Edvard Eckhoff

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Edvard Eckhoff
Personalia
Eckhoff, Edvard - NSF 1911-1936.jpg
Født: 4. mars 1888
Bortgang: 24. mars 1917 (29 år)
Bosted: [1] Oslo kommunevåpen.png Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Grupper: 5. Kristiania
Verv: Speiderstyret 1912 - 1917
Generalsekretær 1915 - 1917
SitatAvsted på tur vi ofte drar, fal-le-ral-le-ral-la-la, til skog og mark vi veien tar, fal-le-ral-le-ral-la-la,
på mars] i lek med munter sang, å, å, å, vi glemmer tiden mangen gang, å, å.		Sitat
– Sign Edv Eckhoff.jpg – Edvard Eckhoff fra speidersangen Som speidere vi moro har, se flere speidersitater her –

Verv

Speiderbakgrunn

Speiderinteressen startet tidlig og han var med i det første Speiderstyret.

Ledergjerning

Fra Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913 av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:
Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG
Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [4]

Om Edvard Eckhoff

Edvard Eckhoff var sønn av Kristian Martin Eckhoff født 16.06.1850 i Holmestrand og Ada Northcote Eckhoff født 27.09.1858 i Borre. [1]

I analyser av forholdet mellom speiderorganisasjoner i Norge, og KFUK/KFUM, er det verdt å merke seg at faren, Kristian Martin Eckhoff, var formann for Norges kristelige ungdomsforbund i årene 1911-1914. Edvard Eckhoff elv hadde også lederoppgaver i Ynglingeforeningen. Han var også aktiv i "Norges Studerende Ungdoms Avholdsforbund", der han bl.a. satt i sentrale verv sammen med Per Wendelbo i 1914.

Minneord

I Speideren, 1917, omtales han i en nekrolog:

SitatGjennem de for vår sak så vanskelige første år utførte han et enestående arbeid. Med alltid brennende kjærlighet tok han initiativet til så mange store løft. Innen Kristiania krets vil han alltid minnes som den der hadde ideen til og reiste kretsens hytte i Nittedal, Krakosseter. Han var ikke bare den initiativrike, dyktige sekretær. Ved sitt varme hjertelag, sitt lyse humør var han en trofast kamerat - en venn. Hans minne vil alltid lyse blant norske speidere.Sitat
– Omtale av Edvard Eckhoff i en nekrolog fra Speideren, 1917, se flere speidersitater her –

Hans mor, Ada Eckhoff, opprettet i 1917 et legat i sin sønns navn, pålydende 4000 kroner, hvor avkastningen skulle tilfalle Speiderhytten i Nittedal.

Minneord i Aftenposten 25/3/1917:

"Dødsfald. [5] Cand. økon. Edvard Eckhoff er igaar afgaaet ved døden af blodforgiftning, kun 29 aar gammel.

Et opofrende menneskeliv er dermed afsluttet. Edvard Eckhoff kjendte ikke til det at spare sig selv. Han ødslede med at give i ungdomsforening og søndagsskole, i gymnasisasforbund og menighedsarbeide. Men fremfor alt vil speiderfanen sænkes i ærbødighed over hans grav. Mangen speider vil føle det som har han mistet sin bedste ven, og Kristiania 5te trop vil sent forvinde tabet af sin forgudede tropsfører.

Han hørte ikke, som sin far, Kr. Mart. Eckhoff til i generalstaben, snarere i ildlinjen. Der er han nu faldt paa sin post. Og saa sandt den er størst, som tjener andre i selvforglemmende kjærlighed, saa har han vundet en høi plads i Guds rige. Hos hundreder af unge gutter har han tændt den rene, hellige ild, for hvilken de vil takke ham hele sit liv, og hos os, hans venner vil hans minde længe bevares rent og skjært.
K. O. Kornelius."

Aftenposten 27/3/1917 omtaler en minnehøytid 26/3 der Edvard Eckhoffs båre ble ført fra Studenterhjemmets hotel til Vestre gravlund. Det var pastor Kornelius som holdt mindetalen.

Ørnulf Henriksen forteller om Edvard Eckhoff i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene

1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg

Eckhoffs «Som speidere vi moro har» står i sangboken med årstallet 1915, men jeg undres på om ikke denne var skrevet i 1914 under den første landsleiren på Hovedøya. Eckhoff var svært lite musikalsk, og jeg synes å erindre at Jensen en gang fortalte at han måtte sitte og nynne melodien opp og opp igjen for sin venn Eckhoff mens denne laget vers etter vers, vers etter vers.

Ørnulf Henriksen [6]

Morgenbladets minneord 24/3 1917:

"Cand. oecon. Edvard Eckhoff, søn av avdøde pastor Kr. Mart. Eckhoff er igaar avgaat ved døden her i byen etter kort tids sygdom henved 30 aar gammel. Det er vist ikke mange som har hat en saa stor og en saa hengiven venneskare som cand. Eckhoff. Han var Christianiaspeiderforbundets utrøttelige og opofrende sekretær tra dets stiftelse. Han var speidergulternes kjæreste kamerat og deres bedste medhjælper. Det skyldes i førske række hans energiske og dygtige arbeide, at Christiania-speiderne nu har sin hytte i Nitedal. Under Eckhoffs sygdom gav da ogsaa hans unge venner ham mange rørende beviser paa deltagelse og hengivenhet.

— Speidersaken og det kristelige ungdomsarbeide ofret Edvard Eckhoff et interessert og uegennyttig arbeide. Han var av dem, som intet forlangte for sig selv men helt gik op i arbeidet for andre. Av væsen var han altid lys og elskværdig, beskeden og liketil. Han øvet de gode gjerningers kristendom, — krævet meget av sig selv; men faldt aldrig paa at dømme andre. Hvor han kom, vandt han i en sjelden grad folks hengivenhet. Hans vennekreds ogsaa utenfor speidertropperne var meget talrig; og budskapet om hans død vil vække sorg i vide kredse.

Edvard Eckhoff var et aars tid ansat ved underfogdens kontor, hvor hans kolleger ved hans avreise skjænket ham en vakker erindringsgave. Nu var han blit lærer ved Treiders skole — en stilling, som tiltalte ham meget, ogsaa kom for faa dage siden sygdommen — blodforgifining — og endte hans liv."

Hederstegn og utmerkelser

Forfatterskap

1915: I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes det at den første utgaven av Speidersangboka ble samlet og redigert av Christian Dons, Ragnvald Martens, Edvard Eckhoff og Fredrik W. Rieber-Mohn. [8]

SitatI dag vi ved en milepæl staar som længe i kredsen vil mindes og dagen vil huskes fra aar til aar saalenge her speidere findes.
Det høres jo rent ut som et eventyr at speiderne eier sin hytte at døren er aapen og gjæstfrihet byr velkommen til herind at titte.		Sitat
– Sign Edv Eckhoff.jpg – Fra Edvard Eckhoffs prolog ved åpningen av Speiderhytte i Nittedal, 1916, se flere speidersitater her –

I 1915-1917 var han med i redaksjonen for "Johannes kristelige ungdomsforenings maanedsblad", utgitt i Johannes menighet i Kristiania.

Om den første overnattingstur i telt med 5. Kristiania

5. Kristianias tropp hadde i pinsedagene en tur til Blankvandsbraaten Nordmarken, hvor vi skulde overnatte. Det var første gang vi skulde tilbringe natten ute i teltene, saa det var noksaa spændende for os hvordan det vilde gaa. Tidlig 1ste pinsedags morgen drog vi avsted med rypesækkene fulde av niste, og i straalende humør over det forestaaende eventyr. Fremme var vi ved 3-tiden om middagen. Men nu nærmet kvelden sig, og aftensmaten maatte frem. Snart flammet leirbaalet lystig i veiret, og timerne blev kortet med sang og historier, indtil altfor tidlig hornblæseren mindet om at nu maatte vi krype tilkøis. Efter en kort andagt og takkebøn for den herlige dag maatte alle ind og lægge sig (..) og kanskje drømte om dagens oplevelser. Referat: Edvard Eckhoff i Speideren nr. 4 1913.
SitatAvsted på tur vi ofte drar, fal-le-ral-le-ral-la-la, til skog og mark vi veien tar, fal-le-ral-le-ral-la-la,
på mars] i lek med munter sang, å, å, å, vi glemmer tiden mangen gang, å, å.		Sitat
– Sign Edv Eckhoff.jpg – Edvard Eckhoff fra speidersangen Som speidere vi moro har, se flere speidersitater her –

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. ↑ Masteroppgave i historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  3. ↑ Speideren nr. 9 1913
  4. ↑ Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  5. ↑ Aftenposten 25/3/1917
  6. ↑ Lederen, nr. 3 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
  7. ↑ Speideren nr. 3 1915
  8. ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. ↑ Speideren 1913
  10. ↑ 10,0 10,1 Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  11. ↑ 11,0 11,1 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  12. ↑ Speideren, nr. 1 1948, Norsk Speidergutt-Forbund.
  13. ↑ Fra Speiderhistorisk skrift nr. 10, De to første landsleirene, 2001, Eivind Strømman
  14. ↑ Norske speidere, 1936
Vet du mer om "Edvard Eckhoff"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Edvard_Eckhoff&oldid=326317»