en større artikkel i Grimstad adressetidende [14] samler journalisten Karin Engh "gamlegutta" i Ruffen guttekorps og lar dem fortelle sin historie. Artikkelen fikk tittelen Ruffen guttekorps marsjerer igjen. Fra artikkelen i 1997 kan vi hente en del informasjon. Fanen ble malt av Hans Hansen Rep i 1916. De guttene som samles i 1997 var med i guttekorpset fra slutten av 1920-årene. Dette var Odd Olsen, Kåre Olsen, Erling R. Paulsen, Arne Bjørklund, Einar Holst, Arne Olsen, Hans Stifoss-Hanssen og Gunnar Holst. De gamle guttekorpsguttene, med Gunnar Holst i spissen, fortalte bl.a.:
"Det var rett og slett en samling gutter som ønsket å ha det moro. Det var guttene på Ruffen som "organiserte" seg, og det var en gjeng på opptil 15 gutter i alderen 7 til 11-12 år.
Vi gikk på tur. Tre-fire ganger i løpet av sommeren marsjerte vi av sted. De høyeste gikk først, og så skrånet det bakover slik at den minste kom diltende sist. Etter oppstilling i Lillegate marsjerte vi taktfast med fanen i spissen og til akkompagnement av trommeslag nedover Vestregate eller rundt Skaregrøm til Brinkehagen eller Solbakken. Trommen ble traktert av Gunnar Holst. Og når vi kom frem, pleide det å være en tale, og den var det gjerne Harry Eriksen som holdt.
Men korpset nøyde seg ikke med sommermarsjer. 17. mai ettermiddag var de også på farten. Da var vi trette og slitne etter å ha vært i byen, så da var det godt å ha noe å gjøre. Da marsjerte vi rundt Ruffen og til Brinkehagen. Gutta hadde ikke uniform, men mødrene hadde sydd hvite båtluer og brodert på initialene R. G. Og så hadde luene dusk i nasjonalfargene. Men man gikk ikke tomhendt, nistepakke var viktig. Vi var inne hos mor og fikk "mat og kaffe på en flaske".
Denne Ruffengjengen var ikke første Ruffen guttekorps. Fanen ble malt i 1916 og vi mener det var Hans Hansen Rep som malte den. Siden gikk den i arv blant guttene på Ruffen. Vi tror tradisjonen ble tatt opp etter krigen, men det varte ikke så lenge før det var slutt.
Det sluttet gjerne når vi kom i 12-års-alderen. Da gikk vi over til fotball. Av de åtte som var samlet, kunne seks se tilbake på en karriere som spillere på Jervs A-lag.
Nå er Ruffen Guttekorps historie. Og fanen er havnet på museum. Vi trodde fanen var gått tapt i en brann i 1960-årene, men den må ha vært flyttet på."
Personer
- Herman Holt Ivarson må være Herman Ivarson, født 8/2 1903. Han var sønn av kjøpmann Andreas Ivarsson og Gunhild Ivarson, f Knutsen. I 1910 var hun enke og familien bodde i Kirkegaten 410. I 1936 er han kjent som sanger i USA.
