Christian Dons

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Christian Fredrik Dons
Personalia
Christian Dons.jpg
Født: 25. mars 1886
Bortgang: 23. mars 1953 (66 år)
Bosted: [1] Oslo kommunevåpen.png Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Grupper: 1. Kristiania
Verv: Speidersjef
I 1910 stiftet Christian Dons 1. Kristiania trop (senere 1. Oslo), og året etter stiftet han Norsk Speidergutt-Forbund sammen med Hans Møller Gasmann og var forbundets første Speidersjef fra 1911 til 1920.

Verv

Om speidertiden

1910-årene: Hans Møller Gasmann og Christian Dons på tur en gang i 1910-årene, fra Speideren, 1936.
1915: Generalforsamling i Bergen, 1915, i annen rekke, sittende fra venstre: Fredrik W. Rieber-Mohn, Erik Rasmussen, Sverre Vigander, Christian Dons, Hans Møller Gasmann, Edvard Eckhoff, Ragnvald Martens, stående i tredje rekke, ytterst til venstre Wilhelm Retz og nest ytterst til høyre Einar M. Jensen, foto fra Norske speidere, 1936 [3]
1916: Fra Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) med teksten "Opstilling til flagparade, i forgrunden fra venstre: Christian Dons, Vigander, Rasmussen og Sæverud", foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. . [4]
1920: De nordiske speidersjefer omkring 1920. Fra venstre, Ebbe Lieberath, Christian Dons og Cay Lembcke, foto fra Ole Uglands fotosamling
Portrettfoto av Christian Dons, foto fra Speiderguttboka, 1968, [5]
Ved Dronningveien (fra Sarabråten til Hauktjern) er det reist en bauta over stiftelsen av speiderbevegelsen i Norge. Liljen i granitt er en gave fra billedhugger Arne Vinje Gunnerud

Speidererfaring i England

Christian Dons kom under et opphold i England i kontakt med speiderbevegelsen. Han var med i gruppen 1. North London Troop, som Lord Kitchener drev. [3]

I "Minner og tradisjoner: 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" forteller Dons selv:

Kontoret lukket kl. 1 om lørdagen i London, så det ble en lang ettermiddag. Da jeg bodde i London i 1909 skulle jeg med en av mine venner opp i North London en slik ettermiddag for å se en speidertropp for første gang. Vi skulle dra opp på et friluftsområde på Hampstead Heath, hvor de skulle ha lek med samling hjemme hos troppsføreren etterpå. Dette besøket hos 1. North London Troop ble innledningen til en lang rekke turer og samvær med speidere. I denne tiden var jeg stadig opptatt med en tanke: dette måtte være noe for norske gutter.

Les mer om speidingen i England Flagg England.png

Tiden som troppsfører

Han startet opp speiderarbeidet, og 23. mai 1910 stiftet han 1. Kristiania trop - senere 1. Oslo.

I "Minner og tradisjoner: 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" forteller Dons selv:

Da jeg flyttet hjem igjen til Oslo i 1910, varte det heller ikke lenge for jeg hadde truffet gutter som ble i fyr og flamme da jeg fortalte dem om speiderlivet.

Det var 6—8 gutter av oss som var på tur i Østmarka den 23. mai 1910. Vi hadde vært en del turer sammen om våren. men da vi satt og holdt rast oppe på Haukåsen, øst for Sarabråten, dukket den tanken opp at vi skulle danne vår egen tropp. —

Fra første stund ble troppen knyttet til Kristiania Guttehjem i Gjetemyrsveien. Bestyrerinnen, søster Maren Michelet, viste en enestående interesse og forståelse for speidersaken. Der ble troppen samlet til regelmessige møter med instruksjon og øvelser. Vi fikk snart vårt eget blad «Speideren», som fra 1914 gikk over til å bli blad for hele forbundet.

Da speiderloven og løftet var satt om til norsk, og troppen mer offentlig trådte frem. fikk den to «beskyttere» — professor Yngvar Nilsen, Den Norske Turistforenings utrettelige formann, og den kjente teolog professor S. Michelet —.

En annen kjent mann som også viste stor forståelse for speidersaken. var Fridtjof Nansen. Han skrev til meg og beklaget dypt at han ikke kunne gå aktivt inn for dette utmerkede arbeidet. Andre viktige oppgaver la fullstendig beslag på hans tid og arbeidskraft.

I jubileumsboken Norske Speidere fra 1936 forteller han:

SitatVåren 1910 var jeg begynt å dra på tur med en 6-8 gutter. Den 23. mai, da vi holdt rast oppe på Haukåsen bak Sarabråten i Østmarken, blev vi enige om å danne en speidertropp og kalle den 1. Kristiania tropp.Sitat
Dons signatur.jpg – Christian Dons om oppstarten av 1. Kristiania, se flere speidersitater her

I Per Voksøs "I trekantens tegn" omtales Dons' initiativ. Det er interessant at det refereres til at Christian Dons "prøvde å forhandle med James Grøttum uten at de kom til enighet":

"Våren 1910 kom også en ung forretningsmann, Christian Dons (1886—1953), tilbake til Kristiania etter to års Englandsopphold, hvor han hadde møtt og blitt begeistret av den nye bevegelsen. Christian Dons, bror av KFUK-formannen Henny Dons, var ivrig friluftsmann og syntes at speidersaken tilfredsstillet meget av det han selv hadde funnet verdifullt som gutt. I mai 1910 samlet han seks-åtte gutter rundt seg og stiftet 1. Kristiania tropp. Christian Dons visste da om det arbeidet som Grøttum og andre drev, men han ville ikke anerkjenne det som skikkelig speiderarbeid, slik Christian Dons hadde opplevd det i England. Grøttum hadde bl.a. endret speiderløftet. I stedet for den naturlige oversettelse: «På æresord lover jeg å gjøre min plikt mot Gud og fedrelandet» hadde Grøttum formulert: «Jeg lover å gjøre mitt beste for at Norge ikke skal få skam av meg.» Speiderkorpset hadde også valgt et annet speidermerke, med riksløven og fakler, i stedet for liljen. Christian Dons hevdet at korpsets ledere hadde misforstått selve den dypere idé med speidersaken. Han prøvde å forhandle med James Grøttum og de andre lederne uten at de kom til enighet."

I november 1910 holdt Christian Dons foredrag i Oslo KFUM om speiderarbeidet. Og samme høst skrev han en artikkel i Norsk Idrætsblad om speidingen.

Første formann i NSF

Våren 1911 traff Christian Dons på Hans Møller Gasmann som da hadde startet 2. Kristiania på Frogner i Oslo. De kom i snakk, og ble etterhvert enige om å stifte en forening - som ble Norsk Speidergutt-Forbund.

Senere våren 1911 inviterte Christian Dons og Hans Møller Gasmann de andre lederne av de to andre speidertroppene i Oslo som stod utenfor Norske Gutters Speiderkorps. Da ble Norsk Speidergutt-Forbund konstituert, med Christian Dons som formann og Møller Gasmann som viseformann.

Fra Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913 av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:

Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG

Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Christian Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [6]

Norsk Speidergutt-Forbunds første generalforsamling 14. november 1911 (dette blir regnet som interimstyret frem til 1913) ble forbundets hovedstyre på fem personer valgt, og Christian Dons ble da formann, Møller Gasmann viseformann. Forbundet hadde ingen administrasjon den første tiden, så ved siden av vanlig arbeide delte Christian Dons og Møller Gasmann de praktiske oppgavene som administrere korrespondansen og være redaktører for medlemsbladet Speideren.

SitatDet kan jo høres ut som det gikk ganske greit å lettvint å stifte NSF, og dermed var speiderbevegelsen innført i Norge. Nei, heldigvis må jeg si. Det kostet da kamp og motgang fremover de første år!Sitat
Dons signatur.jpg – Christian Dons, Norske Speidere, NSFs jubileumsbok til 25-årsjubileet i 1936 [3], se flere speidersitater her

Blir speiderchef

Fra 1911 hadde Christian Dons den formelle tittel "formann i hovedstyret". I 1917 gjennomførte NSF et større organisasjonsarbeid for å få "En kraftigere utforming av vår organisasjon". I den forbindelse ble tittelen speiderchef innført.

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Christian Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [7] [8]

1913: Christian Dons var delegat på Norsk Speidergutt-Forbunds første ordinære generalforsamling, 1913. [9]

1915: Christian Dons er ansatt som sekretær i Kristiania K.F.U.M. og er for tiden i England, hvor han studerer ungdomsarbeidet der. [10]

1919- 1921: Grev Wedels plass 4, (Christian Donss privatkontor) ble brukt som forbundskontor og av Norsk Speidergutt-Forbunds Depot fra 1919 til 1921. [3]

I Speideren nr. 3 1936 blir disponent Knut Løvstad intervjuet: Speiderdepotet skulle være speidernes selvfølgelige innkjøpssted.

Knut Løvstad, disponent 1921 - 1941.

Depotet har hatt en rivende utvikling, ikke sant? Jo, det må man vel ha lov til å si. Da jeg tiltrådte og vi flyttet fra Grev Wedels plass til Tordenskjoldsgt. i 1921, gikk hele varebeholdningen i 2 kasser. Enda tidligere fantes jo hele Depotet i et lite skap på Eckhoffs hybel og i Gasmanns kommodeskuff. Jeg begynte som eneste mann i forretningen. Nu er det 7 stykker av oss, og vi har dobbelt så meget rum som i Rosenkrantzgaten. [11]

Joh.

Går av som speiderchef

I 1920 gikk Christian Dons av som speidersjef. I Speideren juni 1920 skriver han:

Kjære speiderbrødre!

- Min lege har gitt meg streng ordre til, av helbredshensyn, å trekke mig tilbake fra alt ekstraarbeide, også fra mitt arbeid med speidersaken. Og denne befaling finner jeg å måtte lystre. Når jeg derfor nu fratrer som speiderchef, føler jeg trang til å rette en hjertelig takk til alle dem som i 10 år har vært de trofaste støtter i arbeidet - troppsførere, speidere og venner av saken. Gid speidersaken må få gå fremad og vinne den plass hos norsk ungdom som den i sannhet fortjener.

- De beste hilsener til dere alle. - Christian Dons.

Norsk Speidergutt-Forbunds kilder - for eksempel jubileumsbøkene fra 1921, 1936 [3] og 1961 forteller en god del om hva Christian Dons gjorde som speidersjef, men det står lite om hvordan han var som speidersjef.

Wilhelm Retz - kretsleder i Vesterlen og medlem i NSFs hovedstyre - skriver i sin bok Blant gutter og telt:

For meg ble også i disse første år samarbeidet med vårt lands første speidersjef Christian Dons, av stor betydning for min utvikling og mitt virke som speiderleder. Han ga meg så mye i disse år ved sitt smitende pågangsmot, sin sterke tro på speidersakens midler og må, og sitt usvikelige brorskapssinn.

SitatGid speidersaken må få gå fremad og vinne den plass hos norsk ungdom som den i sannhet fortjener.Sitat
Dons signatur.jpg – Christian Dons, se flere speidersitater her

Speidertilknytning etter 1920

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det om Christian Donss besøk på Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund):

Norske speidere NSF25 l.jpg

«Rent betagende virket det å besøke den strålende landsleir på Hamar 1924,» skrev var første speiderohef, Chr. Dons, efterpå. «Denne leir virket på mig som et bevis på at speidersakens retningslinjer var riktig lagt an fra først av. Der møttes speidere fra Kirkenes og Hammerfest og landet over, like ned til Kristiansand. Men de smeltet sammen som en enhet uten knirk eller skurrende lyd, der var en samfølelse og et forbund som ikke var til å ta feil av». [3]

Personalia

Christian Dons var forretningsmann fra Oslo. Han var aktiv innen KFUM-bevegelsen, og han søster Henny Dons var formann og viseformann i NKUF. [12]

"Forbundets formand, grosserer Christian Dons er blit forlovet med frk. Inga Oppen. Alle speidere ønsker ham av hjertet tillykke og glæder sig over forlovelsen, samtidig som vi haaber at den ikke maa gjøre nogen forandring i hans arbeide for vor sak. H.M.G. " [13]

I Speideren nr, 5 1916 fortelles det om bryllup i Fagerborg kirke 15. april 1916.

Christian Dons var også sekretær og kasserer i Det norske Misjonsselskapet og medlem av Norsk Misjonsråd. [14]

I boken Hvem er hvem?, 1934 blir Christian Dons beskrevet slik:

DONS Christian Fredrik, avd.chef, V. Aker, f. 25. mars 1886 i Oslo, sønn av hospitalsforst. Johannes Albrecht D. (1839-1921) og Johanne Marie Fleischer, f. 1850. Gift 1916 Inga Julie Margrethe Oppen, f. 17. nov. 1889, dtr. av overformynder i Oslo Ole Christian Fredrik 0. (1856-1924) og Gerda Müller (1852-1904). Gymn. og handelssk. Ansatt i forskj. firmaer i Norge og Engl. 1905-40, eget firma 1910-47, kontorchef Industrifors.dept. 1917-21, avd.chef Norges Bank (økonomiavd.) siden 1922. Startet den første speidertropp i Norge 1910, medstifter av Norsk Speiderguttforbund 1911, speiderchef 1911-20, har speidersakens høieste utmerkelsestegn (Sølvulven). Kasserer og sekr. i misjonsselsk. og medl. av Norsk Misjonsråd. [15]

Gravlagt ved Ullern kirke 27. mars 1953.

Hederstegn og utmerkelser

I Norske Speidere kan vi lese om tildelingen av Sølvulven:

Norske speidere NSF25 l.jpg

Under Norsk Speidergutforbunds generalforsamling blev Christian Dons under stor jubel tildelt Sølvulven, den han så vel fortjente for sitt strev. Mere enn noen annen hadde han i disse første år stått i brodden for N.S.F., hengt i og ikke spart sig, trosset flir og motgang og med våkent initiativ ført Forbundet fremover, skritt for skritt. Denne Forbundets tredje generalforsamling viste fortsatt vekst og fremgang. [3]

Om Donsbautaen:

Alt i 1939, mens Christian Dons levde, kom det på tale å reise en bauta for Norges første speidersjef. Krigen satte en stopper for planene, men man glemte ikke saken, og etter krigen tok man atter fatt. En komite på fire medlemmer ble satt ned av Norsk Speidergutt-Forbund. Forslag om utforming, plassering og annet tok tid. Da så planene endelig ble godtatt og plassen funnet, helst så nær det stedet hvor Christian Dons 23. mai 1910 stiftet 1. Kristiania. Komiteen med hjelp andre ledere og gamlekarer fikk så kjørt alt frem til Sarabråten. Bautaen bla avduket søndag 22. mai 1955. Referatene melder om sol og vind, men mange speidere tilstede. I anledning av dagen var det gitt tillatelse til biling fra Østmarksetra til Sarabråten for de viktigste gjestene. Ellers syklet speiderne, melder referatene. Til stede var blant annet speidersjef Birger Brekke og daværende kretsleder i Oslo krets, Bernhard Müller.
Til slutt talte Christian Dons sønn konservator Johs. Dons: På en stille gravlund på den andre siden av byen reiste far et hvitt marmorkors på mors grav, derunder hviler han og selv – han døde for et par år siden. Dit går vi for å minnes våre døde. Her – ved denne bauta – minnes vi den levende Christian Dons, som i en periode av sitt liv hadde den lykke å få være med å starte speidersaken i Norge. Det er gripende for meg å se alle disse steinene fra hele landet – min interesse og mitt arbeid er geologi bl.a. far tok ivrig del i min interesse for steiner, og på sin siste embetsreise nordover sendte han meg steinprøver med nøye angivelser av vitenskapelige data. Da jeg og mine brødre etter hvert ble ledere hadde vi mye glede og hjelp av far i vårt arbeide. Han likte ikke å være toppfigur – helst sammen med de få. Han mintes Mandalsleiren, med de mange tusen gutter – var dette det rette miljø for den enkelte lille speidergutt? Han gjentok stadig: Patruljen – den lille kameratflokken – ut på tur sammen – ut i vår herlige Norske natur.

Forfatterskap

1915: I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes det at den første utgaven av Speidersangboka ble samlet og redigert av Christian Dons, Ragnvald Martens, Edvard Eckhoff og Fredrik W. Rieber-Mohn. [3]

Utklipp og minner

Om Christian Dons kontakt med engelsk speiding

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Redaktører av bladet "Speideren"

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Speideren 1913
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) ,1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  5. Speiderguttboka, 1968, Norsk Speidergutt-Forbund.
  6. Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  7. Speideren nr. 5. 1911
  8. Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  9. Speideren nr. 9 1913
  10. Notis i Speideren nr. 10 1915
  11. Speideren nr. 3 1936
  12. Trekant og lilje, 50 år med Norges KFUM-speidere, s 8
  13. Speideren nr, 2 1915
  14. Hvem er hvem?, 1934
  15. Hvem er hvem?, 1934
  16. 16,0 16,1 16,2 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  17. 17,0 17,1 Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - Oslo krets (NSF)s 60 års jubileumsberetning.
  18. 18,0 18,1 Boken finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  19. 19,0 19,1 19,2 Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  20. 20,0 20,1 20,2 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  21. Speideren, nr. 1 1948, Norsk Speidergutt-Forbund.
  22. Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  23. Fra 2. Arendals arkiv
  24. Hvem er hvem?, 1934
Vet du mer om "Christian Dons"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!