1942 Fakkelguttleir Fiskumvannet
Innhold
Lykkelige dager ved Fiskumvannet. NMUs første fakkelguttleir
Kommentar: I norsk speiderhistorie er speiderleirer under krigen en stor sjeldenhet, ja nærmest en umulighet, siden speiderarbeidet ble forbudt av nazimyndighetene i september 1941. Når NMU kunne arrangere fakkelleir i 1942 må det ha vært fordi arbeidet ikke ble regnet som speiding på denne tiden, og det var neppe heller aktivt uniformert. Allikevel er disse få fakkelleirene viktige i NMUs (MSK) egen speiderhistorie, som et steg på veien mot innholdsmessig og organisatorisk utvikling.
Under overskriften "En strålende fest" rapporterer "Vi Juniorer" fra leiren[1]:
En strålende fest
1942: NMUs første fakkelleir - ved Fiskumvannet.
Bildetekst: Øverst fra høyre: Hva studerer han på? Leirsjefen drar på dragspelet og Fakkelgutta synger. Derunder: Sangerhumør. Åpne gutteansikter. Gutten med sekken. Nederst: Seierherren i idrettskamp bæres på gullstol. "Tøffer'n" går. Interessert."
(Kopi fra Vi Juniorer 6/1942)"Den første uka i juli, mens solen skinte på det varmeste og himmelen var høg og blå, satte gutter fra Oslo, Drammen og Larvik kurs for det navngjetne Fiskum, den brede bygda ved det fagre vatnet.
"Helt for Jesus" var mottoet som samlet oss, og vi tror at mange av gutene fikk en virkelig trang eter å leve slik for framtiden.
På Hokksund kom vår ungdomssekretær Thorleif Holm-Glad på toget. Han skulde lede den første del av leiren. Jubelen sto faretruende høgt i taket da han gjorde sin entré i guttevogna - for selv om vi ikke hadde en hel reservert vogn, så hadde vi i alle fall fått drevet det til å få reservert noen kupéer som var vår tumleplass - - . Vi skulde jo til vår første Fakkelguttleir, og ingen kan undre seg på at det var vanskelig å holde styr på seg selv, sånn for engangs skyld iallefall. -
Og slike dager ble det! Tror du vi glemmer de gilde stundene om Gudsordet når Hans-Jakob Frøen, som overtok leiren etter Holm-Glad, som måtte reise til en ny leir i Odalen, holdt sine bibeltimer om hvordan det var å leve et halvt liv, og rikdommen ved å gi seg helt for Jesus.
Eller når vi lekte og stormet vilt mellom granlegger og gråsteiner med håndballen - eller nede ved badestranda når vi dukka hverandre og slåss om flåtene - nei - nei -. "Eg vil dit att -."
At slike dager skal gå så fort - at det ikke kan være minst to dager i døgnet - noe så trist - iallefall når fakkelgutta er på leir - ellers er det nok med en.
Og så hadde vi allsang - og vi fakkelgutter kan synge - dere skulle bare hørt oss når vi dro i vei, og leirsjefen Holm-Glad dro på trekkspillet. "Våg å stå som Daniel" var favorittsangen vår - og jeg lover dere at det klang.
Guttelederne fra Drammen, Larvik og Oslo - det betyr Berthelsen, Island og Pedersen talte også til oss og ga oss mange gilde ord. Men det vi gutter satte mest pris på - det var at alle lederne våre var noen store gutter akkurat slike som oss.
Vi kan ikke glemme den lørdagskvelden heller - kanskje minnes vi den best når alt kommer til alt. Da det kjentes som Jesus besøkte oss i leiren. Mange av gutta fortalte om ham og sa at de vilde leve for ham, og noen, ja det var visst mange, sa at de vilde begynne fra da av de også. --- No lengter vi bare noe kraftig til neste gutteleir - og om bare det kunde hjelpe til å forkorte tiden skulle det gå ganske fort - ja det mener vi gutta."
Minner fra leiren
Vi juniorer siterer deltakere slik[2]:
- Holm-Glad: "Festlig! Det virket som friskt sjøsprøyt. Gutta var slik som gutter skal være. Ikke minst satte jeg pris på guttenes enestående disiplin og perlehumør."
- Hans-Jakob Frøen: "Guttenes forståelse av det som hørte Guds rike til, og så deres guttehumør - disiplinen."
- Kokka: Det er den 14. leiren min, men jeg tror sannelig jeg setter denne framst. Guttene (var) snille og flinke."
- En far som besøkte leiren: De glade ledere, de strålende guttefjes og så den stunden når jeg fikk se min egen gutt si "ja" til Jesus."
Noen av guttene har ordet:
- Bjørn: "Kjempefint, blir deltaker på alle leire heretter."
- Rune: "Alle tiders leir - jeg melder meg til de leirene som kommer."
- Knut: "Flott, jeg er glad jeg fikk komme hit."
- To drammensere: "Det største var at vi fikk ta mot Jesus."
- Rolf: "Min beste leir. Festmøtet lørdag glemmer jeg ikke lett."
- Helge: "Vil aldri glemme denne leiren med bare gutter."
Noen av guttelederne:
- Alf: "Fra denne leiren har jeg mitt største minne."
- Einar: "Ord blir fattige. Jeg takker Gud at jeg er blitt kjent med så mange gilde gutter.."
- Hilmar: "Jeg visste jeg vilde bli overrasket. Det har vært bekymringer - men Gud hjalp igjennom."
Bakgrunn for fakkelarbeidet: Misjonskirken Speiderkorps (MSK) har en forhistorie med speiderliknende aktivitet for barn, med benevnelsen Fakler/Fakkelforening. Arbeidets mål var å vinne og bevare barna for kristen tro og menighetsfellesskap, men det ble også lagt til mange andre verdifulle aktiviteter. Fakkelarbeidet startet så smått i 1937 og vokste sterkt under og etter krigen. Gradvis fikk arbeidet landsdekkende rammer som gjorde det mer speiderliknende. Senere ble benevnelsene Fakkelspeider og NMU-speider brukt. Det var samtidig stor lokal variasjon, fra arbeid med hovedsakelig preg av barneforening til arbeid med aktivt speiderarbeid. Mange fakkelforeninger ble med videre som speidere, andre ikke. Fra 1974 gikk MSK inn i Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund. Nå er MSK et speiderkorps i Norges speiderforbund. Se også mer under MSK - Fakkeltiden.
Utklipp og minner
- widths="240px"
Mer om ...
Misjonskirkens speiderarbeid 
Speiding under den andre verdenskrig
|
Referanser
- Vet du mer om "1942 Fakkelguttleir Fiskumvannet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
