Den hvite lilje

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Den hvite lilje

Den hvite lilje, også benevnt Den hvite hederslilje, var et hederstegn i Norsk Speidergutt-Forbund og ble delt ut første gang i 1911 til overlege Alfred Hanson som holdt et kurs i førstehjelp ved Universitetet for speiderne. [1]

Her er en systematisk mottakerliste - under arbeid - Mottakerliste - Den hvite lilje
Her er en systematisk liste over antall - under arbeid - Liste over antall - Den hvite lilje
Den hvite lilje

Startet som "Svastika"

Hederstegnet het "Svastika" den første tiden frem til 1936. [2] Spørsmålet var oppe på Forbundsstyrets møte 6. og 7. april 1936. [3] Se egen illustrasjon. Lord Baden-Powell skriver om bakgrunnen for valget av dette symbolet i sin bok What Scouts Can Do: More Yarns, 1921 [1]. [4]

B-P valgte tidlig Svastikaen som et symbol for hederstegn. Han skriver i sin bok What Scouts Can Do: More Yarns, 1921:

But as you know from the account of the Swastika Thanks Badge which I have given you in Scouting for Boys, this symbol was used in almost every part of the world in ancient days, and therefore has various meanings given to it. It has been found engraved on weapons belonging to the Norsemen. It was also engraved on the spindles used by the ancient Greeks in their- weaving at Troy.

In India rice is spread on the ground in the form of the Swastika at the baptism of a baby boy to bring him luck. The Indians in North America use it as an ornament, and it has been found engraved on ancient pottery in Peru. How it got from one country to another, separated as they are by oceans, it is difficult to guess, but some people who say they know all about these things, affirm that there was once a great continent where now there is the Atlantic Ocean, but it went under the sea in an earthquake.

This continent was called Atlantis, and joined up Europe with America. It was supposed to have four vast rivers running from a central mountain in different directions—North, East, South, and West—and the Swastika is merely a map of Atlantis showing those four rivers rising from the same center. Anyway, whatever its origin was the Swastika now stands for the Badge of Fellowship among Scouts all over the world, and when anyone has done a kindness to a Scout it is their privilege to present him—or her—with this token of their gratitude, which makes him a sort of member of the Brotherhood, and entitles him to the help of any other Scout at any time and at any place. I want specially to remind Scouts to keep their eyes open and never fail to spot anyone wearing this badge. [4]


Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936:
En liten detalj en naturlig følge av det nye Tysklands adferd: forbundets hederstegn for ledere, "Svastika", det omvendte hakekorset, ble for å unngå misforståelser endret til Den hvite hederslilje i ny utførelse. [5] [4]

I Forbundsstyremøte 22. og 23. mars 1937 protokolleres: "Speiderchefen foreslo at innehavere av "Svastika" som ønsker å anskaffe hederstegnet "Den hvite heders lilje" kan få anledning til dette mot å betale kr. 10.-. Men det må underrettes om at begge tegn ikke kan bæres samtidig. - Vedtatt." I Lederen nevnes det at prinsippvedtaket om "Det nye hederstegnet" ble gjort på landsmøtet i sommer. [6] [4]

Den hvite lilje

Statutter

1) Den hvite lilje er Norsk Speidergutt-Forbunds erkjentlighetstegn og må kun utdeles til speidere som har gjort speidersaken eller i enkelte tilfelle en speider en særlig stor tjeneste.

2) Forbundsstyret foretar utdeling etter å ha innhentet fyldestgjørende opplysninger.

3) Tegnet overrekkes av Speidersjefen eller en av ham oppnevt stedfortreder.

Hederstegnets utseende

Diskusjon og omtale av hederstegnet

Hederstegnets mottakere

I personportrettene på speiderhistorisk leksikon nevner vi de som har fått Den hvite lilje for sin innsats for speidersaken. Disse samles i en egen kategori, så man kan se listen over de ulike.

Mottakere inntil 1935

Her er en systematisk mottakerliste - under arbeid - Mottakerliste - Den hvite lilje
Her er en systematisk liste over antall - under arbeid - Liste over antall - Den hvite lilje
  • I en "kassakladd" for 2. Arendal og regnskapsåret 1912 er det notert kjøp av et "Swastikamerke". Den første bruk av Svastika må dokumenteres fra andre kilder før vi kan se dette sikkert.
  • I 2. Arendals protokoll for årene 1916-1923 står Frederik Barth som troppsfører. Så står det noe som både er interessant, pussig og noe uklart: "Tildelt "Swastika", men returnerte den da dette kun utdeles av hovedstyret. Er av hovedstyret tildelt "Svastika" 1915."[9]
  • Liste i Erling Haugers "Norske speidere. Norsk speiderguttforbund gjennem 25 år" (utg 1936):

Mottakere etter 1935

W. Garmann, Rjukan, Gunnar Engebretsen, Lillestrøm, Leif Boye, Porsgrunn, Hartvig C. Gjesdahl, Borgestad, Rasmus W. Kyvik, 4. Stavanger, Johan Mikkelsen, 10. Bergen, Karsten Sunde, Kristiansund, Leiv Staalesen, Kristiansand, Harald Bergersen, Fredrikstad og Henry Aamot, Sarpsborg.

Torleiv Mjaaland, Ålesund, Johan Finne, Steinkjer, Ørnulf Sommerstad, Oslo, Julius Kogstad, Bergen, Otto Irgens, Bergen, Bjarne Tellmann, Fauske, Anton Bø Grav og Trygve Forfang, Stabekk.

Johs. Hustvedt, Haugesund, Torleiv Sangnæs, Skreia, Hans Amundsen, Gjøvik, Leif Hoff, Gjøvik, Kr. Starbo, Voss, Edv. Dahle, Skien, Trygve E. Gundahl, Kongsvinger og Thorolf Smith, Bergen.

Gunvor Bjørke, Høvik, Sverre Lindem, Jar, Lambert Lambertsen, Bogen, Arne Børresen, Oslo, Abraham Bergset, Grue, Gunnar Tanga, Oppstad i Odalen, Harald Bergh, Hamar, Ingold O. Torgersen, Sandnes og Endre S. Andersen, Skudeneshavn.

Utklipp og minner

Om den andre verdenskrigen

Tyskerhjelm1.png Speiding under den andre verdenskrig

Om speidingens sentrale kjennetegn


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

  1. Femti år for norske gutter, 1961
  2. Lederen - 1937
  3. Lederen 3/1936
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  5. NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 129 1961
  6. Lederen 3-4/1937
  7. Femti år for norske gutter, 1961
  8. Femti år for norske gutter, 1961
  9. 2. Arendals protokoll for årene 1916-1923
  10. Lederen nr. 3/4 - 1937
  11. Lederen nr. 2 - 1938
  12. Lederen nr. 3 - 1939
  13. Lederen nr. 2 - 1940
  14. Lederen nr. 3 - 1948
  15. Årsberetning for 1971, Norsk Speidergutt-Forbund, Lederen, 1972