Centralforeningen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Centralforeningen var viktig i oppstartsårene før og under stiftelsen av Norsk Speidergutt-Forbund.

Centralforeningen er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGSK? Bidra du også! [1]
Centralforeningen for udbredelse af idræt. logo. fra Beretning fra Norges riksforbund for idræt 1914 - v2.gif

Om Centralforeningen

Centralforeningen oppstod i en militær kontekst, i 1861. Den hadde i størstedelen av sin eksistens en nær forbindelse mot hæren, offiserer og forsvarstanken. Men – kanskje som en del av denne nasjonale forsvarstanken? – hadde man også høye idealer for seg selv og ungdommen. I Aftenposten 16/8 1904 skriver signaturen FG, Centralforeningens sekretær:

«Ungdomssagen – Idrætssagen

Idrettens Maal er at styrke, udvikle og vedligeholde Sundhed og Kræfter. En sund Opdragelse skaber en sterk Slegt. Arbeide, Nøisomhed og Maadehold giver Livskraft; - Lediggang, Nydelse og Overflødighed fremkaller Svækkelse.

Vore Forfædre er et glimrende Exempel paa, hvorledes Idrætten skaber Mænd. De gamle Nordmænd var Idrætsmend alle som en, fra Kongen selv og ned til den laveste Mand. Derfor var de ogsaa en sterk Nation.»

Vi tar med litt om Centralforeningens navn og virke gjennom tidene, da dette er middels komplisert.

Organisasjonen ble stiftet 15. mars 1861 [1] som Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. [2]

Så kom en rekke navneendringer:

  • i 1919 Norges landsforbund for Idrett
  • i 1940 Sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund
  • i 1946 Norges Idrettsforbund

Merk: Kjenn Ditt Land, forening stiftet i 1920 som en fortsettelse av Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, denne hadde siden 1917 gått inn for andre oppgaver. Navnet Kjenn Ditt Land er fra 1923. Foreningen arbeidet for å øke kjennskapet til Norges land og folk, dets historie og kultur. Drivkraften i virksomheten var skolebestyrer Bertel Andreas Grimeland, formann fra 1927 til sin død 1966. Da opphørte den praktiske virksomhet. Foreningens midler ble i 1976 overført til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern. [4]

Pr 1. mai 1910 hadde Centralforeningen "700 Idrætsforeninger og idrætsdyrkende Ungdomslag med tilsammen ca. 41.000 Medlemmer". (Aftenposten 3/2/1911)

Centralforeningens medlemsutvikling og antall foreninger - fra jubileumsberetningen 1911. Vi ser en sterk vekst i hele perioden. Kanskje skjuler det seg noen speidergutter det siste året?

Centralforeningen og speidingen

Artikkel fra Aftenposten 1955

Centralforeningen fikk i 1908 tilsendt Scouting for boys fra England og dens ledende skikkelser begynte å interessere seg for speidersaken. Mange av Centralforeningens medlemmer var offiserer [5] som kjente Lord Baden-Powell fra før, gjennom boken Aids to Scouting for N.-C.Os and Men som utkom i 1899, men også gjennom å arbeide for den britiske hær, hvor Lord Baden-Powell arbeidet som artelleriinspektør etter Mafeking.

I Indherredsposten 18/2 1910 orienteres det om at "Centralforeningen til udbrædelse av idræt" har nedsatt en komite bestående av Grøttum og Grimeland. Disse skulle utarbeide utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps.

28/2/1910: Intervju med FG Seeberg

Norske gutters speiderkorps. Hvor langt er saken nu kommet? [6]

Vi søkte Centralforeningens sekretær, oberstløinant Seeberg, for at høre hans uttalelse om, hvor langt saken med speiderguttene nu var avancert. Han uttalte i det væsentlige følgende:

- Først gjaldt det naturligvis for Centralforeningens bestyrelse at sætte sig saa nøiagtig ind i scouting boys-bevægelsen i England, som gjørlig, med hensyn til den literatur som der findes.

Dernæst var spørsmaalet, hvorledes skal dette kunne tillempes paa norske forhold? Her er det netop vanskeligheten ligger. – En komite har avgit forslag, som i sine hovedtræk er tiltraadt av bestyrelsen, - men som ikke er fastslaat i detaljerne. Den foreløpige administrationsplan er f.eks. efter min formening altfor vidløftig og bør forenkles. Det gjælder at faa det hele apparat saa enkelt og liketil som mulig. Og saa maa man ha en liten haandbok, en slags instruks for patruljeførerne. Det er ikke gjort i en haandvending at utarbeide den. Det blir omarbeidelse mange ganger, - og yderligere omarbeidelse blir sikkert nødvendig naar man har faat praktisk erfaring efter nogen tids bruk.

Forøvrig har «Dagbladet» indeholdt saa mange artikler om «Speidergutter», at jeg intet større nyt kan fortelle.

- Deres personlige mening om saken?

- Jeg blev straks tiltalt av den, og eftersom jeg fik studert den nærmere, grep den mig mer og mer. Jeg tror, at vi her har et arbeidsfelt, hvor der kan gjøres uendelig meget godt for vore gutter. Men jeg tror ogsaa at man ikke maa kjøre for fort paa! Det var neppe nogen vanskelighet forbundet med at faa denne bevægelse til at blusse kraftig op med engang og til at begeistre tusener av gutter. Men jeg tror ikke, at den vei vil være heldig.

Hva der fort blusser op, vil fortere dale. Jeg tror derfor den skridtvise vei er den rigtige, - at man altsaa prøver sig frem for at vinde erfaring, og at man ikke sætter det hele apparat i gang, forinden man er nogenlunde sikker paa, at man er paa den rigtige side. Derfor har man her i Kristiania anmodet flere av folkeskolens lærere om at anstille forsøk med «ski-patruljer». Fanejunker Skau, lærer Hegna m.fl. har stor fortjeneste herav likesom av sit arbeide for øvrig med at utvikle sine mange «gutter» til kjække, bra, reale karer. Utenbys er der ogsaa ved flere skoler begyndt med lignende forsøk, og Centralforeningen har besvaret mange forespørsler i den retning.

Hvad der for mig staar som ikke uvæsentlig ved denne sak er, at idræt likesom er grundlaget for det hele. Det blir likesom en rekrutskole for gutter til senere indtrædeøse i idrætslagene.

- Har De ikke ogsaa før forsøkt at virke for optagelse av idræt inden skolerne?

- Jo, forrige vinter – før denne sak kom op – holdt jeg foredrag om idræt, avpasset for guttealderen, ved forskjellige av folkeskolerne her i Kristiania, og oppfordret gutterne til at slutte sig sammen til øvelsene og til at foreta fællesturer i skog og mark. Saavel overlærerne som gymnastiklærerne stillet sig meget velvillig hertil. Om livredning og svømning har jeg i tidligere aar holdt foredrag ved de fleste av byens høiere skoler og flere folkeskoler likesom ved en hel del skoler utenbys.

- De tror altsaa paa idræt som en forædlende faktor i gutternes opdragelse?

- Absolut! Men det gjælder at holde idrætten inden de rette grænser og at avpasse øvelserne efter de forskjellige alders- og utviklingstrin. Idrætten maa altid kun være et mideel, ikke noget maal, hverken for gutter eller voksne.

- De mener, at alt kanske ikke helt er, som det burde være i saa henseende?

- Herom vil jeg nødig uttale mig nu. Mit standpunkt til idrætssaken har jeg hat anledning til at fremholde saa mange ganger før. Set med den mer ideelle bakgrunn, hvorpaa jeg mener at vort idrætsarbeide bør bygges, er jeg enig i det varsko, som er fremkommet fra den høit ansete idrætsautoritet i Finland, professor Heidel, gjennem en artikkel i et finsk idrætsblad.

- Er det anledning til at faa den artikel?

- Ja, senere; for tiden kan jeg ikke utlaane den.»

Mer om Centralforeningen og speiderbevegelsen

Det er relativt sparsomt med kilder omkring Centralforeningens engasjement for speiderarbeid. Ved Riksarkivet finner vi hovedstyrets forhandlingsprotokoll og brevjournal for de aktuelle år. På Nasjonalbiblioteket finner vi tidsskriftet "Værg dit Land" for perioden 1912-1916/17. Nedenfor redegjøres for enkelte opplysninger fra disse kildene.

1909

  • Når kom speiderbevegelsen til Norge? I Centralforeningens bestyrelsesmøte 5. oktober 1909 protokolleres: «…besluttedes at indkjøbe 10 expl. af reglene for scoutingboys samt 1 expl. af selve bogen. Der nedsættes overdrages skolebestyrer Grimeland, ritmester Grøttum og oberstl. Seeberg at udarbeide forslag til regler, afpasset efter norske forhold.». Dette kan være første gang speiderbevegelsen behandles av noe norsk organisasjonsledd. Tilstede ved dette styremøtet var Strugstad, Carl Evensen, J. Grøttum, Grimeland og Heftye. (folio 142)
  • Centralforeningen engasjerer seg i speiderarbeidet. 10. desember 1909 gir styret myndighet til Grøttum og Grimeland om å planlegge en del foredrag om scoutingboys. Centralforeningen dekker utgiftene i denne sammenheng. (f143)

1910

  • Det utarbeides forslag til organisering av det som omtales som «Norske speidergutter» i styreprotokollen. På styremøtet 8. februar 1910 legger Grøttum og Grimeland frem forslaget. forslaget ble – «med en del mindre forandringer» - vedtatt. (f143)
  • Centralforeningen sender vernepliktig løytnant Huseby ut med foredrag om «speidergutter». I møtet 28/4/1910 bevilges det kroner 60 til dekning av utgifter til reiser og foredrag. (f145)
  • Under tittelen «Serg. Hansteens Skorps» refererer sekretæren for sin bestyrelse at de har fått et ønske om veiledning omkring å danne speidertropp. Avsenderen kunne for eksempel ønske seg en foredragsholder om emnet. Seeberg ber Grøttum følge opp saken, og underretter sersjant Hansen dette. (jnr 870/1910)
  • Bodø guttekorps var allerede i aktivitet når de 23. april 1910 fremmer en forespørsel til Centralkomiteen. Bodøkorpset planlegger en ukes opphold på Elvegårdsmoen i Ofoten, og søker støtte til dette. Seeberg svarer at foreningen mangler mulighet til å støtte gutter og speidere, øvelser og utflukter. I andre saker ser vi at støtten helst går i retning av veiledning og noe dommervirksomhet, i tillegg til at man gjerne bidrar med premier ved idrettsstevner. (jnr 883/1910)
  • 26. april 1910 noterer Seeberg at stortingsmennene Aavatsmark og Thallaug er positive til å delta (i speiderguttkomiteen). Begge politikerne tar forbehold om at dette må bli så langt tiden tillater. Seeberg takker dem begge for imøtekommenhet. (jnr 881/1910)
  • Rittmester Grøttum er en nøkkelperson i denne perioden. Tidlig i mai 1910 søker han Centralforeningen om et bidrag i forbindelse med en planlagt Englandsreise for å studere speidergutter. (jnr 908/1910). I styremøte 10. mai bevilges han 200 kroner som reisebidrag for denne Englandsturen for å studere «scouting-boysbevægelsen». (f145)
  • Centralforeningen er aktive ved å sende ut foredragsholdere. Men de snakker om mye mer enn speiderarbeid. I styremøtet 10/5/1910 bevilges – i tilknytning til foredrag – Grimeland kr 100, Grøttum kr 100 og Seeberg kr 45. (f145)
  • Et journalnotat tyder på at det allerede var i gang et speiderkorps i Flekkefjord i mai 1910. 24. mai får nemlig Centralkomiteen et spørsmål fra D. J. Backer i Flekkefjord. Han spør om det finnes særskilte merker for speidergutter. Han er også opptatt av en håndbok for spedere. Seeberg henviser til Grøttum og til den artikkelen som han skrev i foreningens årbok. (jnr 1006/1910)
  • I styremøtet 27. mai 1910 drøftes Centralforeningen årbok. Flere artikler forfattes av foreningens sentrale ledere, mot honorar. Grøttum bevilges kr 60 for sin artikkel om «Scouting boys». (f146)
  • Speiderarbeidet var noe nytt. Sentralt i foreningen var det flere ildsjeler. Men på generalforsamlingen i Kristiania 20. juni 1910 kommer det frem skepsis. I referatet gjengis Kopperuds innlegg slik: «Kopperud reserverte sig mod speidergutterbevægelsen, som han fant hørte lite hjemme i vort land, hvor ungdomen havde så stort friluftsliv før.» (f147) Mot slutten av generalforsamlingen fikk Grøttum ordet for å kommentere Kopperuds innlegg. Grøttums innlegg må ha virket etter hensikten, for referenten noterer: «Forsamlingen sluttet sig helt til Gr. standpunkt med en særskilt tak til ham for hans store arbeid for denne sag.» Dermed var kreftene samlet og foreningens øverste organ hadde gitt arbeidet et positivt mandat. (f149)
  • Sekretær Seeberg pekte tidlig på behovet for en håndbok for speiderarbeidet. I styremøtet 25. oktober 1910 bekreftes den endelige beslutning om dette, da foreningen garanterer for de nødvendige midler. I protokollen refereres dette slik: «I henhold til tidligere muntlige forhandlinger inden bestyrelsen besluttedes, at utgifter Centralforeningen stiller sig som foreløpig garantist for udgivelse av «speidergutboken» og foreløpig lægger ut det nødvendige beløp til trykningsutgifter.» Når man leser protokollen får man en liten følelse at dette er en litt betinget satsing…… Ordet «foreløpig» brukes to ganger, og det aktive «utgifter» i starten strykes ut. Men dette kan jo også være en markering av en rollefordeling der man f.eks. forventer at Speiderguttkomiteen eller organisasjonen – «Norske gutters speiderkorps» - skal dekke dette selv, etter hvert? (f156)

1911

  • I januar 1911 sender lærer Dølven på Bagn en henvendelse til Centralforeningen. Han har flere spørsmål om speidergutter, og Seeberg sender dem over til Grøttum for oppfølging. (jnr 143/1911)
  • Via Major Lyche får Centralforeningen 1/2/1911 oversendt en skrivelse fra Baden-Powell. Det fremgår ikke av journalnotatet hva dette kan være eller hvor konkret dette eventuelt handlet om Norske Gutters speiderkorps. Men Seeberg refererer det og sender det til Grøttum «til besvarelse». (jnr 17/1911)
  • I mars 1911 sender lærer Eikeraben (?) spørsmål om speidersaken til Centralforeningen. (jnr 629/1911)
  • Det er påfallende at uttrykket "Norske gutters speiderkorps" ikke er brukt i forhandlingsprotokoll eller tidsskrift.
  • Ingen speidertropper er notert i Centralforeningens medlemsliste for 1911.

1912

  • En større gruppe norske speidere deltok på den olympiske scoutläger i 1912. Vi finner få spor av dette i Centralforeningens styreprotokoll. Men i styremøtet 25. juni 1912 protokolleres at foreningen vil være representert i Stockholm. Perioden deles opp slik: Oberstl. Seeberg 29/6-10/7, oberst With 13-10/7 (strykes senere ut), rittmester Grøttum 19-22/7. (f174)
  • I F. G. Seebergs omfattende rapport fra Olympiaden i 1912 - der det faktisk ble avholdt en speiderleir, omtales ikke dette i det hele tatt. ("Værg dit Land!" 5/1912 og 6/1912)
  • Centralforeningen hadde kanskje et uklart forhold til speiderbevegelsen i 1912? I alle fall refereres representantmøtet i 1912 på en måte som skaper usikkerhet. I trykt protokoll finner vi at agent Wm. Baastad, Kristiania, «fremsatte den tanke, at Centralforeningen burde opta speidergutbevægelsen som et led i sit arbeide». Noen av deltakerne i møtet uttalte seg tvilende til denne tanken. Men konklusjonen ble at styret skulle drøfte saken og legge saken frem på neste representantmøte, i 1913. Baastad ble for øvrig valgt til varamann til Centralforeningens styre.

1913

  • Centralforeningen hadde høye ambisjoner om å påvirke norsk ungdom. Under styremøtet 2. mai 1913 drøftes tanken om å danne et idrettsforbund for alle skoler. I diskusjonen vises til erfaringer fra Sverige. Skolebestyrer Grimeland setter frem følgende forslag: «Centralforeningen gjenoptar arbeidet for utbredelse av idrætsøvelser blant landets skoleungdom. Der optas et særskilt arbeide for at organisere et skoleungdommens idrætsforbund». (f179f) Baastad etterspurte oppfølging av diskusjonen om speidergutter fra representanmøtet 1912. I diskusjonen ble det trukket paralleller mot speiderguttbevegelsen. Grøttum og Grimeland blir referert på at «således som speidergutbevægelsen f.t. arter sig, burde disse to ting nu ei blandes sammen. For Kr.a.’s vedk. vilde antagelig speidergutavdelingen – «frilftsprincippet» - antagelig bli ordnet i nærmeste fremtid.» Styret samler seg om velvilje overfor Grimelands forslag, og ønsker å drøfte dette videre på et senere møte.
  • I det samme styremøtet, 2/5/1913, reiser oberst Hans Daae et spørsmål om «arbeidet innenfor de kristelige ungdomsforeninger». Formuleringene er også i dette punkt vanskelige å forstå. Tenkte Hans Daae på at mange kristelige ungdomsforeninger drev speiderarbeid, eller var Hans Daaes spørsmål ikke relatert til speiderarbeid i det hele tatt? Uansett er det interessant å se at Centralforeningen på denne tid hadde mange relasjoner å ivareta. Idretten var – delvis på statlig/departementalt initiativ – omorganisert i retning av en samlet norsk idrettsorganisasjon. Centralforeningen holdt på breddeidrett og sunn variert fysisk utvikling heller enn elitedyrking i særforbund. Bestyrelsen 2/5/1913 konkluderte, etter Hans Daaes innlegg, om at man foreløpig ikke ville ta noe initiativ i retning av de kirkelige ungdomsforbund. Men man ville rette en henvendelse til generalsekretær Piene (Norges kristelige ungdomsforbund??) for å be om drøftelse i forbundets eget organ. På styremøtet senere i mai forteller Seeberg at han har sendt brev til generalsekretær Piene medfølgende et par av Centralforeningens skrifter og et tilbud om nærmere muntlig konferanse.
  • Centralforeningen arbeider nå aktivt for å etablere et «skolenes idrætsforbund». I medlemsbladet – som for anledningen sendes alle skoler, blir dette omtalt. (f181)
  • Ved representantmøtet 5. juli 1913, i Theatercafeen i Christiania, ble spørsmålet om speiderbevegelsen og Centralforeningen drøftet inngående. Bestyrelsen presenterte følgende konklusjon for møtet: ”Således som speiderbevægelsen hittil har artet sig – splittet på forskjellige synspunkt – finder Centralf. bestyrelse, at arbeidet for fremme av legemsøvelser inden skolerne ikke f.t. bør blandes sammen med selve speidergutbevægelsen.” I debatten som fulgte er flere innlegg referert i protokollen. Grøttum orienterte forsamlingen om speiderforholdene. Christiansen uttrykte sympati for speiderbevegelsen, mens Uhrdahl undertreket den faren det var ved at speiderarbeidet krevet voksne ledere. Grøttum var enig med Uhrdahl, det står og faller med ledelsen. Man må også ha kontor, sekretær og instruktør. Grøttum mente at skolene burde ansette sin egen instruktør. Lærer Eckerberg uttrykte støtte til bestyrelsen beslutning, og uttalte anerkjendelse over at Centralforeningen har lagt arbeidet på legemsøvelser i skolen.
  • Slik denne saken er referert i protokollen må det vel oppfattes som at Centralforeningen opprinnelig ønsket et speiderarbeid med mer vekt på legemsøvelser og karakterutvikling, og at man var noe skeptisk til den bredde Norsk speiderguttforbund hadde i treningsprogram og aktivitet. Samtidig mente Centralforeningen at man var bedre tjent med å gå videre med sine mål gjennom en satsing på legemsøvelser i skolen. (f187)

1914

  • I bestyrelsesmøtet 6/11/1914 anbefaler styret at lærer Eckersberg får en offentlig påskjønnelse etter at han i 1914 reddet en druknende. Dette var forslått til utenriksdepartementet av agent Syvertsen. (f201)

1916

  • Et styremøte i Centralforeningen 3. oktober 1916 kaster nytt lys over ansvar og kostnader rundt speiderhåndboken i 1910. I 1916 protokolleres at man vil "føre til endelig utgift for Centralforeningen et beløp av kr 257,63, som dh. ritmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland i 1910 erholdt som laan av Centrf. til speiderboken mot at Centralf. erholder restoplaget". Dette kan oppfattes som at arbeidet med håndbok og Norske Gutters Speiderkorps var et svært personlig anliggende for Grøttum og Grimeland, og at Centralforeningen ikke så seg direkte ansvarlig for dette. På den annen side påtok jo Centralforeningen å gi dette lånet og man knyttet vel en vurdering av nytte og verdi, også fordi man ville overta restopplaget.

Utklipp fra forhandlingsprotokoll, brevjournal og tidsskrift 1909-1916


Ledende skikkelser

Speiderutgivelser

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen, nedsatt av Centralforeningen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse. [9]

Bilder og utklipp

Om NGSK

Les mer om Norske Gutters Speiderkorps Speiderkorps.jpg
  • Jubileumsberetningen 1861-1911 v. F. G. Seeberg: [2]

Referanser

Fra wikipedia.no om idrett: [3]

<references>

  1. Norges idrettsforbund fyller 150 år 15. mars 2011 www.idrett.no.
  2. NIFs historie Idrett.no Besøkt 9. mar 2011.
  3. http://www.snl.no/Kjenn_Ditt_Land
  4. http://www.snl.no/Kjenn_Ditt_Land
  5. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  6. Dagbladet 28/2/1910
  7. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  8. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  9. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007