Flagg



Innhold
Flagg
Som speiderdrakten og leir- og turutstyr har satt sitt preg på speidingen, har også flagg og banner fulgt de til alle tider. Disse temasidene skal ta for seg noen glimt og historier av ulike tiders flagg og bannere.
Etter 1814 ble det et utstrakt ønske om et eget norsk flagg. Etter seks år med mye uenighet og sterke følelser, var det den da tolv år gamle bergenseren Gerhard Meltzer, sønn av stortingsmann Fredrik Meltzer, som laget et utkast i 1821, dette bestrides av universitetslektor Knut Nygaard,. [2] Hans far fremmet forslaget for Stortinget og det ble vedtatt samme år. Flagget slik vi kjenner det i dag, er basert på Norges tilknytning til Danmark (rødt), Sverige (blått) og frihetssymbolet Tricoloren. [3]
|
|
Retningslinjer
Norges speiderforbunds retningslinjer om flagg og banner:
Dagens regler
- 1. Flagg:
- 1.1. På 2,5 m lang stang benyttes flagg i størrelse 109 x 150 cm. På 2 m lang stang benyttes flagg i størrelse 72 x 100 cm.
- 1.2. Stangen skal ha forbundets merke i hensiktsmessig utførelse på toppen.
- 1.3. Bruken av flagg skal skje i samsvar med de regler som gjelder for bruk av flagg.
Tidl. regler
1915: Toplilje til tropsflaget. Hver trop bør ha sit tropsflag. Vi har ikke villet sætte noget ind i flagget for at betegne at det er en speidertrops flag. Flaget er for vakkert til det. For allikevel at faa. vert speidermerke med paa vort tropsflag, har vi faat laget en vakker messinglilje til at anbringe paa toppen av flagstangen. Da vi har forutsat at alle tropper vil anskaffe liljen har vi faat en meget lav pris paa den. Bestillinger kan indsendes til sekretæren, Munchs gt. 2. Betaling kr. 10.00 + 0.40 i porto maa medfølge bestillingen. Forskudsbetaling maa altid medfølge ordre som indsendes til Depotet, da ordren ellers ikke blir effektueret. [5]
Flagghilsen
Se også artikkelen om Stor hilsen.
Flagg og banner i seremonier
Vi bruker seremonier i mange slags sammenhenger. Opptakelse er en seremoni som brukes i speidingen for å markere ulike trinn i speiderens utvikling, en kan bli opptatt som bever, småspeider, stifinner, vandrer, rover og leder. Denne siden er ment å samle en del av disse seremoniene gjennom tidene. Speiderløftet bruker ved opptakelse som speider, og det fornyes vanligvis på den årlige St. Georgsdagen.
Flaggregler ved internasjonale arrangementer
Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk, med dets kortform. Det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. [6] [7] (Den franske alfabetorden: L’ordre alphabétique du français: 1.a (2.à 3.â) [4.æ] ; 5.b ; 6.c (7.ç) ; 8.d ; 9.e (10.é 11.è 12.ê 13.ë) ; 14.f ; 15.g ; 16.h ; 17.i (18.î 19.ï) ; 20.j ; 21.k ; 22.l ; 23.m ; 24.n ; 25.o (26.ô) [27.œ] ; 28.p ; 29.q ; 30.r ; 31.s ; 32.t ; 33.u (34.ù 35.û 36.ü) ; 37.v ; 38.w ; 39.x ; 40.y (41.ÿ) ; 42.z)
Nasjoner og staters navn på fransk, med dets kortform, finner du på hvert enkelt lands artikkelside. [6]
Ved tilstelninger i USA bruker de sine lokale navn på flagg som rekkefølge. [6]
Også FN-flagget har egne regler, som kan være respektfullt å vite om. Se det utfyllende heftet Skikk og bruk for bruken av dert norske flagg, Norsk Gardistforbund [6]
Merker med flagg som tema
Gjennom årene er det vært dyktighetsmerker med flaggtema.
Disse er omtalt på artikkelsiden Flaggmerket.
Flagg, speidere i tropp, NSF, (1995) [8] - ?
Flagg, småspeidere, NSF (?) - i dag [9]
Flagg, speidere i tropp, NSF (?) - i dag [9]
Flaggkjennskap, stifinnere og vandrere, KFUK, (1992) [10] eller tidligere - 2003
Helg og høytid, speider i tropp, NSF, (1995) [8] - ?
Det er også andre merker med flagg.
Norgesmerke til bruk på utenlandsturer.
Norgesmerke til bruk på utenlandsturer, gjelder i dag.
2014: Speidermerke som markerer at Grunnloven er 200 år.
Historier om Flagg
|
|
|
|
Utklipp og minner
Bjørgvin krets KFUK i pinsen 1924, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 4 i 1970.
Flaggborgen klar for innmarsj til gudstjenesten under NSFs landsleir på Jeløy i 1936.
Flaggheis under Kretsleir Ytterøy, Trøndelag og Trondheim kretser, 1941 (Norsk Speiderpikeforbund) , foto fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund.
Speidere i regi av Fredrikstad Speiderråd har ansvar for flaggborgen under Tall Ships Race, Fredrikstad, 12. juli 2014, foto: Beate Molander Fredrikstad MS.
Fredrikstad Speiderråd hadde ansvar for flagging under Tall Ships Race, Fredrikstad, 12. juli 2014 og her har Karl-Erik Onstad og Gunnar Stromness-Andresen laget en defileringsstangholder av en kabeltromme, foto: Rita Standal Fredrikstad MS.
2014: Speidermerke som markerer at Grunnloven er 200 år.
Flagg og stang med metallmerker brukt av Trondheim 2 (NSPF). Merkene er fra perioden 1929 til 1967. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Lenker
Referanser
- ↑ Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) ,1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 2,0 2,1 Lederbladet nr. 6 1966, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ Nettstedet og produsenten www.festplassen.no [www.festplassen.no]
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Speideren nr. 5 1915
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3
Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
- ↑ Opplysninger på e-post til Gunnar Stromness-Andresen, desember 2020.
- ↑ 8,0 8,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
- ↑ 9,0 9,1 [1] Speiderbasen, Norges speiderforbund Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; navnet «Speiderbasen» er definert flere steder med ulikt innhold - ↑ Aktivitetsmerker for stifinnere og vandrere, 1992, Norges KFUK-speidere
- ↑ Vandrerprogram, 2008, Norges KFUK-KFUM-speidere
- ↑ Speiderprogram [2], Norges KFUK-KFUM-speidere
- ↑ Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speideren nr. 5. 1911
- ↑ Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911