Erling Hauger

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Erling Hauger
Personalia
Erling Hauger 1923.jpg
Født: 3. august 1899
Bortgang: 1993
Bosted: [1] Skien kommunevåpen.png Skien og Oslo kommunevåpen.png Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Grupper: 2. Skien / 10. Oslo m.fl.
Verv: Forfatter av speiderromaner
Redaktør av Speideren

Verv

Speiderbakgrunn

Var først speider i 10. Kristiania fra 1913 til ca 1916 med Carl Søyland som leder. Flyttet til Skien og var med å grunnlegge speiderarbeidet i Skien i 1916. Flyttet så tilbake til Oslo.

Ledergjerning

Om Erling Hauger

Erling Hauger ble født i Kristiania i 1899. Foreldrene var tollkontrollør Jostein Hauger og kona Elise. I 1910 finner vi familien i Skien.[3] Han var cand. philol. fra 1928 med to bifag og magistergraden i litteraturhistorie.

Skoleåret 1928-29 var han vikar ved Mandal høyere skole.

Forfatterskap

  • Mellom 1924 og 1934 utga han ialt 17 bøker. Han brukte nesten alltid psevdonymene Bjørn Bruse og Arne Refs.
  • Skrev blant annet guttebøkene Eventyrblod, en bok om speidergutter, Norge og frisk luft, 1924 og Ulf Brå, en liten roman for eldre gutter, 1944. Han oversatte også en del amerikanske guttebøker, også under pseudonymet Arne Refs og Thor Arnesen.

Oversettelser

Han oversatte også en del amerikanske guttebøker, også under pseudonymet Arne Refs og Thor Arnesen.

Speidersanger

Han skrev også speidersanger. Har funnet fire sanger:

SitatSå hvisker vi da stille hen en takk for hva de ga oss, men i den tro at alt igjen engang skal kreves av oss, som manndomsverk for Gud og land til speidersakens ære. For selv om gutten blit til mann, han kan dog speider være!Sitat
– Fra Erling Haugers speidersang, se flere speidersitater her –

Minneord 1993

I Aftenposten 3/5 1993 skriver Nils Parelius minneord om Erling Hauger:

Forfatteren Erling Hauger er død. Han ble født i Oslo i 1897, vokste opp i Skien, og ble cand. philol. og magister i litteraturhistorie. Hauger underviste ved en rekke høyere skoler.

Han gjorde en fremragende innsats for speiderarbeidet, som redaktør av bladene Speideren og Lederen. Ikke minst ble han kjent som forfatter for en rekke speiderbøker, dels skrevet under eget navn, dels under psevdonymene Bjørn Bruse og Arne Refs. Bøkene er friske og naturlige i formen, preget av humor og naturglede. De bidro i høy grad til å skape interesse for speiderarbeidet. Han hadde også en poetisk åre. Flere av hans speidersanger ble inntatt i speidersangboken.

Haugers største bragd innen speidersektoren er hans bok "Norske speidere" , jubileumsskriftet ved Norsk Speiderguttforbunds 25årsjubileum i 1936. Det er en ypperlig bok, både i form og innhold, og overdådig illustrert.

Hauger har også skrevet et stort antall fortellinger, eventyr og dikt, fagartikler og litteraturhistoriske artikler. Alt dette vitner om hans vide interessefelt som spenner over ungdomsarbeide, friluftsliv, litteratur og musikk. Mange vil minnes ham med glede og takknemlighet. Han var en ener som har satt spor etter seg.

Nils Parelius

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund 1955-På speiding-KFUK-s162 - Bokbindermerket.jpg Speiderinspirerte romanbøker

Ulike temasider for medlemsbladet Lederen 1923 - 1978
Redaktører for medlemsbladet Speideren

For Norsk Speidergutt-Forbund: Hans Møller Gasmann og Christian Dons 1911–1919 – Sverre Wendelbo 1919–1921 – Sverre Halbo 1921–1923 – Erling Hauger 1923–1941 – Johan Saastad 1941–1953
Tor Befring ?–1956 – Fredrik Schjander 1956–1957 – Svein Høidal 1958–1958 – Arthur Syversen 1959–1966 – Fredrik Schjander (1967) – Claus Sonberg (1967–1970) – Per-Olav Lie (1971–1972) –

For Norges speiderforbund: Karen Johanne Strømstad 1992–1998 – Morten Løwe (2003) – Nina Therese Blix ?–2011]] – Ragnhild Langeland 2011–? – Kirvil Kaasa ?–i dag

Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. ↑ Speideren nr. 3 1923
  3. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036515010338
  4. ↑ Speideren nr. 3 1923
  5. ↑ nb.no
  6. ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 6,12 Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  7. ↑ Valdres 25/11/1920
  8. ↑ Speidersang, nr. 250 1976
  9. ↑ Speidersang, nr. 248 1976
  10. ↑ Speideren nr. 3 1923
  11. ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  12. ↑ Speideren nr. 10 1917
  13. ↑ Speideren nr. 3 1923
Vet du mer om "Erling Hauger"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Erling_Hauger&oldid=368575»