Flagg

Artikler med Flagg og bannere som tema

Det norske flagget | Bannere | Leirflagg | Hyttevimpler | Toppstykker | Flagghilsen | Flaggsanger | Flaggmerket | Oslo Flaggfabrikk | 17. mai | Samleside for flagg og bannere

Det norske flaggets historie har alltid vært viet stor plass i ulike speiderbøker og lignende, her fra www.speiderbasen.no.

Under den andre verdenskrig hadde KFUK-speiderne fra Laksevåg og Bergen flere førerturer om sommeren til Løkjestølene. Her i 1944 tør de bruke det norske flagget.

Scouts of the World - Brothers Together, akvarell av B-P, fra boken Aids to Scoutmastership, 1919.

Fra Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)s flagparade, med teksten "Vær hilset vakreste flagg på jord for Norges sønner, hvor de enn bor. I nordmenns sinne du visst skal finne den første plass", Hans Møller Gasmanns flaggsang Vær hilset vakreste flagg på jord. foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. .

Flagg

Som speiderdrakten og leir- og turutstyr har satt sitt preg på speidingen, har også flagg og banner fulgt de til alle tider. Disse temasidene skal ta for seg noen glimt og historier av ulike tiders flagg og bannere.

Etter 1814 ble det et utstrakt ønske om et eget norsk flagg. Etter seks år med mye uenighet og sterke følelser, var det den da tolv år gamle bergenseren Gerhard Meltzer, sønn av stortingsmann Fredrik Meltzer, som laget et utkast i 1821, dette bestrides av universitetslektor Knut Nygaard,. Hans far fremmet forslaget for Stortinget og det ble vedtatt samme år. Flagget slik vi kjenner det i dag, er basert på Norges tilknytning til Danmark (rødt), Sverige (blått) og frihetssymbolet Tricoloren.

Les også artikkelen Hvorledes flagget vårt ble til, av universitetslektor Knut Nygaard, presentert i Lederbladet nr. 6 1966. .

Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene.

Retningslinjer

Norges speiderforbunds retningslinjer om flagg og banner:

Dagens regler

1. Flagg:

1.1. På 2,5 m lang stang benyttes flagg i størrelse 109 x 150 cm. På 2 m lang stang benyttes flagg i størrelse 72 x 100 cm.

1.2. Stangen skal ha forbundets merke i hensiktsmessig utførelse på toppen.

1.3. Bruken av flagg skal skje i samsvar med de regler som gjelder for bruk av flagg.

Tidl. regler

1915: Toplilje til tropsflaget. Hver trop bør ha sit tropsflag. Vi har ikke villet sætte noget ind i flagget for at betegne at det er en speidertrops flag. Flaget er for vakkert til det. For allikevel at faa. vert speidermerke med paa vort tropsflag, har vi faat laget en vakker messinglilje til at anbringe paa toppen av flagstangen. Da vi har forutsat at alle tropper vil anskaffe liljen har vi faat en meget lav pris paa den. Bestillinger kan indsendes til sekretæren, Munchs gt. 2. Betaling kr. 10.00 + 0.40 i porto maa medfølge bestillingen. Forskudsbetaling maa altid medfølge ordre som indsendes til Depotet, da ordren ellers ikke blir effektueret.

Flagghilsen

Se også artikkelen om Stor hilsen.

Flagg og banner i seremonier

Vi bruker seremonier i mange slags sammenhenger. Opptakelse er en seremoni som brukes i speidingen for å markere ulike trinn i speiderens utvikling, en kan bli opptatt som bever, småspeider, stifinner, vandrer, rover og leder. Denne siden er ment å samle en del av disse seremoniene gjennom tidene. Speiderløftet bruker ved opptakelse som speider, og det fornyes vanligvis på den årlige St. Georgsdagen.

Flaggregler ved internasjonale arrangementer

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk, med dets kortform. Det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. (Den franske alfabetorden: L’ordre alphabétique du français: 1.a (2.à 3.â) [4.æ] ; 5.b ; 6.c (7.ç) ; 8.d ; 9.e (10.é 11.è 12.ê 13.ë) ; 14.f ; 15.g ; 16.h ; 17.i (18.î 19.ï) ; 20.j ; 21.k ; 22.l ; 23.m ; 24.n ; 25.o (26.ô) [27.œ] ; 28.p ; 29.q ; 30.r ; 31.s ; 32.t ; 33.u (34.ù 35.û 36.ü) ; 37.v ; 38.w ; 39.x ; 40.y (41.ÿ) ; 42.z)

Nasjoner og staters navn på fransk, med dets kortform, finner du på hvert enkelt lands artikkelside.

Ved tilstelninger i USA bruker de sine lokale navn på flagg som rekkefølge.

Også FN-flagget har egne regler, som kan være respektfullt å vite om. Se det utfyllende heftet Skikk og bruk for bruken av dert norske flagg, Norsk Gardistforbund

Merker med flagg som tema

Gjennom årene er det vært dyktighetsmerker med flaggtema.

Disse er omtalt på artikkelsiden Flaggmerket.

• 

  Flagg, speidere i tropp, NSF, (1995) - ?

• 

  Flagg, småspeidere, NSF (?) - i dag

• 

  Flagg, speidere i tropp, NSF (?) - i dag

• 

  Flaggkjennskap, stifinnere og vandrere, KFUK, (1992) eller tidligere - 2003

• 

  Flaggspett, patruljemerke vandrere, K-M, 2008 - 2016

• 

  Helg og høytid, speider i tropp, NSF, (1995) - ?

Det er også andre merker med flagg.

• 

  Norgesmerke til bruk på utenlandsturer.

• 

  Norgesmerke til bruk på utenlandsturer, gjelder i dag.

• 

  2014: Speidermerke som markerer at Grunnloven er 200 år.

Historier om Flagg

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911 Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære.

Under åpningsseremonien under Landsleir Åsnes 1981 (NSF) oppdaget man plutselig at flagglina på den høyeste flaggstangen var hektet av. Stanga må ha vært over 10 meter høy. Foran 18.000 speidere, eller mer, klatret en spreking opp - til taktfast heiing fra mange tusen av oss....(Fra en av deltakerne)

En av de mest imponerende sakene jeg har opplevd som speider, var under en flokktur med 4. Fredrikstad til Krakosseter i Nittedal, vinteren 1994. Flagget ble heist lørdag morgen og når kvelden kom, så snødde og sluddet det, slik at flagget var frosset fast, tett omslynget flaggstangen. Etter en rask vurdering, satset vi på mildvær dagen etter. Kl. 23 på aftenen banket det på døren og der sto en streng leder som så ut som en polfarer med flagget og minte på at dette skulle jo ned! (Fra en av deltakerne)

For mange år siden var jeg med på et Kretstrenerkurs på Jeløya. Svært lærerik samling over mange dager. Hver morgen var det høytidelig flaggparade, og vi la alle sjelen i å gjøre dette korrekt og høytidelig. Én morgen var det en av deltakerne som nok var litt ekstra stresset. Vi gjorde honnør og sang flaggsangen, og flagget ble heist opp, - med den lille taustumpen og knuten oppover. Noe som gjorde at det uten diskusjon stoppet en halv meter fra toppen. Etter litt hektisk haling og maktbruk måtte flagget ned igjen. Ekstra imponerende ble seansen da den noe stressede kandidaten knyttet løs flagget, festet det på nytt den andre veien, og heiste det opp igjen... (Fra en av deltakerne)

Utklipp og minner

• 

  Bjørgvin krets KFUK i pinsen 1924, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 4 i 1970.

• 

  Flaggborgen klar for innmarsj til gudstjenesten under NSFs landsleir på Jeløy i 1936.

• 

  Flaggheis under Kretsleir Ytterøy, Trøndelag og Trondheim kretser, 1941 (Norsk Speiderpikeforbund) , foto fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund.

• 

  Speidere i regi av Fredrikstad Speiderråd har ansvar for flaggborgen under Tall Ships Race, Fredrikstad, 12. juli 2014, foto: Beate Molander Fredrikstad MS.

• 

  Fredrikstad Speiderråd hadde ansvar for flagging under Tall Ships Race, Fredrikstad, 12. juli 2014 og her har Karl-Erik Onstad og Gunnar Stromness-Andresen laget en defileringsstangholder av en kabeltromme, foto: Rita Standal Fredrikstad MS.

• 

  2014: Speidermerke som markerer at Grunnloven er 200 år.

• 

  2015: Flaggbærermerket, NSF

• 

  Flagg og stang med metallmerker brukt av Trondheim 2 (NSPF). Merkene er fra perioden 1929 til 1967. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene