Den hvite lilje

Hederstegn i Norsk Speidergutt-Forbund

Sølvulven – Mottakere – Den hvite lilje – Mottakere – Den røde lilje – Mottakere – Den grønne lilje – Mottakere – Livredningsmedaljen – Mottakere – Andre distinksjoner

Forbundsvis: Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-Speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-Speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – St. Georgsgildene

Hederstegn i Norges speiderforbund

NSFs hederstegn for ikke-medlemmer – Æreskniven – NSFs Hederstegn – Den hvite lilje – Sølvulven – Andre distinksjoner

Forbundsvis: Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-Speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-Speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – St. Georgsgildene

Den hvite lilje

Den hvite lilje, også benevnt Den hvite hederslilje, var et hederstegn i Norsk Speidergutt-Forbund og ble delt ut første gang i 1911 til overlege Alfred Hanson som holdt et kurs i førstehjelp ved Universitetet for speiderne.

Her er en systematisk mottakerliste - under arbeid - Mottakerliste - Den hvite lilje

Her er en systematisk liste over antall - under arbeid - Liste over antall - Den hvite lilje

Den hvite lilje

Startet som "Svastika"

Hederstegnet het "Svastika" den første tiden frem til 1936. Spørsmålet var oppe på Forbundsstyrets møte 6. og 7. april 1936. Se egen illustrasjon. Lord Baden-Powell skriver om bakgrunnen for valget av dette symbolet i sin bok What Scouts Can Do: More Yarns, 1921 [1].

B-P valgte tidlig Svastikaen som et symbol for hederstegn. Han skriver i sin bok What Scouts Can Do: More Yarns, 1921: But as you know from the account of the Swastika Thanks Badge which I have given you in Scouting for Boys, this symbol was used in almost every part of the world in ancient days, and therefore has various meanings given to it. It has been found engraved on weapons belonging to the Norsemen. It was also engraved on the spindles used by the ancient Greeks in their- weaving at Troy. In India rice is spread on the ground in the form of the Swastika at the baptism of a baby boy to bring him luck. The Indians in North America use it as an ornament, and it has been found engraved on ancient pottery in Peru. How it got from one country to another, separated as they are by oceans, it is difficult to guess, but some people who say they know all about these things, affirm that there was once a great continent where now there is the Atlantic Ocean, but it went under the sea in an earthquake. This continent was called Atlantis, and joined up Europe with America. It was supposed to have four vast rivers running from a central mountain in different directions—North, East, South, and West—and the Swastika is merely a map of Atlantis showing those four rivers rising from the same center. Anyway, whatever its origin was the Swastika now stands for the Badge of Fellowship among Scouts all over the world, and when anyone has done a kindness to a Scout it is their privilege to present him—or her—with this token of their gratitude, which makes him a sort of member of the Brotherhood, and entitles him to the help of any other Scout at any time and at any place. I want specially to remind Scouts to keep their eyes open and never fail to spot anyone wearing this badge.

Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936: En liten detalj en naturlig følge av det nye Tysklands adferd: forbundets hederstegn for ledere, "Svastika", det omvendte hakekorset, ble for å unngå misforståelser endret til Den hvite hederslilje i ny utførelse.

I Forbundsstyremøte 22. og 23. mars 1937 protokolleres: "Speiderchefen foreslo at innehavere av "Svastika" som ønsker å anskaffe hederstegnet "Den hvite heders lilje" kan få anledning til dette mot å betale kr. 10.-. Men det må underrettes om at begge tegn ikke kan bæres samtidig. - Vedtatt." I Lederen nevnes det at prinsippvedtaket om "Det nye hederstegnet" ble gjort på landsmøtet i sommer.

Den hvite lilje

Statutter

1) Den hvite lilje er Norsk Speidergutt-Forbunds erkjentlighetstegn og må kun utdeles til speidere som har gjort speidersaken eller i enkelte tilfelle en speider en særlig stor tjeneste.

2) Forbundsstyret foretar utdeling etter å ha innhentet fyldestgjørende opplysninger.

3) Tegnet overrekkes av Speidersjefen eller en av ham oppnevt stedfortreder.

Hederstegnets utseende

• Hederstegnet Den hvite lilje

Diskusjon og omtale av hederstegnet

• 

  1912: Christian Dons, Norsk Speidergutt-Forbunds første speidersjef skriver innlegg om en påstått patruljekonkurranse og om svastika til Karl Johan Haagensen.
  (Kilde: Ørebladet 10/4 1912)

• 

  Viggo Krag-Rønne på leir på Værnes i 1915. Han fikk Svastika dette året og bærer den på venstre side.

• 

  Vilhelm Heistein med sin Svastika, senere Den hvite lilje, 1916

• 

  Bjarne Andersens Svastika fra 1924.

• 

  Oversikt fra 1936.

• 

  Svastikaen ble erstattet da nazistene brukte dette på 1930-tallet.

• 

  Den hvite lilje erstattet Svastika som hederstegn, Lederen, nr. 3/4 1937

• 

  Den hvite lilje, stoffmerke til speiderskjorten

Hederstegnets mottakere

I personportrettene på speiderhistorisk leksikon nevner vi de som har fått Den hvite lilje for sin innsats for speidersaken. Disse samles i en egen kategori, så man kan se listen over de ulike.

Mottakere inntil 1935

Her er en systematisk mottakerliste - under arbeid - Mottakerliste - Den hvite lilje

Her er en systematisk liste over antall - under arbeid - Liste over antall - Den hvite lilje

• Svastika delt ut første gang i 1911 til overlege Alfred Hanson som holdt et kurs i førstehjelp ved Universitetet for speiderne.

• Den andre som fikk dette hederstegnet, var Karl Johan Haagensen, 7. Oslo i 1912.

• I en "kassakladd" for 2. Arendal og regnskapsåret 1912 er det notert kjøp av et "Swastikamerke". Den første bruk av Svastika må dokumenteres fra andre kilder før vi kan se dette sikkert.

• I 2. Arendals protokoll for årene 1916-1923 står Frederik Barth som troppsfører. Så står det noe som både er interessant, pussig og noe uklart: "Tildelt "Swastika", men returnerte den da dette kun utdeles av hovedstyret. Er av hovedstyret tildelt "Svastika" 1915."

• Liste i Erling Haugers "Norske speidere. Norsk speiderguttforbund gjennem 25 år" (utg 1936):

Mottakere etter 1935

• 1936 ble det delt ut 21 stk. Svastika .

• 1937 ble det delt ut 10 stk. Den hvite lilje .: (opplysninger lagt ut i mottakerliste)

W. Garmann, Rjukan, Gunnar Engebretsen, Lillestrøm, Leif Boye, Porsgrunn, Hartvig C. Gjesdahl, Borgestad, Rasmus W. Kyvik, 4. Stavanger, Johan Mikkelsen, 10. Bergen, Karsten Sunde, Kristiansund, Leiv Staalesen, Kristiansand, Harald Bergersen, Fredrikstad og Henry Aamot, Sarpsborg.

• 1938 ble det delt ut 8 stk. Den hvite lilje .: (opplysninger lagt ut i mottakerliste)

Torleiv Mjaaland, Ålesund, Johan Finne, Steinkjer, Ørnulf Sommerstad, Oslo, Julius Kogstad, Bergen, Otto Irgens, Bergen, Bjarne Tellmann, Fauske, Anton Bø Grav og Trygve Forfang, Stabekk.

• 1939 ble det delt ut 8 stk. Den hvite lilje .: (opplysninger lagt ut i mottakerliste)

Johs. Hustvedt, Haugesund, Torleiv Sangnæs, Skreia, Hans Amundsen, Gjøvik, Leif Hoff, Gjøvik, Kr. Starbo, Voss, Edv. Dahle, Skien, Trygve E. Gundahl, Kongsvinger og Thorolf Smith, Bergen.

• 1947 ble det delt ut 9 stk. Den hvite lilje .: (opplysninger lagt ut i mottakerliste)

Gunvor Bjørke, Høvik, Sverre Lindem, Jar, Lambert Lambertsen, Bogen, Arne Børresen, Oslo, Abraham Bergset, Grue, Gunnar Tanga, Oppstad i Odalen, Harald Bergh, Hamar, Ingold O. Torgersen, Sandnes og Endre S. Andersen, Skudeneshavn.

• 1971 ble det delt ut 24 stk. Den hvite lilje

Utklipp og minner

• 

  1916. Stavanger aftenblad rapporterer om landsleir og om utdeling av utmerkelse til Wilhelm Retz og Erik Rasmussen.

• 

  1/3/1916: Forbundssekretær Edvard Eckhoff skriver til Selmer-Olsen (2. Arendal) om tildeling av Svastika til Frederik Barth.

• 

  Forbundssekretær Edvard Eckhoff skriver 15/3/1916 til 2. Arendal om oppgjør for dyktighetsmerker, snor og 1 stk svastika. Fra 2. Arendals arkiv.

Om den andre verdenskrigen

Speiding under den andre verdenskrig

Om speidingens sentrale kjennetegn

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene